Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
1. Teknikk og industriell produksjon
Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon blir ofte beskrevet som en del av kjerneområdet av fagopplæringen og de tradisjonelle yrkesfagene (Høst mfl., 2014; Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei). Industrifagene kjennetegnes ved at fagarbeideren har en definert plass i arbeidsdelingen, og at overgangen til arbeidslivet er god (Høst mfl. 2014). Utdanningsprogrammet er nest størst målt i antall avlagte fag- og svennebrev og tredje størst målt i antall søkere.
Det har vært diskutert om utdanningsprogrammet er for bredt og bør splittes. Goth mfl. (2014) viser imidlertid i sin studie til at industrien mener at utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon er relevant og det vises til at kunnskaper og ferdigheter som er viktige for ett fag, er viktig for flere fag. Studiet viser at det er mulig å ivareta en relevant yrkesrettet opplæring for de fleste fagene innen utdanningsprogrammet.
FRTIP understreker at næringen har behov for fagarbeidere som er allsidige, omstillingsdyktige, selvstendige og effektive. Utdanningsprogrammet og programområdene på Vg2 må derfor være brede. Dette er yrkesfaglig utvalg for bygg, elektro og industri enige i, og rådets forslag til anbefalinger reflekter i stor grad behovet for brede utdanningstilbud. FRTIP foreslår blant annet nedlegging av programområder på Vg2 og lærefag som ikke har hatt søkere de siste årene. Videre foreslår FRTIP å slå sammen programområdene Vg2 kjemiprosess og Vg2 laboratoriefag. Rådet mener også at det bør vurderes om flere av de små lærefagene kan bli slått sammen til ett større lærefag hvor de tidligere små lærefagene blir fordypninger.
For å få mer konsistente opplæringsløp anbefales det å flytte programområdet Vg2 transport og logistikk med tilhørende lærefag til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. En analyse av elevenes søkemønster viser at to av tre som begynner på Vg2 transport og logistikk kommer fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon via et kryssløp. (se for øvrig Service og samferdsel, 1.11 Vg2 transport og logistikk).
1.1. Vg1 teknikk og industriell produksjon
Det foreslås ingen endringer på Vg1 teknikk og industriell produksjon.
1.2. Vg2 industriell møbelproduksjon, Vg3 industrisnekkerfaget og Vg3 industritapetsererfaget
Det foreslås å legge ned programområdet for Vg2 industriell møbelproduksjon. Lærefagene industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget skal bygge på Vg2 industriteknologi. Det foreslås også å opprette et kryssløp fra Vg2 treteknikk på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk for de to lærefagene.
1.2.1. Begrunnelse for legge ned Vg2 industriell møbelproduksjon og flytte Vg3 industrisnekkerfaget og Vg3 industritapetsererfaget til Vg2 industriteknologi
Det er vanskelig å rekruttere ungdom til Vg2 industriell møbelproduksjon, og søkertallene til Vg2 er så lave at det er vanskelig opprettholde tilbudet. Vg2 industriell møbelproduksjon imøtekommer heller ikke kompetansebehovet til møbelindustrien, fordi produksjonen i økende grad automatiseres. FRTIP mener at Vg2 industriteknologi derfor vil gi opplæring som er relevant for arbeid i møbelindustrien.
Det at de to lærefagene industrisnekkerfaget og industritapetsererfaget skal bygge på Vg2 industriteknologi, vil kunne gi møbelindustrien flere elever å velge mellom når de skal rekruttere til læreplass. Videre vil elevene få flere lærefag å velge mellom etter fullført Vg2.
Det har vært et ønske å se snekkerfagene som tilbys i flere utdanningsprogram i sammenheng. Det er også ønskelig å øke rekrutteringen til Vg3 industrisnekkerfaget. Dette kan blant annet gjøres gjennom å opprette kryssløp fra Vg2 treteknikk i utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
1.3. Vg2 industritekstil og design og tilhørende lærefag (unntatt industritekstilfaget, fiskeredskap)
Det foreslås å legge ned Vg2 industritekstil og design.
