Høring – forslag om nytt lærefag, boreriggoperatørfaget

Kunnskapsdepartementet har bedt om at forslag til nytt lærefag, boreriggoperatørfaget og utkast til læreplan i faget skal sendes på høring.

Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk sender derfor forslag til nytt lærefag og utkast til læreplan i boreriggoperatørfaget Vg3 /opplæring i bedrift på høring.

Høringsfristen er 21. februar 2019

Vi tar sikte på at faget innføres fra 1. august 2019, og at læreplanen gjelder fra samme dato.

Maskinentreprenørenes forbund (MEF) har foreslått et nytt lærefag, boreriggoperatørfaget. Lærefaget skal bygge på Vg2 anleggsteknikk og ligge i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk støtter søknaden fra MEF.

Søknad om å opprette boreriggoperatørfaget er begrunnet i behov for å formalisere kompetansen til voksne arbeidere, og sikre fremtidig behov for kompetanse i anleggsbransjen. Søker skriver at i de senere år har kommet nye produksjonsområder, blant annet økt satsing på fornybar geoenergi. Dette har resultert i omfattende boring av energibrønner. Borebransjen har ifølge søker endret fullstendig karakter til nå å håndtere avanserte rigger med komplekse kompressorløsninger, såkalt «boosterteknologi».

Borebransjen driver hovedsakelig innenfor arbeidsområder som boring av grunnvannsbrønner til vannforsyning og energibrønner til oppvarming og kjøling, boring i byggegrunn og miljøboring for overvåking og undersøkelsen. En boreriggoperatør bruker mobile borerigger utstyrt med ulike typer av verktøy. Fagarbeideren vil montere og vedlikeholde maskiner av ulike slag. Videre trengs det kompetanse til å utføre tekniske beregninger, og søkerne understreker at en boreriggoperatør må ha kunnskap og kompetanse i rapportering fra produksjon.

Det nye lærefaget skal legge grunnlag for sikker yrkesutøvelse innen boring av grunnvannsbrønner til vannforsyning og energibrønner til oppvarming og kjøling. Videre bidrar faget til utvikling av kompetanse i boring i byggegrunn og miljøboring for overvåking og grunnundersøkelser. Arbeidet kan gi store konsekvenser for det ytre miljøet og faget skal fremme kompetanse i vurdering av de stedegne forholdene ved boring, med vekt på vann, grunnforhold og bergets beskaffenhet.

Faget skal følge 2+2-modellen, med to år i skole etterfulgt av to års læretid i bedrift. Faget skal ligge i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, og følge av Vg2 anleggsteknikk.

Det foreslåtte navnet på det nye faget er boreriggoperatørfaget med yrkestittel boreriggoperatør.

Når Utdanningsdirektoratet utvikler læreplaner oppretter vi læreplangrupper. Vi får forslag på aktuelle medlemmer til læreplangrupper fra relevante og representative instanser, i dette tilfellet Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. Læreplangruppene skal samlet sett være oppdatert i gjeldende fag, være utviklingsorientert og ha læreplankompetanse. Læreplangruppene utarbeider forslag til læreplaner, og Utdanningsdirektoratet er i dialog med gruppene underveis i arbeidet. Utdanningsdirektoratet har også dialog med Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk i arbeidet med læreplanen.

Etter at læreplangruppen leverte sitt endelige utkast til læreplan for Vg3 boreriggoperatørfaget har Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk vurdert utkastet før høringen.

Dere finner utkast til læreplan i Vg3 boreriggoperatørfaget som vedlegg nederst i høringen.

Læreplanen i boreriggoperatørfaget skal fastsettes som forskrift til opplæringsloven. Læreplanen beskriver det faglige innholdet i opplæringen, og har følgende oppbygging:

Formål beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og lærling og den verdi faget har for samfunnet og arbeidslivet. Formålsteksten gir premisser og retning for opplæringen i faget og beskriver hvordan faget bidrar i allmenndanningen, gir grunnlag for videre utdanning og kvalifiserer for arbeid og deltakelse i samfunnet.

Hovedområder beskriver inndelingen av læreplanen, og inneholder en beskrivelse av det sentrale innholdet i faget. Hovedområdene må ses i sammenheng med hverandre.

Grunnleggende ferdigheter er ferdigheter som er en del av kompetansen i faget. Ferdighetene er integrert i kompetansemålene.

Kompetansemål er formulert innenfor hvert hovedområde. Målene skal være tydelige når det gjelder hva eleven og lærlingen skal kunne gjøre eller mestre etter endt opplæring. De samlede kompetansemålene i et fag er grunnlaget for å vurdere elevens kompetanse i faget. Elevene vil i ulik grad oppnå de fastsatte kompetansemålene.

Vurdering beskriver bestemmelsene for sluttvurdering i faget.

Det skal være en klar sammenheng mellom de ulike delene av læreplanen.

De økonomiske konsekvensene er knyttet til kostnader ved opprettelsen av nye lærefag, blant annet prøvenemndsoppnevning, endringer i tilbudsstrukturen og lignende. For fylkeskommunene vil eventuelle ekstra utgifter være knyttet til etterutdanning av lærere og skolering av prøvenemndsmedlemmer i det nye lærefaget.