Læreplan i naturfag - forberedende opplæring for voksne
Om faget
Fagets relevans og sentrale verdier
Naturfag er et sentralt fag for å forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal gi deltakerne et faglig grunnlag for å bruke og verne om naturressurser og biologisk mangfold og for å gjøre valg som fører til bærekraftig utvikling. Naturfag skal også gi deltakerne kompetanse til å ta vare på egen og andres helse. Gjennom selv å få utforske naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter kan deltakerne få bedre forståelse av hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles i samfunnet. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn skal styrke deltakernes forutsetninger for å tenke kritisk, gjøre bevisste valg, finne løsninger og bruke stadig ny teknologi i møte med utfordringer i familielivet, arbeidslivet og samfunnslivet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, engasjement og nytenkning hos deltakerne ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Naturfag skal legge til rette for at deltakernes kompetanse, erfaringer og flerspråklige ressurser anerkjennes og kan brukes aktivt i opplæring og vurdering.
Kjerneelementer
Naturfaglige praksiser og tenkemåter
Deltakerne skal oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag og utvikle sin forståelse av verden fra et naturvitenskapelig og teknologisk perspektiv. Gjennom kjerneelementet naturfaglige praksiser og tenkemåter skal deltakerne møte naturfagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Naturfagene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare og utforske fenomener og hendelser. Deltakerne skal få innblikk i hvordan naturfaglige hypoteser, modeller og teorier utvikles, og hvordan disse bidrar til at vi kan forstå, forklare og endre vår fysiske verden. Arbeid med naturfaglige praksiser og tenkemåter skal også utvikle deltakernes evne til nytenkning og forståelse av naturfaglig teori.
Oppbygning: Naturens byggesteiner og systemer
Deltakerne skal, med utgangspunkt i egne erfaringer, reflektere over hvordan alt i naturen henger sammen, og hvordan ulike systemer bygges, fra partikler og celler til organismer og økosystemer. Kjerneelementet skal bidra til deltakernes forståelse av at strukturer på partikkelnivå har betydning for større enheter, som for eksempel økosystemer og klima, og styrke deltakernes evne til å se sammenhenger i naturfag. En kombinasjon av teoretiske og praktiske undervisningsmetoder gir deltakerne rom til å bruke egne erfaringer og egen nysgjerrighet i utforsking av teknologiske systemer, kroppens oppbygning og naturfaglige fenomener.
Endring: Prosesser i natur og teknologi
Deltakerne skal utforske små og store endringer i stoffer, organismer og omgivelsene. Dette innebærer store og langsomme forandringer, som utviklingen av livet på jorden, og raskere prosesser, som faseoverganger og menneskets ulike livsfaseendringer. Kjerneelementet omfatter også det å erfare og reflektere over hvordan kunnskap er i stadig utvikling. Deltakerne skal med utgangspunkt i egne erfaringer utvikle sin forståelse av hvordan ulike faktorer sammen bidrar til endring. Kjerneelementet endring skal styrke deltakernes forutsetninger for å bruke kreativitet, naturfaglig språk og ulike former for samarbeid i møte med utfordringer som krever nye løsninger.
Innsikt: Den naturfaglige medborger
Deltakerne skal videreutvikle sin naturfaglige innsikt og styrke sin rolle som aktør i hverdagslivet, samfunnslivet og arbeidslivet. De skal lære om kropp og helse, biologisk mangfold, energi, stoffer og naturfaglige praksiser og tenkemåter. Gjennom dette skal deltakerne opparbeide seg erfaringer og et begrepsapparat som styrker grunnlaget for å delta i demokratiske prosesser, gjøre bærekraftige vurderinger og gjøre gode helsevalg i et livslangt perspektiv. Kjerneelementet handler også om at deltakerne skal finne, organisere, reflektere over og presentere naturfaglig informasjon og vurdere troverdigheten til ulike kilder. Læringsarbeidet skal bygge på deltakernes naturfaglige erfaringer og kompetanse fra ulike arenaer, og det skal kunne nyttiggjøres i den videre opplæringen, arbeidslivet og samfunnslivet.
