Avsender
Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
Frist for uttalelse
7. august 2020
Publisert dato
16. juni 2020
Vår referanse
2020/6088

Innspillsrunde utkast til rammeplan for skolefritidsordningen

Innledning

Dette er en innspillsrunde for utviklingen av en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Vi håper du vil bidra med dine innspill.

Vi utvikler en ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen (SFO), som skal bidra til et mer likeverdig tilbud i SFO. Skolefritidsordningene skal ta i bruk rammeplanen fra høsten 2021. Utdanningsdirektoratet har etablert en gruppe som skal skrive utkast til rammeplanen. Denne gruppen består av ansatte fra SFO, kommune og universitet og høgskole.

Vi ønsker å involvere SFO-ansatte, skoler, kommuner og andre interesserte underveis i arbeidet. Her kan du derfor se det første utkastet til rammeplanen, og komme med innspill til hvordan vi kan gjøre rammeplanen enda bedre.

Det endelige forslaget til rammeplan vil legges ut på høring mot slutten av 2020.  

Hvordan svarer du på høringen?

Her kan du gi innspill ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen. Du finner spørsmålene samlet under rammeplanen. Vi oppfordrer deg til å bruke kommentarfeltet til å komme med nye forslag og utdype meningene dine. Når du har svart på de spørsmålene du ønsker, trykker du på lagre og send inn. Ønsker du å lese hele rammeplanen i pdf-format finner du filen under spørsmålene.

Våre innspillsrunder er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Alle innspill vil bli publisert/være synlige på udir.no. Frist for å svare er 7. august 2020. 

Rammeplan for skolefritidsordningen

Skolefritidsordningens verdigrunnlag

Skolefritidsordningen er en viktig fritidsarena for barn i 1.-4. trinn i barneskolen og for barn i 1.-7. trinn med behov for særskilt tilrettelegging. Skolefritidsordningen er en sentral del av barndommen og skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas interesser, alder og funksjonsnivå. Skolefritidsordningen skal gi barn omsorg og tilsyn før og etter skoletid.

Innhold og arbeidsmåter i skolefritidsordningen skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i Opplæringsloven, Verdier og prinsipper for grunnopplæringen og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen). Opplæringslovens kapittel 9-A om et trygt og godt skolemiljø omfatter retten til et trygt og godt fysisk og psykososialt miljø i skolefritidsordningen. I skolefritidsordningen skal alle oppleve et trygt og godt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Innhold og arbeidsmåter skal fremme demokrati og verdsette mangfold i et inkluderende fellesskap.

Verdigrunnlaget skal formidles, praktiseres og erfares i alle deler av arbeidet. Skolefritidsordningen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn.

Barndommens egenverdi

Barndommen har sin egenverdi og skolefritidsordningen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og tilsyn, samtidig som det gis rik mulighet for fritid og lek. Skolefritidsordningen skal gi rom for rekreasjon og hvile, og den skal bidra til trivsel og glede i selvvalgt lek og tilrettelagte aktiviteter.

Skolefritidsordningen skal gi en god ramme for barns helhetlige utvikling og læring.  Læring i skolefritidsordningen foregår primært gjennom selvvalgte aktiviteter og samhandling med andre barn og med skolefritidsordningens personale. Lek skal ha stor plass i den daglige virksomheten, og alle barn skal få mulighet for aktiv deltakelse og mestring. Det fysiske miljøet, innholdet og arbeidsformene i skolefritidsordningen skal støtte opp under barnas lyst til å leke, skape, utforske og mestre.

Skolefritidsordningen skal fremme vennskap. Vennskap er grunnleggende for barns trygghet og trivsel. Personalet skal støtte barnas initiativ til etablering av vennskap, anerkjenne barns vennskapsrelasjoner og bidra aktivt til at alle barn får mulighet for å utvikle vennskap.

