Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3840

Læreplan i religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Om faget

Fagets relevans

Faget religion og etikk gir elevene grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom arbeidet med et bredt utvalg av religioner og livssyn utvikler elevene kunnskaper, evner og holdninger som gjør dem i stand til å håndtere mangfold i hverdags-, samfunns- og arbeidslivet. Arbeid med eksistensielle spørsmål åpner for undring og motiverer til å utforske filosofiske livsspørsmål. Gjennom etisk refleksjon gir faget rammer for å undersøke og klargjøre hva som er godt og rett for individ og samfunn i dag og i framtiden. Slik får elevene utfordringer som kan fremme danning og gjøre dem i stand til å mestre livet, være ansvarlige medborgere og bidra til et bærekraftig samfunn.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i religion og etikk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Kjennskap til religioner og livssyn

Faget skal gi kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan religioner og livssyn inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer og kulturarv. Elevene skal bli kjent med mangfoldet av religioner og livssyn, og de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon over majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiver i Norge.

Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder

Elevene skal undersøke og utforske religioner og livssyn som sammensatte fenomener gjennom bruk av varierte metoder. Deres forståelse av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse av og kritisk refleksjon over kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.

Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar

Faget handler om ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring gjennom å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.

Kunne ta andres perspektiv

Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse. Samiske perspektiver inngår. Temaer knyttet til kjønn og funksjonsevne inngår også.

Etisk refleksjon

Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

Verdier og prinsipper

Kunnskap om religioner, livssyn og etikk bidrar til forståelse av kulturelt mangfold og identitet. Dette er en forutsetning for å kunne identifisere og ta stilling til dilemmaer som oppstår i møte med utfordringer i samtiden. Kunnskapen i faget gir grunnlag for å reflektere over hvordan vi lever sammen med ulike verdier, holdninger og livssyn. Faget bidrar til forståelse av menneskerettighetene gjennom refleksjon over grunnleggende verdier som menneskeverd og respekt for naturen. Faget utdyper demokratiforståelse ved å gi elevene kunnskap om religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv. Arbeidet med eksistensielle spørsmål utvider elevenes forståelse av egen og andres identitet. Faget gir øvelse i etisk refleksjon og bidrar til å utvikle elevenes dømmekraft.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å reise spørsmål om forholdet til egen identitet og hva som er et godt liv. Faget gir rom for å reflektere over verdien av gjensidig forståelse og betydningen av å sette egne grenser. Arbeid med etiske og eksistensielle spørsmål gir evne til å håndtere utfordrende spørsmål i eget liv, inkludert spørsmål som likestilling, kjønn og seksualitet.

Demokrati og medborgerskap

I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler evne til å ta andres perspektiv gjennom kunnskap om religioner og livssyn. Ved å invitere elevene til å drøfte utfordringer knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon i et mangfoldig samfunn bidrar faget til demokrati og medborgerskap. Gjennom å delta i etisk refleksjon utvikler elevene evne til å problematisere makt og utenforskap og til å stille spørsmål ved gjengse normer.

Bærekraftig utvikling

I religion og etikk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene utforsker eksistensielle spørsmål og deltar i etisk refleksjon over spørsmål som angår naturen og menneskets plass i den. Dette omfatter temaer som menneskehetens framtid og ressursbruk og hvilke perspektiver religioner og livssyn har på dette.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i religion og etikk består i å gjøre rede for og drøfte faglige emner gjennom presist språk og riktig bruk av fagbegreper. Det innebærer å føre dialog om grunnleggende verdier og eksistensielle spørsmål. Videre innebærer det å håndtere meningsbrytninger om religions-, livssyns- og verdispørsmål på en måte som ivaretar den enkeltes integritet.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i religion og etikk betyr å kunne gjøre rede for og drøfte faglige emner tilpasset ulike oppgaver innen religion-, livssyn og etikk. Videre innebærer det å kunne problematisere faglige begreper og temaer, å kunne bygge opp en helhetlig etisk argumentasjon og å vurdere egen læring i arbeid med tekster. Å kunne skrive i religion og etikk innebærer dessuten å kunne bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte.

Å kunne lese

Å kunne lese i religion og etikk betyr å kunne reflektere over utvalgte religiøse tekster og forstå hvordan ulike måter å tolke slike tekster på henger sammen med religioners indre mangfold. Det innebærer også å kunne vurdere kilder med tanke på relevans, formål og avsender-/mottakerperspektiv. Videre innebærer det å vise utholdenhet i lesing av lengre fagtekster og å forstå bruken av fagbegreper i disse, og det innebærer å kunne orientere seg i et tekstmangfold.

Å kunne regne

Å kunne regne i religion og etikk innebærer å kunne lese og diskutere statistisk materiale som omhandler religioner, livssyn og etikk og vurdere hvilken relevans dette har for å forstå religioners og livssyns plass i samfunnet.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i religion og etikk består i å finne fram til og reflektere over hvordan digitale arenaer blir brukt til informasjon og påvirkning innen religions- og livssynsfeltet. Det innebærer også å finne, tolke og vurdere ulike kilder i arbeidet med fagstoff om religion, livssyn og etikk. Videre innebærer det å ha kunnskap om og forståelse av etiske sider ved digital kommunikasjon og håndtering av problemstillinger knyttet til egen og andres digitale identitet.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering Vg3

Kompetansemål etter Vg3

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • presentere og sammenligne noen sentrale trekk ved flere religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam
  • utforske og drøfte indre mangfold i en religion slik dette kommer til uttrykk på tradisjons-, gruppe- og individnivå  
  • gjøre rede for og reflektere over religion og livssyn i et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv med vekt på Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge
  • gjøre rede for og drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion/livssyn og politikk
  • undersøke og presentere hvordan kulturelle uttrykk kan forstås i lys av kunnskap om religioner og livssyn
  • gjøre rede for og drøfte sentrale fagbegreper knyttet til religioner, filosofi, livssyn og etikk
  • analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk
  • undre seg og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar
  • analysere og drøfte ulike former for etisk argumentasjon
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til mellommenneskelige relasjoner og identitet
  • identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og kommunikasjon
  • drøfte menneskeverd og naturens egenverdi i møte med teknologisk utvikling
  • ta andres perspektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og etikk

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse i religion og etikk gjennom å vise kunnskap om religioner, livssyn og etikk og reflektere over dette med presis bruk av fagbegreper. Elevene viser kompetanse ved å utvikle problemstillinger og utforske disse gjennom kritisk kildebruk og drøfting. Videre utvikler og viser elevene kompetanse i etikk når de kan identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger. Elevene utvikler og viser kompetanse gjennom å ta ulike standpunkter, ta andres perspektiv og stå i meningsbrytninger på en måte som ivaretar den enkeltes integritet.

Læreren og den enkelte elev skal underveis i arbeidet ha dialog om elevens læring og utvikling i faget. Samtalene skal gi eleven oppmuntring og motivasjon til å delta i samtaler og meningsbrytninger. Elevene skal kunne prøve og feile i utviklingen av kompetanse i faget.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i religion og etikk, både skriftlig, muntlig og digitalt. Læreren skal legge til rette for at elevene får vist hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Standpunktvurderingen omfatter elevens forståelse og anvendelse av fagets begreper og metoder. Arbeid med og håndtering av kilder og problemstillinger skal vurderes sammen med fagkunnskaper og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Vurderingsordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter. 

Eksamensordningene i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
11. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
12. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
13. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
14. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
15. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?
16. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene?