Samfunnsfag og samfunnsfag samisk (1. - 10. trinn)

Den viktigste endringen som er gjort i samfunnsfag er å slå sammen hovedområdene historie, geografi og samfunnskunnskap for å tydeliggjøre at samfunnsfag er ett fag. Som følge av dette inneholder mange av kompetansemålene elementer fra både historie, geografi og samfunnskunnskap. Vi mener dette legger til rette for dybdelæring og prioritering i samfunnsfaget på en god måte. Elevene skal se sammenhenger mellom historiske, geografiske og nåtidige forhold, og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom dette skal elevene forstå seg selv og samfunnet i fortid og nåtid. Kompetansemål som bidrar til at elevene ser sammenhenger mellom ulike forhold er også med på å redusere omfanget.

Samfunnsfag skal ha et særlig ansvar for utviklingen av digitale ferdigheter. Derfor er digitale ferdigheter gjort eksplisitte i kompetansemålene. Elevene skal utvikle digitale ferdigheter som en del av fagkompetansen, og de skal bruke ferdigheten for å vise sin kompetanse i faget.

En viktig del av kompetansen i samfunnsfag er å utforske, skape og søke kunnskap om samfunnet, og stille kritiske spørsmål til kunnskap og kilder. For å legge til rette for dette er verb som «utforske», «undre» og «utvikle» brukt i læreplanen, også på de laveste årstrinnene. Vi anser det som viktig at elevene allerede fra første trinn får bruke sin nysgjerrighet til å utforske og reflektere over samfunnet de lever i. Vi mener kompetansemålene i samfunnsfag gir en tydelig retning for elevenes kompetanse samtidig som de åpner likevel for at læreren kan velge innhold og tilpasse opplæringen. Enkelte viktige hendelser er fremhevet i faget.

De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling er vektlagt i faget, i tråd med kjerneelementene, slik at elevene får kunnskaper og ferdigheter til å være aktive medborgere, delta i å videreutvikle samfunnet og søke bærekraftige løsninger.

I læreplanen i samfunnskunnskap (vgo) har vi lagt vekt på at elevene skal få grunnlag (og motivasjon) til å bli aktive, engasjerte og kritisk tenkende medborgere i samfunnet. Elevene skal styrke sin forståelse av seg selv og samfunnet de lever i, og se hvordan de kan påvirke sine egne liv og samfunnet. Gjennom dette ønsker vi at læreplanen skal oppleves mer relevant og framtidsrettet enn dagens læreplan.

Samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk (vgo)

Vi har gjort flere grep for å legge til rette for dybdelæring, blant annet har vi lagt større vekt på den metodiske tilnærming til hvordan elevene skal lære i faget. Kunnskap er noe elevene skal forholde seg kritisk til og aktivt bruke for å forstå seg selv og samfunnet. Slik legger vi i læreplanen grunnlaget for at elevene kan innhente og bruke kunnskap for stadig å utvikle denne forståelsen.

Omfanget er redusert, blant annet ved at bedriftsøkonomi er tatt ut av læreplanen. Selv om faget gir en tydelig retning for kompetansen elevene skal lære, vil læreplanen likevel gi læreren et handlingsrom til selv å velge innhold. Læreplanen er ment å være like relevant for elever ved studiespesialiserende, som ved yrkesfaglig utdanningsprogram. Vi har foreslått at samfunnskunnskap, i tillegg til samfunnsfag i grunnskolen, skal ha et særlig ansvar for utviklingen av digitale ferdigheter. Dette spør vi om i høringen.

Geografi og geografi samisk

I læreplanen i geografi har vi lagt vekt på at elevene skal lære om sammenhengen mellom natur og samfunn, og om hvordan menneskeskapt aktivitet påvirker naturen og motsatt. Elevene skal lære om konsekvenser av endringer i samfunn og natur i dag og i framtiden, i et demokratisk og bærekraftig perspektiv. Læreplanen skal gi elevene et grunnlag til å møte framtiden som løsningsorienterte medborgere som handler bærekraftig.

Læreplanene legger opp til en utforskende og reflekterende tilnærming til faget, som skal bidra til at elevene blir mer i stand til å ta ansvarlige valg. Læreplanene bidrar til dybdelæring både gjennom metodiske tilnærminger og redusert omfang.

Faget har en ramme på 56 årstimer. For å ivareta intensjonen om et realistisk omfang, legger vi opp til at elevene i hovedsak skal ta utgangspunkt i lokale og nasjonale forhold. På den måten opparbeider elevene seg kompetanse som også kan brukes til å forstå globale sammenhenger. Temaer som ikke berører skjæringspunktet mellom natur og samfunn er nedprioritert.

Historie og historie samisk

I historie har vi lagt vekt på at elevene skal utvikle historiebevissthet og forståelse for historiske sammenhenger. Målet er at elevene skal utvikle forståelse for at de er historieskapt og historieskapende. Gjennom arbeid med faget skal elevene få forståelse for sammenhenger i tid og kunne se fortidens relevans for nåtiden og elevenes framtid. På denne måten skal faget oppleves som relevant og framtidsrettet. Vi har i læreplanen også lagt opp til at elevene skal ta ulike perspektiver på historiske hendelser og ha en utforskende og kritisk tilnærming til historien.

Vi har gjort flere grep for å legge til rette for dybdelæring, blant annet har vi lagt større vekt på metodisk tilnærming til hvordan elevene skal lære i faget. I kjerneelementet mennesker i fortid, nåtid og framtid er det definert noen historiske hovedspørsmål. Disse skal gi en tydelig retning, samtidig som de gir læreren et handlingsrom til selv å velge relevante temaer og vinklinger. Disse spørsmålene skal hjelpe elevene å se sammenhengene mellom epokene og få en grundigere forståelse av historiske begreper. Vi har valgt å prioritere bort innhold som ikke hører hjemme i disse hovedspørsmålene.