Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Elisabeth Lier Haugseth
Innsendt dato
18. juni 2019
På vegne av
Forbrukertilsynet
Målgruppe
Øvrig offentlig virksomhet (Offentlig)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3844

Læreplan i samfunnskunnskap, samisk plan, fellesfag Vg1/Vg2

Om faget

Fagets relevans

Samfunnskunnskap skal gi elevene kompetanse til å bli engasjerte og kritisk tenkende deltakere i samfunnet. Faget skal bidra til at elevene kan drøfte og reflektere i fellesskap og ha respekt for meningsmangfold. Faget gir elevene innsikt i sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsstrukturer og naturens tålegrenser, og dette danner utgangspunkt for at de utvikler forståelse av hvordan de ved å være aktive medborgere kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling både i og utenfor Sápmi/Sábme/Saepmie. Samfunnskunnskap gir elevene mulighet til å utforske egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger. Slik bidrar samfunnskunnskap til å styrke elevenes forståelse av seg selv, samisk kulturarv og samisk samfunn i dag og til å gi elevene mulighet til å påvirke eget liv og egen framtid.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i samfunnskunnskap rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Undring og utforskning

Elevene skal kunne undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunnet blir til. De skal få uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende sammen med andre. Elevene skal innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder for å belyse forhold i samfunnet og egne liv. De skal kunne gjøre en kritisk vurdering av kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt.

Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning

Elevene skal kunne vurdere sammenhenger i samfunnet ut fra forskjellige perspektiver. Elevene skal forstå hvorfor noen har makt og stille spørsmål til hvordan makt er organisert og hvordan makt virker. Elevene skal utvikle kulturforståelse og skal kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn seg selv.

Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Elevene skal kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvenser av og handlingsalternativer for bærekraftig utvikling på individ-, nasjonalt og globalt nivå. Medborgerskap og bærekraftig utvikling handler om demokratisk medborgerskap og den samfunnsmessige dimensjonen av bærekraftig utvikling, hvordan mennesker samarbeider, organiserer seg og fatter beslutninger i samfunn. Dette innebærer også at elevene skal få handlingskompetanse til å medvirke i demokratiske prosesser og samfunnsforming. Sentralt innhold skal ses i lys av det lokale til det globale, og urfolk og minoriteters perspektiv.

Identitet og livsmestring

Elevene skal forstå hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre. Med utgangspunkt i elevens livsverden skal eleven få en forståelse for hvem de er, og hvordan de kan mestre egne liv.

Verdier og prinsipper

Samfunnskunnskap skal legge grunnlaget for at elevene blir aktive medborgere som ivaretar og viderefører grunnleggende demokratiske verdier, som medbestemmelse, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettigheter. Samfunnskunnskap skal gi elevene kompetanse i samfunnskritisk tenkning og utforsking og bidra til at elevene forstår at andre kan ha et annet verdigrunnlag og ståsted enn de har selv. Faget skal bidra til at elevene forstår hvordan politikk, historie og kulturarv har påvirket og påvirker lokalsamfunn, kulturuttrykk og livsformer i Sápmi/Sábme/Saepmie. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel knyttet til menneskehandel og undertrykking, og undersøke forpliktelser i internasjonale avtaler og peke på tiltak for å ivareta menneskers grunnleggende behov. I tillegg skal elevene forstå at deres egen livsform ikke er den eneste mulige. Gjennom faget skal elevene også lære å ta ansvar for egne holdninger og handlinger, og de skal utforske bærekraftige og etiske løsninger på dagens og framtidens utfordringer. Faget skal gi innsikt i norske og samiske verdier og kulturuttrykk. 

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I faget samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler kunnskap om hva og hvem som påvirker deres egen identitet, selvfølelse, trygghet og tilhørighet. Refleksjon over og kompetanse om kjønn, seksualitet, grensesetting, digitale spor og personlig økonomi vil kunne styrke elevenes respekt for seg selv og andre. Faget skal bidra til sosial inkludering og et mangfoldig fellesskap.

Demokrati og medborgerskap

I faget samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å øke elevenes kritiske bevissthet om samfunnet de deltar i. Elevene skal lytte til og la seg utfordre av mennesker med andre synspunkter enn dem selv. Faget skal bidra til å gi elevene forståelse av sammenhengene mellom makt, menneskerettigheter, institusjoner og demokratisk medborgerskap. Elevene skal forstå og utvikle respekt for demokratiske verdier og spilleregler, får trygghet til å ytre seg og kunnskap til å begrunne egne meninger. Slik kan de bli aktive medborgere som er med på å forme samfunnet.

Bærekraftig utvikling

I faget samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om hvordan mennesker samarbeider, organiserer seg og fatter beslutninger i samfunn. videre skal elelvene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk virker sammen og påvirker majoriteter, minoriteter og urfolk. En bærekraftig løsning på ressurspolitiske problemer innebærer å ivareta verdier som likeverd og mangfold.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnskunnskap innebærer å bruke et presist språk og fagbegreper til å ytre begrunnede meninger og argumenter. Å lytte til, vurdere, gi respons på og videreutvikle innspill fra andre bidrar til økt respekt for meningsmangfold. Muntlige ferdigheter i samfunnskunnskap utvikles når elever drøfter, reflekterer og presenterer alene og i fellesskap.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i samfunnskunnskap er å kunne produsere tekst og tilegne seg fagkompetanse gjennom forskjellige former for tekstproduksjon. Det innebærer blant annet å skrive tekster med bruk av fagbegreper, samfunnsfaglige metoder, ulike perspektiver og kilder.

Å kunne lese

Å kunne lese i samfunnskunnskap er å kunne bruke varierte kilder til å lære om samfunnsfaglige og dagsaktuelle temaer. Ved å lese tekster med forskjellige perspektiver skal elevene bli kjent med forskjellige tenkemåter og argumenter, men også lære seg å forstå andres ståsted. Lesestrategier skal styrke elevenes evne til å hente ut, tolke og kritisk vurdere forskjellige kilder.

Å kunne regne

Å kunne regne i samfunnskunnskap er å kunne innhente, tolke og analysere data og å kunne vurdere informasjon og statistikk framstilt i tabeller og grafer. Det innebærer også å kunne regne for å forvalte pengebruk og få oversikt over personlig økonomi.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnskunnskap innebærer å bruke digitale ressurser til å finne informasjon og argumenter og til å henvise til kilder på en etterrettelig måte. Elevene skal kunne kommunisere og samarbeide digitalt, forstå hvordan algoritmer påvirker informasjonssøk, og følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett.

Samfunnskunnskap har et særlig ansvar for utviklingen av digitale ferdigheter.

Kompetansemål og vurdering

Kometansemål og vurdering

Kompetansemål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utforske ressurspolitikk og ressursbruk og reflektere over hvordan framtidig politikk kan utformes for at verden skal bli mer bærekraftig
  • bruke samfunnsfaglige metoder, perspektiver og kilder til å utforske dagsaktuelle tema, argumentere for egne meninger og forstå andres meninger og verdier 
  • innhente informasjon om sosial ulikhet i Norge og vurdere tiltak som kan motvirke ulikhet
  • reflektere over likheter og forskjeller i identitet, levesett og kulturuttrykk innad i og mellom majoriteter og minoriteter i Norge og Sápmí/Sábme/Saepmie
  • gjøre rede for hvordan sosialisering har endret seg over tid, og drøfte hvordan ungdoms identitet og selvfølelse formes gjennom sosialisering i dag
  • reflektere over lovverk og normer om seksuell grensesetting og drøfte variasjoner i holdninger, verdier og normer om kjønn og seksualitet
  • drøfte hvordan personlig økonomi og organiseringen av arbeidslivet påvirker enkeltpersoner og gruppers mulighet til å bli selvstendig
  • vurdere politiske aktørers muligheter til å oppnå bærekraftige og fredelige løsninger på en konflikt
  • reflektere over hva det innebærer å være medborger i et demokrati og vurdere hvordan enkeltpersoner og grupper kan påvirke politiske beslutninger lokalt og nasjonalt
  • gjøre rede for forskjellige former for makt og vurdere hvordan maktutøvelse kan utfordre demokratiske verdier
  • forstå grunnlaget for menneskerettigheter og utforske menneskerettighetsbrudd nasjonalt eller globalt
  • utforske hvordan innovasjon og teknologi påvirker samfunns- og arbeidsliv
  • bruke egne og andres digitale fotavtrykk til å undersøke hvem som har tilgang til data og personopplysninger og reflektere over hvordan denne informasjonen kan brukes eller misbrukes
  • gjøre rede for forskjellige former for utenforskap og vurdere hvordan stat, privat sektor og det sivile samfunn kan legge til rette for å inkludere flere i samfunns- og arbeidsliv
  • drøfte hvordan ideologiske ståsted og valg av metode og kilder påvirker våre funn og argumenter og gir seg utslag i forskjellige meninger 
  • vurdere tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
  • utforske yrker i dagens arbeidsmarked og reflektere over etiske problemstillinger i arbeidslivet

