Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Trond Kalhagen
Innsendt dato
3. mai 2019
På vegne av
KS
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Avsender
Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
Frist for uttalelse
3. mai 2019
Publisert dato
6. februar 2019
Vår referanse
2019/2248

Høring NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

1. Innledning

Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Det overordnede formålet med utvalgets arbeid har vært å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Og gi lokale og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Utvalget peker særlig på at flere faktorer på individnivå kan bidra til elevens skoleprestasjoner. Samtidig mangler kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller på individnivå henger sammen med kjønnsforskjeller på systemnivå. De overordnede målene for utvalgets forslag til tiltak er likevel å redusere kjønnsforskjellene gjennom å bidra til en bedre skole for alle.

Vi vil gjerne ha innspill til om kunnskapsgrunnlaget og forslagene til løsninger og tiltak oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Departementet er også kjent med at flere kommuner/skoler har satt i gang tiltak som har hatt god virkning på å løfte guttenes resultater. Vi ber derfor om at dere beskriver slike tiltak og gjerne legger med lenker til resultater eller ressurser som kan være interessante å dele med andre. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tema eller tiltak.

Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.

Høringsbrev

Lenke til utredningen

Lenke til mandatet

Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.

2. Kunnskapsgrunnlaget

Vi ønsker din/deres vurdering om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i del III, kapittel 7-10, er dekkende. 

Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Forskjeller og årsaker på individnivå, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 7 i del III av utredningen
Ikke svart
2. Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Årsaker i familien og på arbeidsmarkedet, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 8 i del III av utredningen
Ikke svart
3. Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Årsaker i barnehagen, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 9 i del III av utredningen
Ikke svart
4. Hvis du/dere har innspill til utvalgets kunnskapsgrunnlag og analyse i kapitlet Årsaker i skolen, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 10 i del III av utredningen
Ikke svart
5. Hvis du/dere har andre innspill til tema som bør vurderes, kan du/dere utdype dette her:
Ikke svart

3. Forslag og tiltak

I utredningen beskriver utvalget flere områder med tilhørende forslag og tiltak i del IV, kapittel 11 - 15. Er det enkelte områder av forslagene du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.

6. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Kunnskapssystem for barnehager og skoler, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 12 i del IV av utredningen
Ikke svart
7. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Tidlig innsats og tilpasset innsats, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 13 i del IV av utredningen
Ikke svart
8. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Grunnskolens innhold og organisering, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 14 i del IV av utredningen
Ikke svart
9. Hvis du/dere har innspill til utvalgets forslag og tiltak i kapitlet Overganger i utdanningsløpet, kan du/dere utdype dette her: Jfr kap 15 i del IV av utredningen
Ikke svart
10. Har du/dere innspill til andre forslag eller tiltak som bør vurderes, kan du/dere utdype det her:
Ikke svart

4. Generell vurdering av rapporten

11. I hvilken grad er du/dere enig i at kunnskapsgrunnlaget er dekkende for temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?
Ikke svart
12. I hvilken grad er du/dere enig i at forslagene og tiltakene er dekkende for temaet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp?
Delvis uenig

Dette er KS sine kommentarer til enkelte av utvalgets forslag og er å anse som et vedlegg til vår høringsuttalelse som er gjengitt i punkt 14:

Kunnskapssystem for barnehager og skoler

KS og kommunene er opptatt av en kunnskapsbasert utvikling av barnehage og skolesektoren. Hele kvalitetsvurderingssystemet i skole og barnehage forutsetter bruk av kunnskap om læringsmiljø, ressursinnsats og resultater i utviklingen av praksis.  KS støtter likevel ikke forslaget om å opprette et nasjonalt forvaltet datasystem med personentydige forløpsdata på individnivå, slik det foreligger.

Det er i liten grad synliggjort hvordan et slikt system må bygges opp, forvaltes og vedlikeholdes, hvordan data vil tilgjengelig gjøres for kommuner og fylkeskommuner og hvordan det vil bidra til bedre praksis hos den enkelte ansatte i barnehage og skole. Et sentralt premiss for oppbyggingen av et system med forløpsdata er å kunne erstatte ad hoc datainnsamlinger og øke muligheten for kobling til andre registrere. Utvalget mener dataene kan brukes til å følge flere av tiltakene som er foreslått i rapporten og til å forske på effekten av andre endringer i utdanningssystemet. KS er uenige i at systemet som er skissert ikke må suppleres med mange ad hoc datainnsamlinger for å finne svar på om tiltak fungerer. Alternativt må registreringene i forløpsdatabasen være på et slikt detaljeringsnivå at det vil binde opp betydelige ressurser i sektoren.

Forslaget vil på den ene siden øke kravene til dokumentasjon og rapportering av data som barnehager og skoler med liten sannsynlighet vil få tilgang til. På den andre siden mener KS at det finnes andre og mer praksisnære tiltak som bør prioriteres, som for eksempel å styrke kompetansen i barnehage- og skolebasert vurdering i tråd med føringer i både rammeplanen for barnehagen og forskrift til opplæringsloven.

Det finnes allerede et kvalitetsvurderingssystem for barnehage og for grunnskole. Kvalitetssystemet for skolen inneholder mye individdata, men dessverre har det ikke vært like stor vektlegging av hvordan disse dataene brukes både av den enkelte lærer i sin veiledning av elever og justering av egen undervisning, men også av skolene i den skolebaserte vurderingen og av kommunene i sitt kvalitetsarbeid. Det er fortsatt behov for å vektlegge den lokale bruken av dataene som er tilgjengelig, og disse dataene må tolkes og drøftes i lys av lokal og profesjonell kunnskap om det enkelte barn og dennes behov.

Etiske perspektiver er, etter KS vurdering, for lite belyst i utredningen. Utvalget mener at et nasjonalt register må utformes slik at det øker nytten vesentlig for den enkelte og for samfunnet. KS ser det ikke sannsynliggjort i utvalgets rapport at den enkelte skal oppleve økt nytteverdi at det samles enda mer data om dennes resultater, kartlegginger, fravær, læringsmiljø osv. i et nytt nasjonalt register. Slik forslaget er beskrevet, er det først og fremst omtalt og vurdert i forhold til samfunnsnytte og som nyttig for forskere. Forslaget må derfor utredes nærmere i forhold til hvordan det skal få betydning for det enkelte menneske som det skal registreres data om og hvilken betydning dataene kan få for utvikling av den enkelte lærers praksis i barnehage og skole. 

Vi støtter utvalget i at et slikt system, dersom det likevel skulle bli opprettet, må kunne brukes lokalt. Eierskap til dataene må klargjøres og etiske perspektiver med utgangspunkt i individet må vurderes nærmere. Innsamling av data på individnivå og sammenstilling av dette har lite eller ingen verdi dersom disse ikke kan brukes til å utvikle praksis der barn og unge får sitt utdanningstilbud. Det er uklart om og hvordan barnehage- og skolenivået skal kunne benytte et slikt register til utviklingsarbeid.

Utvalget mener at kommunene og fylkeskommunene har behov for registerdataene for sin styring og utvikling av barnehager og skoler. I den forbindelse er det ikke problematisert at det er vesentlige innslag av private eiere av særlig barnehager, men også skoler. Kommunesektoren har i liten grad instruksjonsmyndighet ovenfor tilbudet i den enkelte barnehage og skole når de er i privat eie. Dersom kommunen skal ha mulighet til å bruke individdata til å utvikle barnehager og skoler til beste for alle barn, må private eiere forpliktes til å delta i kommunale initiativer.

Obligatorisk kartlegging av barn ved 4- og 6-årsalder.

KS støtter ikke forslaget om å innføre obligatorisk kartlegging av alle barns numeriske, språklige og sosiale ferdigheter ved 4 og 6 årsalder. Kartleggingen skal i følge utvalget erstatte lokale kartlegginger som foregår i dag. Vi er ikke enige med utvalget i at et slikt tiltak kan gjennomføres innenfor dagens budsjettrammer. Kartlegging av barns ferdigheter er ikke obligatoriske i dag.. Språkkartlegging foretas i varierende omfang i dag, enten etter behov eller for hele årskull i barnehage eller på helsestasjon. KS ser ikke at det er vist til kunnskap om og i hvilket omfang det i dag gjennomføres kartlegging av numeriske og sosiale ferdigheter. Nye obligatoriske kartlegginger vil medføre økte krav til rapportering.

