Høring av endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Fristen for å gi uttalelse på denne høringen er dessverre utløpt.

1. Innledning

På vegne av Kunnskapsdepartementet sender Utdanningsdirektoratet med dette forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen på høring. Med de forslåtte endringer er det lagt vekt på at ny struktur for yrkesfagene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse, for at flere bedrifter i større grad skal benytte lærlingeordningen for å rekruttere arbeidskraft.

Endringene skal også bidra til mer motiverte elever og en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker. Det er også lagt vekt på at en ny struktur skal gi konsistente opplæringsløp fra Vg1 til Vg3 med god progresjon fram til de lærefagene og yrkene som opplæringen skal forberede til. Så er det også lagt vekt på at forslag til ny struktur for yrkesfagene er en nasjonal struktur, og derfor må danne et godt grunnlag for fagopplæring i hele landet. Høringen omfatter endringer på alle tre trinn i videregående opplæring.

Endringene i tilbudsstrukturen som foreslås omfatter blant annet nedlegging av eksisterende utdanningsprogram og opprettelse av nye, oppsplitting eller sammenslåing av Vg2-tilbud og lærefag, forslag til nye Vg2-tilbud eller lærefag, flytting av Vg2-tilbud og lærefag mellom utdanningsprogram, samt endringer i opplæringsmodeller, og navneendringer.

Høringsfristen er 4. september 2017.

2. Bakgrunn for høringen

Et utgangspunkt for forslagene er at fagarbeidere representerer en kompetanse som samfunnet trenger, og at en forutsetning for dette er velfungerende lærefag, og at fagarbeideren har en tydelig plass i arbeidsdelingen i arbeidslivet. Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei viste at fag- og yrkesopplæringen i stor grad gir en kompetanse som verdsettes på arbeidsmarkedet. Likevel ble det påpekt at ikke alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer fungerer like godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet.

Utdanningsdirektoratet fikk derfor i oppdrag å gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet, for å bidra til at opplæringen bedre kan imøtekomme elevers og arbeidslivets behov. Hensikten med gjennomgangen er blant annet å bidra til mer relevante opplæringstilbud, for eksempel etter kriterier om rekruttering, gjennomføring med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, og verdsetting på arbeidsmarkedet.

3. Oppbygging av de yrkesfaglige utdanningsløp

Tilbudsstrukturen på yrkesfag starter i hovedsak i skole, og avsluttes med læretid i bedrift. Gjennom felles læreplaner skal det foregå en logisk progresjon fra Vg1 der elever lærer seg og blir vant til arbeidsmåter, redskaper, materialer og produksjonsformer, videre til større grad av spesialisering på Vg2, der elevene øver opp ferdigheter og kompetanse som gir grunnlag for overgang til læretid i bedrift. I læretiden skal lærlingene tilegne seg kompetanse som setter dem i stand til å bli selvstendige fagarbeidere etter avlagt og godkjent fag/svenneprøve i et lærefag. Underveis i skoleløpet kan elevene ha deler av opplæringen i bedrift gjennom faget yrkesfaglig fordyping (YFF), tidligere prosjekt til fordyping. Faget ble innført med Kunnskapsløftet og skulle bidra til at elevene så tidlig som mulig skulle få arbeide med og bli kjent med det lærefaget de ønsket å utdanne seg til. YFF skal også bidra til tidligere fordyping i det enkelte lærefag, også i løpet av den delen som vanligvis foregår i skole.

Det ble ved etableringen av dagens struktur med brede tilbud på Vg1, lagt vekt på at dette skulle gi elever flere muligheter til valg av lærefag, og dermed potensielt større muligheter til lærekontrakt. Har elevene flere bransjer og yrker å søke læreplass i, blir de mindre sårbare for konjunktursvingninger eller endringer i lokale forhold. Dette henger også sammen med tidsperspektivet: det tar i utgangspunktet minst fire år fra eleven starter i videregående opplæring til å bli faglært. Dersom strukturen retter seg tidlig mot få bransjer, yrker og lærebedrifter, kan risikoen for eller sårbarheten ved tidlige valg skape problemer for elevene.