Språklæring i naturfag
Deltakerne skal utvikle språket og strategiene de trenger for å kommunisere, lære og anvende naturfag på ulike arenaer, med ulike formål og i et livslangt perspektiv. Dette innebærer at de får tid og rom i faget til å reflektere over og systematisere erfaringer de gjør seg med det norske språket i og utenfor opplæringen. Hovedvekten skal legges på å utvikle deltakernes kommunikative kompetanse på norsk i møte med konkrete utfordringer og situasjoner, og ikke på formell korrekthet. Å utvikle språket i naturfag innebærer å samarbeide språklig og faglig om begrepsinnlæring, kategorisering, fagtekstproduksjon og presentasjon av data. Den språklige kompetansen i naturfag går fra å kunne navngi og beskrive observasjoner og fenomener til å dele erfaringer og kunnskap om verdenen som omgir oss, på en faglig presis måte. Flerspråklighet fungerer som en bro mellom forkunnskaper og nye erfaringer når deltakerne skal utvikle og vise naturfaglig kompetanse på norsk.
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring
I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å styrke deltakernes forutsetninger for å ivareta egen og andres fysiske og psykiske helse, og det handler om å utvikle forståelse av naturens betydning for folkehelsen. Deltakerne skal forholde seg kritisk til helserelatert informasjon og bruke den til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, miljø og sikkerhet i både hverdagslivet, familielivet og arbeidslivet. Deltakernes livsmestringskompetanse skal brukes aktivt i opplæringen.
Demokrati og medborgerskap
I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at deltakerne skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for erfaringsbasert og tradisjonell kunnskap om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å være en aktiv medborger og å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten. Gjennom å utvikle et naturfaglig begrepsapparat legger faget også til rette for å kunne delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv.
Bærekraftig utvikling
I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at deltakerne skal videreutvikle kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og at de skal se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. I møte med naturfaglig kunnskap danner deltakernes kulturelle kompetanse og naturerfaring et verdifullt grunnlag som kan bidra til å finne løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordens naturressurser på en bærekraftig måte.
Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i naturfag er å kunne kommunisere muntlig om naturfaglige temaer i opplæringen og i situasjoner i hverdags- og arbeidslivet. Det innebærer å dele og utvikle naturfaglig kunnskap og spørsmål basert på observasjoner, erfaringer og faglig informasjon. Det innebærer også å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, forklare og reflektere over naturfaglig innhold, og for å begrunne egne holdninger og valg, gjerne med støtte i andre språk deltakerne kan. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte, sette ord på og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse sammenhenger i faget og å kunne benytte seg av et stadig mer presist naturfaglig språk.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i naturfag er å kunne formulere spørsmål til observasjoner og skrive eller skissere naturfaglige forklaringer etter modelltekster. Det innebærer å kunne uttrykke seg forståelig i ord og bilder, både i formidling til andre og i egen læringsprosess. Å kunne skrive i naturfag er også å kunne gi enkle beskrivelser av observasjoner, erfaringer og egne synspunkter og delta i språklig samhandling med støtte i eget og andres førstespråk.
Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke tegninger og enkle tekster til å uttrykke seg med et stadig mer presist naturfaglig språk, inkludert bruk av figurer og symboler. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster og benytte ulike teksttyper og visualiseringsmodeller i kommunikasjon og problemløsing i opplæring, arbeidsliv og samfunnsliv.
Å kunne lese
Å kunne lese i naturfag er å kunne forstå naturfaglige begreper, symboler og figurer i naturfaglige tekster i opplæringen og fra hverdagslivet og arbeidslivet. Lesing i naturfag innebærer også å finne informasjon fra ulike teksttyper og kilder og å identifisere relevant innhold. Det innebærer blant annet å lese og tolke faremerking og instruksjoner. Å kunne lese i naturfag er også å kunne tilegne seg kunnskaper og begrepsforståelse gjennom tekstarbeid med auditiv og visuell støtte og flerspråklighet som læringsverktøy.
Utviklingen av å lese i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster og illustrasjoner til å forstå naturfaglige tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og tabeller i opplæring, arbeidsliv og samfunnsliv.
