Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
1. Om faget
1.1. Fagets relevans
Gjennom arbeidet med religion og etikk får eleven kunnskap om hvordan andre mennesker forstår og lever sine liv. Arbeidet med etikk gir evne til etisk refleksjon og grunnlag for å ta bevisste valg. Denne kunnskapen har relevans for elevens evne til å håndtere mangfold i hverdag og arbeidsliv og er forutsetning for godt medborgerskap og deltagelse på samfunnsnivå.
1.2. Kjerneelementer i faget
Kjennskap til religioner og livssyn
Faget skal gi kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Elevene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon om majoritets-, urfolks- og minoritetsperspektiver i Norge.
Utforskning av religioner og livssyn med ulike metoder
Elevene skal undersøke og utforske religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.
Utforskning av eksistensielle spørsmål og svar
Faget handler om ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring ved å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.
Kunne ta andres perspektiv
Faget skal gi mulighet for å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse. Samiske perspektiver inngår. Temaer knyttet til kjønn og funksjonsevne inngår også.
Etisk refleksjon
Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.
1.3. Fagspesifikk tekst om hvordan verdigrunnlaget synliggjøres i faget
Kunnskap om religion og etikk er avgjørende for å forstå kulturelt mangfold og identitet. Det er en forutsetning for å identifisere og ta stilling til etiske dilemmaer som oppstår i møtet mellom ulike verdisyn. Kompetansen i faget gir motivasjon til å forstå andre, utvikler evnen til kritisk tenkning og til medvirkning i demokratiske prosesser. Arbeidet med eksistensielle spørsmål utvikler bevisstheten om egen plass i livet og verden.
1.4. Tverrfaglige temaer i faget
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling innebærer utforsking av eksistensielle spørsmål og etisk refleksjon om naturen og menneskets plass.
Folkehelse og livsmestring
Folkehelse og livsmestring reiser spørsmål om forholdet til egen identitet og hva som er et godt liv. Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom kompetanse til å ta andres perspektiv og drøfte utfordringer i et mangfoldig samfunn bidrar faget til demokrati og medborgerskap. Etisk refleksjon kan problematisere makt og utenforskap og stille spørsmål ved gjengse normer.
1.5. Grunnleggende ferdigheter i faget
Digitale ferdigheter
i religion og etikk handler om å finne fagstoff og kritisk vurdere det som kilder i faget.
Muntlige ferdigheter
i religion og etikk vil si at en kan lytte, drøfte, ha dialog om og legge frem fagstoff.
Å kunne lese
i religion og etikk innebærer å kunne tolke tekster som er relevante for faget, og å kunne vurdere dem som kilder.
Å kunne regne
i religion og etikk innebærer å kunne lese og diskutere statistisk materiale som omhandler religioner, livssyn og etikk.
Å kunne skrive
i religion og etikk innebærer å gjøre rede for og drøfte fagstoff gjennom godt språk og presis bruk av faglige begreper.
2. Kompetansemål
Etter Vg3
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- drøfte og problematisere sentrale faglige begreper som brukes i forskning og samfunnsdebatt
- analysere og vurdere ulikt datamateriale om religion og livssyn
- undersøke og drøfte hvordan mennesker besvarer eksistensielle spørsmål ved hjelp av filosofi, religiøse og ikke-religiøse livssyn
- utforske, drøfte og presentere mangfoldet i en religion på tradisjons-, gruppe- og individnivå
- utforske og reflektere over ulike innenfraperspektiver på religion og livssyn
- utforske og gjøre rede for religion og livssyn i Sápmi/Sábme/Saepmie i samtida
- undersøke og drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk
- undersøke og drøfte hvordan og hvorfor religioner og livssyn inngår i samtidige kulturelle utrykk
- analysere og drøfte ulike former for etisk argumentasjon
- identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger i tilknytning til livsmestring, folkehelse, medborgerskap og bærekraft
- drøfte menneskeverdet i møte med vitenskapelig og teknologisk utvikling
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Eleven viser kompetanse når han/hun kan finne, vurdere og bruke kilder knyttet til religiøse, livssynsmessige og etiske spørsmål. Eleven skal vise kunnskap om stoffet, ha presis bruk av fagbegreper, og kunne drøfte og analysere dette på en selvstendig måte. Faglig forståelse innebærer selv å kunne identifisere og utvikle problemstillinger samt utforske disse gjennom faglige metoder.
3. Vurdering
3.1. Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Opplæringen og vurderingen i faget skal være i tråd med overordnet del av læreplanverket. Læreren skal gjennom sin vurderingspraksis støtte opp under elevens dybdelæring, motivasjon og mestring.
Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering i faget. Kompetansemålene skal forstås i lys av formålsparagrafen i opplæringsloven, overordnet del og teksten Om faget.
Elevene skal medvirke i egen læring. De skal få muligheten til å vise kompetansen sin på ulike måter, reflektere over læringen og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid. Læreren skal støtte og veilede eleven til å kunne sette seg mål og vurdere egen utvikling.
Underveisvurderingen i fag skal brukes som et redskap i læreprosessen, gi grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i faget. Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen, er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes.
I standpunktvurderingen skal læreren vurdere den samlete kompetansen i faget. Vurderingsgrunnlaget skal ivareta bredden i kompetansemålene i læreplanen. Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsettingen av standpunktkarakteren.
3.2. Sluttvurdering
Omtale av sluttvurdering er ikke klar til denne innspillsrunden.
Synes du læreplanskissen generelt gir en tydelig retning for det eleven skal lære i faget?
Synes du læreplanskissen er fornyet og tilstrekkelig fremtidsrettet?
Synes du kompetansemålene uttrykker det viktigste elevene skal lære i faget på en tydelig måte?
Synes du læreplanskissen viser en god balanse mellom styring av innhold, og skolene og lærerens handlingsrom for valg av metoder og tilpasning til ulike elevgrupper?
Synes du verdigrunnlaget er ivaretatt i læreplanskissen?
Synes du samiske verdier er nok belyst i læreplanskissen?
Synes du de tverrfaglige temaene er godt ivaretatt i læreplanskissen?
Synes du læreplanskissen viser et realistisk omfang i faget og at læreplanen legger til rette for dybdelæring?
Synes du språket i læreplanskissen er klart og forståelig?
Hva er viktig å ivareta i en fagspesifikk omtale av vurdering i læreplanen uten å begrense lærernes handlingsrom?
Synes du grunnleggende ferdigheter er godt ivaretatt i læreplanskissen?
Synes du læreplanskissen viser en tydelig progresjon i faget?
Synes du samisk innhold er ivaretatt i læreplanskissen?