Frist for uttalelse
14. november 2018
Publisert dato
18. oktober 2018
Vår referanse
2018/22975

Musikk

1. Om faget

1.1. Fagets relevans

Formålet med musikkfaget er å sette eleven i stand til å delta i musikk som en livslang estetisk og sosial kulturaktivitet. Det kan dreie seg om alt fra å være utøver på en scene til å lytte til musikk på telefonen. Det kan handle om å skru lyd til en konsert, komponere på Ipad eller å synge for seg selv, sammen med andre eller for andre. Musikkfaget bidrar med grunnlagskompetanse for å kunne velge musikk som yrkesvei og åpner dører for å at elevene skal bli bevisste kulturbrukere (Demokrati og medborgerskap, Overordnet del, s. 13-14). Gjennom musikkfaget får elevene mulighet til å bruke musikk og dans som livsressurs (Folkehelse og livsmestring, Overordnet del, s. 13). I musikkfaget kombineres kunnskap og ferdigheter i musikk med kunnskap om musikkens funksjoner for individet og i samfunnet. Musikkfaget åpner dører til verden; til musikkens verden og til fenomener i verden som musikken springer ut av og fenomener som musikken beskriver. Musikk åpner dører til sosial samhandling og opplevelse av fellesskap og samtidig til elevens indre verden av fantasi, kreativitet og emosjonell kompetanse. Musikkfaget gir en estetisk retning for utfoldelse av skaperglede, engasjement og utforskertrang. Musikkfaget gir eleven konkrete fagkunnskaper og helhetlig kompetanse i å uttrykke seg selv gjennom musikk og forstå andre. Musikkfaget skal legge til rette for at elevene kan utvikle ferdigheter i musikk (sang, spill og dans). Gjennom klasserommets musikalske praksiser rustes elevene til å utvise forståelse og respekt for andre.  Ved å ta opp i seg et mangfold av musikksjangre, musikkbruk og teknologi gjøres musikkfaget relevant for elevene. Å møte og delta i kjente og ukjente musikalske uttrykk bidrar til elevenes forståelse av musikkens mening og betydning for seg selv og andre, av musikk som kulturelt uttrykk, av musikk som kulturarv og tradisjonsbærer og av musikk som tradisjonsfornyer. Elevene settes i stand til å reflektere og tenke kritisk om musikalske uttrykk, om dagens musikk og musikkultur, om mekanismer i musikalske praksiser som inkluderer og ekskluderer og om musikkens mening og betydning i fortid og nåtid.

 

1.2. Kjerneelementer i faget

Utøve musikk

Musikk er en sosial, kulturell og estetisk meningsbærende og meningsskapende praksis. Kjerneelementet utøve musikk innebærer at elevene deltar aktivt med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre.

Lage musikk

Å kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap er en viktig kompetanse i livet. Kjerneelementet lage musikk innebærer at elevene arbeider kreativt ved å organisere og sette sammen musikkens grunnelementer til noe nytt eller å omforme noe kjent. Elevene skal få erfaring med og opplæring i ulike måter å lage musikk på og bli i stand til å ta i bruk ulike komposisjonsteknikker, verktøy og metoder.

Oppleve musikk

Kjerneelementet oppleve musikk innebærer at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og kjennskap til musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kulturforståelse

Med kultur menes vår nære kultur, nasjonal, samisk og global kultur, og inkluderer musikk i mediene. Kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever er forankret i kulturen den springer ut av. Det handler om hvordan sang og musikk som estetiske uttrykk er påvirket av – og uttrykk for – historiske og samfunnsmessige forhold og hvordan musikkens mening skapes når musikk anvendes i sosiale sammenhenger.