Å kunne regne
Å kunne regne i naturfag er å kunne innhente, bearbeide, tolke og framstille relevant tallmateriale. Regning i naturfag innebærer å bruke begreper og velge passende måleinstrumenter og måleenheter i arbeid med å løse naturfaglige problemstillinger fra kontekster i og utenfor opplæringen og som støtte til refleksjon og abstraksjon. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne og vurdere beregninger, resultater og framstillinger og å forstå informasjon som inneholder tall, størrelser, tabeller, diagrammer, grafer og figurer. I møte med regning i naturfag skal deltakerne dra nytte av sin flerspråklige kompetanse og sine egne erfaringer med regning og måling.
Utviklingen av å regne i naturfag går fra å bruke enkle metoder for å telle opp, sortere og klassifisere til å kunne reflektere over valg av metoder, begreper og måleinstrumenter og vurdere resultater og informasjon kritisk.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i naturfag er å kunne bruke digitale ressurser til å utforske, registrere og presentere data fra observasjoner, feltarbeid og egne og andres studier. Digitale ferdigheter er å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og finne og vurdere relevant informasjon om naturfaglige emner. Det er også å kunne benytte seg av digitale ressurser og kilder i utviklingen av egen forståelse av naturfaglige konsepter, og i kommunikasjon med andre. Digitale ferdigheter er å kunne orientere seg på digitale plattformer knyttet til egen livs- og helsesituasjon, og å benytte seg av flerspråklige digitale kilder og ressurser i arbeid med begrepslæring og naturfaglig kunnskapsutvikling.
Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke enkle digitale ressurser, måleinstrumenter og tekstbehandlingsprogram til i økende grad å arbeide selvstendig med digitale naturfaglige kilder, bruke ulike digitale fremstillingsmetoder i eget arbeid og vise dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering modul 1
Kompetansemål etter modul 1
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- undre seg og stille spørsmål, og knytte dette til egne eller andres naturfaglige erfaringer
- gjøre målinger og skrive inn resultatene i en tabell eller et skjema
- utforske og enkelt beskrive observerbare størrelser som fart og temperatur
- utforske, sortere og samtale med støtte om observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer
- kjenne til og bruke regler for kildesortering og samtale med støtte om kildesortering og gjenbruk
- gjenkjenne og navngi noen vanlige plante- og dyrearter i et naturområde
- utforske og gi beskrivelser av naturen i nærmiljøet og sammenligne den med andre naturområder med støtte i egne erfaringer og eget førstespråk
- beskrive naturopplevelser og kjennetegn ved naturen i ulike årstider og reflektere over hvordan naturen er i endring
- navngi sentrale kroppsdeler og enkelt beskrive deres hovedfunksjon
- samtale med støtte om enkle, sentrale begreper knyttet til fysisk og psykisk helse
- samtale om mat og gi eksempler på sunt kosthold med utgangspunkt i anbefalinger fra Helsedirektoratet
- kjenne til nødnummer og utøve grunnleggende førstehjelp gjennom praktiske øvelser
- finne informasjon om ulike helsetjenester i eget nærmiljø
- lage sammensatt tekst med ord, enkle setninger og bilder for å beskrive observasjoner i naturen
Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Deltakerne viser og utvikler kompetanse i naturfag på modul 1 når de undrer seg, stiller spørsmål og knytter egne erfaringer til nye begreper. Deltakerne viser og utvikler også kompetanse når de kommuniserer med støtte om natur i nærmiljøet og samtaler om kropp og helse på en enkel måte, og gjennom å gjøre og registrere enkle målinger og sortere ulike objekter etter observerbare størrelser og egenskaper.
Læreren skal legge til rette for deltakermedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å bruke varierte vurderingsformer og ta utgangspunkt i deltakernes erfaringer, ressurser og førkunnskaper i læringsarbeidet. Læreren og deltakerne skal være i dialog om deltakernes utvikling i naturfag. Deltakerne skal få mulighet til å sette ord på hva de mestrer, og reflektere over sin egen faglige og språklige utvikling. De skal få informasjon om hva som forventes av dem, og hvordan de kan arbeide videre for å nå målene sine for opplæringen. Læreren skal bruke underveisvurderingen til å tilpasse den videre opplæringen. Underveisvurderingen skal bidra til at deltakerne bruker sine kompetanser, erfaringer og språklige ressurser til å utforske og prøve seg fram i videre læring.
