Frist for uttalelse
10. november 2017
Publisert dato
23. oktober 2017
Vår referanse
2017/7076

KRLE/RE

1. Andre skisse til kjerneelementer i KRLE/RE

Vi ønsker ditt innspill i den videre prosessen med å prioritere det viktigste i faget. Dette vil være verdifullt i det videre arbeidet med kjerneelementene. 

Under følger ny skisse til hva kjerneelementene kan være. Vi skal jobbe videre med kjerneelementene på bakgrunn av innspillene som kommer her.

Du kan gi innspill på ett eller flere fag. Om du skal svare på flere fag, kan du trykke på Lagre og send inn til slutt. Vi ser frem til lese dine/deres innspill.

Andre skisse – KRLE /RE:

Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene.

Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen.

Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det.       Meld. St. 28 (2015–2016)

 

Kjerneelementer i faget

 

(faglige, punktvis, ev kort setning)

Sentralt innhold i kjerneelementene

 

(innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget)

 

1.Forståelse for religioner og livssyn på individ, gruppe og samfunnsnivå

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Utforske religioner og livssyn som sammensatte og omdiskuterte fenomener gjennom ulike metoder

 

 

 

 

 

 

 

 

3. Utforske eksistensielle spørsmål og svar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Evne til å ta andres perspektiver

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5. Utvikle etisk refleksjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Faget skal belyse religion og livssyn lokalt, nasjonalt, globalt, samt gi innsikt i hvordan disse inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer. Elevene skal bli kjent med internt og eksternt mangfold, og faget skal gi refleksjon om majoritets-, urfolks- og minoritetsperspektiv i Norge. Fortellinger, praksiser, materielle uttrykk og verdier inngår i faginnholdet. Faginnholdet skal være fleksibelt, eksemplarisk og gi rom for lokal tilpasning.

 

 

 

 

Religioner og livssyn undersøkes og utforskes med metoder som sammenlikning, historisk perspektiv, møte med tekster og egne undersøkelser. Forståelsen av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom en kritisk holdning til kilder, normer og definisjonsmakt. Ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og regnes som en del av det å håndtere mangfold.

 

 

 

Faget omhandler ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for selvrefleksjon, filosofisk samtale, undring og utforsking av eksistensielle spørsmål. Dette innebærer også evnen til å forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

 

 

Faget skal bidra til å utvikle interesse og respekt for hverandre uavhengig av ulik kulturell, religiøs eller livssysmessig bakgrunn. Slik skal faget bidra til å utvikle mangfoldskompetanse, der urfolksperspektivet inngår som en viktig del. Gjennom innenfra- og utenfraperspektiver, sammenlikning av ulike tros- og livssynsperspektiver, dialog og refleksjon over likheter og forskjeller skal faget gi mulighet for å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre. Kritisk tenkning og evne til å reflektere over maktperspektiver og normer inngår i faget.

 

 

Gjennom kunnskap om og bruk av etiske modeller og begreper skal elever kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål. Etisk refleksjon gir muligheter til å håndtere større og mindre spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter kan gi redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

 

 

 

Progresjon/forventet læringsløp knyttet til kjerneelementene:

 

Vi oppfatter alle kjerneelementene som relevante på alle trinn innenfor grunnskole og videregående skole, men de må jobbes med på måter tilpasset elevenes alder og utvikling. Det er også ulikt hva som er ønskede kunnskaper og ferdigheter og hvilke erfaringer med stoffet som elevene skal ha gjort på ulike trinn.

På de lavere trinn er det tale om å undre seg og utforske gjennom å beskrive, fortelle om, øve seg og samtale om kjerneelementenes innhold på en konkret måte. På mellomtrinn og ungdomsskole vil det legges mer vekt på selvstendige utforsking, utførligere beskrivelser og øvelse i bruk av metoder og begreper samt begynnende problematisering. På videregående nivå vil elevene kunne gjøre mer avanserte og selvstendige undersøkelser ved hjelp ev flere metoder og innfallsvinkler, gjøre sammenlikninger og drøftinger basert på ulike typer materiale. Progresjonen åpner for at det konkrete kunnskapsstoff som elevene arbeider med fordeles noe ulikt på trinn, for slik å kunne fungere eksemplarisk.

 

Eksempler på progresjon: Fra å møte uttrykk og eksempler fra ulike religiøse og livssynsmessige tradisjoner på de lavere trinnene til å drøfte internt mangfold og sammenlikne ulike tradisjoner på de høyere. Fra å undre seg over filosofiske spørsmål og reflektere over erfaringsnære problemstillinger på de lavere trinnene til å drøfte dagsaktuelle problemstillinger ved bruk av ulike etiske modeller på de høyere.

