Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Åsmund Mæhle
Innsendt dato
18. juni 2019
På vegne av
Norges Korforbund
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3836

Læreplan i musikk

Om faget

Fagets relevans

Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget setter elevene i stand til å delta i musikk i skolen og i et livsløpsperspektiv. I musikkfaget utvikler elevene kompetanse i spill, sang og dans, og i å forme og forstå et mangfold av uttrykk og uttrykksformer. Faget bidrar til at elevene får erfare hvordan musikk både springer ut av kulturer, skaper kultur og bidrar til samfunnsendringer. Musikkfaget forbereder elevene på et moderne arbeidsliv som stiller krav til praktiske og estetiske ferdigheter, kreativitet, sosial samhandling og emosjonell kompetanse.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i musikk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Utøve musikk

Musikk er en sosial, kulturell og estetisk meningsbærende og meningsskapende praksis. Kjerneelementet utøve musikk legger vekt på elevenes aktive deltakelse med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre. 

Lage musikk

Å kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap er en viktig kompetanse i livet. Kjerneelementet lage musikk legger vekt på at elevene arbeider kreativt ved å organisere og sette sammen musikkens grunnelementer til noe nytt eller å omforme noe kjent. Kjerneelementet bidrar til å øve elevene i bevisst lytting i skapende prosesser. Elevene skal få erfaring med og opplæring i ulike måter å lage musikk på og bli i stand til å ta i bruk ulike komposisjonsteknikker, verktøy og metoder.

Oppleve musikk

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og kjennskap til musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kulturforståelse

Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk forutsetter kulturell kompetanse. Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av – og er uttrykk for – historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.

Verdier og prinsipper

Musikkfaget vektlegger sammenheng mellom lek, sansing, skapende aktiviteter og kritisk tenkning. Musikk både markerer og skaper identitet. Den samiske musikkulturen er en viktig del av vår felles levende kultur. Musikalsk samhandling bygger broer mellom mennesker, og elevenes møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk åpner dører til større fellesskap. Musikkglede, engasjement og skaperevne er sentrale deler av musikkfaget.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I musikkfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at eleven utvikler evne til å uttrykke seg gjennom musikk, sang og dans. Fellesskapet rundt musikk bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til et positivt selvbilde, når musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang. Kunstneriske uttrykk gir mulighet til å forstå bedre både sitt eget og andres følelsesliv, og dette legger grunnlag for god psykisk helse.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i musikkfaget innebærer å kunne bruke stemmen variert, i sang og joik, i samspill og alene. Det vil også si å kunne improvisere, gjengi og formidle musikalsk stoff gjennom muntlig overlevering. Muntlige ferdigheter vil si å kunne lytte og samtale om, presentere og diskutere kunstneriske erfaringer og opplevelser.

Utviklingen av muntlige ferdigheter i musikk innebærer å formidle stadig mer komplekst musikalsk stoff. Det innebærer å diskutere stadig mer komplekse musikkfaglige emner og kunstneriske erfaringer, og i økende grad å ta i bruk faglige begreper til å uttrykke forståelse og egne vurderinger i faget.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i musikk innebærer å ta i bruk ulike former for notasjon som gir støtte til å utøve, lage og oppleve musikk. I dette inngår grafisk notasjon, noter eller besifring. 

Utviklingen i å skrive i musikk innebærer i økende grad å kunne bruke notasjon til å forstå og formidle en musikalsk idé.

Å kunne lese

Å kunne lese i musikk innebærer å tolke og forstå ulik notasjon og ulike musikalske tegn og symboler. Musikk inngår ofte i sammensatte tekster, og å lese i musikk innebærer også å forstå musikkens funksjon i slike sammenhenger, både i mediene og i sceniske fremføringer.

Utviklingen i å kunne lese i musikk innebærer i stadig større grad å mestre og nyttiggjøre seg notasjon i musikalsk samhandling. Det handler også om i økende grad å forstå musikalske virkemidler og musikalsk form og funksjon i stadig mer komplekse sammensatte uttrykk.

Å kunne regne

Å kunne regne i musikk innebærer å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde og form. Musikk og dans oppstår og utspilles i tid og rom - fysiske rom så vel som emosjonelle - og gjør bruk av mønstre og strukturer. Å regne i musikk vil også si å kunne beregne tid, rom og struktur og bruke dette i ulike tverrfaglige sammenhenger.  

Utviklingen i å kunne regne i musikk innebærer stadig større presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, og i økende grad å bruke fagbegreper til å uttrykke forståelse av tid og rom i musikk og dans.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i musikk er å kunne bruke musikkteknologi til å utøve, lage og oppleve musikk. Dette innebærer å bruke digitale verktøy kreativt til å gjøre opptak av og bearbeide lyd. Det innebærer også å følge regler for opphavsrett i møte med egen og andres musikk og utvise nettetikk. Samhandling i musikkfaget gjennom mobil læring er en viktig digital ferdighet.

Utviklingen av digitale ferdigheter i musikk innebærer i økende grad å kunne bruke verktøyene strategisk for å oppnå hensiktsmessige musikalske uttrykk i skapende prosesser og å kunne bidra til ansvarlig samhandling i musikalske fellesskap.      

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven
  • leke med musikkens grunnelementer og sette sammen lyder, rytmer eller stemme til en komposisjon, også med digitale verktøy
  • utforske og eksperimentere med rytme, puls, klang og dynamikk i dans, med stemmen og i spill på instrumenter
  • formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de synger, danser og spiller på instrumenter, når de leker med musikkens grunnelementer og setter sammen elementer til komposisjoner, og når de samtaler om musikkopplevelser.

Læreren skal la elevene medvirke i egen og andres læring og legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever mestring gjennom å lytte, leke, undre seg og bruke sansene sine. Elevene skal få hjelp til å sette ord på det de utøver, hører og opplever. De skal få hjelp til å sette ord på de får til og det de synes er vanskelig, slik at lærer og elev sammen kan finne måter å opprettholde motivasjon for læring og videre utvikling i faget på.

Kompetansemål og vurdering 4. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
  • synge og spille på instrumenter alene og sammen med andre ved bruk av gehør og notasjon
  • eksperimentere med rytmer og melodier, sette sammen mønstre til komposisjoner og presentere arbeidsprosessen og resultatet
  • formidle egne musikkopplevelser og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 3. og 4. trinn når de synger, danser og spiller, og når de utforsker musikalske virkemidler, lager musikk og beskriver resultatet. 

Læreren skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å eksperimentere, bruke fantasi og kreativitet. Elevene skal få hjelp til å beskrive det musikalske resultatet, sette ord på hva de får til, hva de synes er vanskelig og hvordan de kan arbeide videre. Elevene skal få hjelp til å reflektere over musikken og dansens betydning og formidle egne musikkopplevelser. Læreren skal la elevene medvirke i egen og andres læring og gi veiledning som motiverer elevene.

Kompetansemål og vurdering 7.trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve et repertoar av musikk, sang og dans fra samtiden og historien
  • utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk     
  • eksperimentere og skape nye uttrykk med instrumenter, kropp, stemme eller lyd fra andre kilder, og bruke fagbegreper til å reflektere over egne skapende prosesser
  • øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av notasjon
  • utforske og formidle musikalske erfaringer og reflektere over musikkens funksjon i samtiden
  • samtale om hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom
  • utforske og drøfte hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn når de spiller, synger, og danser, og reflekterer over hvordan fortidens uttrykksformer påvirker dagens uttrykk, og når de skaper musikalske uttrykk og beskriver og reflekterer over prosessene. Elevene viser også kompetansen sin når de øver på og framfører musikk alene og sammen med andre, og når de utforsker og drøfter hvordan musikk og dans er knyttet til kjønn, etnisitet og identitet.

Læreren skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å bruke kreativitet og fantasi, og arbeide prosessorientert med utvikling av håndverksmessige og uttrykksmessige ferdigheter i musikk, sang og dans. Elevene skal få hjelp til å beskrive arbeidsprosessene, sette ord på hva de får til, hva som er vanskelig og hvordan de kan utvikle seg videre.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve et variert repertoar av musikk, sang, joik og dans, og drøfte hvordan musikalske tradisjoner bevares og fornyes
  • skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder, og presentere prosess og resultat ved bruk av relevante fagbegreper
  • samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre en øvingsprosess hvor det inngår selvvalgt sang, musikk eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
  • undersøke og drøfte hvordan kunnskap om musikalske virkemidler kan være utgangspunkt for å reflektere over musikkopplevelser
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
  • utforske og drøfte hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når de får anledning til å øve på et variert repertoar og reflekterer over tradisjon og fornyelse, og når de lager musikk, planlegger og gjennomfører øving og reflekterer over prosess og resultat. Elevene viser også kompetansen sin når de drøfter og setter ord på etiske problemstillinger knyttet til uttrykksbehov og ytringsfrihet.  

Læreren skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å sette seg mål og gjennomføre øvingsprosesser for videre utvikling av håndverksmessige og uttrykksmessige ferdigheter i musikk, sang og dans, alene og sammen med andre. Elevene skal få hjelp til å velge repertoarer og uttrykksformer, til å reflektere over og sette ord på øvingsprosessene, til å vurdere resultat og til å planlegge videre arbeid.  

