Samfunnsfag - Forberedende opplæring for voksne
Om faget
Fagets relevans og sentrale verdier
Samfunnsfag er et bredt fag som dekker kunnskap om geografi, historie og samfunnet. Faget skal utvikle engasjement og kritisk tenkning hos deltakeren. Faget skal ruste deltakeren for samfunnslivet og styrke mulighetene for deltakelse i yrkesliv, opplæring og utdanning, for å oppnå varig tilknytning til arbeidslivet og tilhørighet i samfunnet.
I samfunnsfag skal deltakeren se sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsstrukturer og naturens tålegrense.
I samfunnsfag skal deltakeren få mulighet til å se sammenheng mellom lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale utfordringer. Samfunnsfag skal øke forståelsen for de forskjellige fellesskapene vi mennesker inngår i. Det innebærer også å inkludere majoritets- og minoritetsperspektiver, og særlig samisk kultur og samfunnsliv.
Gjennom arbeidet med faget skal deltakeren forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker lever og for hvordan makt og ressurser fordeles.
Samfunnsfag skal bidra til historiebevissthet, der deltakeren får en forståelse for at vi både er historieskapte, men også historieskapende.
Deltakerens medbrakte kompetanse og erfaringer, ulike kulturelle bakgrunner og flerspråklige ressurser skal anerkjennes og bidra inn i opplæringen. Samfunnsfag skal styrke deltakerens forståelse av seg selv, av samfunnet de lever i, og av hvordan de kan påvirke sitt eget liv og framtid.
Samfunnsfag skal bidra til engasjement, kritisk tenkning, utforskertrang og bygge opp under holdninger som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal deltakeren utvikle et aktivt medborgerskap bygget på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av mangfold.
Kjerneelementer
Utforskning og kritisk tenkning
Kjerneelementet utforskning og kritisk tenkning handler om å utforske sammenhenger og reflektere over hvor og hvordan vi skaffer oss kunnskap om ulike samfunn og historiske hendelser. Kildekritikk er en vesentlig del av denne prosessen. Kjerneelementet vektlegger verdien av å aktivt søke, vurdere og formidle informasjon, alene og sammen med andre på ulike arenaer. Kjerneelementet skal også legge til rette for at deltakeren skal være kunnskapsskapende.
Kjerneelementet skal belyse sammenhengen mellom geografiske, historiske og nåtidige forhold, og hvordan disse sammen og hver for seg påvirker mennesker, samfunn og natur. Kjerneelementet handler om å gi innsikt i hvordan utviklingen i fortiden har vært preget av viktige hendelser i ulike tidsepoker.
Kunnskap, hendelser og fenomener fra ulike perspektiver skal gi refleksjon over hvorfor menneskene gjør ulike valg. Kjerneelementet handler også om samspillet mellom individ og samfunn, og hvordan identitet formes hos den enkelte.
Kjerneelementet utforsking og kritisk tenkning handler også om gradvis ta i bruk fagord og fagbegreper som for eksempel utforskning og kritisk tenkning for sammenhenger, påvirkning, utvikling,
Viktige begreper innenfor dette kjerneelementet vil være: Individ, samfunn, kart, kilde, personvern, årsak, virkning, kjønn og identitet, utvikling, kultur, mangfold, utenforskap, kildekritikk, likeverd, rolle, rollekonflikt, falske nyheter, skrevne og uskrevne regler.
Teksttyper som er relevante innenfor dette kjerneelementet er: Leserinnlegg, meningsytringer, sammensatte tekster slik som nettaviser, fagtekster, kommersielle tekster, statistikk/tallfremstillinger og annen faglitteratur.
Språkhandlinger innenfor dette kjerneelementet handler om å kunne: Lytte, samtale, diskutere ulike sider ved en sak, begrunne og forklare.
Demokrati, makt og medborgerskap
Kjerneelementet demokrati, makt og medborgerskap handler om å gi deltakeren innsikt i at borgere i et demokrati har rettigheter og muligheter til å delta i avgjørelsesprosesser som påvirker ham eller henne. Kjerneelementet gir kjennskap til sentrale sider ved demokratiske samfunn som maktfordeling, ytringsfrihet, rettssikkerhet og likestilling. Kjerneelementet skal stimulere til å diskutere hvordan makt og maktrelasjoner påvirker ulike forhold i samfunnet.
Kjerneelementet handler om å få innsikt i forskjeller mellom land når det gjelder styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter og minoriteter. Kjerneelementet viser hvordan disse forskjellene har hatt innvirkning på folks liv. Hvordan konflikter har oppstått, og hvordan de har blitt håndtert, blir en viktig del av diskusjon og refleksjon.
Medborgerskap innebærer kjennskap til og erfaring med demokrati i praksis for aktivt å kunne delta på ulike samfunnsarenaer lokalt og nasjonalt. Kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, og i et urfolks- og nasjonalt minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.
Viktige begreper innenfor dette kjerneelementet vil være: Demokrati, medborgerskap, likeverd, menneskerettigheter, rettigheter og plikter, muligheter til å påvirke, ytringsfrihet, likestilling, makt, konflikt, majoritet og minoritet, samer og andre urfolk, massemedia, rettsstat, kriminalitet, straff, maktfordeling, politikk, styresett, radikalisering, fordommer, rasisme, terrorisme og ekstremisme.
Teksttyper som er relevante innenfor dette kjerneelementet kan være: Sammensatte tekster slik som valgbrosjyrer, videosnutter, statistisk informasjon fremsatt i grafer, figurer og tabeller, leserinnlegg, taler, appeller, og multimodale presentasjoner.
Språkhandlinger innenfor dette kjerneelementet handler om å kunne: Lytte, samtale, diskutere, begrunne, forklare, veie for og imot en sak.
Bærekraftige samfunn
Kjerneelementet bærekraftige samfunn handler om hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt betingelser for hvordan mennesker har dekket behovene sine, og for hvordan de har fordelt ressurser i ulike samfunn. Kunnskap om bærekraftige valg som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner, er sentralt.
Kjerneelementet viser sammenhengen mellom de økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonene ved bærekraftig utvikling. Kjerneelementet handler om hvordan endringer og hendelser i fortiden har påvirket de tre dimensjonene og dermed hvor bærekraftige ulike samfunn er. Kjerneelementet handler også om politiske valg, i fortid og nåtid.
Kjerneelementet handler dessuten om hvordan menneskers ressursbruk og overforbruk har konsekvenser. Kjerneelementet skal vise at lokale valg har globale konsekvenser, og fører til klimaendringer og migrasjon.
Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale og i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, nåtid og framtid.
Viktige begreper innenfor dette kjerneelementet vil være: Bærekraft, ressurs, kildesortering, miljø, lokalt og globalt, klima, klimaendringer, klimaflyktninger, befolkningsutvikling og migrasjon, globalisering og urbanisering, levekår, forbruk og overforbruk.
Teksttyper som er relevante innenfor dette kjerneelementet kan være: Fagtekster, sammensatte tekster, videosnutter, statistisk informasjon fremsatt i grafer, figurer og tabeller.
Språkhandlinger innenfor dette kjerneelementet handler om å kunne: Lytte, samtale, beskrive, presentere og begrunne, forklare, diskutere, reflektere og vurdere.
Utdanning, arbeid og samfunnsliv
Kjerneelementet handler om de ulike felleskapene vi er en del av i utdanning, opplæring, arbeid og samfunnsliv. Kjerneelementet handler om å utvikle kunnskap om bakgrunnen for og sammenhengen mellom den moderne velferdsstaten, utdanningssystemet og arbeidslivet, hvordan den norske arbeidslivsmodellen fungerer i samfunnslivet, og hvilke verdier som ligger til grunn for denne modellen. Kjerneelementet skal bidra til forståelse for de pliktene og rettighetene man har som deltaker i utdanningssystemet og som arbeidstaker. Kjerneelementet belyser hvordan store omveltninger og ny teknologi endrer arbeidslivet. Kjerneelementet ser også på hvordan frivillig arbeid er en viktig arena for deltakelse i samfunnet.