Kompetansemål og vurdering modul 2
Kompetansemål etter modul 2
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- utforske og lage spørsmål knyttet til observasjoner med støtte i eget førstespråk, og bruke tabeller, modeller og figurer til å organisere innsamlede data
- gi eksempler på hvor man kan finne naturfaglig informasjon
- lese enkel naturfaglig informasjon og med støtte reflektere over kildens troverdighet
- tolke faremerking av hverdagskjemikalier og kjenne til hvordan de oppbevares
- utforske og enkelt beskrive hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer
- gjøre forsøk med, samle data og gi enkle beskrivelser av noen faste stoffer, væsker og gasser
- samtale om vanlige værforhold med bakgrunn i egne erfaringer og enkelt beskrive vannets kretsløp
- bruke modeller til å utforske hvordan døgn og årstider oppstår
- gi en enkel beskrivelse av noen av kroppens organsystemer og utforske hvordan ulike deler i systemene virker sammen
- gi eksempler på noen vanlige sykdommer, samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer, og gjøre målinger av kroppstemperatur og puls
- samtale om hvordan livsstil kan påvirke helsen, og gi eksempler på konsekvenser ved bruk av rusmidler
- samtale med støtte om grensesetting og respekt for egen og andres kropp
- gi en enkel beskrivelse av hovedtrekkene i utviklingen fra befruktning til fødsel
- gjøre kort rede for de mest brukte prevensjonsmidlene, seksuelt overførbare sykdommer og abort
- skrive og fortelle om egne erfaringer med naturen
Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Deltakerne viser og utvikler kompetanse i naturfag på modul 2 når de bruker bilder og andre modeller til å gi enkle beskrivelser av noen grunnleggende sammenhenger i naturfag. De viser og utvikler også kompetanse i samtale med støtte om grunnleggende aspekter ved menneskets reproduksjon, grensesetting og helse, og når de kategoriserer noen stoffer etter observerbare egenskaper. Deltakerne viser kompetanse i naturfag når de bruker sine erfaringer og sin flerspråklighet som ressurs i eget læringsarbeid.
Læreren skal legge til rette for deltakermedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å bruke varierte vurderingsformer og ta utgangspunkt i deltakernes erfaringer, ressurser og førkunnskaper i læringsarbeidet. Læreren og deltakerne skal være i dialog om deltakernes utvikling i naturfag. Deltakerne skal få mulighet til å sette ord på hva de mestrer, og reflektere over sin egen faglige og språklige utvikling. De skal få informasjon om hva som forventes av dem, og hvordan de kan arbeide videre for å nå målene sine for opplæringen. Læreren skal bruke underveisvurderingen til å tilpasse den videre opplæringen. Underveisvurderingen skal bidra til at deltakerne bruker sine kompetanser, erfaringer og språklige ressurser til å utforske og prøve seg fram i videre læring.
Kompetansemål og vurdering modul 3
Kompetansemål etter modul 3
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- stille spørsmål og utforske naturfaglige fenomener, samle data og presentere resultater og identifisere eventuelle feilkilder
- gi eksempler på HMS-krav knyttet til dagliglivet og arbeidslivet og sammenligne eksemplene med egne erfaringer
- samtale om form, materiale og funksjon til noen redskaper og verktøy hentet fra dagliglivet med utgangspunkt i egne erfaringer
- samtale med støtte om hva energi er, og gi eksempler på ulike energikjeder
- utforske enkle teknologiske systemer som bruker elektrisk energi, og samtale med støtte om bruk av og sikkerhet knyttet til elektrisk energi
- gjenkjenne, observere og beskrive levende og ikke-levende faktorer i et naturområde og reflektere over samspillet og tilpasningen mellom dem
- utforske og beskrive ulike næringskjeder
- samle data om, utforske og beskrive likheter og forskjeller mellom ulike arter, og sortere artene etter felles egenskaper
- beskrive hvordan alle organismer er bygget opp av celler, og gi eksempler på noen oppgaver cellene har
- gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker et naturområde og foreslå tiltak som sørger for en bærekraftig utvikling
- samtale om avfallshåndtering i et lokalt og globalt perspektiv og gi eksempler på hvordan forurensing kan påvirke små og store kretsløp
- skrive naturfaglige tekster om observasjoner og erfaringer med støtte i modelltekster
Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Deltakerne viser og utvikler kompetanse i naturfag på modul 3 når de utforsker naturfaglige emner, samler data, presenterer resultater og identifiserer feilkilder. De viser og utvikler også kompetanse ved å se sammenhenger mellom egne erfaringer og ny kunnskap om arter, økosystemer og teknologi, og gjennom samtale om celler, energi og bærekraftig utvikling med støtte i egen flerspråklighet.
Læreren skal legge til rette for deltakermedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å bruke varierte vurderingsformer og ta utgangspunkt i deltakernes erfaringer, ressurser og førkunnskaper i læringsarbeidet. Læreren og deltakerne skal være i dialog om deltakernes utvikling i naturfag. Deltakerne skal få mulighet til å sette ord på hva de mestrer, og reflektere over sin egen faglige og språklige utvikling. De skal få informasjon om hva som forventes av dem, og hvordan de kan arbeide videre for å nå målene sine for opplæringen. Læreren skal bruke underveisvurderingen til å tilpasse den videre opplæringen. Underveisvurderingen skal bidra til at deltakerne bruker sine kompetanser, erfaringer og språklige ressurser til å utforske og prøve seg fram i videre læring.
Kompetansemål og vurdering modul 4
Kompetansemål etter modul 4
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- samtale med støtte om hva som kjennetegner naturvitenskapelig kunnskap, gi eksempler på dagsaktuell forskning og reflektere over hvordan ny kunnskap utvikles gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
- innhente og bruke informasjon fra relevante skriftlige kilder
- reflektere over og drøfte hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
- beskrive noen fornybare og ikke-fornybare energikilder og samtale om hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
- beskrive drivhuseffekten og samtale om faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
- beskrive hvordan alt er bygget opp av små partikler, og gi eksempler på noen vanlige grunnstoffer
- beskrive hovedtrekk ved fotosyntese og celleånding og reflektere over hvorfor det er viktig for livet på jorden
- samtale om hvordan pusten, fordøyelsen og blodet jobber sammen for å opprettholde kroppens vitale funksjoner
- beskrive hovedtrekk ved evolusjonsteorien og knytte dette til naturvitenskapelig metode
- enkelt beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og reflektere over hva vaksiner betyr for folkehelsen
- gjøre rede for noen fysiske og psykiske forandringer i ulike livsfaser og samtale om hvordan dette kan påvirke oss mennesker
- samtale om grensesetting, forståelse og respekt knyttet til seksualitet, prevensjonsmidler og abort og begrunne egne synspunkter
Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Deltakerne viser og utvikler kompetanse i naturfag på modul 4 når de formidler naturvitenskapelige forklaringsmodeller, beskriver sammenhenger og reflekterer over bærekraftig utvikling i et vidt perspektiv. Deltakerne viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer over naturvitenskapelig kunnskap og metode, teknologisk utvikling og grunnleggende forutsetninger for liv. I tillegg viser deltakerne kompetanse gjennom å samtale om og beskrive kroppens funksjoner og naturens byggesteiner på en enkel måte. Deltakerne viser og utvikler kompetanse gjennom å reflektere over fysisk og psykisk helse sett i sammenheng med grensesetting og respekt og medborgerskap.
Læreren skal legge til rette for deltakermedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å bruke varierte vurderingsformer og ta utgangspunkt i deltakernes erfaringer, ressurser og førkunnskaper i læringsarbeidet. Læreren og deltakerne skal være i dialog om deltakernes utvikling i naturfag. Deltakerne skal få mulighet til å sette ord på hva de mestrer, og reflektere over sin egen faglige og språklige utvikling. De skal få informasjon om hva som forventes av dem, og hvordan de kan arbeide videre for å nå målene sine for opplæringen. Læreren skal bruke underveisvurderingen til å tilpasse den videre opplæringen. Underveisvurderingen skal bidra til at deltakerne bruker sine kompetanser, erfaringer og språklige ressurser til å utforske og prøve seg fram i videre læring.