Evalueringen av Kunnskapsløftet og fag- og yrkesopplæringen oppsummerte at for deler av opplæringen var det et breddeproblem: særlig på Vg1, men til dels på Vg2 ble det krevende å få til opplæring som klarte å forene de yrker og lærefag som skulle være sluttkompetansen for opplæringen, og arbeidslivet uttrykte misnøye med at elevene hadde et for svakt faglig grunnlag før læretiden. Dette har også vært en gjennomgående tone i de faglige råds anbefalinger gjennom utviklingsredegjørelsene som ble levert direktoratet i april 2016. Løsningsforslagene fra de faglige rådene har stort sett som fellestrekk et uttrykt behov for tidligere spesialisering i skoledelen/på Vg1 og Vg2.

4. Prinsipper for tilbudsstrukturen i videregående opplæring

I Meld. St. 20. (2012-2013) På rett vei understrekes det at prinsippene for tilbudsstrukturen som ble innført ved Reform 94, og i all hovedsak videreført ved innføringen av Kunnskapsløftet, fortsatt er relevante. Tre grunnprinsipper er i denne sammenheng særlig viktige. Disse tre er et godt grunnlag for livslang læring, fleksibilitet i utdanningsprogrammene og relevant kompetanse.

Prinsippet om fleksibilitet i utdanningsprogrammene betyr at de som har bestemt seg for et yrke når de begynner på videregående opplæring, skal få mulighet til å få opplæring og erfaring fra yrket fra Vg1. De som ikke er sikre på sine utdanningsvalg skal få et godt grunnlag for å gjøre riktige valg senere i løpet.

Prinsippet om relevant kompetanse innebærer at fag- og yrkesopplæringen skal bygge på samarbeid med partene i arbeidslivet, for å føre fram til en kompetanse som det er behov for og som er anerkjent i arbeidslivet.

Prinsippet om et desentralisert utdanningstilbud er også relevant ved endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Målet er at tilbudsstrukturen i størst mulig grad skal bidra til å gi mulighet for å få ønsket opplæring uavhengig av bosted, økonomi og alder (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004:10). Dette innebærer at strukturen i videregående opplæring skal bidra til å opprettholde et desentralisert opplæringstilbud, slik at flest mulig ungdommer får et utdanningstilbud på eller i nærheten av hjemstedet (Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei).

5. Viktige avveininger i høringen av forslag til ny yrkesfaglig tilbudsstruktur

Relevans

Arbeidslivets kompetansebehov er definert som et viktig kriterium for å vurdere endringsforslag. Det er derfor viktig at det er gitt gode argumenter og dokumentasjon for om arbeidsmarkedet ser den aktuelle kompetansen på fagbrevnivå som viktig, særlig opp mot hvilken alternativ kompetanse virksomhetene benytter i dag. Benytter for eksempel bedriftene i dag faglærte, eller konkurrerer faglærte med ufaglært arbeidskraft eller med dem som har kompetanse fra høyere utdanning? Er det gode grunner til å tro at arbeidslivet vil satse mer på å rekruttere kompetanse gjennom fagopplæringen som resultat av strukturendringene?

Konsistens

Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er også motivert av evalueringer av dagens struktur. Det pekes på at bredden på enkelte utdanningsprogram er for stor og at lærefagene som Vg1 er grunnlag for har for få felleselementer, og gir lite samsvar og sammenheng i opplæringen på Vg1, Vg2 og Vg3. Dersom det faglige slektskapet eller fellesskapet innenfor et utdanningsprogram er sterkt og med stor grad av felleselementer, vil det samlede inntrykket være at utdanningsprogrammets ulike trinn fra Vg1 til Vg3 har konsistens og sammenheng. Av dette kan en gå ut fra at opplæringen på alle trinn henger godt sammen, og at progresjonen gjennom opplæringsløpet er god. Konsistens vil også kunne gi seg uttrykk i at det er mulig å skifte spesialisering eller fordypning underveis i opplæringen.

Det må også derfor vurderes om nye tilbud eller forslag til endringer baseres på en tilstrekkelig andel felleselementer til å gi godt grunnlag for å fullføre til et fag-/svennebrev.

Bærekraft

Den norske fagopplæringsmodellen er en modell med opplæring i skole og opplæring i bedrift gjennom 2+2 modellen med to år i skole etterfulgt av to års i læretid i bedrift. Dette er den dominerende opplæringsmodellen. Det vil derfor også være viktig å vurdere om endringer kan bidra til en skolestruktur på Vg1 og Vg2 som bidrar til at arbeidslivet i hele landet får mulighet til å rekruttere lærlinger. Det samme gjelder tilgang på læreplasser, i hvilken grad bransjene og bedriftene i dag rekrutterer gjennom lærlingeordningen.

Forslag til endringer må derfor også vurderes ut fra hvordan skoletilbudet kan bli påvirket av de endringene som er foreslått. Samtidig kan det være usikkerheter i å vurdere både framtidig søkeradferd hos elever, og hvordan fylkeskommuner/skoleeiere og arbeidslivet vil respondere på foreslåtte endringer.

6. Høringsnotatets oppbygging og innhold

Dette er en omfattende høring, men den er strukturert i kapitler for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene slik at det skal være mulig å orientere seg og finne fram til de delene høringsinstansene er mest opptatt av. Samtidig er det forslag som berører flere utdanningsprogram, som for eksempel flytting av tilbud fra ett utdanningsprogram til et annet. Derfor er det lagt inn krysshenvisninger mellom kapitlene der dette er aktuelt. Som hovedregel vil høring av flytting foregå på eller under det "avgivende" utdanningsprogrammet, mens det "mottagende" utdanningsprogrammet vil ha en henvisning til høringsspørsmålene vedrørende flytting.

I et eget notat presenteres og høres forslag om å innføre fordypninger i lærefagene (Vg3). I tillegg foreligger det konkrete forslag om å innføre slike fordypninger på flere utdanningsprogram. De konkrete forslagene i utdanningsprogrammene bygger på presentasjonen om fordypninger i notatet Fordypinger på Vg3/opplæring i bedrift. Også her er det er lagt inn kryssreferanser mellom de aktuelle notatene til utdanningsprogrammene.

Endringer i tilbudsstrukturen vil kunne medføre administrative og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene (se også 11 Økonomiske og administrative konsekvenser). Høringsinstansene må derfor også vurdere dette. Høringsspørsmålene på hvert notat gir anledning til å legge inn kommentarer. Der høringsinstansene finner det relevant, ber vi derfor også om at eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser kommenteres.

7. Hva omfattes av tilbudsstrukturen?

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring er regulert gjennom forskrift. Gjeldende nasjonalstruktur er presentert i rundskriv Udir-01-2016. Tilbudsstrukturen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene forstås som de utdanningsprogrammene, programområdene på Vg2, lærefagene og yrkeskompetansefag som blir tilbudt i dagens fag- og yrkesopplæring. Den nasjonalt fastsatte tilbudsstrukturen definerer opplæringslæringsløpene, dvs. hvilke Vg1 som kvalifiserer til hvilke Vg2, og hvilke Vg2 som kvalifiserer til de ulike Vg3/opplæring i bedrift.

Tilbudsstrukturen er utgangspunkt for fylkeskommunes skoletilbud. Fylkeskommunen har imidlertid ingen plikt til å tilby alle Vg1, Vg2 og Vg3, men skal så langt som råd sørge for at skoletilbudet er i tråd med arbeidslivets kompetansebehov og elevenes utdanningsønsker.

7.1. Avgrensing av høringen

Forslag til endringer omfatter kun strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De studieforberedende utdanningsprogrammene er ikke berørt av forslag til endringer i yrkesfaglig tilbudsstruktur. Videre vil ikke det konkrete innholdet i opplæringen berøres av forslag til endringer i strukturen. Læreplaner håndteres i andre prosesser i etterkant av beslutning om ny struktur på yrkesfag.

Etter høringsrunde vil Kunnskapsdepartementet fatte endelig beslutning om ny yrkesfaglig tilbudsstruktur. Når strukturen er ferdig behandlet vil det være en prosess med revidering av og utarbeidelse av nye læreplaner.

Dette er en høring av strukturendring. I prosessen forut for denne høringen har departementet fått inn forslag til endringer som ikke direkte berører strukturen. Det har blant annet kommet forslag om tiltak som skal støtte opp under strukturen, f.eks. forslag om etablering av regionale kompetansesentre. Dette er ikke forslag som departementet avviser, men det er samtidig ikke noe som direkte berører endringer i tilbudsstrukturen. Dette er derfor ikke behandlet i denne høringen.