Viktige begreper innenfor dette kjerneelementet vil være: Fellesskap, velferdsstat, omfordeling, økonomi og skatt, teknologi, fagforening, arbeidsgiver, arbeidstaker, næring, utdanningssystem, formell og uformell kompetanse, omstilling, livslang læring, privat og offentlig sektor, frivillig arbeid og dugnad.
Teksttyper som er relevante innenfor dette kjerneelementet kan være: Fagtekster, sammensatte tekster, CV, søknader og arbeidskontrakt, timelister, videosnutter, statistisk informasjon fremsatt i grafer, figurer og tabeller, møtereferat, instruksjoner, ulike typer skjemaer, rapporter, fakturaer og regninger.
Språkhandlinger innenfor dette kjerneelementet handler om å kunne: Lytte, samtale, beskrive, presentere og begrunne, forklare, diskutere, reflektere og vurdere.
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring
I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi grunnlag for å gjøre gode livsvalg. Deltakeren får kunnskap om hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre. Temaet skal øke forståelsen for ulike kulturer og de ressurser deltakeren selv har. Temaet skal også bidra til forståelse for mangfold, egne og andres verdier og livsvalg og motvirke utenforskap.
Folkehelse og livsmestring skal gi kjennskap til samfunnsinstitusjoner som er viktige i ulike livssituasjoner og hvilke rettigheter den enkelte deltaker har. Temaet skal gi kunnskap om fysisk og psykisk helse og økonomi slik at deltakeren kan foreta informerte valg og bidra til at han eller hun kan ivareta egne behov og egen økonomi.
Temaet belyser også ulike perspektiver på livskvalitet og verdier. Seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet er relevante emner.
I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet om opplæring, utdanning, arbeid og samfunnsliv.
Demokrati og medborgerskap
I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at deltakeren utvikler kunnskaper og ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser og bli en aktiv medborger. Faget skal bidra til at deltakeren utvikler innsikt i demokratiske verdier og prinsipper, samt kunnskap om hva som kan true demokratiet. Deltakeren skal kunne håndtere ulike perspektiver og meningsbrytning og øve evnen til å kunne tenke kritisk. Kunnskap om hva kildekritikk er og hvordan ulike kilder kan vurderes inngår som en viktig del av dette. Samfunnsfag skal bidra til at deltakeren kan delta i og videreutvikle demokratiet, og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger, rasisme og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.
Bærekraftig utvikling
I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at deltakeren forstår hvordan sosiale, økonomiske og miljømessige forhold påvirker livsgrunnlaget for natur og mennesker. Kunnskap om hvordan menneskelige handlinger påvirker klima og miljø, og om hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen, bidrar til denne forståelsen. I samfunnsfag skal deltakeren reflektere over dilemmaer knyttet til ulike sider ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning. Temaet belyser hvordan struktur-, fordelings- og maktperspektiver er viktige for å forstå hva bærekraftig utvikling innebærer.
Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheter
Å ha muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne fortelle om, beskrive, sammenlikne og vurdere kilder ved å bruke fakta og fagbegreper i meningsytringer, samtaler og presentasjoner. Muntlige ferdigheter handler også om å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre. Utviklingen av muntlige ferdigheter i samfunnsfag går fra å uttrykke enkle muntlige meningsytringer til å begrunne egne synspunkter. Ferdighetene utvikles gjennom økende bruk av argumentasjon og fagbegreper. Evne til å uttrykke uenighet med respekt for andres oppfatninger, er også en viktig del av muntlige ferdigheter.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne formidle kunnskap og meninger skriftlig. Utvikling av skriveferdighetene i samfunnsfag innebærer en gradvis oppøving fra å formulere enkle faktasetninger og konkrete spørsmål til å skrive fagtekster med grunngitte standpunkter. Det innebærer også å kunne bruke sammensatte tekster for å formidle budskap.
Å kunne lese
Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne forstå faglige tekster. Det innebærer også å kunne forstå og bruke informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Videre innebærer det å være kritisk når det gjelder informasjonssøk og valg av kilder. Utvikling av leseferdighetene i samfunnsfag innebærer en gradvis oppøving fra å lese og forstå fagord, tekster og visuelle fremstillinger til å tolke og vurdere dem. Til å begynne med finner deltakeren informasjon i enkle, tilrettelagte kilder. Senere kommer oppøving av evnen til å gjøre egne informasjonssøk, sammenlikne informasjon fra ulike kilder og kritisk vurdere hvor nyttige og troverdige kildene er.
