Læreplan i Vg2 skogbruk

Vg2 skogbruk handler om forvaltning og drift av ressurser i skog og utmark, og hvordan dette bidrar til å skape verdier i et nasjonalt og internasjonalt marked. Programfagene legger grunnlaget for å utvikle elevens kompetanse til å håndtere skogbrukets maskiner, ta selvstendige avgjørelser og benytte teknologi i arbeid. Programfagene skal gi grunnleggende kompetanse som skogbruket etterspør, og bidra til å dekke samfunnets behov og krav om bærekraftige, skogbaserte produkter og tjenester i fremtiden.  

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg2 skogbruk skal bidra til å gi innblikk i en næring med lange tradisjoner som har påvirket og skapt lokal kultur og identitet. Fagene bidrar til en bærekraftig forvaltning og drift av skogressursene som tar hensyn til lokale, nasjonale og internasjonale føringer. Fagene skal gjennom samarbeid bidra til sosial læring og utvikling.

Kjerneelementet skogen som ressurs handler om ressursene i skog og utmark og hvordan disse ressursene kan forvaltes på en steds- og klimatilpasset måte. Videre handler det om hvordan skjøtsel og drift kan utøves på en måte som ivaretar ressurser og miljø. Kjerneelementet handler også om sammenhengen mellom skogskjøtsel og klimaspørsmål. 

Kjerneelementet sikkerhet og kvalitet handler om å ivareta egen og andres helse og sikkerhet. Det handler om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø og om rutiner i arbeidshverdagen i skogen. 

Kjerneelementet yrkesutøvelse i skogen handler om arbeidsoppgaver i skogen og om gjeldende miljø- og bransjestandarder, lover og regler. Det handler også om å anvende skogbrukets maskiner og manuelle og digitale verktøy og redskaper for å oppnå en optimal ressursutnyttelse og verdiskaping.

Kjerneelementet skogen som næring handler om etablering og drift av virksomhet basert på skogens ressurser, og sammenhenger mellom innsatsfaktorer og sluttresultat. Videre handler det om verdikjeden skogbruk, og om å drøfte regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforholdet, og reflektere over egen praksis.

I Vg2 skogbruk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om å utøve skog- og utmarksnæring på en langsiktig, bærekraftig måte, med hensyn til lokale og globale klimautfordringer. Fagene skal gi kompetanse til å opptre ansvarlig og forsvarlig i arbeidsliv og bosetting, og i samfunnet ellers. Fagene skal framheve skog som fornybar ressurs, og bruk av skogen på en bærekraftig måte. 

Å uttrykke seg muntlig i Vg2 skogbruk innebærer å bruke skogbrukets fagbegreper, og diskutere ulike forslag og løsninger. Det innebærer også å kunne forklare og presentere skogfaglige tema for ulike målgrupper, og kommunisere for å ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS) i arbeidet. Videre innebærer dette samtale, drøfting og diskusjon om forskjellige produksjoner og løsninger i skogbruket for å utvikle elevenes evne til refleksjon, forståelse og utvikling.

Å kunne skrive i Vg2 skogbruk innebærer å skriftlig uttrykke skogfaglig kompetanse med bruk av fagspråk, gjennom digitale og analoge plattformer. Videre omfatter det å planlegge og dokumentere arbeid i henhold til gjeldende krav og HMS. Det innebærer også å kunne delta kildekritisk i digital kommunikasjon og informasjonsutveksling.

Å kunne lese i Vg2 skogbruk innebærer å kunne tilegne seg oppdatert kunnskap gjennom ulike medier. Leseferdigheten innebærer også å lære seg skogfaglig fagspråk som brukes i praktiske og teoretiske sammenhenger.

Å kunne regne i Vg2 skogbruk innebærer å bruke tall og beregninger til å kunne utføre faglige beregninger og overslag i praktisk arbeid. Videre innebærer det å beregne lønnsomhet, lage enkle kalkyler og vurdere resultater for å forstå prislister og oppnå optimal virkesutnytting.

Digitale ferdigheter i Vg2 skogbruk innebærer å kunne bruke yrkesrelevante digitale verktøy under planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av arbeid i skogen. Dette inkluderer å kunne håndtere digital informasjon mellom datasystemer, og kunne kontrollere og kalibrere produksjonsutstyr. Digitale ferdigheter er også å samle nødvendige data og oppdatert kompetanse fra digitale ressurser og faglitteratur, på en kildekritisk måte.

