Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Whyn Lam
Innsendt dato
3. mai 2019
På vegne av
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Avsender
Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
Frist for uttalelse
3. mai 2019
Publisert dato
6. februar 2019
Vår referanse
2019/2248

Høring NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

1. Innledning

Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Det overordnede formålet med utvalgets arbeid har vært å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Og gi lokale og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Utvalget peker særlig på at flere faktorer på individnivå kan bidra til elevens skoleprestasjoner. Samtidig mangler kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller på individnivå henger sammen med kjønnsforskjeller på systemnivå. De overordnede målene for utvalgets forslag til tiltak er likevel å redusere kjønnsforskjellene gjennom å bidra til en bedre skole for alle.

Vi vil gjerne ha innspill til om kunnskapsgrunnlaget og forslagene til løsninger og tiltak oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Departementet er også kjent med at flere kommuner/skoler har satt i gang tiltak som har hatt god virkning på å løfte guttenes resultater. Vi ber derfor om at dere beskriver slike tiltak og gjerne legger med lenker til resultater eller ressurser som kan være interessante å dele med andre. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tema eller tiltak.

Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.

Høringsbrev

Lenke til utredningen

Lenke til mandatet

Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.

2. Kunnskapsgrunnlaget

Vi ønsker din/deres vurdering om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i del III, kapittel 7-10, er dekkende. 

Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Forskjeller og årsaker på individnivå, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 7 i del III av utredningen

MIR - Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk, takker for muligheten til å kommentere NOU'en. Som en representant for multikulturelle foreldre, er vi en gruppe som blir sterkt rammet av kjønnsforskjeller i skolene da gutter med innvandrerbakgrunn gjør det enda dårligere på skolen enn de etnisk norske guttene.

I utgangspunktet ser vi dette som en grundig utredning der man har sett på mange mulige aspekter som gjør at det er kjønnsforskjeller i skolen. Det MiR tenker kan være glemt, er å se på premisser og verdigrunnlag i samfunnet, hva målet er for hva som er vellykket i dette samfunnet. Tendensen er at høyere utdanning er målet for alle til tross for at det er fremdeles behov for manuell arbeidskraft. Yrker som elektrikere, rørleggere og bygningsarbeidere krever ikke universitetsutdanning og er uunnværlige i samfunnet. Det er viktig å utjevne forskjellene i skoleresultatene, MEN det ser ut til at de underliggende premissene er at guttene ikke passer inn i skolen og at vi må endre guttene. De kan ikke sitte stille, de klarer ikke å konsentrere seg så lenge om gangen, de er ikke modne nok eller flinke nok finmotorisk osv.

MiR mener det er skolen som må endre seg for å gi et likeverdig tilbud til elevene. Det er viktig å ta tak i pensum og undervisningsmetoder for å sikre at alle elevene får et godt læringsutbytte. Mer aktivitet burde legges inn i opplæringen ved bruk av f.eks. forskjellige læringsstiler, der gutter får oppgaver knyttet til kinestetisk lærlingsstil, der de kan røre mer på seg. Hvis et barn må bruke all sin konsentrasjon på å sitte stille, kan det være vanskelig å lære noe samtidig.

Til tross for at det nevnes at yrkesutdanning er bra, blir det lagt opp til at man skal ta høyere utdanning. Det gir prestisje og man blir sett ned på hvis man ikke har det. MiR tror at en av grunnene til at man ser at menn med høyere utdanning har bedre helse og får flere barn, er at samfunnet legger opp til at de får respekt. Hvis man skal gjøre yrkesfag mer prestisjefullt må man også verdsette dette i praksis, ikke bare i festtaler.

2. Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Årsaker i familien og på arbeidsmarkedet, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 8 i del III av utredningen

Til tross for at det nevnes at yrkesutdanning er bra, blir det lagt opp til at man skal ta høyere utdanning. Det gir prestisje og man blir sett ned på hvis man ikke har det. MiR tror at en av grunnene til at man ser at menn med høyere utdanning har bedre helse og får flere barn, er at samfunnet legger opp til at de får respekt. Hvis man skal gjøre yrkesfag mer prestisjefullt må man også verdsette dette i praksis, ikke bare i festtaler.

3. Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Årsaker i barnehagen, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 9 i del III av utredningen
Ikke svart
4. Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Årsaker i skolen, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 10 i del III av utredningen
  • Målinger i IQ viser ikke kjønnsforskjeller (fra NOU'en selv), så hvorfor er det kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner? Er det ikke et tegn på at skolen måler og underviser i kunnskap og ferdigheter som kommer mer naturlig for jenter enn for guttene? Det er derfor viktig å justere innholdet i skolen slik at det blir mer «rettferdig» og "kjønnsbalansert".
  • Forskjellene mellom kjønnene er små ved skolestart (selv om jentene er flinkere i språk og guttene er flinkere i matematikk). Hva påvirker at forskjellen øker ettersom de blir eldre? Er metodene brukt i undervisningen lagt opp slik at jentene får mer utbytte av undervisningen enn guttene?
  • Hvorfor er det slik at gutter får tildelt mange flere spesialundervisningstimer? Hvorfor pekes det på dette behovet når de har samme IQ?
  • Diagnosene varierer: Guttene har mer ADHD, autismespekter og utagerende oppførsel mens jentene har mer depresjon og angst.
    Kan det være slik at skolene lettere stempler og tar tak i utagerende oppførsel, samtidig som at de ikke har metoder for å undervise de «bråkete» elevene? Dessverre viser også tallene i skolen at det er for få ansatte med spesialundervisningskompetanse, med beviselig konsekvens at de som trenger mest hjelp, også ofte får assistenter uten kompetanse for oppgaven.
5. Hvis du/dere har andre innspill til tema som bør vurderes, kan du/dere utdype dette her:
Ikke svart

3. Forslag og tiltak

I utredningen beskriver utvalget flere områder med tilhørende forslag og tiltak i del IV, kapittel 11 - 15. Er det enkelte områder av forslagene du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.

6. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Kunnskapssystem for barnehager og skoler, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 12 i del IV av utredningen
Ikke svart
7. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Tidlig innsats og tilpasset innsats, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 13 i del IV av utredningen
Ikke svart
8. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Grunnskolens innhold og organisering, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 14 i del IV av utredningen

Det er mange gode tiltak foreslått, og disse er de MIR mener er viktigst å fokusere på for å få raskere resultater:

MiR er enig i at det kan være en utjevnende effekt av obligatorisk heldagsskole med fysisk aktivitet og leksehjelp. Det er samtidig en forutsetning at de som jobber der, er fagutdanna og/eller har relevant praksiserfaring som for eksempel hvis evt et opplegg blir laget i samarbeid med idrettsforeninger og profesjonaliserte frivillige. Men skal heldagsskole ha en ønsket positiv effekt, er det betinget av godt innhold. Det er også viktig å ha i bakhodet at effekten er mer eller mindre viktig på landet i Norge kontra i byene. På landet er det lange skolereiser med psykososiale faktorer som elevene bærer med seg inn og ut av skoledagene. Skolereiser av en viss varighet bør dermed også innlemmes som et kvalitetssikret element i heldagsskolen.

Vi er enig i at det bør kartlegges og evalueres hvordan regelverket for og læreres praktisering av underveisvurdering på ungdomstrinnet, påvirker gutter og jenters skolemotivasjon, arbeidsinnsats og skoleprestasjoner.

At guttene ikke er «modne» nok gjør at det er fristende å utsette deres skolestart. Samtidig må vi påpeke at det har vært en økende teoretisering i skolen. Seksårsreformen skulle i utgangspunktet være et «lekeår» der førskolelærer skulle blir med over, men det har sklidd ut. På samme måte har yrkesfagene også blitt mer teoretiske enn før reform 97. Tiltak som FYR-satsingen har gjort noen skoler flinkere til å yrkesrette teorifagene, men dette er avhenging av skolen og kan ikke sikre at alle elever i hele landet får det samme tilbudet. Definisjonen av mislykka er de som ikke fikser studiespesialisering og det virker som om det bare er NHO som står på i kampen om å løfte verdien av yrkesfag. Hvorfor kan man ikke bli langtransportsjåfør uten å består videregående skole? Hvor er veiledningen på ungdomsskolen (eks hei, du er supergod til å kjøre truck!

Kjønnsrepresentasjon i lærerstaben kan være en utfordring til tross for at forskning i seg selv sier at det ikke spiller noen rolle om det er kvinnelige eller mannlige lærere. Læreryrket er på vei til å bli et kvinneyrke. Mangelen på menn er bekymringsfull, og MiR tenker at det helt klart bidrar til at noen av guttene ikke har gode nok rollemodeller. Gutteyrke- /jenteyrke-dikotomien er i stor grad borte. Guttene trenger rollemodeller og identifikasjon for å finne ut hva de skal bli. Vi har ikke plass til guttene som de er. Ønsker vi virkelig et samfunn der kjønnene er så like? Mangfoldet burde bli feiret, ikke undertrykket.

Man kan også ha andre yrkesfag i skolen som kan appellere til guttene, som programmering. Pr. dags dato finnes IKT servicefag, som er mer knyttet til service, oppkobling av PC, tanking av gamle PC’er, nettverk osv. Media og kommunikasjon går mer på bildebehandling og video, men det er ikke noe fag knyttet til programmering. Det burde ikke være noe i veien for at programmering er et yrkesfag der de guttene som spiller, kunne lære seg dette på et lavere nivå uten alle studiekompetansefagene og vente til høyskolen med å lære seg programmering. Noen ungdomsskoler har det som valgfag, men det er nok litt tilfeldig. Når vi ser at mange unge gutter lærer seg programmering og hacker seg inn i kommunen sine systemer uten særlige vanskeligheter, er det et tegn på at det er et område som trenger å utvikles på flere områder.

9. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Overganger i utdanningsløpet, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 15 i del IV av utredningen

Under dette punktet er det flere gode forslag, men vi tenker spesielt at disse to tiltakene kan være viktige for å sikre en god overgang.

Vi er enig i at det bør innføres lovfestet rett til læreplass for alle elever som fullfører Vg2 yrkesfag.

Vi er også enig i at det må utvikles og effektevalueres tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen. Det er samtidig viktig at dette skoleåret blir mer likt folkehøgskole med praktisk rettede fag i tillegg til teorifagene. Det skal ikke være en straff å gå dette året, men det må bidra til mer motivasjon og innsikt om karrierevalg. Det er derfor viktig med kvalifiserte lærere og fagarbeidere. Det bør også være mulig med praksis i forskjellige yrker for å finne ut hva som passer for den enkelte ungdommen. 

10. Har du/dere innspill til andre forslag eller tiltak som bør vurderes, kan du/dere utdype det her:
Ikke svart

4. Generell vurdering av rapporten

11. I hvilken grad er du/dere enig i at kunnskapsgrunnlaget er dekkende for temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?
Delvis enig
Ingen kommentar fra instansen
12. I hvilken grad er du/dere enig i at forslagene og tiltakene er dekkende for temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?
Delvis enig
Ingen kommentar fra instansen
13. Har du/dere eksempler på tiltak som motvirker kjønnsforskjeller?

Igjen ser vi her at regjeringen blir for fokusert på kjønnsforskjellene og ikke på hvilke resultater kjønnsforskjellene skaper. I seg selv er kjønnsforskjeller positivt. Energinivået til guttene burde kapitaliseres, ikke druknes. Utfordringene er problemene det skaper for guttene i skolen. Det er ikke noe galt med guttenes forutsetninger for å lære generelt. Det er den teoretiske lærdommen som er vanskelig hvis de må sitte stille. Akershus fylkeskommune har i flere år hatt et prosjekt med Veidekke, Skole på byggeplass. Der ser de mange gutter som dropper ut av videregående skole og stryker i matematikk og naturfag, men klarer å få karakteren 4 i faget når dette blir undervist på en praktisk måte. Det er mange gode eksempler på dette rundt omkring i skolene i Norge. Det burde samles inn slike erfaringer som gjennomføres systematisk og deretter inkorporert i skolen, og ikke som tilfeldige prosjekter.

14. Har du/dere andre kommentarer, kan disse gis her:
Ikke svart