Å kunne regne
Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne arbeide med og vurdere datamateriale i forbindelse med faglige temaer og å arbeide med dette ved hjelp av tabeller, grafer og figurer. Tids- og stedsforståelse uttrykt gjennom tidslinjer, målestokk og modeller er sentralt for å forstå sammenhenger.
Digitale ferdigheter
Å ha digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne utforske nettsteder for å søke relevant informasjon om samfunnsfaglige temaer, utvise digital dømmekraft og utøve kildekritikk. Ferdighetene omfatter videre en oppøving i riktig bruk av kilder. Ferdighetene omfatter også å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere sammensatte tekster. Digitale ferdigheter vil videre si å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglige temaer og å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, inkludert personvern og opphavsrett. Ferdigheten innebærer også å ivareta informasjons- og datasikkerhet.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering i samfunnsfag
Kompetansemål etter Modul 1
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- kjenne til og bruke aktuelle og relevante nettsteder
- kunne orientere seg ved hjelp av digitale kart
- samtale med støtte om hva begrepene samfunn og demokrati betyr, og gi eksempler på ulike samfunn en selv er deltaker i
- samtale med støtte om begrepet medborger og hva medborgerskap innebærer
- samtale med støtte om begrepene ytringsfrihet og meningsmangfold og kunne gi eksempler på menneskerettigheter
- samtale med støtte om betydningen av forståelser av likeverd og likestilling i det norske samfunnet
- utforme og praktisere regler sammen med andre for å få forståelse for demokratiske prosesser i skole, arbeid og samfunnsliv
- samtale med støtte om begrepet ressurs og lære å kildesortere
- samtale med støtte om hvordan mennesker påvirker klima og miljø
- samtale med støtte om hvorfor mennesker flytter på seg med utgangspunkt i egne erfaringer
- fortelle på en enkel måte om egen kompetanse og ønsker om utdanning og arbeid
- fortelle på en svært enkel måte om det norske skolesystemet og betydningen av utdanning
- snakke på en enkel måte om variasjoner i familieformer, barneoppdragelse, variasjoner i arbeidsdeling i familien samt beskrive roller i egen hverdag
Underveisvurdering
Inngår ikke i denne innspillsrunden
Kompetansemål og vurdering i samfunnsfag
Kompetansemål etter Modul 2
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- bruke tilrettelagte kilder for å samtale om hvordan samme hendelse fremstilles på ulike måter
- kjenne til at det finnes regler for personvern i digitale medier
- beskrive og forklare natur og kulturlandskapet i lokalsamfunnet og utforske hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap
- sammenlikne trekk ved demokratiske og udemokratiske samfunn og fortelle hva et politisk parti er
- samtale med støtte om maktfordeling og hvordan Norge styres
- fortelle om hvordan man kan være en aktiv medborger lokalt og nasjonalt
- forklare hvorfor ytringsfrihet og menneskerettigheter er viktig i et demokratisk samfunn og koble til egne erfaringer
- samtale om begrepene fordommer, diskriminering og rasisme
- samtale om begrepet urfolk, og kjenne til samene som urfolk i Norge
- med utgangspunkt i egne erfaringer snakke om skrevne og uskrevne regler som regulerer forhold mellom mennesker og om konsekvensene av å bryte disse
- snakke om hvilke valg og handlinger i hverdagen som kan bidra til et bærekraftig samfunn
- samtale om hvor og hvorfor mennesker flytter og flykter
- samtale om hvordan egen formell og uformell kompetanse kan brukes i arbeidslivet og om hvordan man får jobb
- gi eksempler på sentrale plikter og rettigheter i utdannings-, arbeids- og samfunnsliv
- samtale om kjønn og kjønnsroller
Underveisvurdering
Inngår ikke i denne innspillsrunden
Kompetansemål og vurdering i samfunnsfag
Kompetansemål etter Modul 3
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- samtale om hva digital dømmekraft og kildekritikk innebærer og diskutere hvorfor hendelser fremstilles på ulike måter
