Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Automatisk bekreftet via lukket innsending. Innsendt av e-post
Innsendt av
Christian Våge
Innsendt dato
18. mai 2017
På vegne av
Atea AS
Målgruppe
Bedrift (Privat)
Frist for uttalelse
4. september 2017
Publisert dato
4. mai 2017
Vår referanse
2017/3485

Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift

1. Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift

I dette kapitlet hører Kunnskapsdepartementet forslag om å innføre fordypninger for lærefag på Vg3/opplæring i bedrift. Forslaget innebærer at enkelte lærefag kan deles i én større fellesdel, og i tillegg valgbare fordypninger. Fellesdelen skal utgjøre den største delen av lærefaget. Fordypningene rettes mot spesifikke bransjer eller områder i lærefaget. Opplæring i bedrift skal fortsatt ta utgangspunkt i lærebedriftens virksomhet og produksjon, og fagprøven tilpasses valgt fordypning.

Det foreligger i denne høringen også konkrete forslag om å innføre fordypinger i enkelte lærefag. Disse forslagene omtales og høres i tilknytning til det enkelte utdanningsprogram som lærefagene hører inn under.

Dersom det etter høring ikke innføres en nasjonal ordning for fordypninger på Vg3, vil heller ikke de konkrete forslagene om fordypning som høres i kapitlene for hvert enkelt utdanningsprogram, innføres.

1.1. Innspill fra faglige råd og yrkesfaglige utvalg

Flere faglige råd og yrkesfaglige utvalg har anbefalt valgbare fordypninger i enkelte lærefag. Fordypning i lærefag skjer også i dag, men på lokalt nivå og knyttet til lærebedriftenes produksjon. Det ønskes nasjonal ordning for fordypninger på Vg3.

Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) og Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP) foreslår å innføre fordypninger på Vg3 for å redusere antallet lærefag. De mener at lærefag med mange felleselementer vil kunne slås sammen til ett felles lærefag dersom den spesifikke kompetansen knyttet til opprinnelig lærefag, kan ivaretas og videreføres som fordypning i et nytt felles lærefag.

Deler av arbeidslivet har også argumentert for at enkelte lærefag er for brede og ikke gir tilstrekkelig muligheter for fordypning. Faglig råd for restaurant og matfag (FRRM) ønsker derfor mer og tidligere fordypning i deler av faget enn dagens ordning legger til rette for.

De ovennevnte faglige rådene ønsker at fordypningsområdet skal dokumenteres på fag-/svennebrevet (se 1.4 Dokumentasjon).

1.2. Mulige konsekvenser ved innføring av fordypninger

Fordypninger i lærefag som virkemiddel kan bidra til økt fleksibilitet og mobilitet, men kan også bidra til det motsatte. En eventuell innføring av fordypninger i lærefag har ikke som formål å gjøre læreplanene mer spesifikke. Det vil fortsatt være behov for at læreplanene konkretiseres og tilpasses de lokale forhold og lærebedrift.

Mulige fordeler ved nasjonale fordypinger på Vg3

I de tilfeller der fordypninger brukes for å slå sammen lærefag, vil det kunne øke fleksibiliteten og fremtidige jobbmuligheter for fagarbeideren. Ved å få et bredere lærefag med fordypninger kan en fagarbeider veksle mellom flere ulike bransjer og bedrifter. For arbeidsgivere vil innføring av fordypninger kunne bidra til et bredere rekrutteringsgrunnlag.

Dersom fordypninger skal bidra til omstilling og fleksibilitet bør fellesdelen i lærefaget være den dominerende. Dette for å sikre en reell mulighet for å kunne søke tilsetting på tvers av fordypninger etter oppnådd fagbrev.

Ved å innføre nasjonale fordypninger kan dette gi en tydeligere retning for opplæringen.

Mulige ulemper ved nasjonale fordypinger på Vg3

Fordypninger kan imidlertid også ha en negativ virkning for fagarbeidere og bedrifter. Dersom fordypningen blir for spesifikk og blir tilpasset bestemte produkter og teknikker, kan dette begrense mobiliteten for fagarbeidere og gjøre dem utsatte for endringer i arbeidsmarkedet.

