Avsender
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Frist for uttalelse
27. februar 2023
Publisert dato
17. januar 2023

Naturfag - Forberedende opplæring for voksne

Om faget

Fagets relevans og sentrale verdier

Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygd opp. Faget skal bidra til at deltakeren får et faglig grunnlag for bruk og vern av naturressurser, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at deltakeren utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Gjennom bruk av naturfaglig språk, metoder, praksiser og tenkemåter skapes grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme deltakerens evne til kritisk tenkning og bidra til at han eller hun tar bevisste valg i hverdagen. Bruk av ulike læringsarenaer kan gi mer praktisk undervisning og øke mulighetene for at deltakeren opplever relevans. Naturfag skal forberede deltakeren på et familie-, arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, engasjement og nytenkning hos deltakeren ved at han eller hun får arbeide praktisk og utforskende med faget. Deltakeren skal med utgangspunkt i egen kultur og egne erfaringer få ny innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda.  Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk og andre urfolks kultur og identitet. Kunnskap om urfolks erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.

Språk i naturfag

I naturfag er språkhandlinger aktiv muntlig og skriftlig fagtekstproduksjon, begrepsinnlæring, kategorisering og presentasjon av data. Bruk av modeller og representasjoner for å konkretisere og forklare fenomener, og språklig og faglig samhandling for å bekrefte eller avkrefte hypoteser og idéer preger det språklige landskapet i faget. Den språklige kompetansen i naturfag går fra å kunne navngi og beskrive observasjoner og fenomener, til å dele erfaringer og kunnskap om verden som omgir oss på en faglig presis måte. Flerspråklighet skal fungere som en bro mellom forkunnskaper og nye erfaringer når deltakeren skal utvikle og vise naturfaglig kompetanse.  

Kjerneelementer

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter

Kjerneelementet naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter handler om å forstå verden i et naturvitenskapelig perspektiv. Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare og utforske fenomener og hendelser. Kjerneelementet omhandler fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter. Det innebærer å drøfte hvordan naturfaglige hypoteser, modeller og teorier utvikles og hvordan disse bidrar til at vi kan forstå og forklare vår fysiske verden. Arbeid med naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter skal kombineres med arbeid knyttet til de andre kjerneelementene, og ved å se kjerneelementene i sammenheng kan deltakeren utvikle evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. 

Oppbygning

Kjerneelementet oppbygning handler om hvordan alt rundt oss er bygd opp, fra de store systemene som jorda og andre himmellegemer, til de aller minste gjennom atomer og partikler. Kjerneelementet handler om å utvikle forståelse for og språkliggjøring av hvordan alt henger sammen og hvordan ulike systemer bygges, fra atomer, til celler, til organismer og økosystemer. Kjerneelementet oppbygning skal bidra til forståelsen av at strukturer på molekylærnivå har betydning for større enheter som for eksempel økosystemer og klima, og skal styrke deltakerens evne til å se sammenhenger i naturfag. I tillegg til kunnskap om sentrale teorier om stoffer, jorda og livet på jorda, skal kjerneelementet fasilitere utforsking av teknologiske systemer og skape nysgjerrighet og systemforståelse.

Endring

Kjerneelementet endring handler om prosesser og utvikling. Dette innebærer store og langsomme forandringer som utviklingen av jorda og livet på jorda. Det omfatter også raskere prosesser som kjemiske forandringer og menneskets ulike livsfaseendringer. Kjerneelementet handler også om hvordan kunnskap er i stadig utvikling. Det skal gi deltakeren et innblikk i hvordan ulike faktorer sammen bidrar til endring, det være seg gjennom genetiske forandringer, teknologiske nyvinninger, eller miljø- og klimaendringer, og styrke deltakerens kreativitet, naturfaglige språk og samarbeidserfaringer i møte med utfordringer som krever nye løsninger.