Trygghet og omsorg

Personalet i skolefritidsordingen skal se til at barns lek og tilrettelagte aktiviteter foregår innenfor trygge fysiske og psykososiale rammer og de skal ha et bevisst, profesjonelt og reflektert forhold til hvordan barna kan erfare å få og gi god omsorg. Å møte barnets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse er viktige verdier som skal gjenspeiles i skolefritidsordningen. Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet. Det skal legges til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom personalet og barna, og barna skal oppleve at deres egne omsorgshandlinger verdsettes. Når ansatte ser den enkelte og viser omsorg for barna, og barn viser omsorg for hverandre, bidrar de til å ivareta menneskeverdet som en grunnleggende verdi i skolefritidsordningen og i samfunnet.

Demokrati og fellesskap

Skolefritidsordningen skal fremme demokrati, motarbeide alle former for diskriminering og bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og likeverd. Den skal bidra til at barn møter og skaper et likestilt samfunn der alle har mulighet til å bli sett og hørt. Barna skal oppmuntres til deltakelse i fellesskapet og ha medansvar og rett til medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger. Barna skal ha mulighet til å delta i planleggingen og vurderingen av arbeidet for et trygt og godt fysisk og psykososialt miljø. Personalet må kunne vurdere og reflektere over hvordan, de i møte med barn og foreldre, kan formidle og fremme verdier som likeverd og likestilling.

Mangfold og inkludering

Mangfold er en berikelse for skolefritidsordningen. Respekt for forskjellighet og anerkjennelse av kulturelt mangfold skal gjennomsyre virksomheten. Skolefritidsordningen skal motarbeide alle former for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Barn med særlige behov skal gis gode utviklingsvilkår og skolefritidsordningen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til barn med behov for særskilt tilrettelegging. Barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer skal bidra til at de, i felleskap med andre, får utvikle et positivt forhold til seg selv og til egen og andres kultur og erfaringsbakgrunn. Skolefritidsordningen har et særlig ansvar for å ivareta interessen til samiske barn og foreldre. Den skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Samiske barn i skolefritidsordningen skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor.

Trivsel og helse

I samarbeid med skolen skal skolefritidsordningen arbeide kontinuerlig og systematisk med å fremme barnas helse og å utjevne sosiale forskjeller. Skolefritidsordningen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og opplevelse av egenverd. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, har skolefritidsordningen plikt til å håndtere, stoppe og følge opp dette.

Skolefritidsordningen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet som kan fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Barna skal ha mulighet til både aktivitet og hvile i løpet av tiden de tilbringer i skolefritidsordningen. Det skal også legges til rette for daglige måltider som gir barna grunnlag for å utvikle matglede, fellesskapsfølelse og gode helsevaner.

Ansvar og roller

Kommunen har ansvar for å tilby skolefritidsordning før og etter skoletid for barn på 1.-4. årstrinn og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Kommunen har ansvar for å utarbeide vedtekter for skolefritidsordninger de eier, samt å kontrollere og godkjenne vedtekter for andre eiere av skolefritidsordninger som er innenfor kommunens tilbud.

Eier av skolefritidsordningen og alle dens ansatte skal arbeide etter det verdigrunnlaget og de målsetninger som er nedfelt i denne rammeplanen. Dette kapittelet beskriver ansvaret som eier og ledelsen for skolefritidsordningen har, samt rollen til skolefritidsordningens personale.

Eiers ansvar

Eier av skolefritidsordningen har det overordnede ansvaret for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. Opplæringslovens § 13-7, § 13-10 og kapittel 9 A-1. Eier har juridisk ansvar for kvaliteten på tilbudet. Eieren kan, innenfor de rammer som er gitt i denne rammeplanen, tilpasse tilbudet til lokale forhold. Lokal tilpasning bør komme frem i skolefritidsordningens vedtekter.