 

 

 

 

Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er:

  • bærekraftig utvikling
  • demokrati og medborgerskap
  • folkehelse og livsmestring

 

KRLE/RE-faget er et fag med stor tematisk bredde og et vidt geografisk nedslagsfelt. Alle de tre tverrfaglige temaene kan knyttes til kjerneelementene i faget. For alle tre vil det være sentralt å arbeide med hvordan de kan belyse etiske dilemmaer og hvordan konsekvenser, normer og normkritikk kommer til syne.

 

Hvordan sikre bærekraftig utvikling er et eksistensielt spørsmål. De sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensene av klimaendringer er viktige å skjønne gjennom evnen til å ta andres perspektiver. Miljøetikk og ulike etiske tankeganger knyttet til natur og menneskeverd er sentrale etiske refleksjoner. Slik kan bærekraftig utvikling gå inn i tre kjerneelementer.

 

Demokrati og medborgerskap handler både om samfunnsdeltakelse, identitet og innenfor/utenforskap. I KRLE/RE-fagets kjerneelementer vil kunnskap om religiøse og livssynsmessige forhold på individ-, gruppe- og samfunnsnivå være en byggestein. Majoritets-, urfolks- og minoritetsperspektivet er gjennomgående i kjerneelementene. Å sette sammen kunnskapsdelen med det verdimessige i faget, samt med evnen til å ta andres perspektiver vil kunne bidra til demokrati og medborgerskap. Her vil etiske refleksjoner også inngå.

 

Identitet, meningsspørsmål og perspektivtakning er sentrale i arbeidet med folkehelse og livsmestring. Slik vil fagets behandling av eksistensielle spørsmål stå sentralt. Fagets vekt på fortellingstradisjoner vil kunne gi gode eksempler på livsmestring. Evnen til å ta andres perspektiver knytter seg til å forstå egen situasjon og kan ha en helsedimensjon langt ut over enkeltindividet.

 

 

 

Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder:

  • å kunne lese i faget
  • å kunne skrive i faget
  • å kunne regne i faget
  • muntlig ferdigheter i faget
  • digitale ferdigheter i faget

 

Lese

Kjennskap til og arbeid med hellige tekster, fortellinger, myter osv. er viktig for å forstå den plass disse tekstene har i faget. Lesing brukes også for innhenting av informasjon, tolke, reflektere, og saklig og analytisk forholde seg til fortellinger, fagstoff og multimedial formidlingsform samt møte estetiske uttrykk og gjøre bruk av dem.

 

Skrive

Kunne uttrykke skriftlig og presist kunnskaper og synspunkter, dele erfaringer, argumentere kommunisere, og viderutvikle egen forståelse gjennom tekstproduksjon.

 

Regne

Dette er ikke prioritert ferdighet i KRLE/RE, men mulighet for å møte matematiske uttrykk og tallsymbolikk, anvende tidsregning, finne fram i religiøse tekster, samt gjenkjenne og bruke mønstre i estetisk uttrykk og symbolikk.

 

Muntlige ferdigheter

Kommunisere faget i dialog, samtale, undring, fortelling, presentasjon, refleksjon og argumentasjon

 

Digitale ferdigheter

Benytte digitale verktøy både ved innhenting av informasjon og til formidling. Å ha et bevisst forhold til kildekritikk og «nettvett» er sentralt både for å komme frem til relevant og riktig kunnskap, diskutere etiske spørsmål, og for å fremme og diskutere medborgerskap og ytringsfrihet. På høyere trinn vil analyser av hvordan ulike religions- og livssynssamfunn bruker nettsider være aktuelt.

 

 

 

Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget?

 

Som fagenes navn – kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen og religion og etikk i videregående opplæring – understreker, står etikk og verdier sentralt. For det første er faget, som ethvert annet fag underlagt skolens verdigrunnlag. For det annet har KRLE/RE-fagene særlige forutsetninger for å tematisere etikk og verdispørsmål. Derfor er skolens verdigrunnlag spesielt relevant for KRLE/RE. Etikkens og verdienes plass i fagene er videreført i utkastene til kjerneelementer. Kjerneelementet å utvikle etisk refleksjon, skal bidra til elevenes kjennskap til hvordan religioner og livssyn ofte innehar en egen etikk, eller i det minste begrunner verdier på en bestemt måte. Dette er viktig kunnskap for at elevene skal kunne bli kjent med både egen og andres tro og livssyn, så vel som etikk og verdier mer allment. Dessuten er kjerneelementet som skal gi elevene en evne til å ta andres perspektiv sentralt for skolens verdigrunnlag generelt og KRLE/RE-fagenes spesielt. Elevene skal tilegne seg mangfoldskompetanse, som blant annet innebærer kjennskap til minoriteter og urfolks religioner og livssyn. Sett under ett er altså skolens verdigrunnlag svært sentralt i KRLE/RE-fagene.

 

 

Begrunnelser for prioriteringer kjernelementgruppa har gjort i faget: 

 

Kjerneelementer

Begrunnelse for oppbygning ligger i at vårt oppdrag er å lage kjerneelementer i fag. Dette er en ny del av læreplanarbeidet, der poenget er å komme frem til det som bør være mest sentralt i et skolefag. Det vil derfor være flere konkrete ting mange vil savne. Læreplangruppen vil være enda mer konkrete ut fra det vi har gjort her. Føringer i opplæringsloven, og forskrifter mener vi at vi har dekket i utvalget vi har gjort, men vi har også gitt rom for at det kan gjøres endringer. Når det gjelder de enkelte kjernelementene har vi følgende begrunnelser

 

1.

Her ligger mye av det tradisjonelle innholdet i faget. Når vi har sagt at faginnholdet skal være eksemplarisk, så åpner vi for å gjøre valg ut i fra de behov og det en finner hensiktsmessig i eget klasserom. For å kunne si noe om de emnene som ligger i elementet, må en selvsagt kunne noe om forskjellige religioner og livssyn.

Vi ønsker å fokusere på at det ikke er kunnskapen for kunnskapens egen del som er sentral, men hvordan den gir oss en større forståelse for sammenhenger.

 

2.

De sentrale metodene og arbeidsmåtene i faget er en del av bestillingen av kjerneelementer, og vi har konkludert med at de må komme frem i et punkt. Vi fikk noen tilbakemeldinger i forrige runde om at vi var noe kritiske til religioner og livssyn, men vi kan ikke se annet enn at dette er fenomener som er både sammensatte og omdiskuterte – på både godt og vondt.

 

3.

Vi fikk i høringsuttalelsen tilbakemelding om at vi ga lite rom for samtaler om eksistensielle spørsmål, og at fag som KRLE + RE bør gi rom for det. Vi mener at denne typen undring skal knyttes til hele bredden av religioner og livssyn i tillegg til at vi mener det er naturlig å trekke inn filosofer og filosofiske emner.

 

4.

I tilbakemeldingene vi fikk i forrige runde mente flere at identitetsbegrepet måtte inn i KRLE/RE på en tydeligere måte, mens andre likte måten vi har gjort det på. Vi har valgt kjerneelementet å ta andres perspektiver, fordi vi ser det som en kompetanse som både kan kreves og måles. Dessuten mener vi dette punktet er sentralt for å utvikle mangfoldskompetanse.

 

5.

Denne delen av faget blir slik vi ser det også et verktøy for andre fag. Kunnskap om og trening i etisk refleksjon mener vi er sentralt for å gi elevene demokratisk kompetanse i et mangfoldssamfunn. Det gir også mulighet for å belyse ulike tema tilpasset den enkelte skole og de etiske utfordringer elevene er opptatte av.

 

I tillegg vil vi nevne at en del tilbakemeldinger til utkastet vi la ut etter andre samling etterspør filosofien. Filosofi er imidlertid ikke nevnt konkret verken i forskrift eller opplæringslov. Vi mener at filosofi derfor bør brukes for å utdype og støtte opp om andre emner i faget både i form av filosofisk samtale som metode og bruke relevante filosofer, heller enn som en filosof her og der i skoleløpet. (Eksempelvis Kant og Bentham/ Mill til etikken, eller de Beauvoir til kjønnsproblematikk).

 

2. Innspill

I hvilken grad mener du at gruppen har kommet fram til en riktig prioritering i denne skissen?
Hva mener du er de mest sentrale kjerneelementene i faget med utgangspunkt i denne skissen? Hvis du mener at andre kjerneelementer skal inn - hva mener du da skal tas ut?
Synes du skissen ivaretar de tverrfaglige temaene - bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring - på en relevant måte for faget?
Det skal bli tydeligere hvilke sider av de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, regne, muntlig og digitale ferdigheter, som er relevante i faget. Hvordan synes du skissene ivaretar dette?
Ny overordnet del beskriver verdigrunnlaget for skolen, og skal integreres tydeligere i fag. Hvordan synes du skissene ivaretar dette?
Synes du skissene til kjerneelementer i de ulike fagene legger til rette for å inkludere samisk innhold, det vil si kunnskap om den samiske folkegruppa og om samisk språk, kultur og samfunnsliv?