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge og gjennomføre skogsdrift etter skogbruksplan, regelverk og miljøstandarder, og vurdere og dokumentere arbeidet
• vurdere risiko ved arbeid i skog og utmark, og ivareta egen og andres sikkerhet i tråd med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet
• vurdere særlige utfordringer ved bratt terreng og i nærheten av privat og offentlig infrastruktur, og utføre arbeid her etter gjeldende regelverk
• anvende skogbrukets maskiner og redskaper på en sikker og effektiv måte, etter gjeldende regelverk
• vurdere skogbrannfare og gjøre rede for tiltak som reduserer skogbrannrisikoen i skogdrift
• planlegge og utføre hogst med hogstmaskin og skogsmaskinsimulator, utføre kontrollmåling, kalibrering og innstilling av hogstmaskin og håndtere maskinens digitale informasjon
• planlegge og gjennomføre framkjøring av skogsvirke til velteplass med lassbærer og skogsmaskinsimulator, og håndtere digital informasjon
• utføre virkesutnytting ut fra gjeldende dimensjonskrav, apteringsinstruksjon og målereglement, og gjøre rede for hvordan verdien av tømmeret blir bestemt, og hvordan virkesutnytting påvirker verdikjeden skogbruk
• gjennomføre vedlikehold på skogsmaskiner i tråd med leverandørens anbefalinger, utføre enkle reparasjoner og bestille og bytte ut mindre maskindeler
• utforske virkemåten til motor, drivverk, hydrauliske og elektriske systemer på skogsmaskiner, og foreta enkel feilsøking
• montere, tilpasse og demontere belter og kjettinger på skogsmaskiner, og utføre andre varme arbeider etter gjeldende regelverk
• vurdere behovet for og nytten av forhåndsrydding før skogsdrift
• drøfte betydningen skogsveinettet har for skogbruk, samfunn og beredskap, og beskrive hvordan man bygger opp og vedlikeholder skogsveier

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse. Elevene viser og utvikler kompetanse i skogdrift og maskinlære når de bruker kunnskaper, ferdigheter og kritisk tenkning til å løse arbeidsoppgaver i programfaget.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsoppgaver. Læreren kan gi arbeidsoppgaver som dekker flere eller alle programfagene. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i skogdrift og maskinlære. Elevene skal få mulighet til å uttrykke hva de opplever at de mestrer, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i programfaget.

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i skogdrift og maskinlære ved avslutningen av opplæringen i programfaget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin i programfaget på varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal læreren vurdere hvordan eleven viser forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning, og hvordan eleven mestrer utfordringer og løser oppgaver i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i skogdrift og maskinlære basert på kompetansen eleven viser ved å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget faglig arbeid.

Mål for opplæringen er at lærlingen skal kunne

• planlegge og gjennomføre arbeid i skog og utmark etter skogbruksplan, lover og miljøstandarder, og gjennomføre en enkel vurdering og dokumentasjon av arbeidet
• beskrive verdikjeden i skogbruk og vurdere hvordan skog og skogbaserte produkter bidrar til verdiskaping i samfunnet
• beskrive karbonkretsløpet, og utforske hvordan skogbruk kan påvirke klimaet
• vurdere hvilke konsekvenser skogbruksaktivitet har for planter og dyr, deres leveområder og skogen som økosystem
• beskrive de vanligste vegetasjonstypene i skog, og bruke dette i planleggingen av skjøtseltiltak i skogen
• velge foryngelsesmetode, vurdere hjelpetiltak og utføre foryngelse av skog
• bruke de vanligste redskapene for tre- og bestandmåling, og bruke målte data til planlegging av skjøtseltiltak i skogen
• vurdere behov for, utføre og forklare nytten av ungskogpleie
• bruke og vedlikeholde ryddesag og manuelle redskaper i skogkulturarbeid
• planlegge og utøve skogs- og utmarksnæring med hensyn til bærekraftig utvikling, allmennhet og ulike brukergrupper
• beregne kostnader og lønnsomhet av ulike tiltak, og beskrive ulike økonomiske virkemidler i skogbruket
• gjøre rede for oppstart og drift av næringsvirksomhet i skog eller utmark, og evaluere lønnsomheten av den
• gjøre rede for skogbrukets organisasjoner og privat og offentlig skog- og miljøforvaltning, gjeldende kontraktsbestemmelser for skogsdrift, og drøfte hvordan skogsertifisering og lovverk styrer forvaltningen
• drøfte hvilke krav og forventninger som stilles til et likeverdig og inkluderende yrkesfellesskap, og beskrive hvilke plikter og rettigheter arbeidsgiveren og arbeidstakeren har i arbeidslivet

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse. Elevene viser og utvikler kompetanse i skogskjøtsel, klima og næring når de bruker kunnskaper, ferdigheter og kritisk tenkning til å løse arbeidsoppgaver i programfaget.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsoppgaver. Læreren kan gi arbeidsoppgaver som dekker flere eller alle programfagene. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i skogskjøtsel, klima og næring. Elevene skal få mulighet til å uttrykke hva de opplever at de mestrer, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i programfaget.

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i skogskjøtsel, klima og næring ved avslutningen av opplæringen i programfaget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin i programfaget på varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal læreren vurdere hvordan eleven viser forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning, og hvordan eleven mestrer utfordringer og løser oppgaver i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i skogskjøtsel, klima og næring basert på kompetansen eleven viser ved å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget faglig arbeid.

Standpunktvurdering

Skogdrift og maskinlære: Eleven skal ha én standpunktkarakter.
Skogskjøtsel, klima og næring: Eleven skal ha én standpunktkarakter.

Eksamen for elever

Skogdrift og maskinlære og skogskjøtsel, klima og næring: Eleven skal opp til en tverrfaglig praktisk eksamen der de felles programfagene inngår. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Eksamen for privatister

Skogdrift og maskinlære: Privatisten skal opp til en skriftlig eksamen i programfaget. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Skogskjøtsel, klima og næring: Privatisten skal opp til en skriftlig eksamen i programfaget. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Skogdrift og maskinlære og skogskjøtsel, klima og næring: Privatisten skal opp til en tverrfaglig praktisk eksamen i disse felles programfagene. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.