Læreplanene for FOV skal legge til rette for dybdelæring og gi voksne den faglige og språklige kompetansen de trenger for videre opplæring og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig skal læreplanene gi en rask overgang til videre kvalifisering og arbeid og være tilpasset en voksen målgruppe der majoriteten ikke har norsk som morsmål. Det har vært et viktig mål for læreplanarbeidet å finne fram til et omfang og innhold som ivaretar alle disse hensynene.
Læreplanen skal være åpen nok til at opplæringen kan tilpasses ulike målgrupper og den enkelte deltakers opplæringsbehov, kompetanse, nivå på norskferdigheter og ønsket sluttkompetanse. Den skal også kunne brukes i opplæring på ulike arenaer, som for eksempel i praksis i arbeidslivet.
Kjerneelementene er det deltakerne må lære for å kunne mestre og anvende faget. Kjerneelementene skal beskrive de mest sentrale kunnskapsområdene, begrepene, tenkemåtene, metodene og uttrykksformene i faget.
Titlene skal kommunisere tydelig og reflektere innholdet i kjerneelementet.
For fagene matematikk, naturfag og samfunnsfag er det utviklet et kjerneelement som skal tydeliggjøre språkets plass i faget, og omtale den kommunikative kompetansen deltakerne må utvikle for å kommunisere, lære og anvende faget i ulike sammenhenger.
«Om faget» omfatter tekstene om fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. Disse skal gi retning til opplæringen og tydeliggjøre sammenhenger i læreplanverket. De ulike delene henger tett sammen og må ses i sammenheng.
Eksempler på dette kan være erfaringer og kompetanser fra opplæring, samfunns- og arbeidsliv, digitale ferdigheter og strategier de er vant til å bruke for å lære og løse utfordringer i ulike sammenhenger.
Ressursperspektivet skal være gjennomgående i alle delene av læreplanen. Læreplanen skal legge til rette for at deltakernes flerspråklige ressurser anerkjennes og kan brukes aktivt i opplæring og vurdering.
Læreplanene i naturfag, matematikk og samfunnsfag skal legge til rette for at opplæring i norsk kan skje som en integrert del av opplæring i faget. Det skal være mulig å starte opplæringen i naturfag med et begynnernivå i norsk. I denne målgruppen vil det også være deltakere som ikke har tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter til å kunne bruke dem som redskap for læring.
I læreplanen i naturfag er kompetansemålene gruppert slik at det legges vekt på grunnleggende begrepslæring i den første modulen, mens kompetansemålene i den andre modulen har kroppen som hovedtema. I den tredje modulen er naturen og bærekraft hovedtema. Den fjerde modulen vektlegger refleksjon rundt de store naturfaglige spørsmål og kjennetegn på naturvitenskapelig kunnskap.
I overordnet del i læreplanverket er det lagt vekt på at en god vurderingspraksis med klare forventninger og aktiv deltakerinvolvering er nøkkelen til å tilpasse opplæringen. For voksne er det særlig viktig å medvirke i opplæringssituasjonen og bli involvert i egen læringsprosess. Målet er at deltakeren skal kunne sette egne mål, velge hensiktsmessige framgangsmåter og vurdere egen utvikling. Underveisvurdering i fagene skal være en integrert del av opplæringen, og skal brukes til å fremme læring, tilpasse opplæringen og øke kompetansen i fag. Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig.
Norskferdighetene ses som en integrert del av fagkompetansen og skal derfor gjenspeiles i alle deler av læreplanen.
Det skal være en norskspråklig progresjon i modulene som leder fram mot et nivå tilsvarende B1/B1+ ved avsluttet modul 4. Nivået kan fravikes i enkelte kompetansemål når faget og/eller nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) krever et høyere norskspråklig nivå.
Med ny opplæringslov kan deltakere få opplæring på videregående nivå samtidig som de får opplæring i FOV. Dette omtales som kombinasjonsløp. Dette innebærer at læreplanene for FOV skal kunne brukes i kombinasjon med modulstrukturerte læreplaner i utvalgte lærefag og andre læreplaner i videregående opplæring for voksne. Forslag til modulstrukturerte læreplaner i utvalgte lærefag finner du i høringen av modulstrukturerte læreplaner for videregående opplæring for voksne på udir.no.