8. Forankring i arbeidslivet

I arbeidet med forslag til ny tilbudsstruktur har det vært en omfattende prosess med involvering av arbeidslivets parter og skoleeier (fylkeskommune). De faglige rådene for hvert utdanningsprogram har levert to utviklingsredegjørelser med konkrete anbefalinger til endringer innenfor eget utdanningsprogram. De faglige rådene er rådgivende organ, og representerer ressurser innen sine faglige ansvarsområder i fag- og yrkesopplæringen1. Det har også vært gjennomført omfattende forskningsoppdrag for å styrke kunnskapsgrunnlaget til de faglige rådene. Kunnskapsministeren har oppnevnt fem yrkesfaglige utvalg med representanter fra arbeidslivet og eksperter. Basert på alle innspill og rapporter nevnt over, har Utdanningsdirektoratet levert en rapport på 300 sider med anbefalinger som omfatter alle yrkesfaglige utdanningsprogram.

9. Kunnskapsdepartementets forslag til endringer per utdanningsprogram

Utdanningsprogram for service og samferdsel har flere og sammensatte utfordringer knyttet til tilbudsstrukturen. Dagens utdanningsprogram består av flere fagområder som i varierende grad har noe til felles. For å få mer konsistente utdanningsløp anbefales det å flytte programområdet Vg2 transport og logistikk til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. En analyse av elevenes søkermønster viser at to av tre som begynner på Vg2 transport og logistikk, kommer fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon via et kryssløp.

Det foreslås også å flytte programområdet Vg2 IKT-servicefag til utdanningsprogram for elektrofag. Også her er det slik at elever som kommer via et kryssløp fra Vg1 elektrofag utgjør den største elevgruppen på dette programområdet. Samtidig er elektrofagene utviklet i en retning der kompetanse i konfigurering av programvare og annen IKT-kompetanse stadig blir viktigere.

Det foreslås at utdanningsprogram for service og samferdsel endrer fagbetegnelse til Vg1 handel. Det foreslås også å opprette et eget programområde for Vg2 handel. For lærefagene kontor- og administrasjonsfag og reiselivsfag høres det ulike alternativer. For kontor- og administrasjonsfaget foreslås det enten at lærefaget legges ned, eller at det videreføres på et nytt utdanningsprogram for handel. Bakgrunnen for å høre nedleggelse av kontorfaget er tilbakemeldinger fra deler av arbeidslivet som mener at kompetansen på fagbrevnivå ikke er etterspurt. En forskningsrapport fra NIFU/FAFO har vist at arbeidslivet foretrekker personell med høyere utdanning til administrasjons- og kontorarbeid.

Sikkerhetsfaget foreslås nedlagt, fordi bransjen skaffer relevant kompetanse gjennom godkjente kortere kurs av 50-100 timers varighet. Utredningene som ligger til grunn for høringen viser at det er svakt grunnlag for å opprettholde dette lærefaget i tilbudsstrukturen.

Utdanningsprogram for design og håndverk skal forberede elever til en rekke ulike yrker og bransjer. Det foreslås derfor å dele utdanningsprogrammet i to nye utdanningsprogram, ett utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, for de små og verneverdige håndverksfagene og ett utdanningsprogram for design. Utdanningsprogram for design skal blant annet føre frem til programområdene Vg2 frisør, Vg2 blomsterdekorering, Vg2 interiør og utstillingsdesign og Vg2 medieproduksjon. Det foreslås i tillegg å legge ned enkelte lærefag, og å flytte enkelte programområder og fagbrev til andre yrkesfaglige utdanningsprogram.

For utdanningsprogram for restaurant- og matfag foreslås en rekke endringer i programområdet Vg2 matfag og tilhørende lærefag for å imøtekomme matindustriens kompetansebehov og for å tilby elever tidligere faglig spesialisering.

For utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag foreslås enkelte endringer i tilbudsstrukturen, som forslag om å innføre valgfrie programfag i Vg2 helseservicefag og å flytte programområdet Vg2 aktivitør fra utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Det arbeides i tillegg med å utvikle en ny opplæringsmodell for ambulansefaget som etter ønske fra faglig råd for helse og oppvekstfag, vil høres separat.

På utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon foreslås det, som nevnt over, å flytte programområdet Vg2 transport og logistikk fra utdanningsprogram for service og samferdsel. Det foreslås å legge ned eller slå sammen flere av de smale og små lærefagene.

For utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk anbefales det større grad av fagspesialisering på Vg2 ved å dele Vg2 byggteknikk i nytt Vg2 tømrer og nytt Vg2 betong og mur, og Vg2 klima, energi og miljøteknikk i nytt Vg2 rør og nytt Vg2 ventilasjon, taktekking og membran. Det anbefales også å slå sammen enkelte lærefag, men beholde kompetansen gjennom å innføre fordypninger på Vg3 for lærefagene som rekrutterer fra anleggsteknikk og treteknikk. Det høres også å flytte flere tilbud fra andre utdanningsprogram til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Dette gjelder trehåndverksfagene (bl.a. møbelsnekker), trebåtbyggerfaget fra utdanningsprogram for design og håndverk og anleggsgartnerfaget fra utdanningsprogram for naturbruk.

På utdanningsprogram for elektrofag foreslås det at IKT-servicefaget flyttes fra utdanningsprogram for service og samferdsel til utdanningsprogram for elektrofag. Ut over dette er det kun forslag om mindre justeringer i de lærefagene som i dag er en del av utdanningsprogrammet. Det foreslås å endre fagbetegnelse for to programområder og å opprette ventilasjonsteknikk som nytt lærefag. Det foreslås også at viklerfaget legges ned, fordi behovet i arbeidslivet er fallende.

For utdanningsprogram for naturbruk anbefales det å innføre valgfrie programfag innen landbruk og gartnernæring, og det foreslås å opprette et nytt programområde Vg2 dyrehold. Det foreslås videre å dele programområdet Vg2 heste- og hovslagerfaget. Hovslagerfaget foreslås videreført som særløp og hestefaget foreslås videreført i et nytt Vg3 dyrehold. Det foreslås å flytte anleggsgartnerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og at idrettsanleggsfaget legges ned.

Det tidligere yrkesfaglige utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon ble i 2016 omgjort til et studieforberedende utdanningsprogram. Lærefagene er videreført som eget programområde på Vg1 i utdanningsprogram for design og håndverk, som en foreløpig løsning. Det anbefales å legge ned programområdet Vg1 medieproduksjon og at lærefagene videreføres i et nytt utdanningsprogram for design. Det foreslås å legge ned lærefaget mediedesign.

10. Tabell - Elever på Vg1 på yrkesfag

Tabellen viser antall elever på yrkesfag i videregående skole per 1. oktober 2016, fordelt på Vg1 utdanningsprogram.

Dagens tilbudsstruktur

Skoleår 2016-17

Vg1 Bygg- og anleggsteknikk

4 445

Vg1 Design og håndverk

2 334

Vg1 Elektrofag

5 012

Vg1 Helse- og oppvekstfag

9 361

Vg1 Naturbruk

1 989

Vg1 Restaurant- og matfag

2 151

Vg1 Service og samferdsel

3 609

Vg1 Teknikk og industriell produksjon

6 113

Forslag til ny tilbudsstruktur innebærer bl.a. endringer på Vg1. Det er vanskelig å estimere elevtall for nye Vg1. Estimatet nedenfor er basert på elevtall fra skoleåret 2016-17.

Når det gjelder det nye Vg1 tradisjonshåndverk er skolestrukturen mer robust enn det elevgrunnlaget skulle tilsi. De fleste av Vg2-tilbudene innenfor tradisjonshåndverk er i dag enten landsdekkende tilbud eller landslinjer som er opprettet med tanke på å tilby opplæring i små fag. Det finnes derfor en etablert struktur som kan være utgangspunktet når fylkeskommunene skal vurdere å etablere tilbud innenfor det nye Vg1 Tradisjonshåndverk.

Forslag til ny tilbudsstruktur

Estimert elevtall

Vg1 Bygg- og anleggsteknikk

Ca. 4700

Vg1 Tradisjonshåndverk

300-500

Vg1 Design

1200-1600

Vg1 Elektrofag

Ca. 6200

Vg1 Helse- og oppvekstfag

Ca. 9400

Vg1 Naturbruk

Ca. 1900

Vg1 Restaurant- og matfag

Ca. 2150

Vg1 Handel (arbeidstittel)

Ca. 2100

Vg1 Teknikk og industriell produksjon

Ca. 7550

11. Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringer i tilbudsstrukturen vil kunne medføre administrative og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. På lengre sikt vil endringene føre til bedre samsvar mellom tilbudene innenfor videregående opplæring og arbeidslivets kompetansebehov. Mer relevant opplæring vil trolig gi økt tilgang på læreplasser og føre til bedre gjennomføring for elevene og færre omvalg.

