Avsender
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Frist for uttalelse
27. februar 2023
Publisert dato
16. januar 2023

Norsk - Forberedende opplæring for voksne

Om faget

Fagets relevans og sentrale verdier

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi deltakeren tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at han eller hun utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Faget norsk skal ruste deltakeren til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede han eller hun på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon. Norskfaget er sentralt for livslang læring og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. 

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Faget norsk skal gi deltakeren innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge. Gjennom arbeid med faget norsk skal deltakeren bli en trygg språkbruker og bevisst sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. Faget skal bidra til og videreutvikle deltakerens evne til kritisk tenkning og skal ruste han eller hun til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi deltakeren litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi deltakeren mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at han eller hun får respekt for menneskeverdet og for naturen.

Kjerneelementer

Lesing og kritisk tilnærming til tekst

Deltakeren skal lese skjønnlitteratur og sakprosa for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Deltakeren skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. Videre skal deltakeren kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. 

Muntlig kommunikasjon

Deltakeren skal få positive opplevelser ved å uttrykke seg muntlig. Han eller hun skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. Deltakeren skal presentere, fortelle og diskutere i spontane og planlagte situasjoner med og uten bruk av digitale ressurser.

Språklig mangfold

Deltakeren skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og dens historiske bakgrunn. Deltakeren skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.

Språket som system

Deltakeren skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. Deltakeren skal bruke etablerte språk- og sjangernormer hensiktsmessig i muntlige og skriftlige tekster.

Skriftlig tekstskaping

Deltakeren skal kunne skrive for ulike mottakere og formål, og skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer. Videre skal deltakeren videreutvikle egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Utdanning og arbeidsliv

Deltakeren skal bli kjent med tekster og begreper knyttet til utdanning og arbeidsliv. Deltakeren skal kunne orientere seg i og vurdere kritisk informasjon om utdanning og arbeidsliv og sette ord på egne karrieremål og egen kompetanse. 

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle deltakerens evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir deltakeren grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Skjønnlitteratur og sakprosa kan bidra til livsmestring ved at deltakeren reflekterer over seg selv og sin egen identitet og blir bevisst egne muligheter.

Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle deltakerens muntlige og skriftlige ferdigheter og retoriske evner, slik at han eller hun kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv, arbeidsliv og demokratiske prosesser. Gjennom refleksjon, dialog og diskusjon i arbeid med tekster øver deltakeren opp evnen til kritisk tenkning og til å være en aktiv medborger. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir deltakeren innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling. 

Bærekraftig utvikling

I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at deltakeren skal oppøve evnen til å lese kritisk, utøve kildekritikk og stille kritiske spørsmål til mangfoldet av tekster som omhandler miljø og bærekraft. Dette gir deltakeren grunnlag for å kunne skille mellom meninger og fakta og argumentere saklig i samtaler og diskusjoner om bærekraftig utvikling. Gjennom kunnskap om språk og tekst, kan faget norsk sette deltakeren i stand til å forstå og håndtere meningsmotsetninger som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. 

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Utviklingen av muntlige ferdigheter handler om å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner, samt i arbeidsliv og samfunnsliv.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i ulike sjangre. Videre innebærer det å utvikle skriftlige uttrykksmåter, formelle ferdigheter og å beherske skrivestrategier og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på hovedmål, og å videreutvikle evnen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster tilpasset formål, medium og mottaker.  

Å kunne lese

Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Videre innebærer det å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk innebærer å forstå, tolke og reflektere over tekster av økende vanskelighetsgrad.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale ressurser til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å fremstille seg selv og andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle til mer komplekse sammensatte tekster, og å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål modul 1

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • lese skjønnlitteratur og sakprosa, gjenfortelle innholdet og uttrykke egne leseopplevelser
  • aktivere forkunnskaper og lese tekster med sammenheng og forståelse
  • lese tekster og undersøke sammenhengen de ble til i
  • lese og tolke tekster som kombinerer skrift med bilder
  • lytte til andre og samtale om egen og andres kultur og identitet
  • samtale om betydningen og bruken av kjente ordtak og faste uttrykk
  • mestre rettskriving i høyfrekvente ord, skrive setninger og sette punktum og stor forbokstav
  • skrive tekster med funksjonell håndskrift og på tastatur
  • beskrive og samtale om egne karrieremål basert på interesser, erfaringer og ferdigheter

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål modul 2

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • lese tekster og samtale om tekstenes formål
  • bruke enkle strategier for leseforståelse
  • sammenlikne og samtale om innhold i litteratur, film eller andre selvvalgte tekster
  • variere stemmebruk og intonasjon i høytlesing
  • utforske meningsytringer og forklare ulike standpunkt
  • beskrive og fortelle i muntlige og skriftlige sjangre
  • gjøre rede for hvordan ordvalg og språkbruk kan påvirke andre og reflektere over egen og andres bruk av språket
  • mestre sentrale regler i rettskriving og tegnsetting
  • bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger
  • utvikle sammensatte tekster ved å kombinere ulike uttrykksformer
  • utforske og reflektere over tekster som omhandler utdanning og arbeidsliv

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål modul 3

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • lese skjønnlitteratur og sakprosa og samtale om form og innhold
  • bruke lesestrategier før, under og etter lesing
  • lese argumenterende tekster og undersøke forskjellige måter å argumentere på
  • lytte til, respondere på og vise respekt for innspill fra andre og stille utdypende spørsmål i samtaler og diskusjoner
  • planlegge og presentere et tverrfaglig tema tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy
  • stille kritiske spørsmål til tekster og samtale om forskjellen mellom meninger og fakta
  • gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger
  • beskrive den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk
  • skrive tekster med variert ordforråd og tekstbinding og mestre sentrale regler i rettskriving, ordbøying og tegnsetting
  • beskrive sjangertrekk og skrive tekster med tydelig struktur og klar tematisk sammenheng, tilpasset mottaker og formål
  • planlegge og skrive argumenterende tekster og begrunne egne synspunkter
  • prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster
  • beskrive og tolke samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og utvikle egne sammensatte tekster
  • bruke varierte kilder som grunnlag i skriving og oppgi kildene
  • bearbeide egne tekster ut fra kriterier for innhold og struktur
  • reflektere over hvordan deltakeren fremstiller seg selv og andre i digitale medier
  • orientere seg i tekster som omhandler utdanning og arbeidsliv for å finne og vurdere relevant informasjon

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål modul 4

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • lese og analysere skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, i oversettelse fra samisk og andre språk, og sammenlikne form, innhold og virkemidler
  • bruke lesestrategier på en selvstendig måte og reflektere over egen bruk
  • planlegge og presentere et norskfaglig tema tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy
  • delta aktivt i faglige diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon, og vise respekt for andres synspunkter
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • samtale om og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag
  • sammenlikne talespråksvarianter i Norge og reflektere over forholdet mellom språk, identitet og kultur
  • reflektere over holdninger til språklig og kulturelt mangfold i samfunns- og arbeidsliv
  • skrive tekster med variert syntaks, funksjonell tekstbinding og mestre rettskriving, ordbøying og tegnsetting
  • uttrykke seg i ulike sjangre tilpasset mottaker og formål og eksperimentere med sjangre på kreative måter
  • planlegge og skrive argumenterende tekster og drøfte ulike perspektiv
  • skrive CV og jobbsøknad
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder i egne tekster
  • bearbeide egne tekster på bakgrunn av egen refleksjon og vurdering
  • utvikle sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer
  • beskrive og vurdere hvordan digitale medier påvirker språk og kommunikasjon
  • lese stillingsannonser og vurdere dem i forhold til egen kompetanse og egne ønsker

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

1. Fremstår utkastet som helhet som relevant for opplæring av en voksen målgruppe?

Læreplanen i norsk skal oppleves som relevant for voksne. Den skal kunne tilpasses deltakerens ønskede sluttkompetanse og bidra til at deltakerens kompetanse, erfaringer og ressurser anerkjennes og brukes aktivt i opplæring. Læreplanen skal legge til rette for at deltakeren får utvikle og bruke språket i varierte sammenhenger.

2. Gir utkastet tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse opplæringen til ulike deltakere og opplæringsarenaer?

Læreplanen skal være åpen nok til at opplæringen kan tilpasses ulike målgrupper og den enkelte deltakers opplæringsbehov, kompetanse og ønsket sluttkompetanse. De skal også kunne brukes til opplæring på ulike arenaer, som for eksempel i arbeidslivet. Samtidig skal læreplanene gi en tydelig retning til opplæringen.

Noen deltakere vil med ny opplæringslov kunne få opplæring etter læreplanene i FOV integrert med opplæring etter modulstrukturerte læreplaner på videregående nivå. Denne ordningen omtales som kombinasjonsløp. Dette innebærer at læreplanene for FOV også skal kunne brukes i kombinasjon med modulstrukturerte læreplaner i videregående opplæring for voksne (VOV). Disse finner du i innspillsrunden for VOV hos Udir.

3. Beskriver kjerneelementene det mest sentrale innholdet i faget for en voksen målgruppe?

Kjerneelementene skal beskrive de mest sentrale kunnskapsområdene, begrepene, tenkemåtene, metodene og uttrykksformene i faget. Kjerneelementene skal være tilpasset voksne.

4. Er navnene på kjerneelementene hensiktsmessige og tydelige?
5. Legger kompetansemålene til rette for en opplæring som bygger på deltakernes kompetanse og erfaringer?

Ressursperspektivet skal være gjennomgående i alle delene av læreplanene. Læreplanen i norsk skal bidra til at deltakernes kompetanse og erfaringer anerkjennes og brukes aktivt i opplæringen.

Eksempler på slike ressurser er språk, kunnskaper, arbeidslivserfaringer, digitale ferdigheter og strategier de er vant til å bruke for å lære, løse utfordringer og kommunisere.

6. Er beskrivelsen av de tverrfaglige temaene tilpasset faget og en voksen målgruppe?

Overordnet del i LK20 beskriver tre tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Den enkelte læreplanen skal integrere, konkretisere, tilpasse og avgrense de tverrfaglige temaene i overordnet del til fagets egenart, og målgruppens hverdag og kompetansebehov.

7. Er beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene relevante for målgruppen?

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Norskfaget har et særlig ansvar for utvikling av deltakernes muntlige ferdigheter og grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. Læreplanen skal også legge til rette for at deltakerne får bruke og videreutvikle sine digitale ferdigheter og grunnleggende ferdigheter i regning.

8. Ivaretar kompetansemålene at deler av målgruppen vil ha et særskilt behov for systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter parallelt med opplæring i faget?

Utvikling av faglig kompetanse skal skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter. For noen vil dette kreve tilrettelegging og systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringen.

9. Er det god faglig progresjon gjennom de fire modulene?
10. Gir kompetansemålene i modul 4 tilstrekkelig grunnlag for videre opplæring og kvalifisering?

Læreplanen skal beskrive den kompetansen deltakeren skal utvikle i norskfaget på nivået under videregående.


Kompetansemålene beskriver høy måloppnåelse. Kompetansemålene på modul 4 skal være likeverdig med avsluttende nivå i ordinær grunnskoleopplæring.



11. Har du andre kommentarer til utkastet til læreplan?