Innsikt

Kjerneelementet innsikt handler om å gi et naturfaglig bakteppe som styrker deltakerens rolle som aktør i familieliv, samfunnsliv og arbeidsliv. Det skal gi kunnskap om kropp og helse, biologisk mangfold, energi, stoffer og naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter. Kjerneelementet omfatter å finne, organisere, reflektere over og presentere informasjon som danner et grunnlag for å ta bærekraftige valg og gode helsevalg i et livslangt perspektiv. Det skal gi innsikt i naturfaglige tema og begreper som i kombinasjon med deltakerens medbrakte kompetanse og erfaringer kan nyttiggjøres i dagligliv, videre utdanning og arbeidsliv.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi deltakeren kompetanse til å ivareta sin egen og andres fysiske og psykiske helse. Deltakeren skal forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags-, familie- og arbeidsliv. 

Demokrati og medborgerskap

I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at deltakeren skal få grunnlag til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap. Naturfag skal samtidig bidra til åpenhet for den erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskapen som samer og andre urfolk har om naturen. Kompetanse i naturfag gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, og er viktig for at deltakeren skal kunne være aktive medborgere.

Bærekraftig utvikling

I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at deltakeren skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til å finne løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.  

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i naturfag er å kunne delta i fagsamtaler og dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold basert på observasjoner, erfaringer og faglig informasjon. Muntlige ferdigheter i naturfag innebærer også å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle kunnskap, utvikle spørsmål, argumentere, forklare, reflektere og begrunne egne holdninger og valg. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte, sette ord på og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse sammenhenger i faget og å kunne benytte seg av et stadig mer presist naturfaglig språk.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i naturfag er å formulere spørsmål og hypoteser og skrive naturfaglige forklaringer basert på evidens og kilder. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer og å formulere og argumentere for synspunkter. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke tegninger og tekst til gradvis å ta i bruk mer presist naturfaglig språk, inkludert figurer og symboler. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster og benytte ulike teksttyper som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.   

Å kunne lese

Å kunne lese i naturfag er å kunne forstå naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom arbeid med naturfaglige tekster. Lesing i naturfag innebærer også å finne og bruke informasjon fra ulike teksttyper og vurdere kritisk hvordan naturvitenskapelig informasjon fremstilles og brukes i argumenter. Utviklingen av å lese i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og tabeller.

Å kunne regne

Å kunne regne i naturfag er å kunne innhente, bearbeide og fremstille relevant tallmateriale. Regning i naturfag innebærer å bruke begreper og velge passende måleinstrumenter, måleenheter og formler for å reflektere over og løse naturfaglige problemstillinger. Regning i naturfag er også å kunne sammenlikne og vurdere beregninger, resultater og fremstillinger. Utviklingen av å regne i naturfag går fra å bruke enkle metoder for å telle opp, sortere og klassifisere til å kunne reflektere over valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i naturfag er å kunne bruke digitale verktøy til å utforske, registrere og presentere data fra forsøk, feltarbeid og andres studier. Digitale ferdigheter er også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og velge ut relevant informasjon om naturfaglige emner. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke enkle digitale verktøy til å i økende grad utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av disse.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering modul 1

Kompetansemål etter modul 1

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • undre seg og stille spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
  • gjøre målinger og presentere resultatene i en tabell eller et skjema
  • utforske og bruke enkle modeller som representasjoner i naturfag
  • gi eksempler på ulike kilder til kunnskap og reflektere over hvordan denne kunnskapen brukes
  • presentere noen redskaper fra dagligliv og arbeidsliv og reflektere over nytteverdi og forbedringer
  • utforske og beskrive observerbare egenskaper til ulike objekter, materialer og stoffer og sortere etter egenskaper
  • utforske observerbare størrelser som fart og temperatur og knytte dem til energi
  • gjenkjenne og navngi noen vanlige plante- og dyrearter i et naturområde
  • utforske og gi beskrivelser av naturen i nærmiljøet og sammenlikne med andre naturområder
  • beskrive egenskaper hos organismer i et naturområde og samtale med støtte om hvordan de er tilpasset miljøet de lever i
  • beskrive kjennetegn og oppleve naturen i ulike årstider og reflektere over hvordan naturen er i endring
  • kjenne til og bruke regler for kildesortering og samtale med støtte om kildesortering og gjenbruk
  • navngi sentrale kroppsdeler og beskrive deres hovedfunksjon
  • kjenne til og bruke god hygiene, både i dagligliv og arbeidsliv
  • kjenne til nødnummer og utøve grunnleggende førstehjelp gjennom praktiske øvelser
  • finne informasjon om ulike helsetjenester i eget nærmiljø og vurdere relevans for ulike grupper
  • kjenne til og beskrive sentrale begreper knyttet til fysisk og psykisk helse

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

Kompetansemål og vurdering modul 2

Kompetansemål etter modul 2

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • undre seg, utforske og lage spørsmål knyttet til observasjoner og bruke tabeller og figurer til å organisere innsamlede data
  • lese og forstå faremerking og samtale om hensikten med regler for helse-, miljø og sikkerhet
  • gi eksempler på naturvitenskapelige og ikke-vitenskapelige forklaringsmodeller for naturfaglige fenomener og samtale med støtte om likheter og forskjeller
  • observere og identifisere bruken av teknologi i dagligliv eller arbeidsliv
  • planlegge, lage og teste en enkel modell av et produkt og dokumentere produksjonen fra idé til ferdig produkt
  • utforske og beskrive hvordan noen stoffer kan endre seg når de blandes med andre stoffer
  • utforske egenskaper med faste stoffer, væsker og gasser og beskrive forskjeller på disse
  • utforske og beskrive vannets kretsløp og reflektere over hvorfor vann er viktig for livet på jorda
  • samtale om hva energi er, og utforske ulike energikjeder
  • gjenkjenne og sortere ulike organismer etter felles egenskaper
  • utforske og beskrive likheter og forskjeller mellom ulike arter
  • gjenkjenne og beskrive biotiske og abiotiske faktorer i et naturområde og reflektere over samspillet mellom dem
  • utforske og beskrive ulike næringskjeder
  • samtale om og visualisere hvordan døgn, månefaser og årstider oppstår, og samtale om hvordan dette påvirker livet på jorda
  • utforske og beskrive hvordan skjelett og muskler fungerer og knytte dette til bevegelser
  • beskrive noen av kroppens organsystemer og utforske hvordan ulike deler i systemene virker sammen
  • gi eksempler på noen vanlige sykdommer og samtale om hva man kan gjøre for å verne kroppen mot smittsomme sykdommer
  • gi eksempler på folkemedisin og samtale om forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin
  • samtale om egne følelser, grensesetting og respekt for egen og andres kropp
  • finne informasjon og samtale om oppfølging av helserelaterte aspekter ved ulike livssituasjoner

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

Kompetansemål og vurdering modul 3

Kompetansemål etter modul 3

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • stille spørsmål og utforske naturfaglige fenomener, presentere metode og resultater og drøfte eventuelle feilkilder
  • sammenlikne modeller med observasjoner og samtale om hvorfor vi bruker modeller i naturfag
  • samtale om utviklingen av naturvitenskaplig kunnskap og hvilken betydning det har for endringer i samfunnet
  • utforske teknologiske systemer som er satt sammen av ulike deler, og beskrive hvordan delene virker sammen
  • gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og samtale om observasjoner knyttet til disse
  • bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser
  • utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet
  • sammenlikne celler hos ulike organismer og samtale om sammenhenger mellom oppbygning og funksjon
  • samtale om og gi eksempler på genetisk variasjon og arvelige egenskaper
  • beskrive hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding og reflektere over sammenhengen mellom dem
  • utforske og beskrive ulike dyre- og plantearters samspill og tilpasning i et økosystem
  • gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker et naturområde, og tiltak som ivaretar en bærekraftig utvikling
  • samtale om avfallshåndtering i et lokalt og globalt perspektiv og drøfte hvordan vi kan ta miljøbevisste valg
  • gi eksempler på og samtale om hvordan ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap
  • gjøre rede for jordas forutsetninger for liv og sammenlikne med andre himmellegemer i universet
  • beskrive funksjoner i kroppens ytre forsvar og samtale om hvordan dette verner mot sykdom
  • beskrive nervesystemet og hormonsystemet og gi eksempler på hvordan de styrer prosesser i kroppen
  • gjøre rede for noen seksuelt overførbare sykdommer og beskrive hovedtrekkene i menneskets reproduksjonsprosess
  • gi eksempler på helsefarer og drøfte konsekvenser ved bruk av rusmidler
  • forklare hvordan livsstil kan påvirke den psykiske og fysiske helsen, og gi eksempler på hvordan helseskader og sykdom kan forebygges

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

Kompetansemål og vurdering modul 4

Kompetansemål etter modul 4

Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne

  • stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener og planlegge undersøkelser for å samle data og lage forklaringer, og presentere resultater
  • bruke modeller for å forutsi og beskrive naturfaglige prosesser og systemer og reflektere over modellenes styrker og begrensinger
  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
  • gi eksempler på samers og andre urfolks tradisjonelle kunnskap om naturen og diskutere hvordan denne kunnskapen kan bidra til bærekraftig forvaltning av naturen
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer
  • beskrive materialbruk og livsløp til noen produkter og drøfte fordeler og ulemper i et bærekraftperspektiv
  • utforske kjemiske reaksjoner, samtale om massebevaring og gjøre rede for betydninger av noen forbrenningsreaksjoner
  • bruke atommodeller og periodesystemet til å beskrive egenskaper til grunnstoffer og kjemiske forbindelser
  • gi eksempler på og drøfte hvordan forurensing kan påvirke den kjemiske balansen i små og store kretsløp og systemer
  • gjøre rede for hvordan fotosyntese og celleånding gir energi til alt levende gjennom karbonkretsløpet
  • gi eksempler på fornybare og ikke-fornybare energikilder og drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
  • beskrive drivhuseffekten og samtale om faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
  • gi eksempler på og diskutere hvordan energi og materie omdannes og bevares i et økosystem
  • beskrive hvordan forskere har kommet frem til evolusjonsteorien og diskutere sammenhenger mellom evolusjon og biologisk mangfold
  • bruke platetektonikkteorien til å forklare jordas utvikling over tid og gi eksempler på observasjoner som støtter teorien
  • beskrive kroppens immunforsvar og hvordan vaksiner virker, og drøfte hva vaksiner betyr for folkehelsen
  • forklare og utføre livreddende førstehjelp og følge varslingsrutiner knyttet til ulykker og hendelser
  • gjøre rede for respirasjons- og sirkulasjonssystemets rolle i kroppens energiproduksjon
  • gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i ulike livsfaser og samtale om hvordan dette kan påvirke oss mennesker
  • drøfte grensesetting, forståelse og respekt knyttet til ulike livsfaser, seksualitet, prevensjonsmidler og abort

Underveisvurdering

Inngår ikke i denne innspillsrunden

1. Fremstår utkastet som helhet som relevant for opplæring av en voksen målgruppe der majoriteten er minoritetsspråklige?

Læreplanen i naturfag skal oppleves som relevant for voksne og være tilpasset til at flertallet av deltakerne skal tilegne seg norskferdigheter parallelt med læring av naturfag.

2. Gir utkastet tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse opplæringen til ulike deltakere og opplæringsarenaer?

Læreplanen skal være åpen nok til at opplæringen kan tilpasses ulike målgrupper og den enkelte deltakers opplæringsbehov, kompetanse, nivå på norskferdigheter og ønsket sluttkompetanse. Den skal også kunne brukes til opplæring på ulike arenaer, som for eksempel i arbeidslivet. Samtidig skal læreplanen gi en tydelig retning til opplæringen.

Noen deltakere vil med ny opplæringslov kunne få opplæring etter læreplanene i FOV integrert med opplæring etter modulstrukturerte læreplaner på videregående nivå. Denne ordningen omtales som kombinasjonsløp. Dette innebærer at læreplanene for FOV også skal kunne brukes i kombinasjon med modulstrukturerte læreplaner i videregående opplæring for voksne (VOV). Disse finner du i innspillsrunden for VOV hos Udir.

3. Beskriver kjerneelementene det mest sentrale i faget for en voksen målgruppe der majoriteten er minoritetsspråklige?

Kjerneelementene skal beskrive de mest sentrale kunnskapsområdene, begrepene, tenkemåtene, metodene og uttrykksformene i faget.

4. Er navnene på kjerneelementene hensiktsmessige og tydelige?
5. Er beskrivelsen av de tverrfaglige temaene tilpasset faget og voksne deltakere?

Overordnet del i LK20 beskriver tre tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.


Den enkelte læreplanen skal integrere, konkretisere, tilpasse og avgrense de tverrfaglige temaene i overordnet del til fagets egenart, og målgruppens hverdag og kompetansebehov.

6. Er beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene relevante for målgruppa?

Læreplanene skal legge til rette for at deltakerne får bruke og videreutvikle sine digitale og muntlige ferdigheter og sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. For noen vil dette innebære å opparbeide seg tilstrekkelig nivå på norskferdigheter til å kunne nyttiggjøre seg de grunnleggende ferdighetene de allerede har opparbeidet seg på andre språk. Andre vil ha behov for tilrettelegging og systematisk arbeid med å utvikle grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringen

De grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Utvikling av faglig kompetanse skal derfor skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter slik det er beskrevet i læreplanene for fagene. 

7. Er det hensiktsmessig å legge en beskrivelse av de norskspråklige ferdighetene som er nødvendige for å kommunisere i faget under «Fagets relevans og sentrale verdier»?

Integrert opplæring i fag og språk skal være gjennomgående i FOV. Læreplangruppene i naturfag, matematikk og samfunnsfag har derfor fått i oppdrag å beskrive språket og de språkhandlingene som er nødvendige for å kommunisere faglig og mestre relevante faglige teksttyper i utkastet til læreplan. Formålet er å tydeliggjøre at utvikling av norsk språk skal være gjennomgående i faget.

I læreplanene i matematikk og samfunnsfag er disse beskrivelsene knyttet til de enkelte kjerneelementene, mens læreplangruppen i naturfag har valgt å legge dette inn i teksten «Fagets relevans og sentrale verdier».

8. Legger kompetansemålene til rette for en opplæring som bygger på deltakernes medbrakte kompetanse, erfaringer og flerspråklighet?

Ressursperspektivet skal være gjennomgående i alle delene av læreplanen. Læreplanen i naturfag skal legge til rette for at deltakernes medbrakte kompetanse og erfaringer, ulik kulturell bakgrunn og flerspråklige ressurser anerkjennes og brukes aktivt i opplæringen. Eksempler på slike ressurser er språk og kunnskaper de bringer med seg, arbeidslivserfaringer, digitale ferdigheter og strategier de er vant til å bruke for å lære, løse utfordringer og kommunisere på tvers av språk.

9. Ivaretar kompetansemålene målgruppens behov for en integrert opplæring i fag og språk?

Læreplanene i naturfag, matematikk og samfunnsfag skal legge til rette for at opplæring i norsk kan skje som en del av opplæring i faget. Norskferdighetene ses som en integrert del av fagkompetansen og skal derfor gjenspeiles i alle deler av læreplanen.

Det skal være en norskspråklig progresjon i modulene som leder fram mot et nivå tilsvarende B1 ved avsluttet modul 4. Nivået kan fravikes i enkelte kompetansemål når faget og/eller nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) krever et høyere norskspråklig nivå. 

Kompetansemålene beskriver høy måloppnåelse. Kompetansemålene på modul 4 skal være likeverdig med avsluttende nivå i ordinær grunnskoleopplæring.

10. Er det en god vekting mellom de ulike fagområdene biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi i utkastet?
11. Er det god faglig progresjon gjennom de fire modulene?
12. Er de tverrfaglige temaene godt nok ivaretatt i kompetansemålene?
13. Gir kompetansemålene i modul 4 tilstrekkelig grunnlag for videre opplæring og kvalifisering?

Læreplanen skal beskrive den kompetansen deltakeren skal utvikle i fag og norsk språk innenfor rammen av faget. Kompetansemålene beskriver hva deltakeren skal mestre etter endt opplæring i den aktuelle modulen.

Kompetansemålene beskriver høy måloppnåelse. Kompetansemålene på modul 4 skal være likeverdig med avsluttende nivå i ordinær grunnskoleopplæring, det vil si nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

14. Har du andre kommentarer til utkastet til læreplan?