Det foreslås å slå sammen fem av de seks tilhørende lærefagene til ett lærefag, med navnet Vg3 industritekstil. De fem fagene er (1) industrisømfaget, (2) industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling, (3) industritekstilfaget, garnfremstilling, (4) industritekstilfaget, trikotasje og (5) industritekstilfaget, veving. Det nye lærefaget skal bygge på Vg2 industriteknologi. Det siste lærefaget, Vg3 industritekstil, fiskeredskap, er foreslått nedlagt, se 1.4 Vg3 industritekstil, fiskeredskap.
1.3.1. Begrunnelse for legge ned Vg2 industritekstil og design, slå sammen tilhørende lærefag (unntatt Vg3 industritekstilfaget, fiskeredskap) til Vg3 industritekstil som skal bygge på Vg2 industriteknologi
Vg2 industritekstil og design har ikke hatt noen søkere de siste fire årene, og det har ikke vært tilbudt i noen fylker etter at Kunnskapsløftet ble innført. Selv om Vg2 industritekstil og design ikke blir tilbudt, er det fortsatt noen som tar fagbrev i disse fagene. Dette er enten praksiskandidater eller voksne lærlinger. FRTIP mener derfor at tekstilfagene bør beholdes.
Når det gjelder fagene industrisøm, farging, garnfremstilling, trikotasje og veving og er det få bedrifter i Norge som "bruker" disse fem lærefagene, og behovet for lærlinger er relativt lite. Men samtidig er det noen som tar fagbrev i disse fagene. En sammenslåing av disse fagene til ett lærefag vil kunne gi et bredere lærefag som kan være mer attraktivt både for elevene og for bedriftene.
For å kunne opprettholde lærefagene samtidig som Vg2 industritekstil og design legges ned, foreslår FRTIP at det nye lærefaget skal bygge på Vg2 industriteknologi. Dette programområdet på Vg2 er relevant for faget, siden tekstilindustrien i høy grad er automatisert.
1.4. Vg3 industritekstilfaget, fiskeredskap
Det foreslås at Vg3 industritekstilfaget, fiskeredskap legges ned.
1.4.1. Begrunnelse for nedleggelse av Vg3 industritekstilfaget, fiskeredskap
Industritekstilfaget, fiskeredskap har ikke hatt lærlinger de siste årene. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon foreslår derfor at faget legges ned.
1.5. Vg2 kjemiprosess og Vg2 laboratoriefag
Det foreslås å slå sammen Vg2 kjemiprosess og Vg2 laboratoriefag til Vg2 kjemiprosess- og laboratoriefag.
1.5.1. Begrunnelse for sammenslåing av Vg2 kjemiprosess og Vg2 laboratoriefag til Vg2 kjemiprosess- og laboratoriefag
Dagens Vg2 kjemiprosessfag og Vg2 laboratoriefag fører kun til ett lærefag hver. Ved å slå sammen de to programområdene til ett Vg2 vil dette lede til to lærefag. Dette gir elevene flere valgmuligheter. De som ikke får læreplass i det ene faget, kan søke seg til det andre faget. Vg3 kjemiprosessfag er i dag et av de mest populære lærefagene innenfor utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon sett ut fra søkertall. Bransjen har varslet at det blir et synkende behov for fagarbeidere med denne utdanningen. Da er det en fordel for elevene at Vg2 leder til flere enn ett lærefag.
Bransjen rapporterer at de stadig blir mer avhengige av medarbeidere som har breddekompetanse og prosessforståelse. Samtidig er det mange felleselementer mellom de to programområdene på Vg2, og det er viktig at Vg2 også ivaretar fagarbeidernes breddekompetanse. Med et felles Vg2 vil det bli lettere for bransjen å rekruttere faglaboranter over større deler av landet. Dette er i dag utfordrende siden Vg2 laboratoriefag bare tilbys ved fire skoler.
1.6. Vg2 transport og logistikk
Det foreslås å flytte Vg2 transport og logistikk og tilhørende lærefag til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. Forslaget høres i Service og samferdsel, 1.11 Vg2 transport og logistikk.
