Norsk

Vi lurer på om de foreslåtte kjerneelementene er nyttige nok når man skal skape progresjon og variasjon i norskfaget, og bedre sammenheng med andre fag. Det gir mening å plassere noen av skrivehandlingene på ulike trinn, men for å styre innholdet i leseopplæringen vil de tradisjonelle sjangerbetegnelsene på en bedre måte skape tydelige og konstruktive skiller mellom trinnene. For eksempel kan man se for seg at elevene på ungdomstrinnet fordyper seg i populærlitteraturens sjangrer (kjærlighetsromaner, science fiction, fantasy, grøsserbøker, vampyrfortellinger, krimlitteratur, historiske populærromaner og biografier), og i tillegg ulike typer brukslitteratur, for eksempel søknader, klagebrev og bruksanvisninger. Sjangerbetegnelser og navn på skrivehandlinger bør utfylle hverandre i læreplanen, ikke eliminere hverandre. For øvrig oppfatter vi at man har forsøkt å plassere enkelte læringsstrategier på bestemte trinn, men vi stiller oss tvilende til at dette er fruktbart, i alle fall når vi er kommet forbi begynneropplæringen.
· Vitenskapsfaget nordisk rommer metoder som bare i mindre grad er synliggjort gjennom kjerneelementene. Når det gjelder litteraturvitenskaplige tilnærminger tror det vil være fornuftig å med ulike tilnærminger til tekst på ulike trinn, for eksempel ved at man leser tekster primært med utgangspunkt i sjangrer og temaer på ungdomstrinnet, mens man på videregående vektlegger forfatterskapslesninger og en mer litteraturhistorisk tilnærming.
· I høringsdokumentet er det gjort forsøk på å sortere innholdet i kjerneelementene mellom ungdomstrinn og videregående skole. Vi mener denne sorteringen er mangelfull. Også elever på ungdomstrinnet kan og bør forholde seg til intertekstualitet, bruke relevante fagbegreper i muntlig presentasjon av fagstoff og vurdere egne og andres tekster.

· Vi roper hurra for at det presiseres at elever på ungdomstrinn og videregående skal lese både korte og lengre tekster fra fortid og nåtid.

· Vi stusser på at kjerneelementene for norskfaget i formen ser ut til å skille seg fra kjerneelementene i andre fag, og det framstår som uklart hvordan forholdet mellom kjerneelementer, hovedområder og grunnleggende ferdigheter skal være i det nye læreplanverket. Foreløpig sitter vi med en smør-på-flesk-følelse og ser ikke umiddelbart nytten av å innføre kjerneelementer i fagene.

Vi mener det er ulogisk å skille mellom «Tekst i kontekst» og «Kritisk tilnærming til tekst», for en kritisk tilnærming til en tekst vil med få unntak innebære å se teksten i kontekst. Overskriften «Tekst» er simpel, likevel er den mer dekkende for det innholdet som er beskrevet i omtalen av de to kjerneelementene. Vi synes for øvrig at den ene formuleringen for sentralt innhold etter 10. trinn virker litt tvangspreget og at den potensielt stenger for økt tverrfaglighet: «samtale om forskjellen på tekstens historiske kontekst og elevens egen samtid». Finnes det en alternativ formulering som åpner for at man sammenlikner med ulike elementer. For eksempel: «sammenlikne teksten med noe som ligger utenfor teksten» (leseren, samfunnet eller andre tekster).

Vi lurer på om et kjerneelement med verdinavnet «Kritisk tenking og etisk bevissthet» vil være mer fruktbart enn «Kritisk tilnærming til tekst». «Kritisk tenking og etisk bevissthet» kan omfatte både tolkningskompetanse, metakognisjon, strategibruk, kildekritikk, nettvett og opphavsrett.

Kjernekomponenten «Språket som mulighet og system» virker velvalgt. Vi håper kjerneelementgruppa og læreplangruppa vil skjele til disposisjonen i de nye standardverkene «Norsk språkhistorie» og «Dansk sproghistorie» når språkteoretisk innhold skal fordeles på ulike trinn. For å sikre god emnefordeling mellom trinnene kan for eksempel «skrift» og «språkbruk i ulike sjangrer» legges til ungdomstrinnet, mens stilstudier av norske forfattere kan legges til videregående. Det er for øvrig svært positivt at ordoppbygging er foreslått som eget tema i grunnskolen, siden grammatisk oppmerksomhet, begrepslæring og arbeid med ordforrådet er helt sentralt for elevenes leseforståelse.

Kjernekomponenten «Språksituasjonen i Norge» virker i navnet for begrensende, så vi foreslår denne benevningen erstattet med en kapitteloverskrift fra stortingsmeldingen Mål og meining, nemlig «Det norske og nordiske språklandskapet». En slik overskrift vil skape bedre balanse mellom samisk, minoritetsspråk, svensk og dansk enn det som finnes i utkastet. Språkforståelsen blant unge i Norden er synkende, og det må fortsatt være et mål at nordmenn, svensker og dansker kan kommunisere med hverandre uten å måtte ty til engelsk. For øvrig er det flott at både bokmål og nynorsk er nevnt i omtalen av kjerneelementene. Kjerneelementet «Det norske og nordiske språklandskapet» bør også omfatte norsk i samspill med andre språk. Norskfaget fortjener å ses i en større sammenheng.

Kjernekomponentene «Muntlig tekstskaping» og «Skriftlig tekstskaping» samsvarer godt med to av hovedområdene i dagens planverk, men skal kjernekomponentene være noe annet enn hovedområder, kan det være mer logisk å slå de to båsene sammen til én, «Tekstskaping», slik danskene har gjort. Et slikt grep kan være med på å understreke at muntlig og skriftlig tekstskaping har svært mye til felles og i klasserommet vil være aktiviteter som avløser hverandre.

Begrunnelsene for de to tverrgående temaene, «Demokrati og medborgerskap» og «Folkehelse og livsmestring» oppfatter vi som svært gode! Dette er temaer som trenger fokus og som kan gjøre arbeidet med norskfaget (om mulig) enda mer spennende.

Beskrivelsen av det tverrgående temaet «Bærekraftig utvikling» framstår som tynn og uklar. Norskfaget bør kunne bidra til det tverrfaglige temaet gjennom tekstvalg som støtter opp om elevenes dybdeforståelse. Formuleringen bør være tydeligere på hva dette egentlig handler om. Veiledningsmateriell kan også bidra til forståelse av hvordan dette temaet skal forstås i norskfaget. Estlands læreplaner for morsmålet er et godt eksempel på hvordan temaet bærekraftig utvikling er konkretisert i form av ulike undertemaer gjennom skoleløpet.

Det eneste strekpunktet som er nevnt under regning som grunnleggende ferdighet i norskfaget, beskriver de facto lesing som grunnleggende ferdighet i matematikkfaget. Vi foreslår å fjerne regning som grunnleggende ferdighet i norskfaget, både fordi regning i norskfaget oppleves som lite relevant, og fordi norskfaget allerede har et hovedansvar for flere av de andre grunnleggende ferdighetene. Er symmetri en absolutt nødvendighet for læreplanverket som helhet?

Både Ludvigsen-utvalget og stortingsmeldingen etterlyser at læringsstrategier og metakognisjon skal blir løftet fram i læreplanfornyelsen. Derfor mener vi det er altfor svakt når beskrivelsen av å kunne lese i norskfaget bare innebærer at elevene skal kunne benytte lesestrategier, ikke beskrive dem og vurdere sin egen bruk. God skriveopplæring er god opplæring i bruk av skrivestrategier, og da bør elevene etter ungdomstrinnet kunne beskrive mulige skrivestrategier på ulike stadier av tekstskapingsprosessen.

Det aner oss at verdien «menneskeverd» er forsøkt ivaretatt gjennom punktet om hatretorikk. Vi synes oppmerksomhet omkring dette fenomenet på alle måter hører hjemme i norskfaget på ungdomstrinnet og er glade for at regjeringens strategi mot hatefulle ytringer følges opp i læreplanarbeidet. Vi lurer likevel på om det sammensatte ordet "hatretorikk" vekker for mange negative følelser hos norsklærere, og at "hatretorikk" bør erstattes med det langt mer brukte uttrykket "hatefulle ytringer".

Vi mener at verdien «identitet og kulturelt mangfold» fra overordnet del bare til en viss grad er ivaretatt. Vi reagerer negativt på at den nordiske identiteten er nedtonet, og vi ser på arbeidet med å forstå svensk og dansk som er kjærkommen anledning til å arbeide mer bevisst med lese- og lyttestrategier også på videregående. Vi foreslår å bruke verdien «Identitet og kulturelt mangfold» som et eget kjerneelement, og vi tror at et slikt kjerneelement vil kunne gjøre det lettere å sortere sentralt innhold i faget, tekster fra ulike språkområder og fra ulike tider, til ulike trinn. Opplæringslovens § 1-1 sier: «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.» Nettopp vår felles internasjonale kulturtradisjon er i skissen blitt for utydelig.

Verdien «skaperglede, engasjement og utforskertrang» er godt synlig gjennom fortellende og ekspressive tekster på ungdomstrinnet. Begrepet «kreativ tekst» har vært utfordrende. Vi reagerer likevel negativt på at skapergleden synes å være så sterkt nedtonet på videregående trinn, ved at skrivingen begrenses til litterære og retoriske analyser, og til informerende, argumenterende og drøftende tekster. Selv om kjerneelementteksten i sin nåværende form ikke er direkte til hinder for et innovativt norskfag, er det samlet sett for lite i skissen som inviterer til utforsking av nye medier og produksjon av teksttyper som kortfilm, opplysningsfilm, dokumentarfilm, reklamefilm, hørespill, podkast, digitale fortellinger og reportasjer. Vi ser på det som negativt at også kjernekomponentene i grunnskolefaget kunst og håndverk ser ut til å dreie elevenes skolehverdag bort fra moderne medieproduksjon. At norskfaget har en skriftlig eksamensordning med sterke begrensninger på bruken av hjelpemidler og ulike arbeidsformer, må ikke få legge for sterke føringer på utformingen av fagplanen.

I skissen legges det tydelig til rette for samisk innhold på videregående trinn. Forslaget vårt om verdien «Identitet og kulturelt mangfold» som eget hovedområde vil kanskje kunne åpne for samisk innhold i enda større grad, også på andre trinn. Vi er for øvrig usikre på om det samiske innholdet bør spres på mange trinn: Ønsker man dybdelæring og mer fokus på det samiske, bør innholdet samles på få trinn.