1. Innledning – kompetanse i musikkfaget

I arbeidet med å utvikle kjerneelementer har vi tatt utgangspunkt i læreplanens Overordnet del: Verdier og prinsipper for grunnopplæringa. Kompetansebegrepet (som gjenspeiler definisjonen av kompetanse i Meld.St. 28) forklares slik:

“Kompetanse [i musikk] er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning” (Fra Overordnet del: Verdier og prinsipper for grunnopplæringa, s. 11).

I det følgende presenterer vi først noen momenter som danner bindeledd mellom verdigrunnlaget og prinsippene på den ene siden og vår skisse til kjerneelementer på den andre. I dokumentets andre del presenterer vi vårt foreløpige forsøk på å definere selve kjerneelementene. Dokumentet er ment som utgangspunkt for innspill til videre arbeid.

Musikk er en sosial, meningsskapende og meningsbærende praksis.

Musikk har betydning for mennesket gjennom sin estetiske og funksjonelle verdi. Musikk tilskrives verdi ikke bare som et estetisk objekt, men også i kraft av rollen den har i bestemte situasjoner i menneskers hverdagsliv. Musikkfaglig kompetanse innebærer å ha kompetanse til å delta i hverdagslivets musikkpraksiser, og til å bruke musikk som ressurs i sitt eget liv.

Musikkfaget og danning av hele mennesket.

Musikkfaget har en særlig mulighet og dermed et særlig ansvar for å ivareta musikalske praktiske og estetiske sider ved mennesket; det sanselige, det kroppslige, og det håndverksmessige, så vel som det kognitive. Det innebærer at i likhet med de andre praktiske og estetiske fagene har musikkfaget en særlig egnethet—og et særlig ansvar—for å ivareta slike sider ved elevenes helhetlige kompetanse.

Musikkfaget og sammenheng mellom kunnskap, ferdigheter, forståelse, refleksjon og kritisk tenkning.

I den overordnede delen av læreplanen står det: “Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger” (s. 11). Musikk er et område hvor det naturlig er tett sammenheng mellom kunnskaper, ferdigheter, refleksjon og kritisk tenkning: Musikalsk opplevelse og deltakelse krever kunnskaper (“å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger” [s. 11]), ferdigheter (“å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer, og omfatter blant annet motoriske, praktiske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter” [s. 11]). Kompetansebegrepet omfatter også “forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning” [s. 11]. De spesifikke kunnskapene og ferdighetene, refleksjonen og den kritiske tenkningen som kreves avhenger imidlertid av oppgavene som skal løses og bygger på progresjon i fagspesifikke kompetanser.

Musikkfaget er en arena for å forstå seg selv, andre og verden.

“ Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden […],” står det i den nye overordnede delen av læreplanen (s. 10). I musikkfaget innebærer det å vektlegge hvordan eleven kan anvende kompetanse i musikk til å forstå og uttrykke seg selv, og til å forstå andre gjennom deres musikalske uttrykk. Satt i denne sammenhengen kan barn og unge få ivareta og utvikle sin identitet: “De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.” (s. 6)

Musikkfaget er en arena for meningsbrytning.

Diskusjoner om hva slags musikk som er god og dårlig finner sted i et mangfold av sammenhenger. I faglige diskusjoner læres og anvendes fagkompetanse både av kognitiv (kunnskap om musikk) og sosial art: Musikkfaget er en arena hvor elevene kan trene på å anvende sine kunnskaper om musikk for å argumentere for sitt syn og å vise interesse for og respektere andres meninger.

Musikk er sterkt knyttet til de emosjonelle sidene ved det å være menneske.

Det kan handle om et bredt spekter av opplevelse av musikk, fra det hverdagslige til skjellsettende, eksistensielle erfaringer. For mennesket kan musikk være en ressurs i hverdagen, som brukes i arbeidet med å mestre eget liv, følelsesliv og helse.

Å kunne analysere og fortolke musikk og musikalsk mening er en musikkfaglig kompetanse som har overføringsverdi til det å kunne sette seg inn i andre menneskers følelser og erfaringer. Følelseskompetanse—å kunne kjenne igjen og sette ord på både egne og andres følelser—handler om menneskets medfødte musikalitet anvendt i generelle sammenhenger. Musikkfaget er en arena hvor elevene kan trene på å sette seg inn i andres følelser.

Å tenke kritisk i musikkfaget

På samme måte som andre kulturelle og sosiale praksiser er musikk en arena der holdninger og verdier formidles og forhandles. Musikalsk kompetanse innebærer evnen til å reflektere over og tenke kritisk om de holdningene og verdiene man presenteres for, for eksempel relatert til kjønn, seksualitet og etnisitet, kvalitet og kunnskap.

Å delta i dagens medievirkelighet innebærer å kunne forholde seg kritisk og refleksivt til medievirkeligheten. Musikkfaget kan for eksempel bidra til elevenes forståelse av produksjonsaspektet, som innebærer at det elevene ser i sine mediehverdager når det gjelder musikalske framføringer ikke representerer en virkelighet som lar seg gjenskape uten produksjonsleddet.

