Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Fagforbundet
Innsendt dato
15. februar 2024
På vegne av
Fagforbundet
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Avsender
Divisjon for regelverk og tilskudd
Frist for uttalelse
18. februar 2024
Publisert dato
17. november 2023

Høring om forskrift til ny opplæringslov og ny forskrift til privatskoleloven

1. Høringsfrist, oppdeling av høringen og vedlegg

Denne høringen gjelder forskrift til ny opplæringslov og ny forskrift til privatskoleloven. Vi håper dere vil bidra med innspill, slik at de nye forskriftene blir så bra som mulig.

Høringen er åpen for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn uttalelser til oss. Høringsfristen er satt til 18.02.2024.

Denne høringen er delt inn i åtte deler. Den første delen gjelder blant annet språk, struktur, prosess og noe innledende omtale av forslagene knyttet til ny, utvidet rett i videregående opplæring. Den siste delen gjelder forslag til ny forskrift til privatskoleloven. De øvrige delene av høringen følger strukturen i forslaget til forskrift til ny opplæringslov. Av hensyn til leseren og svært ulik størrelse på kapitlene i høringen, er ikke oppbygningen helt lik alle steder.

Vi ønsker at du svarer i høringssystemet. Du kan gi innspill til en eller flere deler, eller til hele høringen. Du finner spørsmål løpende. Vi oppfordrer deg til å bruke kommentarfeltet til å komme med nye forslag og utdype meningene dine. Vi ber om at du ikke sender inn svaret før du har svart på alle spørsmålene du ønsker.

Forslag til forskrift til ny opplæringslov og forslag til ny forskrift til privatskoleloven følger vedlagt. Forslaget til ny forskrift til privatskoleloven bygger på forslaget til forskrift til ny opplæringslov, og skal sikre at like forhold får tilsvarende lik regulering. Vi henviser hyppig til forskriftsteksten i forslaget til ny opplæringslov og oppfordrer alle høringsinstanser til å lese forslaget til forskriftstekst.

Vi har også vedlagt utkast til veiledende merknader til de nye forskriftsbestemmelsene. Disse vil bli justert i tråd med de endringene som gjøres i forslagene til forskrifter i lys av høringen, og de vil deretter bli tilgjengelig på våre nettsider som del av veiledningen til nytt regelverk. Vi legger dem ved høringen for å opplyse forslagene best mulig for høringsinstansene.

Fagforbundet høringssvar på forslag til forskrift til ny opplæringslov

Den norske fellesskolen skal gjøre det mulig for alle elever å fullføre sitt utdanningsløp, og de skal oppleve å bli sett og hørt. Dette vil kreve at skolen har nok ansatte som ser den enkelte. Elevene skal kunne utvikle seg både sosialt og faglig.

Barn med særskilte behov må ha tilstrekkelig ressurser hele dagen og inkluderes i meningsfulle fellesskap. Forskriften til nye opplæringsloven må omtale hvordan skoleeier skal håndtere medisinhåndtering. Den nye forskriften må tydelig definere hva som er helsehjelp, og hva som er praktisk hjelp.

Skolebiblioteket er en viktig ressurs i skolens læringsmiljø, og skal bidra til å utvikle elevenes leselyst og deres evne til kritisk tenkning. Skolebiblioteket skal også gi elevene tilgang til kvalitetssikret informasjon. Biblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletiden, og skal kunne brukes aktivt og pedagogisk i undervisningen.

Flere yrkesgrupper i skolen er viktig for å styrke laget rundt eleven, Skoleeier må anerkjenne de ansattes kompetanse og ta den i bruk. I NIFU-rapporten Skoleansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven, viser at det er lite systematikk for bruke av kompetansen til de andre profesjonene i skolen som ikke har undervisningskompetanse. Fagforbundet savner at forskriften omhandler hele laget rundt eleven.

Fagforbundet ønsker en mer helhetlig skoledag, trygge økonomiske rammer og en skole der praktisk og erfaringsbasert læring basert på mesterlæretradisjonen vektlegges, og som sikrer like muligheter for alle. Alle grunnskoleelever må få tilbud om gratis skolemat hver dag.

Gratisprinsippet i fellesskolen må ivaretas. Skolefritidsordningen (SFO) må omfatte og tilrettelegge for alle barn, og styrkes som arena for integrering, lek og læring. Barn og unge med særskilte behov må ha tilstrekkelige ressurser både på skolen og i SFO.

Det er et stort behov for flere lære- og praksisplasser. Prinsippet om rett til læreplass må lovfestes og kvaliteten på opplæringa må sikres. Offentlige og private virksomheter må pålegges å ta inn lærlinger, for å oppfylle samfunnskontrakten som er undertegnet av arbeidslivets parter. Kvaliteten i fagopplæringa må styrkes gjennom bedre tilsyn og seriøsitetskrav.

Modulisering

Fagforbundet anbefaler ikke modulisert opplæring for denne kategorien kandidater (19-24) fordi opplæringen deres bygger på forutsetninger som normalt 19 åringer ikke har – slik som erfaring fra arbeidslivet og livserfaring som grunnlag for realkompetanse som faktisk er forutsetning for den opplæringsordningen som tilbys voksne. I tillegg vil disse komme ut med et fagbrev som ikke gir samme grunnlag for livslang læring siden ordningen ikke har fellesfag som gir vitnemål og derved rett til påbygning.

Fagforbundet mener derfor at § 13-1 ikke kan benytte begrepet «skal» benyttes moduliserte læreplaner, men kan benytte det. Alternativt bør voksne over 19 år ikke tilbys annet enn ordinære læreplaner.

Fagforbundet vil gjøre oppmerksom på at det kan oppstår situasjoner som vil oppleves urimelig for særlig voksne som kan oppleve helt ulike forhold omkring sin opplæring – der enkelte får lønn under opplæring – mens andre ikke gjør det i fylkeskommunens regi. Dette vil føre til behov for større kontroll med at det er opplæring som gis og ikke bare verdiskaping.

Fagforbundet mener at tolkningen av Stortingets vedtak som direkte førende for at fylkeskommunen skal tilby modulisert opplæring er feil. Fagforbundets forståelse er at Stortinget mente at fylkeskommunen kan, men ikke må, tilby modulisert opplæring.

Fagforbundet mener at hovedmodellen for fag- og yrkesutdanning skal være den primære rammen i de ordinære læreplanene som angir innhold, omgang og vurdering for lærefaget. Videre at grunnutdanning ikke er like egnet for modulisering, og særlig gjelder det unge, som etter- og videreutdanning. Modulisering med de rammene som legges fram av utdanningsmyndighetene, gir ikke trygghet for god nok faglig kvalitet.

Fagforbundet mener;

1.         2+2-modellen må være modell også for voksne, alternativt Fagbrev på jobb for de som allerede er i arbeidslivet. Voksne har også mulighet, etter dagens lov, til å få dokumentert sin kompetanse via praksiskandidatordningen

2.         Den voksne over 25 år må kunne velge hvilken opplæringsordning de skal følge, ordinær opplæring (2+2-modellen) eller modulisert opplæring.

3.         At dersom modulopplæring i fag skal tilbys, skal dette gis til voksne over 25 år og som fyller premissene for opplæringsordningen; Arbeidslivserfaring og livserfaring nok til at realkompetansevurdering gir mening som premiss for å fastsette omfanget og innholdet i opplæringen.

4.         De faglige rådene må kunne beslutte om lærefaget kan tilbys eller ikke som modulisert opplæring, og med tilhørende vurderingsordning. Faglig råd må også ha fullmakt til å reversere, om modulordningen ikke fungerer som opplæringsmodell.

5.         At i fag som er modulstrukturerte skal underveisvurdering gi lærlingen en forståelse av hvor de ligger an i forhold til målene i læreplanen.

6.         Sluttvurdering av den enkelte modul, støttes ikke. Dette kan gi et inntrykk av at modulene er «selvstendige utdanninger». Vi mener sluttkompetansen vises ved avlagt sentralgitt eksamen og fagprøve.

Realkompetanse

Fagforbundet mener at realkompetansevurderingen som skal være grunnlag for å både beskrive gjenstående behov for opplæring og fungere som sluttvurdering for moduler, må ha bedre kvalitet. Vurderingen må ha tillit i både utdanning og arbeidsliv. Enkelte fag har sertifisering som gjør det lite sannsynlig å ha praktisk anledning til å tilegne seg relevant faglig ikke-formell kompetanse – eks Helsefagarbeider og elektriker.

Begrepene: Forskriften benytter spesifikke betegnelser mer enn «de som har opplæring i bedrift» - det er i hovedsak ok, men vi har flere kommentarer om begrepene knyttet til moduler.

Begrepet lærling: Utløser tilskudd til opplæring i bedrift – som ikke ser ut til å være tatt til hensyn i det økonomiske estimatet.

•          Fagforbundet mener det må være klart forstått at begrepet lærling – skal utløse tilskudd til opplæring i bedrift og det skal utbetales lønn under verdiskaping.

•          Begrepet elev er knyttet til opplæring i skole/skoleverksted, og utløser normalt ikke lærlingslønn.

Etter ny lov og med forskriftens forslag her, omfattes en rekke nye «kategorier» lærlinger:

Voksne fra 19-24 år, Voksne fra 25 år, rekvalifisering, modulbasert opplæring for voksne, «omvalgslærlinger», lærlinger med rett til mer opplæring, elever med praksis i bedrift. I tillegg har vi de eksisterende, ungdomsrett til og med 24 år og kontrakt fagbrev på jobb.

Fagforbundet er bekymret for at manglende oppmerksomhet omkring hvilke opplæringsordninger som er ment for ulike målgrupper, vil skape særlige problemer for kategorien unge over 19 år som kan velge opplæring for voksne.

Fagforbundet påpeker at fylkeskommunen må gi elevene på videregående skole god informasjon om forskjellene mellom lærekontrakt for lærlinger og opplæringskontrakt for praksiskandidater og lærekandidater.

Ungdomsrett 

Å sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle er et av FNs bærekraftsmål. Elevene skal ha rett til videregående opplæring, og rett til å fullføre. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.

Forslag til forskrift til ny opplæringslov gir ulike rettigheter om du defineres som ungdom eller voksne, Fagforbundet mener forskriften må gi like rettigheter til alle, og ikke skille rettighetene på alder.

Fagforbundet er kritisk til at det er foreslås ulike regler for de eldre og yngre enn 24 år, da dette gir de yngre dårligere forutsetninger til å fullføre påbegynt utdanning. Vi kan ikke se en god begrunnelse for forskjellsbehandling basert på alder.

Skolefraværsregler

  • Fagforbundet mener demokrati er den beste garantien for frihet, likhet og solidaritet. Et levende folkestyre sikres gjennom et desentralisert lokaldemokrati. Derfor mener vi at elever som engasjerer seg i politiske verv, må kunne få fri uten at dette skal regnes som fravær.

Skoleeier må ha plikt til å følge opp elever med høyt skolefravær. Elever må ha like rettigheter som sykmeldte, som arbeidstakere har når det gjelder oppfølging. Fagforbundet mener denne oppgaven kan utøves av flere yrkesgrupper, enn de som tilfredsstiller kompetansekravet jf § 17-3 krav om kompetanse for å bli tilsett i lærerstilling, men heller følge kravene i § 17-1 krav om kompetanse i skolen. Målet med oppfølgingen er å få eleven sosialt og faglig tilbake til skolen, Fagforbundet mener flere yrkesgrupper har denne kompetansen i sin grunnutdanning.

Elevers rett til samisk opplæring i og på samisk etter læreplanverket for Kunnskapsløftet. 

Fagforbundet mener samiske barn har rett på samisk undervisning og samisk SFO-tilbud. Samiske barn må få vite om sine rettigheter, og bruken av fjernundervisning må gjøres i samarbeid med de samiske elevene og deres foreldre.

Fagforbundet mener det er viktig at samiske barn møter ansatte som kan samisk. Dette vil kreve at alle yrkesgruppene rundt barna kan samisk, og ikke bare læreren. Om Regjeringen har som mål at flere skal velge samisk barnehagetilbud og samisk i hele grunnopplæringen, inkludert SFO. Må det legges til rette for at de elever som ønsker opplæring i og på samisk har denne muligheten uavhengig hvor de bor i landet. Dette må være et samfunnsansvar og ikke et ansvar til den enkelte elev eller deres foreldre.

Ansvarslinjene til fylkeskommunen

Fagforbundet vil innledningsvis kommentere at ny opplæringslov med forskrift, legger mange nye oppgaver på fylkeskommunen med utvidende rettigheter og modulisert opplæring for voksne. Hensikten med fag- og yrkesopplæring er å utdanne faglig gode og selvstendige fagarbeidere som er klare for arbeidslivet. Videre å tilby opplæring som gjør at flest mulig får anledning til å kvalifisere seg til de faglige standardene som er definert i læreplanene og den yrkesfaglige produksjonen og fagidentiteten for lærefaget. Det kreves derved at man både opprettholder fremragende faglige standarder samtidig som opplæringen inkluderer og kvalifiserer flest mulige både unge og voksne.

Fagforbundet viser til evaluering som viser at fylkeskommunen finner allerede eksisterende opplæringsordninger krevende å koble til rette målgrupper. Den nye loven med forskrifter må derfor bidra til å gjøre ansvarsforhold helt klare for å unngå problemer, og hva det vil innebære å holde god kvalitet i alle ledd i verdikjeden fag- og yrkesopplæring. Det er mer enn å krysse av for gjennomføringsstatistikk.

Fagforbundet savner generelt mer klarhet i hvilke økonomiske rammer som skal gjelde for fylkeskommunens plikt i å finansiere de utvidede rettighetene med fortsatt kvalitet i opplæringen – særlig der hvor de som har opplæring i bedrift trenger mer opplæring, skal ut i praksis eller utvidet læretid, eller må ta fagbrev på nytt. Dette er spørsmål som må avklares med partene i arbeidslivet for å ikke skape usikkerhet omkring vilkårene og potensiale for å miste læreplasser som følge av det.

Oppnevning av prøvenemnder skal, etter saksbehandling av fylkeskommunen, gjøres av partene i yrkesopplæringsnemnda.

Samarbeidsorgan for lærebedrift (tidligere opplæringskontor)

Fagforbundet ønsker at begrepet opplæringskontor fjernes fra forskriften, da ny opplæringslov har endret benevnelsen til samarbeidsorgan for lærebedrift. Det blir viktig å sikre at loven og forskriften har lik benevnelse.  

Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.

Fagforbundet støtter LO og NHO forslag om at samarbeidsorganet/opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m.

Samarbeidsorgan for lærebedrift vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Vi vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.

Fagforbundet støtter LO og NHO i følgende innspill: 

•          LO og NHO har spilt inn hva de mener vedtekter bør inneholde. De mener vedtektene må stille krav til virksomheten som gjør at fylkeskommunen, ved Yrkesopplæringsnemnda, kan godkjenne eller trekke tilbake godkjenninger på kjente kriterier.

•          LO og NHO har foreslått at forskriften angir noen minstekrav til hva vedtektene skal omfatte. De ønsker at det skal være krav at styret i samarbeidsorganet for lærebedrift minst skal bestå av representasjon fra medlemsbedriftene, arbeidstaker- og lærlingerepresentanter. Det er behov for å fastsette vilkår for å overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring etter læreplanen i programområdet.

Endringen i kravet om godkjenning av lærebedrift

Fagforbundet støtter forslaget om ordlyden i § 6-11, men ønsker å gi en mer generell tilbakemelding om foreslått regulering av kommunale/offentlige lærebedrifter i merknadene til samme paragraf: «En kommunes hovedenhet i enhetsregisteret kan ikke godkjennes som lærebedrift i et lærefag. Hvis […] en kommunal underenhet ønsker å ta inn lærlinger, må underenheten ha selvstendig godkjenning som lærebedrift.»

Dette skisserer en lite formålstjenlig, og unødvendig administrativt krevende, ordning – både for kommunene, og for fylkeskommunen som skal følge opp kommunen som lærebedrift. Kommuner forvalter i dag typisk opplæringsansvaret sentralt, i personalavdelingen eller i et internt lærlingekontor. Arbeidsavtalene inngås med kommunens overenhet. Lærlingene rullerer gjerne mellom flere virksomheter i løpet av læretiden, men forholder seg til lærlingeansvarlig gjennom læretiden og til kommunen som arbeidsgiver. Oppgaver som kontraktsinngåelse, utvikling av opplæringsplaner, vurderingsarbeid, tilrettelegging, kvalitetssikring, oppmelding til fag-/svenneprøve, årlig rapportering, osv, ivaretas av spesialiserte og sentraliserte fagmiljøer i kommunene. Dette er klart ressursbesparende og kvalitetssikrende, og muliggjør at virksomhetene kan gi god opplæring uten å også måtte forvalte tyngende administrative oppgaver.

Etter vår vurdering vil den foreslåtte reguleringen flytte ansvaret for viktige oppgaver fra spesialiserte fagmiljøer til enkeltvirksomheter som allerede er presset av daglig drift. En slik ordning kan bli vesentlig mer ressurskrevende administrativt og ha en uheldig innvirkning på kvaliteten i opplæringen og kommunens kapasitet til å ta inn lærlinger. Når omfanget av kandidater med opplæringsrett samtidig forventes å øke betydelig, og disse fortrinnsvis skal ha rett på læreplass, er det ikke heldig om det blir mer krevende for kommunene å ta inn flere kandidater.

En kandidat skal inngå arbeidsavtale med samme bedrift som det tegnes kontrakt med, jf. ny lov §§ 7-2 og 7-4. Når kommunen opptrer som arbeidsgiver i læreforholdet, taler det også for at lærekontrakten inngås med samme part.

Fagforbundets kommentar til Kapittel 11 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging

Fagforbundet savner forskrifter til kapittel 11 tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging

Eleven har rett til personlig assistanse jf § 11-4.Personleg assistanse, for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillende utbytte av ho. Dette er vedtak som skolen kan iverksette uten sakkyndig vurdering av PP-tjenesten. Et av tiltakene skolen kan iverksette er å gi eleven personlig assistanse. Det kommer ikke fram i forskriften om hva som defineres som personlig assistanse, og om tilbudet skal inkludere tiden i SFO.

Mange av elevene som har krav på tilpasset opplæring eller individuell tilrettelegging, trenger også medisinsk hjelp. Men det kommer ikke fram i forskriften om hvordan slik hjelp skal gjennomføres. Det finnes en veileder for håndtering av legemidler, men Fagforbundet mener denne veilederen må oppdateres. Det må komme tydeligere frem hva som er helsehjelp og hva som er praktisk bistand når det gjelder håndtering av legemidler i skole/SFO.

Fagforbundet håper nasjonale myndigheter vil ta kontakt med partene i sektoren, i det videre arbeidet med å utarbeide forskrift til dette kapittelet, siden de ikke er med på denne høringen.

Relevant kompetanse i undervisningsfaga for 1. – 7. trinn

Fagforbundet har endringsforslag til § 12-4 Krav om relevant kompetanse i undervisningsfaga for 1. til 7. trinn Paragrafen må endres til: «Kommunen skal sørgje for at dei som er tilsette i lærarstilling, og som skal undervise på 1. til 7. trinn, har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget."

Den praktiske skolen

Fagforbundet minner om at regjeringen har lovet å legge fra en stortingsmelding om hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert. Fagforbundet mener arbeidslivsfaget må bli et fag for alle elever i ungdomsskolen, for at alle skal kunne lære og få forståelse av arbeidslivet. Fagforbundet håper våre myndigheter vil se endring i forskriften sees i sammenheng med denne Stortingsmeldingen. Praktiske fag må sikres finansiering, slik at de blir et reelt valgmulighet.

Arbeidslivsfaget

Arbeidslivsfag er et praktisk rettet fag, der du får erfaring med reelle og virkelighetsnære arbeidssituasjoner ved å løse arbeidsoppdrag. Målet for opplæringen er at du skal kunne undersøke behov for varer og tjenester på skolen og i lokalsamfunnet. I tillegg får du mulighet til å produsere og levere varer og tjenester både for skolen, og for andre oppdragsgivere.

Fagforbundet vil ha en forskrift som sikrer et praktisk fag for de elevene som velger dette faget. Fagforbundet skulle ønske elever som velger fremmedspråk eller fordypning får mulighet til en mer praktisk skole. Forskriften må ta innover seg målene i kommende Stortingsmelding om den praktiske skolen.

Finansiering av forskriftsendringene

Fagforbundet viser til erfaringer fra Finland som innførte en god skolereform, som ble vurdert av alle parter som veldig god, mens erfaringen viser at de økonomiske ressursene ikke ble fulgt opp. Det har ført til at de gode intensjonene ikke ble realisert. Fagforbundet viser til at vi kan oppleve samme effekt hvis det ikke er bevissthet omkring hvilke økonomiske rammer som må ligge til grunn for å nå de malene som er satt.

Med hilsen
Cathrine Børnes
avdelingsdirektør
Erik Holvik Rossvoll
utredningsleder
Dokumentet er elektronisk godkjent