Enkelte bedrifter har behov for en bred kompetanse hos fagarbeideren, og vil av den grunn ikke ønske fordypninger. Innføring av nasjonale fordypninger vil også kunne oppfattes som rigide ordninger og medføre mer byråkrati for lærebedriftene.

1.3. Konsekvenser for fylkeskommunen

I dag har søkere som ikke får læreplass rett til opplæring i skole i lærefag som bygger på det programområdet (Vg2) eleven har fullført. Det samme vil gjelde for eventuelle fordypninger på Vg3 i skole. Fylkeskommunen bestemmer hvilke fordypninger som kan tilbys på Vg3 i skole.

1.4. Dokumentasjon

De faglige rådene som ønsker fordypninger har foreslått at fordypningen skal dokumenteres på fag-/svennebrevet. En risiko ved dette kan være at fordypningen i praksis betraktes som selve lærefaget og kan redusere framtidige valgmuligheter i arbeidsmarkedet, fordi fagarbeideren har "feil" fordypning. Dette kan utløse krav om ny læretid og/eller ny fagprøve ved skifte av arbeid.

For å skille mellom hva som er fag-/svennebrevet og hva som er fordypning foreslås det derfor at valgt fordypning dokumenteres på et vedlegg til fag-/svennebrevet.

1.5. Antall fordypningsområder

Enkelte faglige råd har foreslått å innføre kun én fordypning i lærefaget.

Forslag om bare en fordypning gjør det svært vanskelig å skille mellom lærefaget og fordypningen. I lærefag med bare én fordypning kan resultatet bli at noen fagarbeidere har tatt fellesdelen uten fordypning, mens andre fagarbeidere har tatt fellesdelen pluss fordypning.

Det foreslås derfor at det opprettes minimum to fordypninger, dersom ordningen med fordypninger innføres.

1.6. Nasjonale rammer for innføring av fordypninger

Enkelte faglige råd har ønsket innføring av fordypninger med nasjonale rammer. Fordypning i lærefag skjer også i dag, men på lokalt nivå basert på bedriftenes produksjon. Siden det er snakk om å etablere en nasjonal ordning for fordypninger, ønskes det innspill i høringen til rammer og prinsipper for fordypninger. Dette for å sikre en felles praksis i utforming av fordypninger, på tvers av lærefag og utdanningsprogram.

Dersom det skal innføres en nasjonal ordning og regulering av valgbare fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift foreslås følgende rammer for innføring av fordypninger:

  1. Det vil være lærebedriften som avgjør hvilke fordypninger de kan tilby
  2. Lærlingen skal ha opplæring i én fordypning
  3. Fordypning skal fremgå av lærekontrakten
  4. Fordypningene er rettet inn mot ulike områder av lærefaget
  5. Fellesdelen skal utgjøre den største delen av lærefaget
  6. Dersom det skal opprettes fordypninger i et lærefag, skal det minimum være to valgbare fordypninger i tillegg til fellesdelen
  7. Fordypninger skal være utformet slik at de er holdbare over tid
  8. Valgt fordypning dokumenteres på vedlegg til fag- eller svennebrevet
  9. Ved ønske om fordypninger i lærefag skal faglig råd begrunne behovet. Opprettelse av fordypninger skal følge samme rutine og prosedyrer som øvrige endringer i tilbudsstrukturen (ref. Rutiner og prosedyrer for endringer i tilbudsstrukturen)

1.7. Konkrete forslag til fordypninger

De nåværende konkrete forslagene om fordypninger høres under de aktuelle utdanningsprogrammene. Dersom det etter høringen ikke besluttes å åpne for å etablere fordypninger som nasjonal ordning, vil ikke de konkrete forslagene bli gjennomført.

Bør det gis anledning til å etablere fordypninger på Vg3?

Begrunn gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Ikke svart
Er de foreslåtte rammer og prinsipper (jf.1.6 Nasjonale rammer for innføring av fordypninger) dekkende og hensiktsmessige?

Begrunn gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Ikke svart