Utvalget foreslår at det er kommunen som skal ha plikt til å gjennomføre en obligatorisk kartlegging av alle barn. De mener at en slik kartlegging er en forutsetning for at staten og kommunene skal kunne styre og utvikle sektoren på en etisk og økonomisk forsvarlig måte. Vi ser ikke at en slik påstand er tilstrekkelig dokumentert. Dersom kommunen skal ha ansvar for slik kartlegging av alle barn språklig, numerisk og sosialt, er dette ressurskrevende da dette ikke er et ansvar kommunen har i dag. Utvalget uttaler selv som et premiss at kompetanse i å gjennomføre og bruke kartleggingsverktøyene lokalt må inngå i statlige ordninger for kompetanseheving. Hva som skal prioriteres bort, sies det ikke noe om.

Det er ikke vurdert hvordan forholdet til den private delen av barnehagesektoren skal være i et slikt forslag. Flere kommuner har gode erfaringer med å flytte 4-årskontrollen til barnehagen og at denne gjennomføres flerfaglig i samarbeid mellom f.eks. helsesykepleier, barnehagelærer, fysioterapeut og PPT. Det er vesentlig at regelverket ikke må være til hinder for at kommunene kan finne slike gode løsninger ut fra lokale forhold og til beste for barn og unge. Vi støtter derfor utvalget i at det eventuelt må være opp til kommunen å velge hvordan man vil organisere en kartlegging av alle barn ved 4- og 6-årsalder.

Utvalget mener at en obligatorisk kartlegging kan føre til en måforskyving i barnehagen der fokus blir mer på resultater og ferdigheter hos barn. De mener videre at dette vil tones ned ved at ansvaret for kartleggingen legges på kommunenivå og ikke på barnehagenivå. KS ser ikke helt hvordan denne mulige vridningen skal unngås ved dette grepet. En av hensiktene utvalget angir for tiltaket er at barn som har behov for ekstra støtte skal oppdages tidligere. Da må nødvendigvis resultatene kunne benyttes av barnehagen. Det er der tiltakene kan gjennomføres og det er barnehagepersonalet som kjenner barnas bakgrunn, forutsetninger, hjemmeforhold osv. best.

KS har tillit til man lokalt er i stand til å velge de beste løsningene for hvordan man vil kartlegge barns kompetanse og ferdigheter og hvordan resultatene kan brukes for å utvikle tilbudet til det enkelte barn, den enkelte ungdom og på gruppenivå. KS er positiv til at det utvikles kvalitetssikrede og forskningsbaserte kartleggingsverktøy på nasjonalt nivå som kommunene kan bruke i sitt lokale arbeid. Likevel må det være rom for å velge de verktøyene man lokalt mener er best egnet for å kunne utvikle barnehage- og skoletilbudet til beste for alle barn.

Endringer i Elevundersøkelsen og nasjonale prøver

KS støtter utvalgets forslag om å erstatte Elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse av elevers utvikling, helse, læringsmiljø og medvirkning. Dette er et godt tiltak i seg selv som ikke er avhengig av at resultatene inngår i et nasjonalt register for personentydige forløpsdata. Undersøkelsen har sin verdi som indikatorer for utvikling av den enkelte skole og som datagrunnlag for kommunens styring av sektoren.

KS mener at omfanget av kartlegging i form av nasjonale prøver og kartleggingsprøver ikke må utvides. Utvalget foreslår noen endringer i når ulike prøver skal gjennomføres, hvilke som skal være obligatoriske og noen nye prøver. Vi mener at det totale omfanget av kartlegging og prøver i grunnskolen ikke må øke og at endringene ikke må medføre økte krav til rapportering fra lærere og skoleledere.

Tidlig innsats og tilpasset innsats

KS er positive til fokuset på tidlig og tilpasset innsats og dette er i tråd med pågående satsinger i svært mange kommuner og fylkeskommuner. Utvalget foreslår en rekke tiltak knyttet til dette området som i varierende grad griper inn i hvordan kommunesektoren skal organisere sine tjenester og virkemidler. KS mener prinsipielt at Staten skal bidra med mål og rammer for tjenestetilbudene i kommunesektoren, men at virkemidlene og organiseringen må overlates til sektoren selv. De beste og mest innovative tilbudene utvikles nær og sammen med brukerne og de lokale forholdene må ligge til grunn for de valg som tas. Alle kommuner og fylkeskommuner er opptatt av å legge til rette for så gode tjenester som mulig for sine innbyggere innenfor de rammer de er gitt fra Staten. Vi har tro på at de beste tiltakene skapes lokalt med den enkelte innbygger og fellesskapet som utgangspunkt.

KS støtter at barn og unge skal få spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning av kompetent personale. En tilpasset innsats må ta utgangspunkt i barnets/elevens behov og kommunen må ha frihet til å velge hvilken kompetanse den mener må settes inn for at behovet skal dekkes. Vi støtter derfor ikke en lovfesting av at minimum 80 % av vedtakstimer skal utføres av ansatte med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse. Det enkelte barns behov kan tilsi at det er nødvendig med annen kompetanse.

Innhold og tiltak i barnehagen

KS støtter ikke en lovregulering av at barnehagene normalt ikke kan organisere barna i kjønnsdelte grupper eller aktiviteter. En slik regulering vil være krevende å håndheve, griper inn i den enkelte barnehages frihet til å organisere tilbudet til beste for sine barn og vil, slik vi vurderer det, ikke være et bidrag til å redusere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. 

KS støtter ikke utvalgets forslag om å presisere i rammeplanen for barnehagen at ikke alle aktiviteter i barnehagen som fremmer kommunikasjon og språkutvikling skal være valgfrie å delta i for barna. Dette er en detaljregulering som vi ikke kan se at det er forskningsmessig belegg for at er nødvendig. Vi er enige i at språkutvikling er et vesentlig fokus i barnehage og nær sagt alle aktiviteter i barnehage har potensiale til å bidra i så måte. KS har tillit til at barnehagelærerne sørger for å inkludere barn i slike aktiviteter uten at dette må tydeliggjøres i forskrift.

Pedagogiske sammenhenger mellom barnehage og skole

KS støtter ikke en kommunal plikt til å tilby minimum 5 timer pr uke med førskoletilbud med lekbasert læring til alle 5-åringer. Utvalget har ikke problematisert at kommunene kun har styringsrett over ca. 50 % av barnehagetilbudet.  Det ser ikke ut til at utvalget har vurdert hvordan halve barnehagesektoren skal inkluderes i et slikt tiltak når plikten foreslås lagt til kommunen.  Utvalget har heller ikke vurdert hvordan et slikt tilbud skal organiseres og ses i forhold til for eksempel normer for areal, bemannings- og pedagogtetthet.  KS mener også at det burde vurderes hvordan et slikt tilbud skal gjøres gjeldende for barn som ellers ikke går i barnehage og hvordan det vil slå ut for barn fra familier som av ulike grunner ikke velger å benytte seg av dette.  

Begynneropplæringen

KS er positive til at det settes fokus på begynneropplæringen, slik det er gjort gjennom lærerspesialistordningen.

KS støtter ikke lovfestet krav til at skolen skal ha en støttemodell i tre nivåer. Det vil være en for stor inngripen å lovfeste virkemidler og organisering på denne måten. Det er ikke noe som er til hinder for å arbeide etter en slik modell i dagens regelverk. En slik lovfesting vil redusere handlingsrommet for kommuner og skoler og kan være til hinder for å finne andre og innovative løsninger som kan vise seg å gi vel så god effekt.

Utvalget foreslår å lovfeste krav til at alle skoler skal ha minst én lærerspesialist i begynneropplæring på 1.-4. trinn. KS støtter ikke ytterligere kompetansekrav i skolen som reduserer kommunens handlingsrom. Dagens pilotering av lærerspesialistordningen er ikke evaluert. Et prinsipp for utvalget har vært at forslag til tiltak skal være kunnskapsbasert. Det må derfor avventes en vurdering av pilotfasen før man konkluderer på hvilke tiltak som vil være riktige for å styrke begynneropplæringen.

Flerfaglig samarbeid

KS mener at rådmannen allerede er gjort ansvarlig for å sikre flerfaglig og systemrettet samarbeid i kommuneloven. Vi mener derfor at enhver bestemmelse i særlover med krav om flerfaglig samarbeid internt i kommunen er overflødig.  Det kan likevel være forhold ved dagens regelverk som er til hinder for dette. Primært må det derfor vurderes om det er sider ved dagens særlover for de enkelte tjenestene som er til hinder for at kommunen kan ta ansvaret sitt for et helhetlig tilbud til alle barn og unge. Dersom det er behov for endring i lovverket for å sikre flerfaglig samarbeid om barn og unge, må det sekundært vurderes å innføre likelydende bestemmelser i lovverket for de enkelte tjenestene som forplikter dem til å delta i kommunalt initierte samarbeid uavhengig av hvem som eier tjenesten.

Grunnskolens innhold og organisering

Generelt mener KS at det er utført et grundig og godt forankret forarbeid i forbindelse med fagfornyelsen. Enkelte av Stoltenbergutvalgets forslag er relatert til dette arbeidet. KS mener prosessen med fagfornyelsen må fullføres uten større strukturelle endringer som følge av Stoltenbergutvalgets forslag. Vi støtter derfor ikke forslaget om at det tverrfaglige temaet livsmestring blir inkludert i et enkelt fag – utdanningsvalg og livsmestring på ungdomstrinnet.

KS er positive til at utvalget åpner for at andre yrkesgrupper kan undervise i enkelte fag i grunnskolen. Kommunene og skolene bør selv kunne velge hvilken kompetanse de mener de ansatte må ha for at skolen skal nå de mål som er satt for de ulike fagene.

KS mener det må være opp til den enkelte skoleeier å beslutte hvor mange og hvilke valgfag som skal tilbys. Dette må ses i sammenheng med tilgang på kompetanse. Ytterligere regulering av antall valgfag på ungdomstrinnet vil være problematisk. Vi er positive til at skolene skal kunne tilknytte seg annen kompetanse enn den som primært er ansatt i skolen for å undervise i valgfag. Det må være opp til skolen å vurdere hvilken kompetanse det er behov for å sikre et godt tilbud til elevene også i valgfag.

KS støtter en utredning av å innføre poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring etter fagenes timetall. Færre karakterer i språkfagene kan være en vei å gå for å sikre at ulike kompetanser teller like mye for et framtidig utdanningsløp.  

KS er positiv til tiltak som kan bidra til å stimulere til utvikling og innovasjon på det digitale læremiddelområdet slik et såkornfond kan bidra til.  Det er imidlertid viktig at dette er en ordning som reelt stimulerer til nyskaping og innovasjon, både hos leverandører, i skolene og i kommunesektoren.

Vi er usikre på om det å etablere en felles nasjonal internettportal for vurdering og sammenligning av digitale læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag vil bidra til å gi lærelyst til gutter og jenter, slik utvalget anbefaler.

Det er læreren og hennes profesjonelle vurderinger og utøvelse av yrket som er garantisten for at læringsarbeidets kvalitet og innhold er i tråd med læreplanene og de grunnleggende verdiene for opplæringen. Ikke læremidlene. Forslaget om å innføre krav om at skoler kun kan kjøpe inn fagfellevurderte læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag vil begrense tilgangen til gode, varierte og ikke minst de nyeste og mest innovative læremidlene som til enhver tid finnes på markedet. Et slikt krav vil virke byråkratiserende og bidra til at utdanningssektoren tar i bruk gårsdagens løsninger og ikke stimuleres til å bidra til innovasjon på læremiddelområdet.

En nasjonal godkjenningsordning, som dette forslaget innebærer, vil også bidra til å flytte den profesjonelle vurderingen av hva som er de mest hensiktsmessige verktøyene for den opplæringen som skal skje i de enkelte klasserom fra lærerprofesjonen til et nasjonalt nivå, langt fra den lokale virkeligheten.

Overganger i utdanningsløpet

Kommunesektoren må ha rammevilkår som bidrar til sammenheng i utdanningsløpet for alle, uavhengig av eierskap til barnehager og skoler. Nasjonale føringer må ikke være til hinder for at kommunen kan ta sitt helhetlige ansvar for alle barn og unge, uavhengig av hvem som eier barnehagen og skolen de tilhører. Lillehammer kommunes satsing på pedagoger som følger barna mellom barnehage og skole er eksempel på at kommunene selv prøver ut løsninger som kan bidra til helhet og sammenheng så lenge regelverket ikke er til hinder for dette.

Videregående opplærings innhold og organisering

Utvalget har i kapitlet om overganger i utdanningsløpet konsentrert seg om overgang fra grunnskole til videregående opplæring og videre til høyere utdanning. En rekke av forslagene er av en slik art at de må utredes nærmere. KS mener generelt at iverksettelse av utredninger må vurderes ut fra et kost-nytteperspektiv. Kommuner og fylkeskommuner er generelt positive til å delta i utprøving av nye tiltak dersom eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser kompenseres i utprøvingsfasen.

KS stiller seg positiv til forslag som gir økt handlingsrom for kommuner og fylkeskommuner til å prøve ut ulike løsninger for gode overganger og fleksible opptakskriterier. Det vil være positivt dersom det gis rom for å benytte kombinasjon av grunnskolepoeng og enkeltkarakterer eller opptaksprøve og intervju.

KS støtter ikke en nedre poenggrense for opptak til studiespesialisering eller en plikt for kommunen til å vurdere om elever som sannsynlig ikke vil oppnå 30 grunnskolepoeng, bør tilbys lærekandidatordningen. Det vil, etter vår oppfatning, være etisk problematisk å frata ungdom mulighet til å prøve seg på studieretninger de ønsker, og knytte denne til en forhåndsdefinert tallverdi. Forslaget kan også bryte med forslaget om mer fleksible opptakskriterier og det vil derfor være uheldig med en absolutt tallverdi som kan bryte med de øvrige kriteriene. Overgangen til videregående kan gi enkelte elever ny motivasjon og selv om det ikke vil gjelde alle, må det ikke etableres et regime som utelukker ungdom fra å ta nye retninger i livet.

KS mener det vil være viktig å se til kommuner som prøver ut utforskende skoleår før dette eventuelt innføres som et generelt tilbud. Vi ønsker også å se til eventuelle anbefalinger om utforskende skoleår fra Liedutvalget som kommer med sin NOU i desember 2019.

KS støtter forslaget om å definere fullført grunnkompetanse som fullført videregående opplæring i offentlig statistikk.Lærlinger

KS registrerer at utvalget foreslår en lovfestet rett til læreplass for alle som fullfører vg2 yrkesfag. Dette ble utredet på vegne av Utdanningsdirektoratet i 2011 der konklusjonen var at dette ville være juridisk svært problematisk. Likevel mener utvalget at andre forhold taler for at en slik rett bør lovfestes og at fylkeskommunen bør være pliktsubjekt selv om den selv ikke kan sikre at retten oppfylles. KS er sterkt i mot dette selv om utvalget foreslår endringer som de mener kan bidra til å gjøre det enklere for fylkeskommunen å oppfylle denne retten. 

Utvalget mener at det ikke er noe vesentlig nytt i at kommunesektoren får en plikt som de ikke selv er i stand til å fylle og sammenligner med retten til barnehageplass. KS er ikke enig i at disse pliktene kan sammenlignes. Kommunene kunne selv velge å opprette tilstrekkelig antall barnehageplasser eller legge til rette for at private barnehager bidro til kapasiteten. En rett til læreplass vil ikke fylkeskommunene kunne innfri uten at private og offentlige virksomheter forplikter seg til å bidra.

KS støtter forslaget om å øke den statlige satsen for lærlingtilskuddet  og at fylkeskommunene gis rett til å fordele lærlingtilskudd ulikt mellom bransjer.

Karriereveiledning

Stoltenbergutvalget foreslår å innføre en lovfestet plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle, både i og utenfor skolen. Dette forslaget er etter KS sin vurdering for dårlig utredet økonomisk og administrativt og vi kan derfor ikke gi det vår støtte. Vi mener dette eventuelt bør utredes nærmere i det pågående arbeidet i Kunnskapsdepartementet om fylkeskommunenes ansvar for at de unge gjennomfører videregående opplæring. Utvalget viser til Karriereveiledningsutvalgets rapport fra 2016 der dette tiltaket anbefales. Dette utvalget mente også at det ikke bør innføres en individuell rett til å få karriereveiledning.

Det er uklart for KS hvordan den fylkeskommunale plikten ikke også i praksis innebærer en individuell rett. I praksis vil det være det enkelte individ som definerer om fylkeskommunen har ivaretatt sin plikt. I sammenheng med dette forslaget er det også foreslått kompetansekrav for karriererådgivere. KS forutsetter at arbeidsgivere gjør sitt ytterste for å ansette personer som kan fylle de oppgaver og roller som er tillagt stillingen. Det er unødvendig å lovregulere dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser

KS har ikke vurdert utvalgets kostnadsberegninger for de enkelte forslagene men ser at de fleste må utredes nærmere og bredere enn det som er gjort i utvalgets rapport.

KS vil likevel påpeke at et nasjonalt register for personentydige forløpsdata vil medføre nye plikter for kommuner og fylkeskommuner og at kostnadene som er anslått for dette tiltaket er betydelig undervurdert. Hva et slikt register vil kreve av ressurser er det vanskelig å anslå da det må foreligge konkrete forslag til hva som skal rapporteres for hvert individ for å kunne gjøre en vurdering av dette. Det antydes for eksempel at det skal være mer omfattende registrering av den spesialpedagogiske hjelpen som ytes til det enkelte barn og elev og det foreslås nye kartlegginger eller testing av barn i barnehagealder. Om man forfølger tanken om at en forløpsdatabase bør inneholde et rikt omfang av mange påvirkninger en elev blir utsatt for, med kobling til for eksempel klasse, barnehagegruppe, undervisningspraksis og kjennetegn på undervisningspersonell vil et slikt register kunne bli enormt ressurskrevende.

Vi forventer at KS blir inkludert i konkrete vurderinger av eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser for kommunesektoren på et senere tidspunkt.


13. Har du/dere eksempler på tiltak som motvirker kjønnsforskjeller?
Ikke svart
14. Har du/dere andre kommentarer, kan disse gis her:

Her følger KS sin høringsuttalelse. Kommentarer til enkeltforslag er vedlegg til uttalelsen og er å finne under punkt 12.

Høringsuttalelse NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp

KS mener at utredningen dokumenterer kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner på en god måte, men tiltakene som foreslås av utvalget er i liten grad direkte rettet mot å utjevne disse forskjellene. Mange av forslagene er for inngripende i kommunesektorens mulighet til selv å organisere og utvikle tjenestene til sine innbyggere ut fra lokale forhold og kunnskap. Det er for lite sannsynliggjort at forslagene faktisk vil kunne bidra til å utjevne kjønnsforskjeller til at en slik inngripen kan få vår støtte. Enkelte av forslagene er gode og mindre inngripende og disse får derfor vår støtte.

Slik det foreligger, støtter ikke KS forslaget om å etablere et nasjonalt forvaltet datasystem med personentydige forløpsdata på individnivå. Forslaget er etter vår oppfatning ikke godt nok utredet med tanke på etiske vurderinger, hvordan kommunesektoren skal kunne bruke dataene til barnehage- og skoleutvikling og hvilke konsekvenser det vil gi for tilbudet til det enkelte individ. KS oppfatter forslaget som begrunnet i forsknings- og samfunnsmessige behov og ikke i behovene til kommunesektoren, barnehage- og skoleeiere og de enkelte barn og unge.

KS mener generelt at statlig styring må være i tråd med ny kommunelov og prinsippene for statlig styring pkt. 4: «Det bør ikke innføres pålegg om bestemte måter å løse en oppgave på. Av hensyn til det lokale selvstyret og kommunens/fylkeskommunens muligheter til å se de forskjellige tjenestene i sammenheng, bør det være opp til kommunen/fylkeskommunen selv å bestemme bruk av virkemidler og utforming av tjenestetilbudet til beste for brukerne og borgerne.»

Vi viser også til utvalgets egen påpekning på side 162 i rapporten der det heter: «Staten bør bare innføre regler for organisering og oppgaveløsing dersom forskningsgrunnlaget viser ønskede effekter.» KS støtter derfor ikke tiltak som griper inn i det fylkeskommunale og kommunale ansvaret for organisering og oppgaveløsing i tjenestetilbudet til innbyggerne der det mangler kunnskap om effekten av disse.

KS er prinsipielt mot alle forslag som snevrer inn handlingsrommet til å organisere, bemanne og utvikle tjenester til beste for sine innbyggere ut fra lokale forhold og behov i kommuner og fylkeskommuner. Utvalget foreslår en rekke tiltak som det ikke er sannsynliggjort gjennom forskning og kunnskap at vil bidra til å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. Forslag om lovfestede kompetansekrav, krav til organisering og plikter for kommuner og fylkeskommuner vil være en inngripen i det lokale og regionale handlingsrommet som vi ikke støtter. Det er vesentlig for utvikling av tjenestene at regelverket ikke er til hinder for å finne gode og effektive løsninger på, til dels, komplekse utfordringer lokalt. Kommunene må sikres handlingsrom der regelverket ikke er til hinder for at alle tjenesteytere ovenfor barn og unge kan inkluderes i kommunesektorens arbeid for et godt koordinert tilbud.

Staten bør sette mål og bidra med rammebetingelser som setter fylkeskommuner og kommuner i stand til å nå målene. Hvordan et tilbud skal organiseres for å sikre måloppnåelse må være opp til kommunen og fylkeskommunen. KS mener utvalget generelt går for langt i å foreslå tiltak som definerer hvordan kommunesektoren skal organisere tjenestene sine og hvilke virkemidler man skal bruke for å nå målene. Desto flere nasjonale føringer for hvilke virkemidler som skal brukes i barnehage og skole, jo færre muligheter får den enkelte lærer, barnehage og skole og kommune/fylkeskommune til å tilpasse virkemidlene til det enkelte barn, den enkelte barnehage og skole og de lokale forholdene.

Vi støtter utvalgets forslag som gir kommuner og fylkeskommuner handlingsrom til å prøve ut tiltak som kan bidra til å utjevne kjønnsforskjeller. Utvalget foreslår også pilotering og videre utredning av en del tiltak. KS er positive til dette dersom en kost – nyttevurdering tilsier at det er hensiktsmessig. Kommuner og fylkeskommuner er ofte positive til å delta i utredning og utprøving av nye tiltak. Mange kommuner har allerede iverksatt tiltak som er i tråd med utvalgets anbefalinger der regelverket ikke er til hinder for dette.

Utvalget problematiserer forholdet mellom profesjonsskjønn og arbeidsgivers styringsrett og at dette ikke er rettslig prøvet. KS mener det er vesentlig at eventuelle endringer i regelverket ikke underminerer arbeidsgivers styringsrett og frihet til å organisere tjenestene og de ansatte på best mulig måte ut fra lokale forhold. Det er arbeidsgiver som er pliktsubjekt i lovverket og dermed ansvarlig for å ramme inn hvordan profesjonen skal utføre sitt arbeid for at eier skal nå sine forpliktelser og mål. Vi mener det ikke er behov for å avklare dette nærmere i regelverket.

Kommentarer til enkeltforslag er vedlagt.

Helge Eide                                                                                                Erling Lien Barlindhaug

områdedirektør                                                                                        avdelingsdirektør