Videregående opplæring blir i hovedsak finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, det vil si rammetilskudd og skatteinntekter. Fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til videregående opplæring etter lokale behov. Dette gjelder både drift, investeringer og kvalitetsutvikling ved skolene og i lærebedriftene.

Det følger av statens prinsipper for styring av kommunesektoren at fylkeskommuner skal kompenseres fullt ut for anslåtte merutgifter som følge av nye oppgaver og endringer i regelverk. Tilsvarende skal inntektsrammene til fylkeskommunene reduseres hvis de avlastes for oppgaver eller at nytt regelverk fører til innsparing for kommunene.

11.1. Læreplaner, vurdering og læremidler

Endringer i tilbudsstrukturen kan medføre behov for endringer i eksisterende læreplaner eller utvikling av nye læreplaner. Dette vil skje etter at en ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram er fastsatt. Utvikling av nye læreplaner vil følge etablerte prosedyrer med oppnevning av læreplangrupper og påfølgende offentlige høringer. Nye læreplaner vil medføre kostnader knyttet til utvikling, implementering og veiledning. Endringer i læreplanene på Vg3 kan gi behov for veiledning og opplæring av prøvenemnder. Endringer på Vg1 og Vg2 kan gi konsekvenser for gjennomføringen av lokale og sentralt gitte eksamener. Læreplanarbeidet dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Hvorvidt det blir nødvendig å skifte ut læremidlene i skolen som følge av at det utvikles nye læreplaner i fag, avhenger blant annet av hvor store endringene i læreplanene blir. Fylkeskommunene er i rammetilskuddet kompensert for utskifting av alle læremidler i løpet av tre år. Dersom det blir behov for å skifte ut alle læremidlene raskere enn dette, det vil si i løpet av ett eller to år, vil det innebære merkostnader for fylkeskommunene. I årene i forkant av nye, varslede læreplaner, vil fylkeskommunene normalt ikke gå til innkjøp av læremidler tilpasset gammelt læreplanverk. Dette vil innebære en mindre utgift for fylkeskommunene 1-2 år før nye læreplaner er på plass. De første årene etter utskiftningen vil det også være et mindre behov for utskifting enn normalt.

Departementet vil vurdere behovet for utskifting av læremidler i forbindelse med det endringer i læreplanene, og vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i de årlige budsjettene.

11.2. Øvrige konsekvenser

De foreslåtte endringene i tilbudsstrukturen kan få konsekvenser for utstyrsparken på skolen, inkludert bygningsmassen. Ev. merkostnader knyttet til nytt utstyr eller bygninger på grunn av endringer i tilbudsstrukturen er vanskelig å beregne. Deler av behovet kan også håndteres med et tettere samarbeid med lokalt arbeidsliv. Ved en varslet læreplanendring vil fylkeskommunene ha mulighet til å planlegge for endringer i utstyrsbehovet, ved at det som er ordinær utskiftning av utstyr tilpasses nye læreplaner.

Endringer i tilbudsstrukturen kan medføre at fagkompetansebehov for lærere endres som følge av at lærefagene og programområder på Vg2 i et utdanningsprogram endres. Dette kan utløse behov for etter- og videreutdanning for lærere.

Valgfrie programfag kan innebære en endring i praksis i hvordan skolene tilbyr opplæring, noe som vil kunne medføre kostnader knyttet til veiledning i fylkene i en implementeringsfase. Opprettelse av Vg2-tilbud som kun leder til ett lærefag kan gjøre dimensjoneringsarbeidet mer komplisert.

Implikasjonene av valgbare fordypningsområder på Vg3 må utredes nærmere, særlig konsekvenser for læreplaner. Etter departementets vurdering er det trolig ikke større økonomiske eller administrative konsekvenser.

Høringsinstansene minnes her om at det på hvert notat gis anledning til å legge inn kommentarer til de enkelte høringsspørsmål. Der høringsinstansene finner det relevant, ber vi derfor også om at eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser kommenteres.

Vennlig hilsen


Erik Bolstad Pettersen
Divisjonsdirektør

Anne Katrine Kaels
Avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent.