Norsk

Norskfaget skal fortsatt være både et språkfag og et kulturfag. Det vil si at faget som før skal bidra til at elevene blir trygge språkbrukere og at de får innsikt i den rike og mangfoldige kulturarven i Norge. Faget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, og elevene skal lese skjønnlitteratur og sakprosa for å oppleve, bli engasjert, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

De største endringene dreier seg om at elevene i større grad skal arbeide aktivt utforskende i faget. De skal finne ut av, sammenligne, drøfte og reflektere over egne og andres faglige funn når det gjelder både språk og tekster. Dette grepet skal gi elevene mulighet til å utvide begrepsforståelsen sin, tilegne seg ny kunnskap og bygge denne nye kunnskapen på ting de allerede kan og vet. Vi har også lagt vekt på at elevene skal forholde seg kritisk til det de leser, at de skal reflektere over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og at de selv skal være bevisste på hvordan de framstiller seg selv og andre digitalt.

Vi har gjort flere grep i læreplanen for norsk for å legge til rette for dybdelæring. Antallet kompetansemål i faget er redusert med mer enn en tredjedel. Dette kan bidra til at elever og lærere bruker mer tid på sentrale deler av faget. På ungdomstrinnet og videregående ønsker vi å slå sammen de to skriftlige karakterene i norsk til én i underveisvurderingen. Dette gjør vi for å legge til rette for en mer helhetlig skriveopplæring og for å gi elever og lærere mulighet til å jobbe grundigere med tekstene elevene skriver.

Vi legger opp til at det fortsatt skal være felles mål for skrivekompetanse i hovedmål og sidemål, men legger til at læreren i vurderingen av elevenes tekster må ta hensyn til at de har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmålet enn i sidemålet.

På yrkesfag har en fjerdedel av kompetansemålene fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Tilsvarende er mål på studieforberedende utdanningsprogram gjort mer studierettet for å forberede elevene bedre på videre utdanning.

Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Elever med rett til særskilt norskopplæring har denne retten fram til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

I grunnleggende norsk for språklige minoriteter har vi lagt vekt på det å lære fagspråk i alle skolens fag. Språkopplæringen må sees i sammenheng med opplæring i fag. Dette er et viktig språkdidaktisk prinsipp, og det er viktig for å sikre god læring både i språk og fag. Vi har også vært tydelige på at elevenes språk- og kulturkompetanse og de erfaringene og ferdighetene de tar med seg inn i skolen, er en ressurs for egen læring, og for medelever, skolen og samfunnet. Dette innebærer blant annet at elevenes språkkompetanse i morsmål og andre språk anerkjennes og brukes som ressurs i opplæringen.

Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal gi elevene solide kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig, gjennom språklæring som en kreativ, utforskende prosess. Nivået er justert ned sammenlignet med dagens læreplan, for å imøtekomme nyankomne elevers behov helt fra begynnernivå og til det nivået de bør være på for å gå over i ordinær opplæring.

Siden læreplanen er aldersuavhengig, er målene relativt åpne, slik at lærerne selv kan fylle dem med faglig innhold. På denne måten vil nyankomne elever få rom til å gå i dybden i fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk, samtidig som de lærer det norske språket.

Morsmål for språklige minoriteter

Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Elever med rett til særskilt norskopplæring har denne retten fram til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som kan nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.

Vi har i større grad enn i gjeldende læreplan lagt vekt på at elevene skal bruke digitale ressurser og utvikle digitale ferdigheter. I dag finnes langt flere og bedre nettressurser til bruk i språklæring enn for noen år siden. Vi mener læreplanen har fått et realistisk omfang, og at den øker kunnskapen om norsk kultur. Gjennom å lese ulike fagtekster skal elevene kunne utvikle et faglig ordforråd og begrepsapparat som de kan bruke i arbeid med ulike emner. På alle nivåer legger vi opp til at elevene skal arbeide med temaer tilknyttet trinnets lærestoff, slik at morsmålsopplæringen bidrar til elevenes faglige utvikling generelt.

Nivå 3 i læreplanen er lagt høyere enn nivå 3 i dagens plan. En elev kan ha mangelfulle kunnskaper i norsk og derfor ha rett til særskilt språkopplæring, og samtidig ha gode kunnskaper om og ferdigheter i morsmålet.

Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge gjelder for elever i videregående opplæring, privatister, og deltakere i videregående opplæring spesielt organisert for voksne. Elever i videregående opplæring kan følge læreplanen hvis de har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og kortere enn seks års botid i Norge når de skal opp til eksamen.

Faget skal fortsatt være både et språkfag og et kulturfag som utvikler elevenes språkkompetanse i norsk, samtidig som det gir innsikt i og forståelse for norsk kulturarv og det norske samfunnet elevene er en del av. Faget legger fortsatt til grunn at elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er en ressurs for den enkelte og for samfunnet, men vi har i større grad lagt vekt på å gi elevene et språklig fundament som setter dem i stand til å fungere godt i andre fag.

Språklæring er prioritert på alle nivåer og progresjonen i grunnleggende språkferdigheter er tydeliggjort, med særlig vekt på utviklingen av lytteforståelse, uttale, ordforråd og begrepsapparat. Vi har også i større grad lagt vekt på at elevene skal utvikle digitale ferdigheter; det gjelder både informasjonsinnhenting, tekstskaping og kommunikasjon. Elevene skal bruke nettressurser aktivt i språklæringsarbeidet, og lære å være bevisste om egen bruk av digitale medier.

Innholdet i faget er konkretisert i en slik grad at det gir tydelig retning uten å begrense lærerens handlingsrom til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger og behov.

På yrkesfag har en fjerdedel av kompetansemålene fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Tilsvarende er mål på studieforberedende utdanningsprogram gjort mer studierettet for å forberede elevene bedre på videre utdanning.

Norsk for elever med samisk som førstespråk

Faget norsk for elever med samisk som førstespråk skal fortsatt være tydelig forankret i elevenes samiske bakgrunn. Norskfaget skal sammen med faget samisk legge grunnlag for utviklingen av elevenes funksjonelle tospråklighet og gi innsikt i og forståelse for likheter og forskjeller mellom norsk og samisk språk og kultur.

Vi har synliggjort det det komparative perspektivet i både litteraturmålene og språkmålene i læreplanen. I språklæringen kommer det tydelig frem at elevene skal kunne bruke kunnskap om eget språk til å lære og utvikle norsk språk. Det kommer eksplisitt fram at samisk litteratur, norskspråklig og oversatt, skal være en del av tekstutvalget på alle trinn, og at elevene skal få muligheten til å utforske og sammenligne samiske og norske kulturuttrykk. Digital dømmekraft inngår som en del av de digitale ferdighetene.

For å legge til rette for at lærer og elever bruker mer tid på sentrale deler av faget, er antall kompetansemål redusert, og mål som har vært overlesset, er strammet inn. Mange av kompetansemålene i faget speiler målene i læreplanen for norsk 1, men fordi norsk for elever med samisk som førstespråk har færre timer til rådighet, foreslår vi å redusere antall emner særlig på Vg3, for å legge til rette for dybdelæring også her. Det faglige innholdet er konkretisert i en slik grad at det ikke skal begrense lærerens handlingsrom.

På yrkesfag har en fjerdedel av kompetansemålene fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Tilsvarende er mål på studieforberedende utdanningsprogram gjort mer studierettet for å forberede elevene bedre på videre utdanning.