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge for hvordan elevene skal få vist hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Til grunn for sluttvurderingen skal det foreligge et bredt vurderingsgrunnlag, der det utøvende og skapende arbeidet skal vektlegges. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise kompetansen sin i musikk. Dette inkluderer bruk av fagbegreper og refleksjon over øvingsprosess, musikalsk håndverk, estetiske uttrykk, kulturelle referanser og funksjon i egne og andres arbeider.

Vurderingsordning

10. trinn: Elevene skal ha én standpunktkarakter i musikk. 

Eksamensordningen i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Delvis uenig

Sang som eget kompetansemål på alle trinn

Vi mener at sang bør løftes opp som et eget kompetansemål for alle trinn, i hvert fall i barneskolen, men helst i hele grunnskolen. Sang er en viktig uttrykksform som i større grad enn instrumentspill følger mennesker gjennom livets ulike faser. Et eksempel på dette er at ved alle viktige seremonier i livet og ved alle nasjonale høytidsdager har sang en viktig plass. Sang har en betydelig verdi for den kulturelle plattformen i Norge. Å sikre at vi også i fremtiden er et folk som tør å synge og som har et fellesrepertoar, er derfor en viktig oppgave for skolen. Når ordet sang fjernes både fra overordnet del og fra andre fagplaner der sang hadde vært et naturlig verktøy (som for eksempel i norskundervisningen), ser vi en reell nedprioritering. Vi mener sang må gis tyngde i musikkfaget for at sangen ikke skal svekkes alvorlig over tid.

Organisasjonen Musikk i skolen jobber systematisk med et stor antall norske skoler. De har klare indikasjoner på at sangen svekkes i norsk skole. Det er også et problem at mer passive aktiviteter som lytting på YouTube får stadig mer plass i musikktimene på bekostning av sangen. Vi mener at man i læreplanen i musikk derfor må tørre å definere at noen ting faktisk er viktigere enn andre. Vi mener derfor at det bør vurderes å gi sangen et helt eget kulepunkt i kompetansemålene på alle trinn. 

Innspill til fagets relevans

Det er godt dokumentert hvordan musikk kan bidrar til personlig utvikling. Vi støtter derfor innspillet fra Musikk i skolen om følgende tillegg:

"(…)Faget setter elevene i stand til å delta i musikk i skolen og i et livsløpsperspektiv og gir barnet forsterket mulighet for personlig utvikling, læring og vekst."

Kjerneelementet "Lage musikk"   

Vi støtter Musikk i  skolens innspill om at det spesifikt bør nevnes at elevene bør lære å ta i bruk notasjonssystemer. Å få en grunnleggende forståelse av noter er noe  svært mange har glede og nytte av hele livet.

2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
Ikke svart
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
Ikke svart
4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
Ikke svart
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
Ikke svart
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
Helt uenig

Vi mener at timetallet i faget er for lavt for at det skal være realistisk å oppfylle målene i læreplanen. Å kunne ytre seg i form av musikk og kunne delta i musikalske fellesskap er viktig i vårt samfunn. Vi mener derfor at timetallet må økes.

7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Delvis uenig

Det bør komme tydeligere fram i planen at man må legge opp til en progresjon og utvikling i elevenes evne til å synge. På den måten vil man skape en kvalitetsbevissthet hos eleven med hensyn til det å synge. En slik kvalitetsprogresjon relatert til musikalske ferdigheter bør synliggjøres tydeligere i læreplanen.

8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Ikke svart
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
Ikke svart
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
Delvis uenig

I forslaget til læreplan i musikk er bare "Folkehelse og livsmestring" tatt inn som tverrfaglig tema. Vi mener at også "Demokrati og medvirkning" og "Respekt for naturen og miljøbevissthet" bør inn inn som tverrfaglige temaer i musikkfaget.

Musikk er viktige virkemidler for de som arbeider med disse spørsmålene i samfunnet. Vi mener musikk kan være et effektivt verktøy også når man skal undervise i disse temaene. 

11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
Ikke svart
12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
Ikke svart
13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
Ikke svart
14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
Ikke svart
15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Ikke svart
16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Ikke svart
17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?
Ikke svart
18. Tekstene "Fagets relevans" og "verdier og prinsipper" skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta videre i den sammenskrevne teksten?
Ikke svart
19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?
Ikke svart
20. Legger læreplanen for faget til rette for en praktisk opplæring?
Ikke svart
21. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer?
Ikke svart