Norsk
1. Siste utkast til kjerneelementer i norsk
Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene.
Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole?
Siste utkast til kjerneelementer i norsk er:
- tekst i kontekst
- kritisk tilnærming til tekst
- muntlig kommunikasjon
- skriftlig tekstskaping
- språket som system og mulighet
- språklig mangfold
Kjerneelementene gjelder for norsk både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst.
I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.
Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter.
2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon
I norsk er det foreslått seks kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet.
2.1. Tekst i kontekst
Kjerneelementet tekst i kontekst innebærer at elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep der elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over tekster på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.- 4. trinn | 5.- 7. trinn | 8.- 10.trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 |
|
|
|
|
|
2.2. Kritisk tilnærming til tekst
Kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst innebærer at elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige, retoriske og tekstlige virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.- 4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10.trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.3. Muntlig kommunikasjon
Kjerneelementet muntlig kommunikasjon innebærer at elevene skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.4. Skriftlig tekstskaping
Kjerneelementet skriftlig tekstskaping innebærer at elevene skal oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.5. Språket som system og mulighet
Kjerneelementet språket som system og mulighet innebærer at elevene skal utvikle kunnskaper om og ferdigheter i de grammatiske og estetiske sidene av språket. De skal både kunne følge etablerte språk- og sjangernormer og kunne leke, utforske og eksperimentere med disse på kreative måter.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4.trinn | 5.-7. trinn | 8.-10.trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.6. Språklig mangfold
Kjerneelementet språklig mangfold innebærer at elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
3. Samisk innhold
Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del
Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.
Verdigrunnlaget foreslås integrert i norsk på følgende måte:
Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Norskfaget bidrar til identitetsutvikling og sosial læring gjennom å legge til rette for kommunikasjon, lyttende dialog og konstruktiv meningsutveksling der elevens bidrag blir tatt på alvor. Demokrati, fellesskap og mangfold er grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Å kunne orientere seg kritisk og konstruktivt i en mangfoldig språk- og mediekultur står sentralt i norskfaget og er avgjørende for å utvikle fullverdig medborgerskap. I norskfaget står etnisk, kulturelt og språklig mangfold i et spenningsforhold til kulturarv og tradisjonell kultur. Dette spenningsforholdet skaper felles referanserammer, samtidig som det gir rom for ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for elevers generelle utvikling og for dybdelæring. Norskfaget bygger på at elevene skal utforske, eksperimentere og reflektere kritisk over språk, tekst og kultur.
5. Grunnleggende ferdigheter
I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning.
De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i norsk på følgende måte:
Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes språkferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Utviklingen av leseferdigheter i faget går fra den grunnleggende avkodingen og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Utviklingen av skriveferdigheter omfatter den grunnleggende skriveopplæringen og det videre arbeidet med å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Fagets ansvar for muntlige ferdigheter omfatter utvikling av elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner.
Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Det digitale i faget er styrket, særlig når det gjelder digital dømmekraft og bevissthet om det å kommunisere og fremstille seg selv og egne arbeider på nett.
I norskfaget er regning som grunnleggende ferdighet relevant i tilknytning til lesing av sammensatte tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer som må sees i sammenheng med tekstens øvrige uttrykksformer for å skape helhetlig mening.
6. Kompetansemål
Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag.