Læreplan i samfunnskunnskap - fellesfag
Om faget
Fagrelevans
Samfunnskunnskap skal gi elevane kompetanse til å bli engasjerte og kritisk tenkjande deltakarar i samfunnet. Faget skal bidra til at elevane kan drøfte og reflektere i fellesskap og ha respekt for meiningsmangfald. Når elevane får kunnskap om samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene til naturen, utviklar dei forståing for korleis dei gjennom å vere aktive medborgarar kan bidra til ei berekraftig samfunnsutvikling. Samfunnskunnskap gir elevane høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i, og nasjonale og globale problemstillingar. Slik bidreg samfunnskunnskap til å styrkje elevane si forståing av seg sjølv, samfunnet dei lever i, og korleis dei kan påverke sitt eige liv og si eiga framtid.
Kjerneelement
Kjerneelementa i samfunnskunnskap rammar inn det viktigaste innhaldet i faget og beskriv det elevane må lære for å kunne meistre og bruke faget.
Undring og utforsking
Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunnet blir til. Dei skal få vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande og skapande saman med andre. Elevane skal innhente og bruke informasjon frå fleire og ulike typar kjelder for å ta opp forhold i samfunnet og deira eige liv. Dei skal kunne gjere ei kritisk vurdering av kjeldene med tanke på tendens, formål og kor pålitelege og relevante dei er.
Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking
Elevane skal kunne vurdere samanhengar i samfunnet ut frå forskjellige perspektiv. Dei skal kunne forstå kvifor enkelte har makt og stille spørsmål til korleis makt er organisert, og korleis makt verkar. Dei skal òg utvikle kulturforståing og kunne forstå kvifor nokre tek andre val enn dei sjølve.
Medborgarskap og berekraftig utvikling
Elevane skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensane av og handlingsalternativa for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Medborgarskap og berekraftig utvikling handlar om demokratisk medborgarskap, samfunnsdimensjonen av berekraftig utvikling og korleis menneske samarbeider, organiserer seg og tek avgjerder i samfunnet. Dette inneber òg at elevane skal få handlingskompetanse til å medverke i demokratiske prosessar og samfunnsforming. Sentralt innhald skal sjåast i lys av det lokale til det globale, og urfolk og minoritetars perspektiv.
Identitet og livsmeistring
Elevane skal forstå korleis menneske utviklar identitet og samhandlar med andre. Med utgangspunkt i si eiga livsverd skal elevane få ei forståing av kven dei er, og korleis dei kan meistre sine eigne liv.
Verdiar og prinsipp
Samfunnskunnskap skal leggje grunnlaget for at elevane blir aktive medborgarar som tek vare på og vidarefører grunnleggjande demokratiske verdiar som medråderett, likestilling, ytringsfridom og respekt for menneskerettane. Samfunnskunnskap skal gi elevane kompetanse i samfunnskritisk tenking og utforsking og bidra til at dei forstår at andre kan ha eit anna verdigrunnlag og ein annan ståstad enn dei har sjølve. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet vert utfordra, til dømes knytt til menneskehandel og undertrykking, og undersøkje forpliktingar i internasjonale avtalar og peike på tiltak for å ivareta det grunnleggjande behovet til menneske. Elevane skal òg lære å ta ansvar for eigne haldningar og handlingar, og dei skal utforske berekraftige og etiske løysingar på dagens og framtidas utfordringar. Faget skal gi innsikt i norske og samiske verdiar og kulturuttrykk. Faget skal bidra til at elevane forstår at deira eiga livsform ikkje er den einaste moglege.
Tverrfaglege tema
Folkehelse og livsmeistring
I faget samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane utviklar kunnskap om kva og kven som påverkar identiteten, sjølvkjensla, tryggleiken og tilhøyrsla deira. Refleksjon over og kompetanse om kjønn, seksualitet, grensesetjing, digitale spor og personleg økonomi vil kunna styrkje respekten til elevane for seg sjølv og andre. Faget skal bidra til sosial inkludering og eit mangfaldig fellesskap.
Demokrati og medborgarskap
I faget samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om å auke det kritiske medvitet om samfunnet som elevane er deltakarar i. Elevane skal lytte til og la seg utfordre av menneske med andre synspunkt enn dei sjølve. Faget skal bidra til å skape forståing om samanhengane mellom makt, menneskerettar, institusjonar og demokratisk medborgarskap. Elevane skal forstå og utvikle respekt for demokratiske verdiar og spelereglar, få tryggleik til å ytre seg og kunnskap til å grunngi sine eigne meiningar. Slik kan dei bli aktive medborgarar som er med på å forme samfunnet.
Berekraftig utvikling
I faget samfunnskunnskap handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om korleis menneske samarbeider, organiserer seg og tek avgjerder i samfunn. Vidare skal elevane reflektere over korleis politikk, konfliktar, økonomi, teknologi og ressursbruk verkar saman og påverkar majoritetar, minoritetar og urfolk. Ei berekraftig løysing på ressurspolitiske problem inneber å ivareta verdiar som likeverd og mangfald.
Grunnleggjande ferdigheiter
Munnlege ferdigheiter
Munnlege ferdigheiter i samfunnskunnskap er å bruke eit presist språk og fagomgrep til å ytre grunngitte meiningar og argument. Å lytte til, vurdere, gi respons på og vidareutvikle innspel frå andre bidreg til auka respekt for meiningsmangfald. Elevane utviklar munnlege ferdigheiter i samfunnskunnskap når dei drøftar, reflekterer og presenterer åleine og i fellesskap.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i samfunnskunnskap er å produsere tekst og tileigne seg fagkompetanse gjennom forskjellige former for tekstproduksjon. Elevane skal skrive tekstar der dei bruker fagomgrep, samfunnsfaglege metodar og ulike perspektiv og kjelder.
Å kunne lese
Å kunne lese i samfunnskunnskap er å bruke varierte kjelder til å lære om samfunnsfaglege og dagsaktuelle tema. Lesing av tekstar med forskjellige perspektiv skal introdusere elevane for ulike tenkjemåtar og argument og hjelpe dei til å forstå andre sin ståstad. Lesestrategiar skal styrkje elevane si evne til å hente ut, tolke og kritisk vurdere forskjellige kjelder.
Å kunne rekne
Å kunne rekne i samfunnskunnskap er å innhente, tolke og analysere data og vurdere informasjon og statistikk som er framstilt i tabellar og grafar. Elevane må òg kunne rekne for å forvalte pengebruk og få oversikt over personleg økonomi.
Digitale ferdigheiter
Digitale ferdigheiter i samfunnskunnskap er å bruke digitale ressursar til å finne informasjon og argument og kunne vise til kjelder på ein påliteleg måte. Elevane skal kunne kommunisere og samarbeide digitalt, forstå korleis algoritmar påverkar informasjonssøk, og følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett.
Samfunnskunnskap har eit særleg ansvar for utviklinga av digitale ferdigheiter.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- utforske ressurspolitikk og ressursbruk og reflektere over korleis framtidig politikk kan utformast for at verda skal bli meir berekraftig
- bruke samfunnsfaglege metodar, perspektiv og kjelder til å utforske dagsaktuelle tema, argumentere for eigne meiningar og forstå andre sine meiningar og verdiar
- reflektere over likskapar og ulikskapar i identitet, levesett og kulturuttrykk innanfor og mellom majoritetar og minoritetar i Noreg og Sápmí/Sábme/Sáepmie
- gjere greie for korleis sosialisering har endra seg over tid, og drøfte korleis identiteten til ungdom og sjølvkjensle vert forma gjennom sosialisering i dag
- innhente informasjon om sosial ulikskap i Noreg og vurdere tiltak som kan motverke ulikskap
- reflektere over lovverk og normer om seksuell grensesetjing og drøfte variasjonar i haldningar, verdiar og normer om kjønn og seksualitet
- drøfte korleis personleg økonomi og organiseringa av arbeidslivet påverkar enkeltpersonar og høvet til grupper til å bli sjølvstendig
- vurdere kva høve politiske aktørar har til å realisere berekraftige og fredelege løysingar på ein konflikt
- reflektere over kva det inneber å vere medborgar i eit demokrati, og vurdere korleis enkeltpersonar og grupper kan påverke politiske avgjerder lokalt og nasjonalt
- gjere greie for forskjellige former for makt og vurdere korleis ulike former for maktutøving kan utfordre demokratiske verdiar
- forstå grunnlaget for menneskerettar og utforske brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt
- utforske korleis innovasjon og teknologi påverkar samfunns- og arbeidslivet
- bruke eigne og andre sine digitale fotavtrykk til å undersøkje kven som har tilgang til data og personopplysningar, og reflektere over korleis denne informasjonen kan brukast eller misbrukast
- gjere greie for forskjellige former for utanforskap og vurdere korleis stat, privat sektor og det sivile samfunn kan leggje til rette for å inkludere fleire i samfunns- og arbeidslivet
- drøfte korleis ideologisk ståstad og val av metode og kjelder påverkar funna og argumenta våre og gir seg utslag i forskjellige meiningar
- vurdere tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar i Noreg
- utforske yrke i dagens arbeidsmarknad og reflektere over etiske problemstillingar i arbeidslivet
Undervegsvurdering
Elevane skal få høve til å utvikle kompetanse i faget gjennom undervegsvurderinga. Elevane viser kompetanse i samfunnskunnskap når dei får vise forståing for ulike perspektiv på forhold i samfunnet og når dei viser kompetanse i demokratisk medborgarskap og forstår ulike samfunnsdimensjonar av berekraftig utvikling. Elevane viser òg kompetanse når dei forstår korleis menneske utviklar identitet, og korleis ein samhandlar med andre. Elevane viser kompetanse i samfunnskunnskap åleine og i samarbeid med andre både munnleg og skriftleg. Læraren skal planleggje den vidare læringa med utgangspunkt i kompetansen elevane viser.
Læraren skal leggje til rette for at elevane forstår og sjølve kan setje ord på kva dei meistrar, og kva dei bør gjere for å kome vidare i læringa si. Læraren skal leggje til rette for kritisk tenking gjennom varierte og utforskande arbeidsmetodar og faglege oppgåver og bidra til at elevane får vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande. Læraren skal la elevane medverke i eiga og andre si læring gjennom å gi og få tilbakemeldingar som motiverer for vidare læring. Gjennom å undre seg, reflektere over, samtale om og utforske kunnskap om samfunnet skal elevane utvikle kompetansen i faget.
Standpunktvurdering
Standpunktvurderinga skal uttrykkje elevane sin sluttkompetanse i faget. Læraren skal planleggje og leggje til rette for at elevane på varierte måtar får vise den samla kompetansen sin i samfunnskunnskap, både munnleg og skriftleg. Standpunktvurderinga skal fastsetjast ut frå ei heilskapleg vurdering og inneber korleis elevane bruker metodane i faget og saman med forståing for perspektiv på ulike forhold i samfunnet visar kompetanse i kjende og ukjende samanhengar og situasjonar.
Vurderingsordning
Elevane skal ha éin standpunktkarakter.
Eksamensordningane i faget skal sendast på høyring og ferdigstillast seinare.
Forbrukertilsynet viser til deres høringsbrev av 18. mars 2019. Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og vi ønsker å komme med noen merknader til kompetansemålene i lærerplanen for samfunnsfag i grunnskolen og videregående opplæring. Fokuset vil være på forbrukervernet og tilgrensede tema som vi mener faller inn under vårt mandat.
Innledningsvis vil Forbrukertilsynet fremheve at vi er positive til at forslaget til ny læreplan i samfunnsfag på flere områder trekker frem forbrukerperspektivet, blant annet at personlig økonomi blir fremhevet under det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring».
Vi har forståelse for at læreplanen har som formål å ramme inn det viktigste innholdet i faget, og at det derfor må foretas prioriteringer om dens innhold. Samtidig etterlyser Forbrukertilsynet et tydeligere og mer gjennomgående forbrukerperspektiv i lærerplanen. I tillegg har vi følgende kommentarer å komme med, vedrørende tema vi mener ikke er fanget opp godt nok:
Kritisk medieforståelse og digital dømmekraft
Forbrukertilsynet støtter Barneombudet sitt syn fra forrige høringsrunde (høsten 2018) hvor de påpeker at digital dømmekraft bør få en sentral plass i de nye læreplanene. Videre skriver de at det er nødvendig med styrking og tydeligere mål. Vi viser for øvrig til Barneombudets og Medietilsynets generelle synspunkter om digital dømmekraft, samt om kildekritikk og kritisk medieforståelse.
Barn som forbrukere
Regjeringen har i Meld. St. 25 «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital», fremhevet at de er opptatt av at barn og unge utvikler god digital forbrukerkompetanse (s. 59). Forbrukertilsynet har lenge hatt et fokus på barn og unge som forbrukere fordi denne gruppen er en attraktiv forbrukergruppe, både fordi grunnlaget for forbruksvaner og -mønster blir lagt tidlig og fordi de har stor påvirkningskraft på familiens forbruk. Kommersialiseringen har konsekvenser for familiens forbruksvaner ved for eksempel merkevareoppbygning, og ofte opplever barn i tidlig alder at det er et kommersielt press etter å ha de «riktige» tingene og å delta på «riktige» aktiviteter.
Når barna når ungdomsskolealder har de også ofte et stort egenforbruk, og er aktive brukere av digitale arenaer som sosiale medier og internettspill. Disse arenaene er, i tillegg til å være digitale møteplasser, attraktive markedsføringsarenaer for næringsdrivende. Det er imidlertid viktig å huske på at barn og unge er en sårbar forbrukergruppe på grunn av at de er lettere å påvirke, at de har mindre erfaring med å skille reklame fra annen kommunikasjon, og at de ikke forstår reklamens virkning like godt som voksne.
Innspill
Barna bør få opplæring i hva det vil si å være forbruker, overordnede rettigheter forbrukere har, og generelle krav som stilles til markedsføring. I tillegg vil Forbrukertilsynet fremheve viktigheten av at elevene får opplæring, samt trening, i hvordan man identifiserer markedsføringsbudskap og hvordan dette påvirker valg man tar som forbruker. Elevene bør også lære hvordan de kan skille markedsføring fra annet innhold, eksempelvis i aviser, i YouTube-filmer, sosiale medier, mv. Disse grunnleggende elementene bør være gjennomgående i flere av kompetansemålene.
Vi ber om at det inntas et nytt kompetansekrav som reflekterer ovennevnte innspill. Eksempelvis; «Utforske og reflektere over hva det vil si å være forbruker analogt og digitalt, og vurdere hvilke rettigheter forbrukere har og hvilke krav som stilles til markedsføring.»
Ulike markedsføringspraksiser rettet mot barn
Barn og unge opptrer selv som forbrukere i stadig yngre alder og i stadig flere kanaler, og barn er en attraktiv målgruppe for næringsdrivende. Nye markedsføringskanaler gir annonsører flere muligheter til å nå ut til forbrukerne. Ved å benytte digitale markedsføringskanaler har annonsøren større mulighet til å rette markedsføringen direkte mot sin ønskede målgruppe, noe som igjen gir større anledning til å nå direkte ut til barn. Mye av markedsføringen skjer også i kanaler der foreldre ikke har oversikt over barnets aktivitet, som for eksempel i sosiale medier. Denne markedsføringen er ofte algoritmebasert og tilpasset barnets alder, og foreldre ser derfor ikke nødvendigvis den samme reklamen selv om de er medlem av det samme sosiale nettverket.
Forbrukertilsynet ser at nye markedsføringsmetoder og -kanaler også gjør at skillet mellom reklame og annet innhold gradvis viskes ut. Markedsføring kan stadig enklere integreres i annet stoff, og vil ofte fremstå som noe annet enn markedsføring, typisk ved å blandes sammen med spill-, leke- og underholdningsaktiviteter. Ved å få barnet til å delta i en konkurranse eller et spill klarer den næringsdrivende å skape interaksjon og deltakelse.
Sammenblanding av markedsføring med lek og konkurranse gjør det vanskeligere for barn å forstå at det dreier seg om markedsføring. Ved eksempelvis å bruke unge jenter til å markedsføre produkter eller tjenester på sosiale medier, fremstår reklamen som den unge jentas personlige ytringer heller enn reklame.
Dette gjør at grensen mellom reklame, informasjon og underholdning blir utydelig og at effekten av markedsføringen blir sterkere og vanskeligere både å identifisere og å verne seg mot. For å illustrere dette, kan det vises til SIFOs Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere», hvor ett av hovedfunnene var at «Barna var mindre kritiske til den markedsføringen de møtte mest av på sosiale medier: sponsede linker, kjendissponsing og rabattkoder. At de opplevde disse strategiene som noe mer personlig og private anbefalinger gjorde dem mer sårbare for denne typen markedsføring» (s. 10).
Sosiale medier skaper en særlig form for nærhet til aktørene, og det kan være vanskelig å skille de personlige fra de kommersielle innleggene. Barn og unge kan i mindre grad enn voksne forbrukere gjennomskue reklame i de ulike kanalene de ferdes, og vil av den grunn lettere kunne villedes dersom reklame ikke tydelig fremstår som reklame.
Innspill
Digitale medier er i konstant utvikling og det er derfor viktig at barn innehar grunnleggende kunnskaper om dømmekraft og kildekritikk, slik at de kan bruke kunnskapen for alle typer plattformer/tjenester som måtte dukke opp. Vi etterlyser derfor kompetansemål som tydeligere omhandler dømmekraft og kildekritikk – både opp mot tradisjonelle kjøpssituasjoner og på nettet, slik at barna eksempelvis kan gjennomskue tilbud som er for gode til å være sanne eller er i stand til å identifisere useriøse aktører.
Begrepet «kilder» bør utdypes og eksempler bør inkluderes. Forbrukertilsynet ser behov for å inkludere nyere former for kilder som barn ofte benytter i sin informasjonsinnhenting, herunder sosiale medier, digitale spill, mv.
Barneombudet har opprettet en ekspertgruppe med ni ungdommer i alderen 13- 17 år for å gi råd om hvordan barn og unge skal få en trygg digital hverdag. I sin rapport («Vurderinger og forslag fra Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag» etterlyser barna blant annet følgende tiltak når det gjelder stress og press i sosiale medier (s. 21):
1. Ungdom må få økt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer
2. Skolehelsetjenesten og skolen må ha bedre kunnskap om ungdom og sosiale medier
3. Skolen må gi elevene bedre kunnskap om kildekritikk, reklame og algoritmer
Når det gjelder punkt 3 utdyper barna dette med:
«Skolen må ta ansvar for å styrke barn og unges kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. Tema som elever må lære om på skolen er
• reklameskepsis og hvordan kommersiell påvirkning i digitale medier fungerer
• kildekritikk og at det vi ser i digitale medier ikke alltid er sant eller ekte.
• hvordan algoritmer fungerer
Det er viktig å lære fra barn er små at vi ikke bør tro på alt vi ser i digitale medier, derfor må blant annet kildekritikk inn på skolen tidligere. Dette handler ikke bare om at vi skal være skeptiske til Wikipedia. Vi må også lære hva som er ekte og ikke på Instagram. Flere i ekspertgruppen har også erfaring med at det vi lærte om reklame kom for sent. Det er for sent å lære om reklame på 9. trinn. «Vi fikk telefoner på 4. trinn.»»
Den digitale forbrukerhverdagen og forbrukerdata
Digitaliseringen har endret markedsføringen, gjort den mer personrettet, åpnet nye kanaler for kommersiell påvirkning og økt markedsføringspresset. Den har satt sitt preg på alle forbrukersektorer, brakt frem nye tjenester, endret markeder og forbrukernes adferd. Digitaliseringen har i mange sammenhenger gjort det enklere å være forbruker, men den har også gjort oss mer sårbare. Denne sårbarheten gjelder særlig barn som opptrer som forbrukere.
En stor andel av barn bruker apper og andre digitale tjenester. Allerede ved 10-årsalderen har omtrent alle barn tilgang til mobiltelefon, og ni av ti barn og unge i alderen 9 til 18 år bruker ett eller flere sosiale medier (Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsen 2018, s. 2 og 4). I dag er det vanlig at man ikke betaler for å laste ned en ny app eller tilgang til tjenester som Snapchat og YouTube. Tjenestene koster ikke penger, men krever i stedet at barnet gir tilgang til sine personopplysninger og elektroniske spor. Personopplysninger og elektroniske spor er blitt en valuta i seg selv. Fremveksten av nye digitale ytelser, plattformer og smarte produkter krever at barnet er i stand til å ivareta seg selv – også som forbruker. Forbrukertilsynet anbefaler at denne nødvendige kompetansen gjenspeiles i kompetansemålene.
Når det gjelder forbrukerdata stiller markedsføringsloven en rekke krav til hvilken informasjon forbrukeren skal få om innsamling og bruk av forbrukerdata, i tillegg til når den skal gis. Vi ser også at næringsdrivende i økende grad henvender seg direkte til kunder med tilbud som ikke markedsføres på det åpne markedet på bakgrunn av forbrukerdata. Dette skjer for eksempel gjennom egne apper, eller med annen målrettet markedsføring. Teknologien muliggjør individuelle tilbud og egne priser basert på algoritmer. For forbrukerne skaper dette utfordringer fordi det blir vanskeligere å sammenlikne tilbud og få oversikt over markedet før man tar et valg. I tillegg kan markedsføring basert på forbrukerdata være manipulativ, påtrengende og i strid med god handelspraksis. Eksempelvis fremstår markedsføringen av enkelte produkter ulikt når den rettes mot henholdsvis jenter og gutter, basert på den persontilpassede skreddersømmen (se Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» s. 53-55). Selve markedsføringen kan med andre ord være kjønnsdiskriminerende.
Innspill
Forbrukertilsynet mener det er viktig å gi elevene kunnskap om hvordan forbrukerdata brukes for å målrette markedsføring, og hvordan de kan iverksette tiltak for å begrense slik innhenting av forbrukerdata. Elevene må ha innsikt i overnevnte problemstillinger for å kunne opptre som kompetente digitale forbrukere og ivareta sine økonomiske (og personlige) interesser.
Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):
«Utforske hvordan innovasjon, næringsliv og teknologi påvirker samfunns- og arbeidslivet.»
Vi stiller oss positive til dette kompetansemålet:
«Bruke egne og andre sine digitale fotavtrykk til å undersøke hvem som har tilgang til data og personopplysninger, og reflektere over hvordan denne informasjonen kan brukes eller misbrukes.»
Markedsføring som kan føre til økt kroppspress
I Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 var ett av hovedfunnene i studien «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» at barn blir eksponert for mye «problematisk» markedsføring i sine sosiale medier, eksempelvis for kosmetiske behandlinger (s. 10). Det var store kjønnsforskjeller i studien, men nesten halvparten av 15-16-åringene (48 %) hadde sett reklame for plastisk kirurgi eller kosmetiske behandlinger som Botox, fillers eller lignende i sosiale medier (s. 118).
Slik reklame kan være med på å skape uønsket oppmerksomhet rundt den «perfekte» kroppen. Forbrukertilsynet mener at barn bør slippe kommersielle budskap som forherliger produkter og behandlinger som spiller på usunne eller urealistiske idealer. Mange av påvirkerne som brukes til markedsføringen i sosiale medier er ofte unge selv, og har ofte mange mindreårige følgere. For mange er påvirkerne forbilder, og følgerne kan derfor være mer mottagelige for budskapet de får presentert. Flere unge forteller at de har blitt bevisste på forhold knyttet til eget utseende gjennom sosiale medier, og har fått komplekser de ikke har hatt tidligere.
Innspill
Forbrukertilsynet ser behovet for at elever oppnår kunnskap om hvordan de kan identifisere og reflektere over ulike virkemidler som tas i bruk i markedsføringen av «den perfekte kroppen». Samtaler om retusjering og manipulering av bilder, målrettet reklame, effekten av reklame samt kritisk refleksjon rundt opplysninger om produkter og tjenester er derfor nødvendig. Dette bør reflekteres tydeligere i kompetansemålene.
Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):
«Reflektere over lovverk og normer om seksuell grensesetting og drøfte variasjoner i holdninger, verdier, normer og markedsføring knyttet til kjønn, seksualitet og kropp.»
Kompetansemålet bør inkludere generelle samtaler om kropp, kroppsidealer, og hvordan samfunnet og markedsføring påvirker vår oppfatning av kropp og utseende.
Personlig økonomi
Det kan synes som om markedsføringen i stadig større grad gir inntrykk av at forbrukerne generelt skal kunne forvente en levestandard der de alltid skal ha mulighet til å skaffe seg det siste nye, eller slå til på et fristende tilbud. Fristelsene i dagens forbrukersamfunn er mange, og den hyppige markedsføringen av forbrukslån kan bidra til å normalisere slike lån. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om forbrukere generelt, og unge, uerfarne forbrukere spesielt, er tilstrekkelig oppmerksomme på langtidskostnadene ved avbetalingskjøp og lånefinansiering.
Siden desember 2016 har den samlede usikrede forbrukergjelden i Norge økt med rundt 20 milliarder kroner – fra drøyt 90 milliarder, til svimlende 110 milliarder i dag. Veksten i denne typen gjeld er urovekkende høy, og mange forbrukere vil oppleve problemer med å betjene gjelden. Markedsføringstrykket i denne bransjen er meget høyt, og vi frykter at villedende markedsføring av forbrukslån og kreditt har potensial til å skape alvorlige konsekvenser for både den enkelte forbruker og for samfunnet som helhet.
Det kan være en brå overgang fra å være barn til juridisk sett å bli voksen “over natten”. Fra man fyller 18 år kan man stifte gjeld og inngå juridiske avtaler. For mange blir disse nye pliktene og rettighetene utfordrende, og konsekvensene av å trå feil kan bli store. I en undersøkelse utført av Lindorff («Undersøkelse om betalingsvaner blant unge» fra 2017), viste resultatet at 1 av 4 unge handler selv om de ikke har råd. Det var 1000 respondenter, og personene var mellom 18-30 år. Et annet funn i undersøkelsen var at «de unge skylder stadig høyere beløp, mens det er motsatt tendens hos mange av de andre aldersgruppene». Betalingsproblemer tidlig i livet gir et dårlig økonomisk utgangspunkt og kan få store ringvirkninger.
Et annet poeng relatert til personlig økonomi er den enkle overgangen fra markedsføring på sosiale medier og i nettbutikker som tilbyr de omtalte produktene. Veien fra å lese positiv omtale for et produkt i sosiale medier eller nettside til å foreta selve kjøpet, er svært kort. Igjen vil vi fremheve viktigheten av at barn innehar kritisk medieforståelse og kildekritikk, da flere brukeromtaler kan være falske eller betalte. Når det også blir fremhevet at det er enkelt og raskt å kjøpe produktene, hvilket det også er, er det klart at terskelen er langt lavere for å foreta et kjøp på nett enn å oppsøke en fysisk butikk. Det er rimelig å anta at refleksjoner omkring et kjøp, hvorvidt man trenger produktet og om det er en bra pris, også er mindre når veien til kjøpet er så kort.
Innspill
Forbrukertilsynet har tidligere foreslått flere informasjonstiltak om forbrukerspørsmål til unge voksne, og herunder et ønske om mer forbrukeropplæring i skolen. Det er etter Forbrukertilsynets mening en god investering for fremtiden å gjøre ungdom til ansvarlige og kritiske forbrukere ved å ha mer forbrukeropplæring i skolen. Forbrukeropplæringen bør følge barnas utvikling gjennom hele utdanningsløpet, men den er kanskje spesielt viktig på videregående skole hvor ungdommen står på terskelen til å bli myndig. Foredragsrekker på skoler og fokus på forbrukerundervisning i skolen er andre tiltak som også bør prioriteres.
Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):
«Drøfte hvordan personlig økonomi, kommersielle interesser og organiseringen av arbeidslivet påvirker enkeltpersoner og muligheten til grupper å være selvstendige.»
Forbruk og bærekraft
Klima og miljø er en av vår tids aller største saker. Vårt inntrykk er at forbrukere ønsker å ta klimabevisste og mindre miljøbelastende valg, og dette inntrykket er vi nok ikke alene om å ha. Barnas eget engasjement for klimaet er også tydelig, blant annet gjennom klimastreiken. Økt bevissthet blant forbrukere gir næringsdrivende insentiver til å tilby produkter som er mindre skadelige for klimaet og miljøet. Samtidig mener Forbrukertilsynet det er vanskelig for forbrukere å orientere seg om nøyaktig hva som gjør et visst produkt eller tjeneste «bærekraftig».
Å ta miljøvennlige valg som forbruker kan være krevende. Vag begrepsbruk og lite tilgjengelig informasjon er et vanlig problem for forbrukere i slike sammenhenger. Personen må ofte orientere seg i et stort kildemateriale og drive informasjonsinnhenting. Skolen må derfor legge til rette for at barn kan utvikle sin nysgjerrighet ovenfor problemstillinger knyttet til forbruk og bærekraft.
For at elevene skal kunne ta gode og informerte valg, er det nødvendig at næringsdrivende gir riktig og tilstrekkelig informasjon om produkter og eventuelle etiske og miljømessige fortrinn de har. Det er imidlertid ikke alltid næringsdrivende gir pålitelig eller tilstrekkelig informasjon. Forbrukertilsynet mener derfor at det er viktig at elevene gis opplæring i god kildekritikk og trening i å gjennomskue tomme eller mangelfulle bærekraft-påstander.
Innspill:
Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):
«utforske ressurspolitikk og ressursbruk, herunder eget forbruk, og reflektere over hvordan fremtidig politikk kan utformes for at verden skal bli mer bærekraftig.»
Forbrukertilsynet vil fremheve viktigheten av at barna i sin læring benytter digitale verktøy aktivt, for å lære om temaene og problemstillingene som skissert ovenfor. Eksempler på hvordan markedsføringspraksis utarter seg i ulike medier kan med fordel trekkes frem.
Forbrukertilsynet mener det er nødvendig med et tydeligere fokus på barn som forbrukere, og da særlig på forbrukeropplæringen. Se kommentarer ovenfor.