Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for service og samferdsel
1. Service og samferdsel
Utdanningsprogram for service og samferdsel fører fram til flere lærefag med få felleselementer. Forslag til endringer har til hensikt å samle programområder på Vg2 og lærefag med flest mulig felleselementer i samme utdanningsprogram.
Det foreslås derfor å flytte programområdet Vg2 transport og logistikk fra utdanningsprogram for service og samferdsel til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (se 1.11 Vg2 transport og logistikk). Det foreslås også at programområdet Vg2 IKT-servicefag på utdanningsprogram for service og samferdsel flyttes til utdanningsprogram for elektrofag (se 1.9 Vg2 og Vg3 IKT-servicefag).
Det foreslås at de resterende programområdene på Vg2 på utdanningsprogram for service og samferdsel, Vg2 reiseliv og Vg2 salg, service og sikkerhet, blir en del av et nytt utdanningsprogram for handel. Det foreslås at det opprettes et nytt programområde, Vg2 handel, og at Vg3 salgsfaget endrer fagbetegnelse til Vg3 handelsfag. Det foreslås at Vg2 salg, service og sikkerhet legges ned.
Det foreslås å legge ned Vg3 kontor- og administrasjonsfaget eller å videreføre og eventuelt endre innholdet i dette lærefaget. Det foreslås at Vg3 sikkerhetsfaget legges ned slik det nå foreligger, og at lærefaget slås sammen med resepsjonsfaget til et nytt fag som skal omfatte resepsjon, kundeservice og sikkerhet.
Det foreslås at programområdet Vg2 reiseliv videreføres, og at det legges mer vekt på elevenes kompetanse i språk, eller at Vg2 reiseliv omgjøres til et studieforberedende løp.
1.1. Forslag om å opprette et nytt utdanningsprogram for handel
Det foreslås å opprette et nytt utdanningsprogram for handel som skal føre til programområdet Vg2 reiseliv og deler av programområdet Vg2 salg, service og sikkerhet.
1.1.1. Begrunnelse for å opprette et nytt utdanningsprogram for handel
Tilbakemeldingen fra arbeidslivet er at behovet for fagarbeidere innenfor varehandel er større enn det dagens lærlingkontrakter tilsier. Varehandel er en av landet største næringer, både målt i omsetning og sysselsetting. Totalt hadde varehandelen ca. 50 000 foretak og 390 000 sysselsatte i 2015.2
Lærlingordningen er imidlertid ikke godt etablert i handelsnæringen. Til tross for at varehandel sysselsetter opp mot 390 000 personer (SSB, 2016), utgjør lærlinger kun promiller av sysselsettingen. Varehandelen utgjør det største ungdomsarbeidsmarkedet i Norge. Både faglig råd for service og samferdsel (FRSS) og yrkesfaglig utvalg for kontor, handel og service mener at en lærlingordning i salg og fagbrev i salgsfaget er relevant for arbeidslivet.
Land det er naturlig å sammenlikne seg med har lykkes med å etablere merkantile utdanninger på fagarbeidernivå. Danmark har vesentlig flere lærlinger innen varehandel og kontor, og i Sveits er salgsfaget en av de mest søkte utdanningene3 innen fag- og yrkesopplæringen.
I et nytt utdanningsprogram for handel vil opplæringen kunne samles om felleselementer som salg, service, kundebehandling, markedsføring og økonomi. En tidligere og tydeligere opplæring som er rettet mot salgsfaget på Vg1, vil også kunne styrke lærlingordningen og bidra til økt etterspørsel etter denne type fagkompetanse i arbeidslivet.
1.2. Forslag om nytt Vg2 handel
Det foreslås å opprette et nytt programområde Vg2 handel.
1.2.1. Begrunnelse å opprette et nytt programområde Vg2 handel.
Et nytt programområde for Vg2 handel vil gi mulighet for opplæring innenfor service- og kundebehandling, salgsledelse, produktkunnskap, netthandel og engroshandel.
Det foreslås at det etableres et nytt programområde Vg2 handel og et nytt fagbrev Vg3 handelsfaget (se 1.3 Vg3 salgsfaget). Det bør vurderes om den kompetansen som kjedeskoler tilbyr kan inngå i det nye lærefaget. Dette for å sikre en sterkere forankring av lærlingordningen i handelsnæringen.
Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til yrkesfaglig fordypning (YFF) innenfor Vg2 handel. Slike veiledninger kan bidra til bransjetilpasset opplæring innenfor ulike deler av varehandelen, både på Vg1 og på Vg2
1.3. Vg3 salgsfaget
Det foreslås å endre fagbetegnelsen for Vg3 salgsfaget til Vg3 handelsfaget.
1.3.1. Begrunnelse for å endre fagbetegnelsen for Vg3 salgsfaget til Vg3 handelsfaget
Salgsfaget er det nest største lærefaget i utdanningsprogram for service og samferdsel, målt etter antall søkere til læreplass, og også et av de største lærefagene. I 2016 var det 613 nye lærekontrakter i salgsfaget, som viser en økning de siste årene.
Høringsinstansene kan vurdere om det er behov for å opprette fordypninger på Vg3 handelsfaget. Lærefaget vil rekruttere til flere bransjer innenfor varehandel (netthandel, byggevarehandel, sportshandel, elektronikk etc.). Valgbare fordypninger på Vg3 kan bidra til en mer bransjetilpasset opplæring, samtidig som bredden i opplæringen bevares. Forslaget forutsetter at det gis en generell adgang til å etablere fordypninger på Vg3, se eget høringsnotat.
1.4. Vg3 kontor- og administrasjonsfaget
Det høres to alternativer for Vg3 kontor- og administrasjonsfaget:
- Vg3 kontor- og administrasjonsfaget legges ned
- Vg3 kontor- og administrasjonsfaget videreføres og eventuelt inkludere økonomi i lærefaget
1.4.1. Begrunnelse for at Vg3 kontor- og administrasjonsfaget legges ned
Kontor- og administrasjonsfaget er relativt stort som lærefag med 427 nye lærekontrakter i 2016, og samtidig har det vært en økning i søkningen til lærefaget de siste årene. Det er imidlertid få lærlinger som får tilbud om arbeid etter endt læretid. Virksomhetene foretrekker de som har høyere utdanning i administrative stillinger.
Mange tradisjonelle kontoroppgaver er blitt rasjonalisert bort og utføres i stadig mindre grad av bestemte personer, men er en del av alle ansattes arbeidsoppgaver og ansvar.
Antall læreplasser taler isolert sett for at kontor- og administrasjonsfaget bør opprettholdes, mens analysen av sysselsetting og endringer i arbeidslivets kompetansebehov taler for at etterspørselen etter kompetanse innenfor kontor- og administrasjonsfaget stadig blir mindre og at lærefaget derfor bør legges ned.
1.4.2. Begrunnelse for at Vg3 kontor- og administrasjonsfaget videreføres, eventuelt med endret innhold
Selv om kontor- og administrasjonsfaget i mindre grad er integrert i arbeidsdelingen i relevante virksomheter, så kan det argumenteres for at faget og opplæringen fungerer som en god vei gjennom videregående opplæring, og som praktisk vei til høyere utdanning.
Nedleggelse av kontor- og administrasjonsfaget vil på kort sikt kunne føre til en nedgang i antall lærlinger i staten. Kontor- og administrasjonsfaget utgjør i dag ca. 20 prosent av alle lærlinger innenfor statlig tariffområde (dvs. departementer og underliggende virksomheter).
I forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen har det kommet forslag fra Økonomiforbundet om å etablere et lærefag innenfor regnskap. Forslaget er foreløpig ikke tilstrekkelig godt nok belyst til å høres.
I stedet for å opprette et eget lærefag innenfor regnskap vil det være mulig å videreutvikle kontor- og administrasjonsfaget slik at økonomi og regnskap kan inngå i faget.
Dersom beslutningen blir å videreføre et lærefag rettet mot administrasjon kan det vurderes å opprette et eget programområde på Vg2 rettet mot økonomi og administrasjon.