1.6.1. Begrunnelse for flytting av Vg2 transport og logistikk til teknikk og industriell produksjon
Faglig råd for service og samferdsel har pekt på at faginnholdet på Vg1 service og samferdsel er for teoretisk og merkantilt for elever som ønsker utdanning innen transport og logistikk. De viser til at mange av de elevene som går på Vg2 transport og logistikk kommer fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (TIP) gjennom kryssløp. De siste årene har to av tre elever på Vg2 transport og logistikk kommet fra TIP. Å flytte Vg2 transport og logistikk vil være en tilpasning til dagens søkermønster.
Det er samtidig et faglig slektskap mellom transportfagene, og fagene på TIP. I følge sammenslutningen av opplæringskontorer på transport (Sotin) har TIP et mer relevant innhold for fagutøvelsen som sjåfør eller logistikkarbeider, enn det service og samferdsel har.
For begrunnelse og høringsspørsmål om flytting av Vg2 transport og logistikk og tilhørende lærefag, se Service og samferdsel, 1.11 Vg2 transport og logistikk.
1.7. Vg3 kran- og løfteoperasjonsfaget
Det foreslås at Vg3 kran- og løfteoperasjonsfaget skal bygge på programområdet Vg2 transport og logistikk.
1.7.1. Begrunnelse for flytting av Vg3 kran- og løfteoperasjonsfaget fra Vg2 industriteknologi til Vg2 transport og logistikk
Kran- og løfteoperasjonsfaget er et lærefag med få søkere, 41 søkere og 16 inngåtte lærekontrakter per 1.1.2016. I 2014-2015 ble det avlagt 67 fagprøver hvor de fleste var praksiskandidater. De fleste lærekontraktene er knyttet til petroleumsvirksomhet i Hordaland og Rogaland.
Basert på innspill fra bransjen om at det er tilstrekkelig felleselementer til at lærefaget kan bygge på Vg2 transport og logistikk, høres forslag om flytting av kran- og løfteoperasjonsfaget fra Vg2 industriteknologi til Vg2 transport og logistikk.
1.8. Flytte børsemakerfaget fra utdanningsprogram for design og håndverk til teknikk og industriell produksjon
Det høres to alternativer for plassering av Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget.
- Videreføres i et nytt utdanningsprogram for Vg1 tradisjonshåndverk (med kryssløp fra Vg1 TIP)
- Flyttes til utdanningsprogrammet for Vg1 teknikk og industriell produksjon
For begrunnelse og høringsspørsmål, se Design og håndverk, 1.3 Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget.
1.9. Vg3 chassispåbyggerfaget og Vg3 industrimekanikerfaget
Det er foreslått å innføre valgbare fordypningsområder i læreplanen på Vg3 industrimekanikerfaget. Det er foreslått kun en fordypning, chassispåbyggerfaget. Dette foreslås nedlagt som eget lærefag, og heller bli en del av Vg3 industrimekanikerfaget.
1.9.1. Begrunnelse for legge ned Vg3 chassispåbyggerfaget som eget lærefag og bli del av Vg3 industrimekanikerfaget
Chassispåbyggerfaget har få lærlinger, og få søkere til læreplass. Aktuelle arbeidsoppgaver blir i stor grad utført av industrimekanikere i dag. I tillegg utgjør praksiskandidater hovedtyngden av dem som tar fagbrev. Bransjen ønsker derfor å bruke industrimekanikerfaget som erstatning for chassispåbyggerfaget. Det kan i tillegg være utfordrede å etablere kun ett fordypningsområde i ett lærefag. Dette drøftes i høringsnotatet Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift. Det foreslås derfor å legge ned Vg3 chassispåbyggerfaget som eget lærefag og la det bli en del av Vg3 industrimekanikerfaget.
1.10. Vg3 produksjonsteknikkfaget og Vg3 aluminiumskonstruksjonsfaget
Det foreslås å innføre valgbare fordypningsområder i læreplanen på Vg3 produksjonsteknikkfaget. Det er foreslått én fordypning, aluminiumskonstruksjonsfaget. Dette foreslås nedlagt som eget lærefag og heller bli en del av Vg3 produksjonsteknikkfaget.
1.10.1. Begrunnelse for legge ned Vg3 aluminiumskonstruksjonsfaget og bli en del av Vg3 produksjonsteknikkfaget
Aluminiumskonstruksjonsfaget er et lite "brukt" lærefag i Norge, og aktuelle arbeidsoppgaver blir overtatt av produksjonsteknikere. Det er få lærlinger som velger aluminiumskonstruksjonsfaget, og det er få som ønsker å være lærling i dette faget. Praksiskandidater utgjør hovedtyngden av dem som tar fagbrev. Ifølge bransjen bør denne målgruppen fortsatt få mulighet til å ta fagbrev. Bransjen ønsker å bruke produksjonsteknikkfaget som erstatning for aluminiumskonstruksjonsfaget.Dersom aluminiumskonstruksjon blir en del av produksjonsteknikkfaget, vil det kunne bli lettere å rekruttere lærlinger. Det vil også kunne imøtekomme bedriftenes behov for en fagarbeider med en allsidig basiskompetanse og tverrfaglighet. Det kan i tillegg være utfordrende å etablere kun ett fordypningsområde innenfor ett lærefag. Dette drøftes i høringsnotatet Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift.
1.11. Vg3 CNC-maskineringsfaget
Det foreslås at modellbyggerfaget, finmekanikerfaget, verktøymakerfaget og dimensjoneringskontrollfaget legges ned, og erstattes med fordypningsområder på Vg3 CNC-maskineringsfaget. Modellbyggerfaget hadde f eks. ingen søkere til læreplass i skoleåret 2015-16.
Det foreslås å innføre valgbare fordypningsområder i læreplanen på Vg3 CNC-maskineringsfaget. Følgende fordypningsområder er foreslått: dimensjonskontroll, finmekaniker, modellbygger og verktøymaker. Det vises til høringsnotat Fordypninger på Vg3/opplærings i bedrift om fordyping på Vg3 som virkemiddel og de prinsipper som er foreslått. Dersom det er tilslutning til dette, vil det være aktuelt å vurdere forslag om å slå sammen lærefagene dimensjonskontrollfaget, finmekanikerfaget, modellbyggerfaget og verktøymakerfaget. Forslaget forutsetter at det etableres fordypningsområder for hvert av de opprinnelige lærefagene.
1.11.1. Begrunnelse for innføring av fordypninger på Vg3 CNC-maskineringsfaget
Faglig råd for teknikk og industriell produksjon mener disse fagene er nært beslektet med CNC-faget, og at det derfor er mulig at faget kan inngå i CNC-maskineringsfaget. Bransjen har pekt på at et bredere fag vil kunne være mer attraktivt både for elevene og bedriftene.
Valgbare fordypningsområder er omtalt i eget høringsnotat, og betyr at noen deler av faget velges bort til fordel for noe annet. Da vil to eller flere valgbare områder i faget bli utformet (herunder rettet mot verktøymakerfaget, finmekanikerfaget og modellbyggerfaget), men fellesdelen skal fortsatt utgjøre den største delen av lærefaget. Hver lærling kan kun velge ett fordypningsområde i løpet av læretiden.
1.12. Vg3 dimensjonskontrollfaget, Vg3 finmekanikerfaget, Vg3 modellbyggerfaget og Vg3 verktøymakerfaget
Det foreslås å legge ned Vg3 dimensjonskontrollfaget, Vg3 finmekanikerfaget, Vg3 modellbyggerfaget og Vg3 verktøymakerfaget som egne lærefag og la dem bli en del av Vg3 CNC-maskineringsfaget som valgbare fordypningsområder, se 1.11 Vg3 CNC-maskineringsfaget. Det vises til eget høringsnotat om fordyping på Vg3 som virkemiddel og de prinsipper som er foreslått.
1.12.1. Begrunnelse for nedleggelse av Vg3 dimensjonskontrollfaget, Vg3 finmekanikerfaget, Vg3 modellbyggerfaget og Vg3 verktøymakerfaget som egne lærefag og bli en del av Vg3 CNC-maskineringsfaget som valgbare fordypningsområder
Se 1.11 Vg3 CNC-maskineringsfaget.
1.13. Vg3 termoplastfaget, Vg3 polymerkomposittfaget og Vg3 plastmekanikerfaget
Det foreslås å slå sammen Vg3 termoplastfaget, Vg3 polymerkomposittfaget og Vg3 plastmekanikerfaget til ett nytt Vg3 plastfag.
1.13.1. Begrunnelse for sammenslåing av Vg3 termoplastfaget, Vg3 polymerkomposittfaget og Vg3 plastmekanikerfaget til ett nytt Vg3 plastfag
I termoplastfaget var det 4 søkere til læreplass og 4 godkjente lærekontrakter i 2015-16. I polymerkomposittfaget var det 7 søkere til læreplass og 5 godkjente lærekontrakter i 2015-16. Plastmekanikerfaget er det største faget av de tre, hvor det var 12 søkere og 10 godkjente lærekontrakter i 2015-16.
Bransjen har pekt på at et bredere fag kan være mer attraktivt både for elevene og bedriftene. Et nytt Vg3 plastfag kan gjøre faget mer attraktivt for bedriftene ved at det gir et bredere rekrutteringsgrunnlag og også være mer attraktivt å velge for elevene.
1.14. Vg3 støperifaget
Det foreslås å legge ned Vg3 støperifaget.
1.14.1. Begrunnelse for nedleggelse av Vg3 støperifaget
I årene 2012-2015 er det oppnådd gjennomsnittlig 2 fagbrev årlig i støperifaget. I 2015 var det 3 søkere til læreplass og alle hadde fått godkjent lærekontrakt per 1.1.2016.
I følge FRTIP mener bransjen at produksjonsteknikkfaget skal brukes i stedet for støperifaget. Begrunnelsen for dette er at læreplanen for produksjonsteknikkfaget stemmer bedre overens med de faglige kravene i dagens moderne støperibransje, samt at bransjen får et bredere rekrutteringsgrunnlag.
1.15. Vg3 garverifaget
Det foreslås å legge ned Vg3 garverifaget.
1.15.1. Begrunnelse for nedleggelse av Vg3 garverifaget
Det har ikke vært søkere til faget siden 2011, og de siste tre årene er det ikke oppnådd fagbrev. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon sier at det ikke finnes noe miljø eller interesse for faget i Norge.
1.16. Vg3 industriell skotøyproduksjon
Det foreslås å legge ned Vg3 industriell skotøyproduksjon.
1.16.1. Begrunnelse for nedleggelse av Vg3 industriell skotøyproduksjon
Det har ikke vært søkere til faget siden 2011 og de siste tre årene har det ikke blitt avlagt fagprøve. FRTIP mener at det ikke finnes noe miljø eller interesse for faget i Norge. De bedriftene som var pådrivere for å få lærefaget etablert har ikke lenger produksjon.
1.17. Vg3 gjenvinningsfaget
Det foreslås at Vg3 gjenvinningsfaget skal følge hovedmodellen (2+2), og at faget skal bygge på Vg2 industriteknologi.
1.17.1. Begrunnelse for endre opplæringsmodell for Vg3 gjenvinningsfaget, som skal bygge på Vg2 industriteknologi
Bransjen får ikke får dekket sitt behov for lærlinger og faglært arbeidskraft gjennom dagens opplæringsmodell. De siste årene har gjenvinningsfaget hatt om lag 10 søkere til læreplass hvert år, men antallet varierer noe.
Sammenlignet med andre industrifag har ikke gjenvinningsfaget noen sterk tradisjon for lærlinger, men bransjen ønsker å øke andelen lærlinger.
FRTIP mener at årsaken til rekrutteringsproblemene henger sammen med at det er mer krevende for bedrifter å ta inn lærlinger som bare har gått Vg1, og at gjenvinningsfaget ikke blir gjort kjent ved å være et særløpsfag. Endring av opplæringsmodell til en 2+2 modell vil kunne bidra til å løse rekrutteringsutfordringene.
Det foreslås at gjenvinningsfaget skal bygge på programområdet Vg2 industriteknologi for å sikre nødvendig breddekompetanse. For elevene vil endringen gi økte valgmuligheter etter Vg2.
1.18. Vg3 tekstilrensfaget og Vg3 vaskerifaget
Det foreslås at Vg3 tekstilrensfaget og Vg3 vaskerifaget endres til 2+2-modell, og at fagene skal bygge på Vg2 industriteknologi.
1.18.1. Begrunnelse for endre opplæringsmodell for Vg3 tekstilrensfaget og Vg3 vaskerifaget, som skal bygge på Vg2 industriteknologi
Fagbrev som vaskerioperatør og tekstilrenser tas i dag utelukkende av voksne gjennom praksiskandidatordningen. I årene 2012-2015 har det vært oppnådd gjennomsnittlig 11 fagbrev årlig i vaskerifaget og ett fagbrev i tekstilrensfaget. Alle som besto fagprøven var praksiskandidater. Dette er dermed lærefag som ikke vurderes som attraktive for ungdom. Tekstilrensfaget har ikke hatt søkere til læreplass de tre siste årene.
FRTIP mener årsaken til rekrutteringsproblemene kan være er at tekstilrensfaget og vaskerifaget ikke er godt nok kjent ved å følge en særløpsmodell. Endring av opplæringsmodell til 2+2 modell kan bidra til å løse rekrutteringsutfordringene. Gjennom å endre opplæringsmodell for tekstilrensfaget og vaskerifaget til 2+2 vil også bedriftene kunne rekruttere lærlinger som har en større breddeforståelse innen fagfeltet. For elevene vil endringen gi økte valgmuligheter etter Vg2. Det foreslås at tekstilrensfaget og vaskerifaget skal bygge på Vg2 industriteknologi.
1.19. Vg3 låsesmedfaget
Det foreslås at Vg3 låsesmedfaget flyttes fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til utdanningsprogram for elektrofag, og at opplæringsmodellen endres fra særløp (1+3) til hovedmodellen for fagopplæring (2+2).
1.19.1. Begrunnelse for endring av opplæringsmodell for Vg3 låsesmedfaget som skal bygge på Vg2 automatisering
Forslaget innebærer at elever som ønsker utdanning som låsesmed søker til Vg1 elektrofag, videre til programområdet Vg2 automatisering og kan tegne lærekontrakt etter 2 år i skole.
Låsesmedfaget er i dag en del av utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon. Faget følger opplæringsmodell for særløpsfag (1+3) og elevene tegner lærekontrakt etter første år i skole.
Det var 59 lærekontrakter i låsesmedfaget per 1.10.2016, av disse var 31 "førsteårslærlinger" 16 av 19 fylker har lærekontrakter i låsesmedfaget. Bransjen satte ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP), Faglig råd for elektrofag (FREL), låsesmedskolen, Foreningen Norske Låsesmeder, låsesmedbedriftene og opplæringskontoret for låsesmeder. Disse utarbeidet et forslag om å endre opplæringsmodell for låsesmedfaget og flytte lærefaget til utdanningsprogram for elektrofag. FREL og FRTIP støtter forslaget.
Bakgrunnen for forslaget er at lærlingene vil få en bedre og bredere kompetanse. I følge bransjen er det spesielt generell elektrokunnskap som mangler, men en låsesmed skal også ha mekanisk forståelse. Det er i dag økt vekt på kunnskaper innen elektronikk og mindre på mekanisk kunnskap.
De faglige rådene mener at Vg2 automatisering er det programområdet som har mest til felles med låsesmedfaget, og Vg3 låsesmedfaget bør derfor bygge på Vg2 automatisering.
1.20. Kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon til Vg2 flyfag på utdanningsprogram for elektrofag
Det foreslås å opprette nytt kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon til programområdet Vg2 flyfag på utdanningsprogram for elektrofag.
1.20.1. Begrunnelse for opprettelse av kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon til Vg2 flyfag
Bransjen ønsker å opprette et nytt kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) til Vg2 flyfag på utdanningsprogram for elektrofag. Faglige råd støtter forslaget. Bransjen påpeker at flyfaget er i stadig utvikling, og at tungt vedlikehold på fly gjøres i stadig mindre grad i Norge nå enn tidligere. Dette medfører et endret behov blant bedriftene når det gjelder kunnskap og erfaring hos de kandidater som tas inn som lærlinger. Ved å ta inn elever som har gått Vg1 TIP til flyfagutdanning, vil dette kunne bidra til å gi bransjen en annen kompetanse og erfaring som de ikke har i dag.
Flyfagbransjen er sammensatt, har behov for ulik kompetanse og behov for å rekruttere fagarbeidere med en variert bakgrunn. Ved å innføre kryssløp fra TIP, vil dette også kunne bidra til at flere søker til Vg2 flyfag.
1.21. Vg3 bilfaget, tunge kjøretøy
Det foreslås å opprette et nytt kryssløp fra programområdet Vg2 arbeidsmaskiner på utdanningsprogram for TIP til Vg3 bilfaget, tunge kjøretøy. I dagens struktur bygger Vg3 bilfaget, tunge kjøretøy på programområdet Vg2 kjøretøy på samme utdanningsprogram.
1.21.1. Begrunnelse for opprettelse av kryssløp fra Vg2 arbeidsmaskiner til Vg3 bilfaget, tunge kjøretøy
I Vg3 bilfaget, tunge kjøretøy er det utfordringer med rekruttering i enkelte geografiske områder, og mange bedrifter benytter seg av ansatte med kompetanse innen arbeidsmaskiner. FRTIP mener det er tilstrekkelig mange felleselementer i de to programområdene, noe som legger til rette for et kryssløp. Det er ifølge bransjen ikke uvanlig at elever fra Vg2 arbeidsmaskiner får læreplass i bilfaget, tunge kjøretøy. Et kryssløp vil dermed legge bedre til rette for en slik overgang.
1.22. Vg3 reservedelsfaget
Det foreslås å opprette kryssløp fra Vg2 bilskade, lakk og karosseri til Vg3 reservedelsfaget.
I dagens struktur bygger Vg3 reservedelsfaget på programområdet Vg2 kjøretøy på utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon.
1.22.1. Begrunnelse for opprettelse av kryssløp fra Vg2 bilskade, lakk og karosseri til Vg3 reservedelsfaget
FRTIP mener at det finnes mange felleselementer mellom programområdene Vg2 kjøretøy og Vg2 bilskade, lakk og karosseri. Begge programområdene gir opplæring i bilens deler, oppbygging og virkemåte. Kompetanse knyttet til dokumentasjon og kvalitet er sammenfallende, og begge programområdene har logistikk, vareflyt, prising og kundebehandling som felleselementer. Elever som har gått Vg2 bilskade, lakk og karosseri, har derfor forutsetninger for å få læreplass i Vg3 reservedelsfaget.
1.23. Opprette et nytt Vg3 truck- og liftmekanikerfag
Det foreslås å opprette Vg3 truck- og liftmekanikerfaget som nytt lærefag. Det foreslås at det nye lærefaget skal tilhøre utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, følge hovedmodellen (2+2), og bygge på programområdet Vg2 arbeidsmaskiner. Yrkestittel vil være truck- og liftmekaniker. Forslaget støttes av FRTIP.
1.23.1. Begrunnelse for opprettelse av Vg3 truck- og liftmekanikerfaget som nytt lærefag
Bransjen begrunner forslaget om å opprette et eget fagbrev for truck- og liftmekanikere med at Vg3 arbeidsmaskinmekanikerfaget og Vg3 landbruksmaskinmekanikerfaget ikke dekker kompetansebehovet for arbeid på trucker og lifter. I følge forslagsstiller var både trucker og lifter tidligere bygget etter relativt enkle prinsipper, og uten avansert elektronikk og hydraulikk. Over tid har kravene til arbeid med truck og lift endret seg, noe som innebærer behov for et nytt fagbrev.
I følge bransjen er det ca. 1500 mekanikere innen fagområdet. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon mener det er sannsynlig at antall nye lærekontrakter vil overskride 20 kontrakter i årene 2018-2022.
1.24. Navneendring Vg3 motorsykkelfaget
Det foreslås å endre navn på Vg3 motorsykkelfaget til el-og motosykkelfaget. Forslaget støttes av Faglig råd for teknikk og industriell produksjon.
1.24.1. Begrunnelse for navneendring på Vg3 motorsykkelfaget til el- og motorsykkelfaget
Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP) foreslår i utviklingsredegjørelsen for 2015/2016 å endre navnet på Vg3 motorsykkelfaget til Vg3 el- og motorsykkelfaget. Rådet skriver at det er behov for navneendringen for å ivareta det voksende antall elsykler. Navnet på et lærefag bør antyde hva slags kompetanse det gir. På bakgrunn av innspill fra rådet antas det at det foreslåtte navnet er mer dekkende.