- beskrive geografiske hovedtrekk i Norge og ulike deler av verden og reflektere over hvordan disse trekkene påvirker menneskene som bor der
- sammenlikne hvordan politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og begrunne egne synspunkter
- beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenlikne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulike styresett
- samtale om hvorfor konflikter oppstår, og diskutere hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter
- sammenlikne hvordan menneskerettigheter og ytringsfrihet blir ivaretatt i ulike land
- kunne fortelle om begrepene nasjonale minoriteter og urbefolkning og om samenes historie i Norge
- samtale om hva likeverd og likestilling betyr for et demokrati, og foreslå hvordan man kan motarbeide fordommer, rasisme, diskriminering og utenforskap
- samtale om forskjeller mellom normer, regler og lover og gi eksempler på lovbrudd og mulige straffereaksjoner
- forklare begrepet bærekraftig utvikling og gi eksempler på bruk og misbruk av ressurser, og foreslå tiltak i dagliglivet som kan bidra til et mer bærekraftig samfunn
- kjenne til lover og regler som regulerer arbeidslivet
- bruke kunnskap om utdanningssystemet og arbeidslivet til å lage en plan for egen opplæring, utdanning og arbeid
- diskutere ulike sider ved det å leve i et flerkulturelt samfunn
- samtale om kjønn, kjønnsuttrykk, kjønnsroller og seksualitet
- kjenne til sentrale utviklingstrekk i norsk historie fra 1814 til i dag
- reflektere over hvilke aktører som har makt i det norske samfunnet
Underveisvurdering
Inngår ikke i denne innspillsrunden
Kompetansemål og vurdering i samfunnsfag
Kompetansemål etter Modul 4
Mål for opplæringen er at deltakeren skal kunne
- bruke varierte søkestrategier for å hente informasjon og reflektere over samfunnsfaglige spørsmål, og diskutere formål og kildenes relevans
- reflektere over hvordan algoritmer på internett, falske nyheter og ensidige kilder kan prege forståelsen vår
- følge regler for personvern og vise hensyn til andre på internett.
- gjøre rede for årsaker til og virkninger av sentrale historiske konflikter og hendelser
- gi eksempler på hvordan en konflikt kan beskrives på ulike måter avhengig av ideologisk ståsted
- reflektere over hvordan egen identitet, selvbilde og egne grenser blir utviklet og utfordret i ulike fellesskap
- kunne gjøre rede for trekk ved det politiske systemet og velferdssystemet i Norge
- diskutere hvordan internasjonale avtaler er viktige for rettigheter og likestilling
- diskutere hvordan ekstreme holdninger oppstår, og hvordan de kan forebygges
- gi eksempler på og sammenlikne styresett fra ulike deler av verden
- gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av terrorhandlinger og folkemord, som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger og handlinger kan forebygges
- beskrive ulike sider ved bærekraftig utvikling og diskutere hvordan disse påvirker hverandre
- reflektere over hvilke tiltak som er nødvendige for å skape bærekraftige samfunn
- sammenlikne forskjeller i levekår i ulike deler av verden, diskutere hvorfor det er rike og fattige land og vurdere tiltak for en jevnere fordeling
- diskutere bruk og misbruk av ressurser, hvilke konsekvenser det får for miljø og samfunn, og hvilke konflikter det kan skape lokalt og globalt
- diskutere hvordan samene og andre urfolk og nasjonale minoriteter blir påvirket av samfunnsutviklingen lokalt og globalt
- beskrive hovedtrekk ved norsk økonomi og hvordan den henger sammen med den globale økonomien
- gjøre greie for fagforeningenes rolle i det demokratiske Norge og sentrale reguleringer i arbeidslivet
- diskutere viktige omveltninger og ny teknologi i arbeidslivet og reflektere over hvordan disse omveltningene påvirker dagens og morgendagens arbeidsliv
- reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og snakke om egne og andres grenser knyttet til kropp og seksualitet
Underveisvurdering
Inngår ikke i denne innspillsrunden
Læreplanen i samfunnsfag skal oppleves som relevant for voksne og være tilpasset til at flertallet av deltakerne skal tilegne seg norskferdigheter parallelt med læring av samfunnsfag.
