Avsender
Utdanningsdirektoratet
Frist for uttalelse
15. november 2020
Publisert dato
14. august 2020
Vår referanse
2020/8930

Læreplan i Vg2 flyfag

Om fagene

Fagenes relevans og sentrale verdier

Vg2 flyfag handler om vedlikehold av luftfartøy og komponenter. Videre handler det om tilvirking og tilpassing av ulike deler til luftfartøy. Videre skal programfagene bidra til kompetanse som sørger for driftssikre og velfungerende luftfartøy og imøtekomme en stadig mer teknologisk utvikling innenfor luftfart. Fagene er basert på gjeldende nasjonalt og internasjonalt regelverk om kontinuerlig luftdyktighet. Videre gir fagene grunnlag for videre utdanning med tilhørende autorisasjoner på ulike typer luftfartøy og komponenter.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg2 flyfag skal bidra til elevsamarbeid uavhengig av kjønn og kultur. Programfagene skal stimulere til nysgjerrighet og nøyaktighet gjennom arbeid med luftfartøyets komponenter, kretser og systemer. Arbeid med relevante flyfaglige arbeidsoppgaver skal bidra til at elevene opplever mestring og utvikler identitet og selvbilde.

Kjerneelementer

Luftfartøyets komponenter, kretser og systemer

Kjerneelementet luftfartøyets komponenter, kretser og systemer handler om å beregne, måle, simulere enkle elektriske og elektroniske kretser. Videre handler det om matematiske beregninger og fysiske begreper knyttet til luftfart. Kjerneelementet handler også om flytekniske systemer og egenskapene til de ulike materialene og funksjonen til komponentene som benyttes i luftfartøy.

Yrkesutøvelse i flyfag

Kjerneelementet yrkesutøvelse handler om å planlegge, gjennomføre og dokumentere arbeidet. Videre handler det om å behandle komponenter i ulike systemer. Kjerneelementet handler om å anvende oppdatert dokumentasjon og relevant regelverk. Å vurdere kvaliteten på eget arbeid inngår i kjerneelementet.

Energi og miljø

Kjerneelementet energi og miljø handler om ulike former for produksjon og overføring av elektrisk energi og energibruk i ulike flykomponenter og systemer. Kjerneelementet handler videre om klima- og miljøbelastning fra flykomponenter og utstyr i et livsløpsperspektiv.

Flyfaglig sikkerhet

Kjerneelementet flyfaglig sikkerhet handler om sikkerhetstiltak i tråd med aktuelle lover og forskrifter for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier. Det handler videre om å følge pålagte prosedyrer for å unngå at menneskelige feil forårsaker skade på personell og luftfartøy.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I Vg2 flyfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø, og hvordan elevene kan mestre kravene som arbeidslivet stiller. Det tverrfaglige temaet handler også om hvordan flytekniske løsninger bidrar til at mennesker transporteres trygt, og hvordan denne teknologien gir effektive redningstjenester.

Bærekraftig utvikling

I Vg2 flyfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at klimautslipp og energiforbruk må reduseres. Videre handler det om å diskutere hvordan ulike energiløsninger kan bidra til å redusere flyenes klimautslipp og miljøbelastning.. Det handler videre om at handlinger og valg har betydning for en bærekraftig utvikling.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i Vg2 flyfag innebærer å kunne bruke riktig fagterminologi, kommunisere forståelig, lytte til og vise respekt for den man snakker med. Å kunne delta i diskusjoner om grunnleggende flyfaglige temaer på en slik måte at misforståelser og farlige situasjoner unngås.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i Vg2 flyfag innebærer å uttrykke seg forståelig om flyfaglige temaer. Det innebærer å bruke et presist fagspråk som kommuniserer bra, slik at misforståelser og farlige situasjoner unngås. Det betyr at rapporter, logger og arbeidsbeskrivelser, skal være presise og forståelige for leseren.