Høringsinstansene bes om innspill til eventuelle løsninger som kan gjøre fagbrevet innenfor kontor- og administrasjon mer attraktivt for virksomhetene.
1.5. Vg3 sikkerhetsfaget
Det foreslås å legge ned Vg3 sikkerhetsfaget.
Det foreslås samtidig å utvide Vg3 resepsjonsfaget, slik at kompetanse i resepsjonsfaget også inkluderer sikkerhet og beredskap (se 1.8 Vg3 resepsjonsfaget).
1.5.1. Begrunnelse for å legge ned Vg3 sikkerhetsfaget og å utvide Vg3 resepsjonsfaget
Lærlingordningen i Vg3 sikkerhetsfaget har svak forankring i arbeidslivet. I tillegg er over halvparten av de som tar fagbrev praksiskandidater. Antallet læreplasser har økt de siste årene, men det er fremdeles lav andel av søkerne som får læreplass7. I 2016 fikk 52 prosent av søkerne til sikkerhetsfaget læreplass. Dette er lavt sammenlignet med andre lærefag.
For å bli vekter kan elever velge Vg3 sikkerhetsfaget i videregående opplæring, eller gjennomføre vekterkurs på mellom 50 og 100 timer i regi av vekterselskapene. Begge utdanningene tilfredsstiller kravet for å kunne ansettes som vekter etter vaktvirksomhetsloven. Bransjen rekrutterer i dag primært vektere gjennom private vekterkurs. Det er derfor vanskelig å begrunne behovet for et lærefag med 2 års opplæring i bedrift, når et privat opplæringstilbud av kortere varighet tilfredsstiller kravene til vektere, og når sikkerhetsbransjen i praksis foretrekker vektere som har gjennomført de private tilbudene ved tilsetting.
Det vises også til forslag om å videreutvikle resepsjonsfaget til å omfatte et større fagområde, bl.a. innenfor kundeservice og sikkerhet (se 1.8 Vg3 resepsjonsfaget).
1.6. Vg2 reiseliv
Det høres to alternativer for Vg2 reiseliv og resepsjon:
- Programområdet Vg2 reiseliv videreføres, (en eventuell endring av lærefagets innhold gjøres senere)
- Programområdet Vg2 reiseliv deles i et nytt Vg2 resepsjon og et nytt Vg2 reiseliv. Vg2 reiseliv omgjøres til et studieforberedende løp
1.6.1. Begrunnelse for at programområdet Vg2 reiseliv videreføres
Antall nye lærekontrakter i reiselivsfaget har vært på mellom 60 og 90 de siste årene. For resepsjonsfaget er situasjonen omtrent den samme, antall lærekontrakter har vært litt høyere (mellom 85 og 110 siste årene).
Reiselivsfaget har ikke fått den utbredelse som mange håpet på. Nesten 160 000 personer arbeider i reiselivsnæringen (nesten ni pst. av sysselsettingen i norsk næringsliv)8. Dette står i kontrast til antall oppnådde fagbrev i reiselivsfaget. De siste fem årene er det i alt 402 personer som har oppnådd fagbrev i reiselivsfaget.
En av årsakene til at reiselivsfaget ikke har truffet behovet i arbeidslivet er ifølge faglig råd at den nåværende opplæringen ikke gir tilstrekkelig språkkompetanse. Faglig råd for service og samferdsel (FRSS) skriver i utviklingsredegjørelsen at nåværende struktur ikke ivaretar reiselivsnæringens behov for økte språkferdigheter.
Både Norwegian og SAS Ground Handling ønsker at reiselivsfaget videreføres som lærefag. Det er disse bedriftene som tar inn de fleste lærlingene i reiselivsfaget9. De ønsker å beholde dagens tilbud, slik at de fortsatt kan ta inn lærlinger innen reiseliv. Fremfor strukturendring ønsker de å endre læreplanen, slik at elevene får en praktisk tilnærming til språk og internasjonalt reiseliv.
Endring av innhold er ikke en del av denne høringen, men vil bli en del av den etterfølgende prosessen med revidering av læreplaner.
1.6.2. Begrunnelse for at programområdet Vg2 reiseliv deles i et nytt Vg2 resepsjon og et nytt Vg2 reiseliv, og at Vg2 reiseliv omgjøres til et studieforberedende løp
Et alternativt forslag er å opprette et nytt tilbud for reiseliv på Vg2 og Vg3 som fører til studiekompetanse. Det alternative forslaget kommer fra FRSS som ønsker en "hybridmodell" (et studieforberedende løp plassert på yrkesfag), fordi de mener det er hensiktsmessig å gi elevene en praktisk opplæring rettet mot bransjen som forberedelse til høyere utdanning.
Arbeidslivet gir imidlertid ikke entydig støtte til en slik modell. Både Norwegian og SAS Ground Handling ønsker å beholde dagens tilbud, slik at de fortsatt kan ta inn lærlinger innen reiseliv. I forslaget til FRSS skal Vg2 reiseliv alene forberede til studieforberedende løp. Dette vil innebære at resepsjonsfaget ikke kan rekruttere fra Vg2 reiseliv, men må flyttes til et annet programområde på Vg2 eller at det opprettes et eget programområde på Vg2.
Høringsinstansene bes merke seg at reiseliv også tilbys i dag som valgfrie programfag på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Innenfor rammen av dagens struktur kan også elevene på yrkesfag velge disse programfagene. Reiselivsfagene utgjør 140 + 140 årstimer som kan tilbys over to år. I skoleåret 2015-16 var det i overkant av 1000 elever som valgte reiselivsfagene. Et nytt studieforberedende løp på yrkesfag vil måtte konkurrere med det allerede eksisterende tilbudet med valgfrie programfag.
1.7. Vg3 reiseliv
Her høres to alternativer:
- Videreføre lærefaget
- Erstatte lærefaget med et løp som gir generell studiekompetanse
1.7.1. Begrunnelse for å videreføre lærefaget Vg3 reiseliv eller erstatte lærefaget med et løp som gir generell studiekompetanse
Endring på Vg2 reiseliv og Vg3 reiselivsfaget henger tett sammen. For begrunnelser og høringsspørsmål, se 1.6 Vg2 reiseliv.
1.8. Vg3 resepsjonsfaget
Det foreslås å videreutvikle resepsjonsfaget til å omfatte et større fagområde og flere bransjer.
1.8.1. Begrunnelse for å videreutvikle resepsjonsfaget til å omfatte et større fagområde og flere bransjer
Resepsjonsfaget er i dag primært rettet mot hotellresepsjon. Det foreslås å videreutvikle faget og gjøre kompetansen bredere, slik at det retter seg mot flere bransjer.
FRSS har pekt på frontlinjetjenester som et nytt område. Et annet område er sikkerhet. Flere virksomheter slår i dag sikkerhetsbemanningen sammen med resepsjonsfunksjoner, slik at samme person kan ivareta begge oppgaver.
Det vises til forslag om å legge ned Vg3 sikkerhetsfaget (1.5 Vg3 sikkerhetsfaget).
1.9. Vg2 og Vg3 IKT-servicefag
Det foreslås å flytte Vg2 og Vg3 IKT-servicefag til utdanningsprogram for elektrofag. Det foreslås å avvikle ordningen med kryssløp fra alle Vg1 utdanningsprogrammene til Vg2 IKT-servicefag.
1.9.1. Begrunnelse for å flytte Vg2 og Vg3 IKT-servicefag til utdanningsprogram for elektrofag og å avvikle kryssløp fra alle Vg1 utdanningsprogrammene til Vg2 IKT-servicefag
Det er relativt mange elever som velger IKT-service på Vg2. I inneværende skoleår er det 1159 elever, og antallet har vært stabilt de siste tre årene. IKT-servicefaget er også et relativt stort lærefag. I 2015 oppnådde 508 kandidater fagbrev. Antallet har økt noe de siste tre årene. Kun tre prosent av de som oppnådde fagbrev, gikk opp som praksiskandidater. Dette tyder på at IKT-servicefag er en ungdomsutdanning, og at arbeidsmarkedet bruker lærlingordningen til å rekruttere faglært arbeidskraft.
I dag er Vg2 IKT-servicefag søkbart fra samtlige utdanningsprogram. Det resulterer i at grunnlaget og kunnskapsnivået til elevene på Vg2 IKT service varierer mye. I følge partene i arbeidslivet er kun ett år med spesifikk opplæring rettet mot IKT-service ikke tilfredsstillende. Dette taler for at det bør gjøres endringer av dette opplæringsløpet på yrkesfag.
Per i dag kommer de fleste elevene som begynner på Vg2 IKT-servicefag fra Vg1 Elektro. I 2015 hadde 314 elever fullført Vg1 elektrofag, mens 259 elever hadde fullført Vg1 service og samferdsel, 168 elever kom fra Vg1 teknikk og industriell produksjon, 63 elever fra Vg1 bygg- og anleggsteknikk og 46 elever fra Vg1 helse- og oppvekstfag.
En fordel ved å flytte IKT-service til elektrofag er at IKT-servicefag vil bli en del av et utdanningsprogram der lærefagene har god forankring i arbeidslivet.
Elektrikeren må i dag og i fremtiden ha mer og bedre IKT-kompetanse. Blant annet viser faglig råd for elektro (FREL) til utviklingen av elektronisk kommunikasjon (Ekom) som et sentralt utviklingsområder innenfor elektrobransjen. Et annet eksempel er Smart Grid (smart strømstyring) og smarthusløsninger, der elektriske komponenter og apparater kan styres via internettet. IKT-servicefag vil derfor ha felleselementer med flere av lærefagene på elektrofag. Felleselementer mellom lærefag vil kunne bidra til et relevant opplæringsløp fra Vg1 til Vg3.
IKT-sektoren består i hovedsak av arbeidstakere som først og fremst har høyere utdanning. I tillegg er det en stor andel som er selvlærte. Lærlinger og faglærte taper ofte i konkurranse om jobbene med begge disse gruppene. Sertifikater ser ut til å være et minst like viktig konkurransefortrinn som å ha oppnådd et fagbrev. Grunnlaget for å opprette et eget utdanningsprogram som skal rekruttere til bransjen, er derfor diskutabelt. Det er også usikkert om bransjen vil endre sitt rekrutteringsmønster selv om det etableres et eget utdanningsprogram for IKT.
Høringsinstansene bes også om innspill når det gjelder innplassering på elektrofag. For eksempel om IKT-service skal være et eget programområde på Vg2 eller om det skal være en del av et programområde på Vg2 som kan inkludere felles faglige elementer fra dataelektroniker og evt. andre lærefag.
IKT er en av de viktigste bærebjelkene i verdiskapningen i Norge på de fleste fagområder fremover. Kompleksiteten og kravene til sikkerhet i faget har nådd et slikt nivå at spesialisering er nødvendig.
For å imøtekomme disse endringene vil Norge trenge flere rene spesialister i IKT faget.
Tidlig spesialisering innenfor IKT vil kunne stimulere til økt diversitet blant elever som velger dette fagområdet. Det vil også kunne føre til at en økt andel av elevene som velger denne retningen har en genuin interesse for dette faget.
IKT faget endrer seg fra måned til måned, det krever en annen og kontinuerlig innsats fra elevene for å holde seg oppdatert. Det er viktig at elevene tidlig får riktige verktøy for læring.
Vi registrerer at noen av argumentene dreier seg om utdanningsnivå. Noen elever slutter sin utdanning etter endt fagbrev. Disse vil kunne bidra fra ung alder.
Vi erfarer også at fagbrev innen IKT er et godt utgangspunkt for å tilegne seg mer kunnskap gjennom videre studier. Praktisk erfaring innenfor IKT gir et bedre perspektiv på teoretiske studier.
Arbeidstagere med denne bakgrunnen er allerede erfarne i yrkeslivet når de begynner i sin første jobb etter studier. De kan bidra til verdiskapning etter svært kort tid. Denne effekten viser oss i praksis at fagbrev er et godt grunnlag for livslang læring. Dette er et av prinsippene for videregående opplæring, og dette er spesielt viktig innenfor IKT faget.
Atea mener at IKT-servicefag bør være et toårig rent IKT-faglig studieløp.
1.10. Vg3 IKT-servicefag
Det foreslås å videreføre lærefaget på utdanningsprogram for elektro.
1.10.1. Begrunnelse for å videreføre lærefaget på utdanningsprogram for elektro
Begrunnelsen for å flytte IKT-servicefag til elektro er beskrevet ovenfor.
De faglige rådene har pekt på muligheten for å opprette nye lærefag knyttet til IKT. Ingen av disse forslagene høres i denne sammenhengen. Ikke fordi de avvises, men fordi forslagene ikke vurderes som ferdigutviklet verken med hensyn til kompetansebeskrivelse, arbeidsmuligheter og ikke minst muligheter for læreplasser
IKT er en av de viktigste bærebjelkene i verdiskapningen i Norge på de fleste fagområder fremover. Kompleksiteten og kravene til sikkerhet i faget har nådd et slikt nivå at spesialisering er nødvendig.
For å imøtekomme disse endringene vil Norge trenge flere rene spesialister i IKT faget.
Tidlig spesialisering innenfor IKT vil kunne stimulere til økt diversitet blant elever som velger dette fagområdet. Det vil også kunne føre til at en økt andel av elevene som velger denne retningen har en genuin interesse for dette faget.
IKT faget endrer seg fra måned til måned, det krever en annen og kontinuerlig innsats fra elevene for å holde seg oppdatert. Det er viktig at elevene tidlig får riktige verktøy for læring.
Vi registrerer at noen av argumentene dreier seg om utdanningsnivå. Noen elever slutter sin utdanning etter endt fagbrev. Disse vil kunne bidra fra ung alder.
Vi erfarer også at fagbrev innen IKT er et godt utgangspunkt for å tilegne seg mer kunnskap gjennom videre studier. Praktisk erfaring innenfor IKT gir et bedre perspektiv på teoretiske studier.
Arbeidstagere med denne bakgrunnen er allerede erfarne i yrkeslivet når de begynner i sin første jobb etter studier. De kan bidra til verdiskapning etter svært kort tid. Denne effekten viser oss i praksis at fagbrev er et godt grunnlag for livslang læring. Dette er et av prinsippene for videregående opplæring, og dette er spesielt viktig innenfor IKT faget.
Atea mener at IKT-servicefag bør være et toårig rent IKT-faglig studieløp.
1.11. Vg2 transport og logistikk
Det foreslås å flytte Vg2 transport og logistikk og tilhørende lærefag til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon.
1.11.1. Begrunnelse for å flytte Vg2 transport og logistikk og tilhørende lærefag til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
FRSS har pekt på at faginnholdet på Vg1 service og samferdsel er for teoretisk og merkantilt for elever som ønsker utdanning innen transport og logistikk. FRSS foreslo primært å etablere et eget utdanningsprogram for transport og logistikk sammen med eventuelle beslektede lærefag.
Vg2 transport og logistikk har hatt en øking i antall elever de siste årene. I skoleåret 2016-17 var det i alt 725 elever på landsbasis. Til sammenligning var det 1989 elever på Naturbruk som er det minste av dagens yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
Et relativt begrenset elevgrunnlag vil kunne føre til at tilbudet bare opprettes på et mindre antall skoler. Det vises til at mange av de elevene som går på Vg2 transport og logistikk, kommer fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (TIP) gjennom kryssløp. De siste årene har to av tre elever kommet fra TIP. Å flytte Vg2 transport og logistikk vil derfor være en god tilpasning til dagens søkermønster.
En oversikt over skolevalg i tre fylker viser i tillegg at hovedparten av elevene velger nærskolen på Vg1, uavhengig av fagtilbud. Selv om det opprettes et eget utdanningsprogram for transport og logistikk vil trolig fortsatt en stor del av elevene søke via kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP), da dette er et utdanningsprogram som opprettes på mange skoler og som har mange søkere.
I tillegg vil et eget utdanningsprogram for transport og logistikk være relativt snevert når det gjelder lærefag. Elevene som starter på Vg1 transport og logistikk vil ha svært begrensede muligheter for å skifte retning. Elevene vil også være sårbare overfor konjunkturer og nedgang i antall læreplasser.
Det er samtidig et faglig slektskap mellom transport og de mekaniske fagene på TIP. Ifølge sammenslutningen av opplæringskontorer på transport (Sotin) har TIP et mer relevant innhold for fagutøvelsen som sjåfør eller logistikkarbeider enn det service og samferdsel har i dag.
Forslaget om å flytte Vg2 transport og logistikk til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon vil kunne bidra til mer relevant opplæring, god tilgang på skoletilbud og gode læreplasser over hele landet.
En utfordring ved å flytte Vg2 transport og logistikk kan imidlertid være at det vil føre til en utvidelse av et allerede bredt Vg1 TIP. Det kan bli en utfordring å skulle tilrettelegge opplæringen slik at den oppleves som relevant for alle elever på Vg1 TIP. Som tallene viser er det imidlertid allerede slik i dag, at mange elever på transport og logistikk har fullført Vg1 TIP.
1.12. Vg3 yrkessjåførfaget
Det foreslås å videreføre lærefaget Vg3 yrkessjåførfaget i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Det foreslås at lærefaget fortsatt skal bygge på Vg2 transport og logistikk.
1.12.1. Begrunnelse for å videreføre lærefaget Vg3 yrkessjåførfaget i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, og at det fortsatt skal bygge på Vg2 transport og logistikk
Begrunnelsen for å flytte yrkessjåførfaget til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon er beskrevet ovenfor (se 1.11 Vg2 transport og logistikk).
Antall læreplasser i yrkessjåførfaget har økt de siste årene. Fra 299 nye lærekontrakter i 2011 til 429 nye lærekontrakter i 201610.
FRSS har også foreslått at lærefaget deles i ulike fagbrev: Et fagbrev rettet mot godstransport (tyngre kjøretøy), godstransport (lette kjøretøy) og ett mot persontransport. Bakgrunnen for forslaget er at det kreves ulike førerkort for ulike typer transport. Det stilles også ulike kompetansekrav for sjåfører innenfor godstransport og persontransport.
En risiko ved deling av lærefaget er at dette kan gi fagarbeideren en mer snever kompetanse, og dermed en begrensning av senere jobbmuligheter. Høringsinstansene bes derfor vurdere å opprette fordypninger i lærefaget som kan være mer hensiktsmessig løsning. Valgbare fordypninger på Vg3 er omtalt i eget høringsnotat.
1.13. Vg3 logistikkfaget
Det foreslås å videreføre lærefaget i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Det foreslås at lærefaget fortsatt skal bygge på Vg2 transport og logistikk.
1.13.1. Begrunnelse for å videreføre lærefaget Vg3 logistikkfaget i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, og at lærefaget fortsatt skal bygge på Vg2 transport og logistikk
Begrunnelsen for å flytte logistikkfaget til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon er beskrevet ovenfor (se 1.11 Vg2 transport og logistikk).
Logistikkfaget har hatt en øking i antall læreplasser fra 124 nye lærekontrakter i 2011 til 183 nye lærekontrakter i 2016.
FRSS har vurdert at det kan være behov for ulike fordypninger på Vg3 logistikkfaget rettet mot ulike typer terminaler/lager. Transportplanlegging og spedisjon er et annet område som kan være grunnlag for en fordypning.
Forslag til rammer for å opprette eventuelle fordypninger er beskrevet i et eget høringsnotat og er også en del av denne høringen. Høringsinstansene bes om å vurdere om det er behov for opprette eventuelle fordypninger innenfor Vg3 logistikkfaget.