Læreplanen skal være åpen nok til at opplæringen kan tilpasses ulike målgrupper og den enkelte deltakers opplæringsbehov, kompetanse, nivå på norskferdigheter og ønsket sluttkompetanse. Den skal også kunne brukes til opplæring på ulike arenaer, som for eksempel i arbeidslivet. Samtidig skal læreplanen gi en tydelig retning til opplæringen.
Noen deltakere vil med ny opplæringslov kunne få opplæring etter læreplanene i FOV integrert med opplæring etter modulstrukturerte læreplaner på videregående nivå. Denne ordningen omtales som kombinasjonsløp. Dette innebærer at læreplanene for FOV også skal kunne brukes i kombinasjon med modulstrukturerte læreplaner i videregående opplæring for voksne (VOV). Disse finner du i innspillsrunden for VOV hos Udir.
Kjerneelementene skal beskrive de mest sentrale kunnskapsområdene, begrepene, tenkemåtene, metodene og uttrykksformene i faget.
Overordnet del i LK20 beskriver tre tverrfaglige temaer; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Den enkelte læreplanen skal integrere, konkretisere, tilpasse og avgrense de tverrfaglige temaene i overordnet del til fagets egenart, og målgruppens hverdag og kompetansebehov.
Læreplanene skal legge til rette for at deltakerne får bruke og videreutvikle sine digitale og muntlige ferdigheter og sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. For noen vil dette innebære å opparbeide seg tilstrekkelig nivå på norskferdigheter til å kunne nyttiggjøre seg de grunnleggende ferdighetene de allerede har opparbeidet seg på andre språk. Andre vil ha behov for tilrettelegging og systematisk arbeid med å utvikle grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringen
De grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Samfunnsfag har et særlig ansvar for at deltakerne utvikler digitalt medborgerskap.
Ressursperspektivet skal være gjennomgående i alle delene av læreplanen. Læreplanen i samfunnsfag skal legge til rette for at deltakernes medbrakte kompetanse og erfaringer, ulik kulturell bakgrunn og flerspråklige ressurser anerkjennes og brukes aktivt i opplæringen. Eksempler på slike ressurser er språk og kunnskaper de bringer med seg, arbeidslivserfaringer, digitale ferdigheter og strategier de er vant til å bruke for å lære, løse utfordringer og kommunisere på tvers av språk.
Læreplanene i samfunnsfag, naturfag og matematikk skal legge til rette for at opplæring i norsk kan skje som en del av opplæring i faget. Norskferdighetene ses som en integrert del av fagkompetansen og skal derfor gjenspeiles i alle deler av læreplanen.
Det skal være en norskspråklig progresjon i modulene som leder fram mot et nivå tilsvarende B1 ved avsluttet modul 4. Nivået kan fravikes i enkelte kompetansemål når faget og/eller nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) krever et høyere norskspråklig nivå.
Kompetansemålene beskriver høy måloppnåelse. Kompetansemålene på modul 4 skal være likeverdig med avsluttende nivå i ordinær grunnskoleopplæring.
Integrert opplæring i fag og språk skal være gjennomgående i FOV. Læreplangruppene i samfunnsfag, matematikk og naturfag har derfor fått i oppdrag å beskrive språket og de språkhandlingene som er nødvendige for å kommunisere faglig i egne tekster i læreplanene. I læreplanene i samfunnsfag og matematikk er disse beskrivelsene knyttet til de enkelte kjerneelementene, mens læreplangruppen i naturfag har valgt å legge dette inn i teksten «Fagets relevans og sentrale verdier».
Læreplanen skal beskrive den kompetansen deltakeren skal utvikle i fag og norsk språk innenfor rammen av faget. Kompetansemålene beskriver hva deltakeren skal mestre etter endt opplæring i den aktuelle modulen.
Kompetansemålene beskriver høy måloppnåelse. Kompetansemålene på modul 4 skal være likeverdig med avsluttende nivå i ordinær grunnskoleopplæring, det vil si nivå 2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).