1.3. Fagspesifikk tekst om hvordan verdigrunnlaget synliggjøres i faget

Musikkfaget er tuftet på et premiss om at alle mennesker er like mye verdt. Det innebærer at estetiske vurderinger må ta kulturelle dimensjoner i betraktning, fordi estetiske vurderinger varierer med kulturell og historisk kontekst. Identitet og kulturelt mangfold. Musikk er sterkt knyttet til identitet. Begrepet “vår nære kultur” under kjerneelementet kulturforståelse vektlegger likeverdig mangfold og signaliserer at alle stemmer som er til stede i klasserommet skal inkluderes. Klasserommets stemmer danner utgangspunkt for å oppfylle intensjonen om at “Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap” (Overordnet del, s. 6). I klasserommet skapes felles identitet ved at klasserommets stemmer blandes med det nasjonale og det globale. Den samiske musikkulturen er en viktig del av vår felles kulturarv og levende kultur. Kritisk bevissthet og god dømmekraft (Overordnet del, s. 7) er viktig i arbeid med samtlige kjerneelementer. Skaperglede, engasjement og utforskertrang (Overordnet del, s. 7) er en viktig del av verdigrunnlaget for musikkfaget. Å “la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling” (Overordnet del, s. 7) er speilet tydelig i kjerneelementene.

1.4. Tverrfaglige temaer i faget

Demokrati og medborgerskap

Musikkfaget er en arena for fellesskap, hvor eleven trener på å være en ansvarlig medborger i en meningsfull aktivitet, gjennom å være aktiv med ansvar for seg selv og andre. Musikk er imidlertid også en arena hvor meninger brytes og hvor konflikter forsterkes. Å arbeide med musikk i lys av medborgerskap innebærer derfor å ta tak i slike konflikter når de kommer til syne, med respekt for det som oppleves som annerledes. Gjennom arbeid med musikkfaget skapes det rom for ytringsfrihet. Generelt, innenfor alle de tre tverrfaglige temaene, er musikk godt egnet som regifag.

Folkehelse og livsmestring

Musikken og fellesskapet rundt musikken bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til mening i livet, når musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for emosjonell kompetanse, som igjen er et grunnlag for god psykisk helse. Individet kan anvende musikk til å “speile” seg selv og sitt indre liv, og få bekreftet og forstå bedre både sitt eget og andres følelsesliv. Musikkens narrativer gir mulighet til å gjennomleve og utforske følelser som for eksempel sorg, savn, redsel, glede og kjærlighet på et kunstnerisk plan. 

Bærekraftig utvikling

Musikk og kunst kan kan hjelpe oss med å bryte ned forestillingen om at kultur og natur er koblet fra hverandre og bygge bro mellom mennesket og naturen. Både som representasjon av natur og som presentasjon av natur kan faget bidra positivt til bærekraftig utvikling. Representasjon kan være å lage musikk som handler om kultur og natur mens presentasjon kan være å gjøre opptak av menneskelige og naturlige lydlandskap på en kunstnerisk måte. Slik kan økologisk musikk og kunstnerisk sensitivitet hjelpe oss med å se slektskap mellom musikk, natur og kultur og vise oss andre måter å bebo verden på.

1.5. Grunnleggende ferdigheter i faget

Å kunne lese

Å kunne lese vil si å forstå musikkens funksjon i sammensatte tekster, for eksempel i media og sceniske fremføringer.

Det vil si å kunne lese kroppslig og taktilt når en finner frem og spiller på instrumenter eller beveger seg til musikk 

Å kunne lese i musikk vil og innebære å tolke og forstå ulik notasjon og ulike musikalske symboler.

Muntlige ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å kunne bruken stemmen variert, i sang og joik, alene og i samspill med andre. 

Muntlige ferdigheter innebærer muntlig tradering av vokal- og instrumentalmusikk.  

I tillegg dreier det seg om å kunne sette ord på kompetansen eleven tillegner seg gjennom det å utøve, lage og oppleve musikk og forståelsen for ulike kulturelle sammenhenger.

Å kunne regne

Å kunne regne i musikk innebærer å forholde seg til puls, takt, perioder, rytmer, tonehøyder, symmetri, form og mer. Gjennom musikk og dans kan man oppdage, skape og gjøre bruk av mønstre og strukturer, og varierte kombinasjoner av disse. Musikk og dans oppstår og utspilles i tid og rom: fysiske så vel som emosjonelle.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i musikk er å utvikle musikkteknologisk kompetanse knyttet til både utøve, lage og oppleve musikk samt til kulturforståelse. Dette innebærer blant annet å bruke digitale verktøy til å gjøre opptak, bearbeide og manipulere lyd og være kreativ og skapende. Det kan også være å utvikle ferdigheter i programmering, både visuell og ved hjelp av koding. En sentral del er å utøve digital dømmekraft. Dette betyr å følge regler for personvern og opphavsrett i møte med egen og andres musikk og utvise nettetikk i møte med andre i det digitale domenet. Mobil læring og samhandling med andre ved hjelp av digitale verktøy, i for eksempel komponering, er en viktig komponent i faget.

Å kunne skrive

Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk innebærer å ta i bruk flere former for notasjon. Ulike notasjonsformer (for eksempel noter, tabulatur, besifring, tegning og alfabetskrift) kan anvendes som verktøy i musikkfaget for å utøve og lage musikk. Kombinasjoner av ulike notasjonsformer brukes til å skrive ned og ta vare på egenkomponert musikk og dans, og brukes til å eksperimentere med musikk. Notasjon kan i tillegg brukes til formidling av og refleksjon over egne musikkopplevelser. 

2. Kompetansemål

Etter 2. årstrinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke et repertoar av sangleker, tematiske sanger og danser.
  • leke med instrumenter, kropp og stemme og sette sammen lyder, rytmer og ord, også med digitale verktøy.
  • utforske og formidle opplevelser av musikk og dans gjennom ulike uttrykk.
  • utforske og samtale om den nære musikkulturen og kulturarven.

Fagspesifikk omtale av vurdering i faget er ennå ikke utarbeidet.

Etter 4. årstrinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • eksperimentere og improvisere med rytmiske og melodiske mønstre på instrument og med stemme.
  • bruke digitale verktøy til å lage komposisjoner og beskrive komposisjonen ut fra musikkens grunnelementer.
  • bruke notasjon og synge og spille på instrument alene og sammen med andre.
  • framføre sanger og danser fra ulike kulturer og kjenne til tradisjon og bruksområder.
  • utforske, formidle og reflektere over egne musikalske opplevelser på ulike måter.
  • utforske og samtale om ulike musikalske kulturer, herunder samisk musikk.
  • utforske og reflektere over betydningen av musikk og dans i nærmiljøet.

Fagspesifikk omtale av vurdering i faget er ennå ikke utarbeidet.

Etter 7. årstrinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke ulike former for notasjon for å framføre musikk alene og i samspill med melodiinstrument, akkordinstrument og stemme.
  • bruke kropp, stemme og instrumenter i improvisasjon med rytme, toner og bevegelse.
  • lage musikk med lyd fra ulike kilder og reflektere over prosess og resultat.
  • bruke programmering til å lage musikk og lyd som kan inngå i arbeid med andre fag.
  • utforske og formidle musikalske erfaringer og reflektere over bruk av musikalske virkemidler.
  • utforske musikk fra ulike historiske epoker.
  • utforske og reflektere over musikk og dans i det offentlige rom, og diskutere hvordan kjønnsroller framstilles.

Fagspesifikk omtale av vurdering i faget er ennå ikke utarbeidet.

Etter 10. årstrinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • lage og utøve musikk, sang og joik gjennom stemme, kropp og instrumenter og reflektere over prosess og resultat.
  • delta og samarbeide i musikalsk samspill.
  • eksperimentere og improvisere med lyd fra ulike kilder og programmere musikalske forløp som kan inngå i sammensatte tekster.
  • utforske og formidle musikalske erfaringer og opplevelser, blant annet ved bruk av fagbegreper og egne metaforer.
  • gjøre rede for og reflektere over musikalske uttrykk i ulike historiske og kulturelle sammenhenger og drøfte betydningen av at tradisjoner bevares og fornyes.
  • gjøre rede for og drøfte musikken og dansens betydning for individ og samfunn.
  • tolke musikalske ytringer og drøfte ytringsfrihetens betydning og etiske konsekvenser. 

Fagspesifikk omtale av vurdering i faget er ennå ikke utarbeidet.

3. Vurdering

3.1. Fagspesifikk omtale av vurdering i fag

Opplæringen og vurderingen i faget skal være i tråd med overordnet del av læreplanverket. Læreren skal gjennom sin vurderingspraksis støtte opp under elevens dybdelæring, motivasjon og mestring. 

Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering i faget. Kompetansemålene skal forstås i lys av formålsparagrafen i opplæringsloven, overordnet del og teksten Om faget. 

Elevene skal medvirke i egen læring. De skal få muligheten til å vise kompetansen sin på ulike måter, reflektere over læringen og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid. Læreren skal støtte og veilede eleven til å kunne sette seg mål og vurdere egen utvikling. 

Underveisvurderingen i fag skal brukes som et redskap i læreprosessen, gi grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i faget. Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen, er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes.

I standpunktvurderingen skal læreren vurdere den samlete kompetansen i faget. Vurderingsgrunnlaget skal ivareta bredden i kompetansemålene i læreplanen. Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsettingen av standpunktkarakteren.

3.2. Sluttvurdering

Omtale av sluttvurdering er ikke klar til denne innspillsrunden.

 

Dette er en tidlig skisse til læreplanen. Læreplanen skal ha en god sammenheng og vise tydelig retning for elevens kompetanse i faget.

Synes du læreplanskissen generelt gir en tydelig retning for det eleven skal lære i faget?

Læreplanene skal gjøre barn og unge i stand til å finne løsninger på og møte dagens og fremtidens utfordringer. Eleven skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte og samfunnet. I læreplanene skal blant annet teknologi vektlegges.

Synes du læreplanskissen er fornyet og tilstrekkelig fremtidsrettet?

Læreplanene beskriver kompetansen elevene skal utvikle i faget, og de fastsatte kjerneelementene i faget beskriver det mest sentrale elevene skal lære.

Synes du kompetansemålene uttrykker det viktigste elevene skal lære i faget på en tydelig måte?

Læreplanene skal styre innholdet i opplæringen og skal også gi lærerne et handlingsrom til å tilpasse opplæringen. Opplæringen skal kunne tilpasses ulike elevgrupper.

Synes du læreplanskissen viser en god balanse mellom styring av innhold, og skolene og lærerens handlingsrom for valg av metoder og tilpasning til ulike elevgrupper?

Læreplanverket skal ha god sammenheng og vi skal sikre et verdiløft i skolen. Det betyr at det skal være en sammenheng fra verdigrunnlaget i formålsparagrafen og verdier og prinsipper i overordnet del, til læreplaner for fag.

Synes du verdigrunnlaget er ivaretatt i læreplanskissen?

Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft.

Synes du samiske verdier er nok belyst i læreplanskissen?

De tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal inngå i fagene der det er relevant. De omtales i Om faget og er integrert i kompetansemålene.

Synes du de tverrfaglige temaene er godt ivaretatt i læreplanskissen?

Omfanget i læreplanen skal være realistisk, sett i forhold til timetallet i faget. Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring.

Synes du læreplanskissen viser et realistisk omfang i faget og at læreplanen legger til rette for dybdelæring?

Læreplanen skal være et godt arbeidsverktøy for lærere.

Synes du språket i læreplanskissen er klart og forståelig?

Læreplanen skal ha en fagspesifikk omtale av vurdering som skal utvikles for ulike hovedtrinn og som skal gi støtte til underveis og sluttvurdering. Denne teksten er en tidlig skisse, og vi ønsker innspill på hva som kan være relevant å ha med i en slik omtale.

Hva er viktig å ivareta i en fagspesifikk omtale av vurdering i læreplanen uten å begrense lærernes handlingsrom?

Grunnleggende ferdigheter skal videreføres og videreutvikles. Det skal bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for hvilke deler av ferdighetene.

Synes du grunnleggende ferdigheter er godt ivaretatt i læreplanskissen?

Læreplanene skal vise en god progresjon for elevenes læringsløp.

Synes du læreplanskissen viser en tydelig progresjon i faget?

Alle elever skal ha kunnskap om Norges urfolk samer, samisk historie, språk, kultur, rettigheter og samfunnsliv.

Synes du samisk innhold er ivaretatt i læreplanskissen?