2. Kjerneelementer i musikkfaget

Arbeidet med fagfornyelse innebærer å velge ut det viktigste i musikkfaget. Det viktigste innholdet skal presenteres i form av kjerneelementer. I denne foreløpige skissen har vi lagt vekt på å presentere kjerneelementer som definerer musikkfagets viktigste kompetanser, som igjen forutsetter noen bestemte kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Beskrivelsene vi har gjort så langt stopper på kompetansenivået, men antyder noen retninger for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi har forsøkt å basere skissen til kjerneelementer i musikkfaget på fagets egenart og å bygge på et premiss om eleven som aktiv deltaker i musikalsk praksis. Overordnet ønsker vi at skolefaget musikk skal bidra til å utvikle elevens aktive musikerskap, i form av deltakelse og bidrag i sentrale musikalske praksiser. Musikkundervisningen i skolen må og være relevant for elevene. Kjerneelementene som her skisseres henger tett sammen, og er på mange måter hverandres forutsetninger. Dersom en fjerner én av dem, vil noe vesentlig forsvinne fra enhver musikalske praksis. De fire kjerneelementene er å skape, å oppleve, å uttrykke og å reflektere og tenke kritisk.

Å skape

Handler om

å lage, komponere, produsere, improvisere og utforske, å re-mixe, koble tekst og musikk, lyd til bilde
å utøve musikk med instrumenter og kropp

Begrunnelse: Å skape musikk står sentralt i musikk som domene og læreplanen må ivareta barns rett til å skape musikk. Erfaring med å skape musikk er en nødvendig forutsetning for å tilegne seg ferdigheter og kunnskap og kan bidra til utvikling av kreativitet. Gjennom å skape musikk trener en på musikalske ferdigheter. At mennesker skaper musikk er en nødvendig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle musikkultur i samspill mellom gammelt og nytt, kjent og ukjent. Å skape musikk sammen er en arena for å erfare og trene på inkludering, respekt for andre og rett til ytring. Gjennom å skape musikk trener elevene seg på å ytre seg musikalsk og å lytte til andre, både når ytringene er gjennomarbeidet og når elevene prøver ut nye ting.

Å oppleve

Handler om

å oppleve musikk som klingende fenomen, enten alene eller som del av større helheter, for eksempel koblet til det visuelle, kroppslige osv.
å erfare seg selv, andre deltakere og musikk som klingende fenomen i musikalsk samhandling

Begrunnelse: Musikk har evne til å begeistre og kommunisere, både som estetisk fenomen og som sosial praksis. Barn og unge har rett til å oppleve musikk i mange fasetter. Barn og unge har rett til å delta i musikalsk samhandling, og på den måten erfare seg selv på nye måter. De fleste musikkopplevelser er av en mer hverdagslig karakter, men musikkopplevelse kan også inkludere skjellsettende erfaringer som er dypt restrukturerende og formende.

Å uttrykke

Handler om

å uttrykke seg om, i og gjennom musikk
å uttrykke seg gjennom musikk innebærer å kunne anvende musikk og musikalske virkemidler aktivt som meningsskapende og meningsbærende ressurs
å kunne beskrive og fortelle gjennom musikk, gjennom språk og gjennom kroppslige uttrykk
å uttrykke seg innebærer å delta aktivt i meningsbrytning, øve på å ytre seg og å fortolke andres ytringer, å ta plass og å gi plass, og å ta ansvar for seg selv og andre
å uttrykke musikalsk mening gjennom relevante, grunnleggende begrepssystemer som analyseverktøy (hverdagsspråk og fagspråk)

Begrunnelse: Barne- og ungdomskulturen inneholder en mengde estetiske uttrykk og væremåter som anvendes av barn- og unge i deres nettverk og relasjoner. Å uttrykke seg i, om og gjennom musikk er sterkt knyttet til estetiske vurderinger (basert på analytisk kompetanse) og til identitet. Musikkfaget må bygge videre på elevenes hverdagslige kompetanser og videreutvikle elevenes mulighet for å uttrykke seg gjennom å tilføre musikkfaglig kunnskap og ferdigheter. Å kunne uttrykke seg i og gjennom de praktiske og estetiske fagene er uunnværlig for å nå målsettingen om helhetlig danning av elevene. Å kunne ytre seg gjennom musikk og musikalske virkemidler er et vesentlig trekk ved det å være menneske. Å kunne fortolke og forstå andres ytringer er en viktig forutsetning for inkludering og respekt for andre.

Å reflektere og tenke kritisk

Handler om

å reflektere og tenke kritisk over hva det til enhver tid og i enhver kultur vil si å skape musikk og å oppleve musikk
å reflektere og tenke kritisk over musikkens rolle i samfunnet, inkludert maktdimensjoner
å reflektere og tenke kritisk over hvilke forbilder som stilles til rådighet gjennom musikk, spesielt når det gjelder kjønn og etnisitet/rase
å reflektere over og forstå menneskets rett til å ytre seg i, om og gjennom musikk og menneskets ansvar for å forsøke å forstå andres musikalske uttrykk og ytringer
å reflektere over og forstå seg selv i forhold til eget liv (personlig identitet), sosiale grupper (sosial identitet) og verdisystemer og verdihierarkier (kulturell identitet)

Begrunnelse:

Musikk er helt sentralt i å forstå seg selv og sine omgivelser. Musikk spiller en avgjørende rolle for menneskets innlemmelse i samfunnet og kulturen.

Musikk er en sterk påvirkningsfaktor i samfunnet. Det er derfor være viktig å ha et kritisk perspektiv på hvordan musikk påvirker barn og ungdom.