Å kunne lese

Å kunne lese i Vg2 flyfag innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk. Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet

Å kunne regne

Å kunne regne i Vg2 flyfag innebærer å utføre beregninger, ta beslutninger ut fra måleresultater og forstå flytekniske funksjoner på grunnlag av kjente matematiske formler og uttrykk.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i Vg2 flyfag innebærer å foreta informasjonssøk og bruke kommunikasjonsprogrammer. Det betyr også å foreta oppdatering, konfigurering, feilsøking og testing.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering elektrofag (167 årstimer)

Kompetansemål etter elektrofag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for virkemåten til digitale luftfartøysystemer og elektroniske instrumentsystemer
  • behandle elektrostatisk følsomme komponenter på en riktig måte og gjøre rede for utfordringer knyttet til elektrostatiske miljøer og komponenter
  • gjøre rede for restriksjoner som gjelder luftdyktighetskrav og mulige effekter ved anvendelse av ikke godkjente programvareoppdateringer
  • identifisere, koble og måle på elektriske komponenter i luftfartøyer og gjøre rede for funksjon og virkemåte til disse
  • identifisere, koble og måle på analoge elektroniske komponenter i luftfartøyer og gjøre rede for funksjon og virkemåte til disse
  • identifisere, koble og måle på digitale komponenter og elektroniske instrumentsystemer i luftfartøyer og gjøre rede for funksjon og virkemåte til disse
  • drøfte hvilke krav og forventninger som stilles til et likeverdig og inkluderende yrkesfellesskap, og beskrive hvilke plikter og rettigheter arbeidsgiver og arbeidstaker har i arbeidslivet
Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse. Elevene viser og utvikler kompetanse i elektrofag når de bruker kunnskaper, ferdigheter og kritisk tenkning til å løse arbeidsoppgaver i programfaget. 

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsoppgaver. Læreren kan gi arbeidsoppgaver som dekker alle programfagene. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i elektrofag. Elevene skal få mulighet til å uttrykke hva de opplever at de mestrer, og få mulighet til å reflektere over faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at eleven kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i programfaget.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i elektrofag ved avslutningen av opplæringen i programfaget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin i programfaget på varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal læreren vurdere hvordan eleven viser forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning, og hvordan eleven mestrer utfordringer og løser oppgaver i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i elektrofag basert på kompetansen eleven viser ved å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget faglig arbeid.

Kompetansemål og vurdering luftfartøylære (140 årstimer)

Kompetansemål etter luftfartøylære

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • anvende matematiske beregninger innenfor aritmetikk, algebra og geometri i praktiske sammenhenger knyttet til luftfartøyer og systemer
  • anvende fysiske lover innen materie, mekanikk, termodynamikk, optikk og bølger og lyd i praktiske sammenhenger knyttet til luftfartøyer og utstyr
  • beskrive de aerodynamiske lovene og hvordan disse virker inn på luftfartøyets egenskaper
Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse. Elevene viser og utvikler kompetanse i luftfartøylære når de bruker kunnskaper, ferdigheter og kritisk tenkning til å løse arbeidsoppgaver i programfaget. 

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsoppgaver. Læreren kan gi arbeidsoppgaver som dekker alle programfagene. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i luftfartøylære. Elevene skal få mulighet til å uttrykke hva de opplever at de mestrer, og få mulighet til å reflektere over faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at eleven kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i programfaget.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i luftfartøylære ved avslutningen av opplæringen i programfaget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin i programfaget på varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal læreren vurdere hvordan eleven viser forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning, og hvordan eleven mestrer utfordringer og løser oppgaver i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i luftfartøylære basert på kompetansen eleven viser ved å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget faglig arbeid.

Kompetansemål og vurdering material- og komponentlære (170 årstimer)

Kompetansemål etter material- og komponentlære

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utføre arbeidet fagmessig, nøyaktig og i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter og produsentenes tekniske dokumentasjon
  • arbeide i overensstemmelse med gjeldende rutiner for kvalitetssikring og internkontroll
  • utføre arbeidet i henhold til gjeldende helse-, miljø- og sikkerhetskrav
  • anvende verktøy og måleinstrumenter som benyttes ved vedlikehold og reparasjon av luftfartøyer
  • anvende monterings-, demonterings-, inspeksjons-, og reparasjonsteknikker ved arbeid på luftfartøyer
  • vurdere og dokumentere eget og andres arbeid som utføres på luftfartøy
  • bruke faglig presist språk på norsk og engelsk ved arbeid på luftfartøy
  • utføre grunnleggende lodde- og krympearbeid
  • identifisere og gjøre rede for ulike materialer, deres egenskaper og bruksområder, og hvordan disse er brukt i ulike luftfartøykonstruksjoner
  • drøfte hvordan ulike komponenter og materialer brukt i luftfartøy kan virke inn på miljøet
Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse. Elevene viser og utvikler kompetanse i material- og komponentlære når de bruker kunnskaper, ferdigheter og kritisk tenkning til å løse arbeidsoppgaver i programfaget. 

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsoppgaver. Læreren kan gi arbeidsoppgaver som dekker alle programfagene. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i material- og komponentlære. Elevene skal få mulighet til å uttrykke hva de opplever at de mestrer, og få mulighet til å reflektere over faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at eleven kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i programfaget.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i material- og komponentlære ved avslutningen av opplæringen i programfaget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at eleven får vist kompetansen sin i programfaget på varierte måter. Med utgangspunkt i kompetansemålene skal læreren vurdere hvordan eleven viser forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning, og hvordan eleven mestrer utfordringer og løser oppgaver i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i material- og komponentlære basert på kompetansen eleven viser ved å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget faglig arbeid.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering.

Elektrofag: Eleven skal ha en standpunktkarakter.
Luftfartøylære: Elevene skal ha en standpunktkarakter.
Material- og komponentlære: Elevene skal ha en standpunktkarakter.

Eksamen for elever.

Elektrofag: Eleven skal opp til tre lokalgitte skriftlige eksamener. EASA Part-66 Modul 3, Modul 4 og Modul 5.
Eksamen gjennomføres etter de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale bestemmelser om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, - deler og – utstyr om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Luftfartøylære: Eleven skal opp til tre lokalgitte skriftlige eksamener. EASA Part-66 Modul1, Modul 2, Modul 8.
Eksamen gjennomføres etter de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale bestemmelser om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, - deler og – utstyr om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Material- og komponentlære: Eleven skal opp til en lokalgitt skriftlig eksamen. EASA Part 66 Modul 6.
Eksamen gjennomføres etter de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale bestemmelser om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, - deler og – utstyr om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).

Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Eksamen for privatister.
Elektrofag: Privatisten skal opp til tre lokalgitte skriftlige eksamener. EASA Part-66 Modul 3, Modul 4 og Part-66 Modul 5.
Eksamen gjennomføres etter de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale bestemmelser om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, - deler og – utstyr om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Luftfartøylære: Privatisten skal opp til tre lokalgitte skriftlige eksamener. EASA Part-66 Modul 1, Modul 2 og Modul 8.
Eksamen gjennomføres etter de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale bestemmelser om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, - deler og – utstyr om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).
Material- og komponentlære: Privatisten skal opp til en lokalgitt skriftlig eksamen. EASA Part-66 Modul 6.
Eksamen gjennomføres etter de til enhver tid gjeldende nasjonale og internasjonale bestemmelser om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, - deler og – utstyr om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver (vedlikeholdsforskriften).

Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet og relevant for behovene i arbeidslivet?
Er sentrale verdier synliggjort i læreplanen på en god og relevant måte?
Beskriver kjerneelementene det mest sentrale innholdet elevene skal lære i programfagene?
Er de utvalgte tverrfaglige temaene en sentral del av det faglige innholdet i programfagene?
Er de utvalgte grunnleggende ferdighetene integrert i læreplanen på en god måte?
Ivaretar kompetansemålene det viktigste elevene skal ha lært etter Vg2?
Legger kompetansemålene til rette for lokal tilpasning?
Legger kompetansemålene til rette for en god progresjon?
Legger læreplanen til rette for samisk innhold?

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge, og gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i historien, kulturen, samfunnslivet og rettene til det samiske urfolket. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv.

Har læreplanen et realistisk omfang ut fra årstimetallet?
Fungerer tekstene om underveis- og standpunktvurdering godt som en støtte for læreren i vurderingsarbeidet?
Er det en god sammenheng mellom tekstene i «Om faget» og innholdet i kompetansemålene?
Er språket i læreplanen klart og tydelig?