Eier er ansvarlig for at arealene, både ute og inne, er egnet for arbeidet med å fremme det verdigrunnlag, det innhold og de arbeidsmåter som er nedfelt i denne rammeplanen. Et kompetent personale er avgjørende for en skolefritidsordning av god kvalitet. Dette innebærer at personalet har forutsetninger for og vilje til å arbeide innenfor det verdigrunnlag og de rammer som denne rammeplanen redegjør for. Det forutsettes at det settes av ressurser til planlegging og kompetansehevende tiltak.

Ledelsens ansvar

Når skolefritidsordningen er knyttet til skoler, skal rektor vanligvis være leder for virksomheten. I tilfeller der rektor ikke skal være leder, må kommunen søke fylkesmannen om tillatelse, og annen kompetent person må få tildelt dette spesifikke ansvaret. Lederen har det daglige ansvaret i skolefritidsordningen; arealmessig, innholdsmessig, personalmessig og administrativt. Lederen skal sørge for at det arbeides i tråd med Opplæringsloven og denne rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse.

En forutsetning for en forsvarlig innholdsmessig og administrativ ledelse er godt samarbeid med skolefritidsordningens eier og personale. Lederen skal følge opp arbeidet med skolefritidsordningens innhold og arbeidsmåter, og skal sørge for at personalgruppen arbeider innenfor rammer som muliggjør planlegging, kompetanseheving og refleksjon over virksomhetens innhold og arbeidsmåter. Dette skal synliggjøres i skolefritidsordningens planer.

Lederen skal sikre at skolefritidsordningen blir inkludert i samarbeid med relevante institusjoner. Dette kan være skolen, skolehelsetjenesten, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet. I tiden rundt skolestart for 6-åringene, er også barnehager sentrale samarbeidsinstitusjoner.

Lederen har ansvar for iverksettelse og ledelse av det daglige arbeidet i skolefritidsordningen. Myndighet kan delegeres til en person med særskilt ansvar for skolefritidsordningen (SFO-leder). Lederen beholder instruksjonsmyndighet overfor SFO-lederen, og skal sikre at virksomheten drives i tråd med godt faglig og profesjonelt skjønn. SFO-leder får da et særskilt ansvar for å veilede det øvrige personalet og sørge for at retningslinjer gitt i Opplæringsloven og denne rammeplanen blir fulgt.

Personalets rolle

Skolefritidsordningen er en virksomhet der hele personalet skal reflektere over faglige og etiske problemstillinger. Personalet skal være tydelige rollemodeller overfor barna. Personalet skal fremme trygge og gode relasjoner mellom barna, mellom barna og personalet og mellom personalet og barnas foresatte. Rammeplanens øvrige kapitler beskriver det ansvar og de forventninger som hviler på skolefritidsordningens personale.

Innholdet i skolefritidsordningen

Skolefritidsordningen er nært knyttet til skolen, og aktiviteten i skole og skolefritidsordning skal ses i sammenheng. Skolefritidsordningen kan tilby tilrettelagte aktiviteter som støtter opp under skolens innhold. Tilnærmingen i skolefritidsordningen skal imidlertid ha en annen innretning enn i skolen. Dette innebærer sterkere vekt på selvvalgt lek og annen barnestyrt aktivitet.

Skolefritidsordningen skal ha et helsefremmende innhold. Dette innebærer arbeid med både det fysiske - og det psykososiale miljøet, arbeid med å ivareta barnas trygghet, samt å legge til rette for et tilpasset innhold. I skolefritidsordningen skal barna ha mulighet for prøve ut og utfordre ulike sider ved fellesskap, samhandling og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.

Innhold og arbeidsmåter basert på faglig og etisk refleksjon

Skolefritidsordningen har ansvar for å skape trygge og gode betingelsesmuligheter for alle barna som oppholder seg der. Personalressursene i skolefritidsordningen skal fordeles slik at ansatte kan delta og samhandle med barna både i tilrettelagte aktiviteter og i selvvalgt lek. Ansatte har et ansvar for å stimulere til et inkluderende miljø for alle barn som oppholder seg i skolefritidsordningen, og de har et spesielt ansvar for at barn med særskilte behov trekkes med i lek og tilrettelagt aktivitet.

Personalet spiller avgjørende roller i å legge til rette for et innhold og å benytte arbeidsmåter som sikrer god samhandling i barnegrupper, mellom enkeltbarn og mellom voksne og barn. Tilretteleggingen skal sikre inkludering av alle barn. Dette setter krav til faglig og etisk refleksjon i personalgruppen, og ledelsen har ansvar for at det skapes arenaer for diskusjon som fremmer dette.

Virksomheten skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter som er tilpasset den enkelte barnegruppe, som ivaretar barnas fritidsinteresser og som introduserer nye aktiviteter. Tid til selvvalgt lek og annen barnestyrt aktivitet skal prioriteres i skolefritidsordningen. I tillegg kan tilrettelagte kultur- og fritidsaktiviteter berike innholdet i virksomheten.

Lek

Leken skal ha stor plass i skolefritidsordningen. Barna skal hver dag ha tid og rom til lek både ute og inne. Lek er en typisk væremåte blant barn, og dens egenverdi skal prioriteres i skolefritidsordningen. Barns lek kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet, og dette skal gis gode vekstvilkår i skolefritidsordningen. Leken engasjerer og inspirerer barnet i aktivitet og til aktivitet, og dette kan bidra til allsidig utvikling og læring. I skolefritidsordningen skal slik aktivitet ha et tydelig barneperspektiv, og ansatte skal anerkjenne de allsidige erfaringene leken gir. Ansatte i skolefritidsordningen skal jevnlig diskutere og reflektere over hva lek innebærer, og hvordan man som ansvarlig tilrettelegger bør opptre i møte med lekende barn.

Kultur

Kultur har en viktig plass i skolefritidsordningen. Egen deltakelse, i tillegg til å oppleve kunstneriske og kulturelle utrykk i forestillinger og installasjoner, kan bidra til verdifulle estetiske erfaringer. I skolefritidsordningen skal barna ha mulighet til delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter, og de skal få støtte til å skape sine egne uttrykk. Her kan skolefritidsordningens personale bidra med tilrettelagte aktiviteter, men samarbeid med kulturskoler og frivillige organisasjoner kan berike tilbudet. Det må sikres at tilbud ikke virker ekskluderende på enkeltbarn og barnegrupper. Kunst og kultur kan danne grunnlag for kjennskap til og toleranse overfor uttrykk fra forskjellige kulturer. Skolefritidsordningen har blant annet ansvar for å ivareta det samiske perspektivet. Samarbeid med ressurspersoner og nettverk med ulik kulturell bakgrunn kan være positive innslag i skolefritidsordninger.

Fritidsaktiviteter

Barna skal ha muligheter til å velge og å prøve ut ulike fritidsaktiviteter i tiden de tilbringer i skolefritidsordningen. Hvilke aktiviteter som tilbys skal vurderes ut fra barnas interesser og forutsetninger, og kan tilpasses aktivitetstilbudet i lokalmiljøet. Det bør legges til rette for aktiviteter både utendørs og innendørs, og det skal sikres at tilbudet inkluderer aktiviteter med forskjellig grad av kroppslig bevegelse. Eksempler kan være musikkaktiviteter som kor og korps, bevegelsesaktiviteter i form av lek, dans, friluftsliv eller idrett, formings- og håndverksaktiviteter, drama og teater og ulike former for spill.

Samarbeid med lokale lag og organisasjoner kan være positive bidrag i tillegg til aktiviteter som er tilrettelagt av personalet i skolefritidsordningen. Det må sikres at tilbudet ikke virker ekskluderende på enkeltbarn og barnegrupper, og det bør legges til rette for at barn med særskilte behov kan delta. I tilrettelegging og organisering av fritidsaktiviteter skal lek og medvirkning tillegges sterk vekt.

Fysisk aktivitet og bevegelsesglede

Skolefritidsordningen skal legge til rette for at alle barn får delta i variert bevegelseslek og fysisk aktivitet. Dette kan stimulere utviklingen av barnas bevegelsesmønstre og bidra til aktivitetslyst også utenfor skolefritidsordningen. Skolefritidsordningen skal legge vekt på aktivitetsformer som innebærer bevegelsesglede og som oppstår i selvvalgt lek sammen med venner.

Barna skal vanligvis være utendørs en del av tiden de er i skolefritidsordningen hver dag. Utetiden skal gi mulighet for opphold i et område og med et utstyr som fremmer fysisk aktiv lek. Lekeplassen skal være utformet og tilrettelagt med tanke på barnas alder, funksjonsnivå og interesser.

Nærliggende områder i lokalmiljøet, for eksempel skogholt, andre naturområder og aktivitetsanlegg bør utnyttes til aktive utflukter. Selv om aktiv lek sammen med andre barn bør ha hovedfokus i barnas fysiske aktivitet i skolefritidsordningen, kan også organiserte aktiviteter tilbys. Samarbeid med lokale lag og organisasjoner kan være positive bidrag i tillegg til aktiviteter som er tilrettelagt av ansatte.

Mat og måltidsglede

Skolefritidsordningen skal legge til rette for at barn kan spise i løpet av tiden de tilbringer i virksomheten. Dette kan være medbrakt matpakke, eller mat servert av skolefritidsordningen. Måltidet er en daglig, hverdagsnær arena, som handler om mer enn maten som spises. Måltidet kan legge til rette for matglede, gode samtaler, deltakelse og fellesskapsfølelse hos barna. Under måltidet kan barna få estetiske og sanselige erfaringer, i tillegg til interesse for egen og andres kultur og identitet.

Under måltidet skal barna få tilstrekkelig med tid og ro til å spise og det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Personalet bør sitte sammen med barna, delta aktivt i måltidet og gå foran som gode rollemodeller, både gjennom sine handlinger og sine ord. Gode rutiner og formidling av disse, skal bidra til at barna utvikler gode vaner for hygiene og avfallshåndtering.

Å lage mat sammen på skolefritidsordningen kan gi barna erfaring med hvordan de selv kan lage enkle og sunne måltid og hvordan de sammen med andre kan skape trivelige rammer rundt måltidet. Mat som blir servert på skolefritidsordningen bør fokusere på et helsefremmende kosthold som er tuftet på bærekraftige matvaner og forbruk. Helsedirektoratets kostråd skal følges.

Det er viktig med god dialog med foresatte i arbeidet med mat og måltid i skolefritidsordningen. Informasjon om måltidsordninger og hva som eventuelt blir servert, bør formidles på representerte språk. Foresatte er viktige bidragsytere til at personalet får kjennskap til eventuelle kosthensyn. De kan også være en nyttig ressurs i arbeid med barnas matkultur og identitet.

En inkluderende skolefritidsordning

Skolefritidsordningen er en unik arena for å skape fellesskap der alle barn kan delta og få en opplevelse av å høre til. Skolefritidsordningen skal være et inkluderende fellesskap der barn opplever likeverd, sosial tilhørighet og sosialt fellesskap med andre barn og personalet. Dette forutsetter respekt for forskjellighet og anerkjennelse av mangfoldighet.

Personalet skal observere barnas lek, vurdere om alle barn gis muligheter for deltagelse og med utgangspunkt i barnas interesser legge til rette for at alle barn kan delta. Personalet har en avgjørende rolle i arbeidet for at alle barn inkluderes i fellesskapet. Fellesskap kan oppleves i større eller mindre grupper og i lek og tilrettelagte aktiviteter som bidrar til å knytte vennskap.

I møtet med felleskapet kan barn bli utfordret på egne grenser, møte motstand og øve på å stå opp for seg selv. Det å kunne tilpasse seg andre og selv uttrykke sine behov er essensielt i felleskap og vennskap. Hvordan lek og aktiviteter legges til rett for skal derfor tilpasses alder og barnegruppen. Med tanke på at virksomheten er en fritidsarena for barn i 1.-4. trinn i barneskolen, men også for barn opp til 7. trinn med behov for særskilt tilrettelegging, skal det være en variasjon i tilbudet som tar hensyn til barnas alder, utvikling og interesser. Universell utforming er viktig med tanke på inkludering og tilhørighet til fellesskapet.

Skolefritidsordningen skal ivareta, anerkjenne og synliggjøre kulturelt mangfold og legge til rette for at ulike språk og kulturer kan inkluderes i lek og aktivitet. Kulturelt mangfold skal reflekteres over og tas hensyn til i utformingen av skolefritidsordningens lekemiljø ute og inne.

Familieøkonomi kan begrense barns muligheter til å delta på fritidsaktiviteter og enkeltbarn kan derfor ekskluderes fra en viktig felleskapsarena i barndommen. Skolefritidsordingen kan utjevne sosiale forskjeller og gi barn muligheter til deltakelse i fritidsaktiviteter sammen med andre barn.

Samarbeid i skolefritidsordningen

Barnets beste skal være grunnlaget for alt samarbeid i og med skolefritidsordningen. Barn har rett til å uttale seg om forhold som berører dem og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.

Barnas foresatte er helt sentrale samarbeidspartnerne i arbeidet med å ivareta barnets beste. Foresatte skal oppleve personalet på skolefritidsordningen som tilgjengelig, at beskjeder fra foresatte følges opp og at de får tilstrekkelig med informasjon om tilbudet.

Både barn og foresatte kan oppleve det som trygt å ha en eller flere primære kontakter å forholde seg til i skolefritidsordningen. Personal med særlig ansvar for en gruppe barn kan bidra til styrke den daglige kontakten og samarbeidet med foresatte. Foresatte skal oppleve at barna har ansatte rundt seg som bidrar til at barna trives og er trygge.

Skolefritidsordningen skal arrangere møter med foresatte før og/eller etter skolestart. Det skal gis informasjon om tilbudet, gjensidige forventninger skal avklares og det skal legges til rette for medvirkning og dialog. Der det er behov, skal en innhente tolketjeneste.

I samarbeidsmøter om enkeltbarn som deltar i skolefritidsordningen bør ansatte i skolefritidsordningen være representert. Tett samarbeid mellom skolen, skolefritidsordningen og foresatte er nødvendig for å ivareta elever med særskilte behov. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud bør leder, eller en blant personalet som har et særlig ansvar for barnet i skolefritidsordningen, delta i arbeidet med individuell plan for barn og unge med behov for koordinerte tjenester.

Skolefritidsordningen er i daglig kontakten med barn og foresatte og er i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og ha kjennskap til hvordan dette kan oppdages og forebygges. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten overfor barnevernet.

Overganger

Et sentralt aspekt i samarbeidet med skolefritidsordningen er de daglige overgangene mellom skolefritidsordning, hjem og skole og de større aldersbestemte overgangene; som overgangen mellom barnehage, skolefritidsordning og skole. I arbeidet med å tilrettelegge for gode overganger skal skolefritidsordningens samarbeide med hjem, barnehage og skole. Ettersom leken i skolefritidsordningen i stor grad gir rom for barns egne initiativ, gir den barna mulighet for å bruke sine erfaringer fra så vel barnehage, som skole og hjem. Personalet i skolefritidsordningen må ha tilstrekkelig kunnskap om barns erfaringer fra andre arenaer og legge til rette for at barn kan erfare sammenhenger mellom ulike arenaene.

Mange barn tilbringer tid i skolefritidsordningen både før og etter skolens undervisning, noe som gir skolefritidsordningen en sentral posisjon i de daglige overgangene mellom hjem og skole. Skolefritidsordningens posisjon i mellomrommet, både mellom barnehage og skole og i mellomrommet mellom hjem og skole, bør gi barn mulighet for å trekke forbindelser og bruke sine erfaringer på tvers av steder. I de daglige overgangene mellom skole og skolefritidsordning bør det tilrettelegges for at barnas erfaringer fra lek, tilrettelagte og selvvalgte aktiviteter i skolefritidsordningen kan berike skolens undervisning og at barna kan bruke sine erfaringer fra skolens undervisning i selvvalgt og tilrettelagt virksomhet i skolefritidsordningen.

Ettersom de fleste barn som begynner i 1. klasse går flere uker i skolefritidsordningen før sin første skoledag spiller skolefritidsordningen en viktig rolle i oppstartsfasen. Det er skoleeier som har hovedansvaret for å etablere et samarbeid mellom hjem, barnehage og skole, og at det utvikles en plan for overgangen. Det skal komme fram i virksomhetens årsplan hvordan dette skal bidra til å skape en god og trygg overgang fra barnehage til skole. I overgangen skal barn få mulighet til å bli kjent med det fysiske miljøet og personalet før skolestart. I forkant av oppstart i skolefritidsordningen skal personalet ha vært i dialog med foresatte for å etablere et samarbeid. For barn med særskilte behov skal skolefritidsordningen inkluderes i samarbeidet, både ved overgangen fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole.

Kvalitetsutvikling

Kvalitetsutvikling er en prosess som skal ses i sammenheng med skolefritidsordningens verdigrunnlag. Barnas opplevelse av trygghet og trivsel skal være under kontinuerlig vurdering. Skolefritidsordningen skal legge til rette for at både yngre og eldre barn får varierte leke- og aktivitetsmuligheter. Personalet skal lytte til, og ta hensyn til, det barna selv formilder om opplevelser fellesskapet i skolefritidsordningen.

Variasjon i lek og aktivitet er nødvendig for å kunne tilrettelegge for et godt tilbud tilpasset barnas alder og funksjonsnivå. Skolefritidsordningen skal legge til rette for og inspirere til lek og aktiviteter som bygger videre på barnas interesser og tidligere erfaringer.

Kvalitet i skolefritidsordningen har nær sammenheng med personalets kompetanse på innhold, organisering og fysiske rammer. Skolefritidsordningen inngår som en sentral del av barns skolehverdag og kommunen og skolens ledelse må følge opp skolefritidsordningen når de organiserer og planlegger sin virksomhet. Arealet bør være utformet med tanke på barnas funksjonsnivå og interesser. Dette innebærer varierte og tilpassede områder og tilgang til aktivitetsfremmende utstyr.

Samarbeidet mellom skolefritidsordningen og barnas hjem er avgjørende for kvaliteten. Ledelsen er ansvarlig for at foresatte får informasjon om hva som kan forventes av skolefritidstilbudet, hvilke arenaer for samarbeid som finnes og hvordan foreldre kan bidra i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten.

Planarbeid

Skolefritidsordningens planer skal synliggjøre hvordan innhold og arbeidsmåter bidrar til realisere virksomhetens verdigrunnlag. Skolefritidsordningen skal ha arenaer for faglig og etisk refleksjon og personalet skal utarbeide planer for innhold og arbeidsmåter. Planene skal ta utgangspunkt i prinsippet om inkludering og være under jevnlig evaluering.

Den enkelte skolefritidsordning skal utarbeide en årsplan som er i tråd med virksomhetens vedtekter. Årsplanen skal vise hvordan personalet skal arbeide for å omsette rammeplanens verdigrunnlag, og gi informasjon til foreldre, myndighetsnivåene, skolefritidsordningens samarbeidsparter og andre interesserte om skolefritidsordningens arbeid. Planen skal være et arbeidsredskap for personalet og den skal dokumentere valg og begrunnelser for innhold og arbeidsmåter i skolefritidsordningen. Årsplanen skal synliggjøre hvordan barns og foresattes medvirkning bringes inn i planleggings – og vurderingsarbeidet. Foreldrene bør involveres i planarbeidet, både gjennom egne foreldremøter, foreldrearbeidsutvalg (FAU) ved skolen og kommunalt foreldreutvalg (KFU).

I samiske skolefritidsordninger skal årsplanen bygge på den samiske årstidskalenderen. Årsplanen skal vise hvordan skolefritidsordningen knytter det pedagogiske arbeidet til årets gang og endringene i naturen.

Kompetanse

Personalet i skolefritidsordningen skal ha kompetanse på de områder som omtales i verdigrunnlaget og som kjennetegner skolefritidsordningens egenart. Et kompetent personale er avgjørende for kvalitet i skolefritidsordningen og å heve kompetansen bør være en del av kommunens strategiske arbeid.

Kunnskap om lek er av særlig betydning for å kunne utvikle og ivareta et trygt, inkluderende, helsefremmende og inspirerende kultur – og fritidstilbud for alle barn. Personalet skal kunne veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter og planlegge, tilrettelegge, følge opp og støtte barna i leken og de selvvalgte aktivitetene.

Personalet skal sikres tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sitt ansvar overfor barn med behov for særskilt tilrettelegging. Opplæringslovens kapittel 9-A plasserer ansvaret for barnas trygghet hos de voksne, som skal observere og gripe inn raskt dersom de får mistanke om eller får vite om at et barn ikke har det bra. Observasjon av barnas lek og aktiviteter i det daglige er nødvendig, både for å utvikle personalets kompetanse og for å sikre et godt lekemiljø for alle barn.

Spørsmål 1: Skolefritidsordningen er en sentral del av barndommen og skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas interesser, alder og funksjonsnivå. Verdigrunnlaget i rammeplan for SFO skal tydeliggjøre verdier som er felles for barnehage og skole, og som også gjelder for SFO. Omhandler verdigrunnlaget i utkastet de viktigste verdiene som en rammeplan for SFO bør inneholde?
Spørsmål 2: Formålet til SFO er å legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Synes du at utkastet til rammeplanen ivaretar det viktigste innholdet i SFO?
Spørsmål 3: Målet med en nasjonal rammeplan er få en mer likeverdig skolefritidsordning i hele landet. Samtidig skal SFOs egenart og tradisjoner ivaretas. Synes du utkastet til rammeplanen ivaretar SFOs egenart og tradisjoner i tilstrekkelig grad?
Spørsmål 4: Kommunene skal fortsatt ha ansvaret for SFO og det konkrete arbeidet for å utvikle kvaliteten i tilbudet. Rammeplanen skal gi rom for lokale variasjoner. Synes du at det lokale handlingsrommet blir ivaretatt i utkastet til rammeplanen?
Spørsmål 5: Rammeplanutkastet skisserer ansvar og roller i SFO. Er dette beskrevet på en god måte?
Spørsmål 6: SFO er viktig i overgangen mellom barnehage og skole. SFO er ofte barns første møte med skolens lokaler, personale og medelever. Synes du utkastet til rammeplanen ivaretar SFOs rolle i overgangen mellom barnehage og skole?
Spørsmål 7: Rammeplanen for SFO skal ha en god sammenheng, og stille realistiske krav. I hvilken grad opplever du at utkastet gjør dette?
Spørsmål 8: Synes du språket i rammeplanutkastet er klart og forståelig?
Spørsmål 9: Kommer områdene i utkastet i en naturlig rekkefølge?
Spørsmål 10: Er de ulike delene riktig vektlagt i forhold til hverandre?
Spørsmål 11: Synes du det samiske innholdet er godt belyst i utkastet til rammeplan?
Med hilsen
Hedda Birgitte Huse
Avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent