Høring - læreplaner i matematikk
Innledning
Dette er en høring som gjelder for fornyelsen av alle læreplanene for grunnskolen og læreplanene for de gjennomgående fagene i videregående opplæring. Vi håper du vil bidra med dine innspill til læreplanene.
Hvordan vi har fornyet læreplanene og hva som har vært føringene for arbeidet kan du lese i høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Dette finner du også i pdf-format nederst på denne siden.
Den gjeldende fag- og timefordelingen ligger til grunn for fagfornyelsen. Det betyr at timetallet i fag ikke er endret. Timetall for faget finner du i gjeldende læreplan på udir.no (gjeldende læreplaner i matematikk).
Hvordan svarer du på høringen?
Du kan gi innspill til ett eller flere fag. Vi oppfordrer deg til å bruke kommentarfeltet til å komme med nye forslag og utdype meningene dine. Hver enkelt læreplan ligger som et eget dokument. Du finner spørsmålene samlet under hver enkelt læreplan. Når du har svart på de spørsmålene du ønsker, trykker du på lagre og send inn. Ønsker du å se hele læreplanutkastet i pdf-format finner du filen under spørsmålene.
Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert/være synlige på udir.no. Frist for å svare på høringen er 18. juni 2019.
Fornyelsen av læreplanene i matematikk fellesfag og programfag
Vi har lagt vekt på at elevene skal bli gode problemløsere og oppdage sammenhenger i og mellom fagets kunnskapsområder og andre fags kunnskapsområder. Det er denne vekten på sammenhengene som skal legge til rette for dybdelæring og forståelse i faget. Faget legger også i større grad til rette for at elevene skal utforske matematikken og kommunisere om den. Læreplanene knytter seg tettere til elevenes hverdag og skal forberede dem på et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
Vi foreslår kompetansemål etter hvert trinn, unntatt 1. trinn, fordi det skal bli tydeligere hva elevene skal lære når. Læreplanen legger opp til at det blir færre emner per trinn, slik at alle elever får tid og anledning til å lære seg disse godt. Matematikk skal ha et særlig ansvar for utvikling av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne.
Vi har tatt algoritmisk tenkning og programmering inn i faget. Vi har vektlagt algoritmisk tenkning fordi dette er en viktig problemløsningsstrategi. Når elevene bruker programmering til å utforske og løse problemer, kan det være et godt verktøy for å utvikle matematisk forståelse.
Ved avslutningen av opplæringen i faget på 10. trinn skal elevene få standpunktkarakter i faget. Det er imidlertid noen kunnskapsområder som er beskrevet i kompetansemålene etter 8. eller 9. trinn og som ikke står eksplisitt i målene etter 10. trinn. Dette kan føre til et behov for å presisere at det ikke bare er kompetansemålene etter 10. trinn som er grunnlaget for standpunktvurderingen, men at læreren også skal legge kompetansemålene etter 8. og 9. trinn til grunn. En slik presisering er imidlertid ny i grunnskolen, og vi stiller derfor et spørsmål om dette i høringen.
Vi har valgt å utvikle tekster for underveisvurdering for hvert trinn det er utviklet kompetansemål for. Begrunnelsen for dette er for å gi læreren støtte i underveisvurderingen som er knyttet fagspesifikt til hvert kompetansemålsett.