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse i samfunnskunnskap når de får anledning til å viser forståelse for ulike perspektiver på forhold i samfunnet og når de viser kompetanse i demokratisk medborgerskap og viser forståelse for ulike samfunnsmessige dimensjoner av bærekraftig utvikling. Elevene viser kompetanse når de forstår hvordan mennesker utvikler identitet og hvordan man samhandler med andre. Elevene skal forstå hvem de er og hvordan de kan mestre egne liv, og utvikle samfunnskritisk tenkning. Elevene viser kompetanse i samfunnskunnskap alene og i samarbeid med andre, i muntlige og skriftlige sammenhenger. Læreren skal med utgangspunkt i det eleven viser av kompetanse planlegge for elevenes videre læring.

Læreren skal legge til rette for at elevene forstår og selv setter ord på hva de mestrer, og hva de bør gjøre for å komme videre i læringen. Lærer skal legge til rette for kritisk tenkning gjennom varierte og utforskende arbeidsmetoder og faglige oppgaver, og bidra til at elevene får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende. Lærer skal la elevene medvirke i egen og andres læring gjennom å gi og få tilbakemeldinger, som motiverer for videre læring. Gjennom å undre seg, reflektere over, samtale om og utforske kunnskap om samfunnet skal elevene utvikle kompetansen i faget.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i samfunnskunnskap muntlig og skriftlig. Standpunktvurderingen skal fastsettes ut fra en helhetsvurdering og innebærer hvordan elevene bruker metodene i faget og sammen med forståelse for perspektiver på ulike forhold i samfunnet vise kompetanse i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. 

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Delvis uenig

Forbrukertilsynet viser til deres høringsbrev av 18. mars 2019. Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og vi ønsker å komme med noen merknader til kompetansemålene i lærerplanen for samfunnsfag i grunnskolen og videregående opplæring. Fokuset vil være på forbrukervernet og tilgrensede tema som vi mener faller inn under vårt mandat.

Innledningsvis vil Forbrukertilsynet fremheve at vi er positive til at forslaget til ny læreplan i samfunnsfag på flere områder trekker frem forbrukerperspektivet, blant annet at personlig økonomi blir fremhevet under det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring».

Vi har forståelse for at læreplanen har som formål å ramme inn det viktigste innholdet i faget, og at det derfor må foretas prioriteringer om dens innhold. Samtidig etterlyser Forbrukertilsynet et tydeligere og mer gjennomgående forbrukerperspektiv i lærerplanen. I tillegg har vi følgende kommentarer å komme med, vedrørende tema vi mener ikke er fanget opp godt nok:


Kritisk medieforståelse og digital dømmekraft 

Forbrukertilsynet støtter Barneombudet sitt syn fra forrige høringsrunde (høsten 2018) hvor de påpeker at digital dømmekraft bør få en sentral plass i de nye læreplanene. Videre skriver de at det er nødvendig med styrking og tydeligere mål. Vi viser for øvrig til Barneombudets og Medietilsynets generelle synspunkter om digital dømmekraft, samt om kildekritikk og kritisk medieforståelse.

 

Barn som forbrukere 

Regjeringen har i Meld. St. 25 «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital», fremhevet at de er opptatt av at barn og unge utvikler god digital forbrukerkompetanse (s. 59). Forbrukertilsynet har lenge hatt et fokus på barn og unge som forbrukere fordi denne gruppen er en attraktiv forbrukergruppe, både fordi grunnlaget for forbruksvaner og -mønster blir lagt tidlig og fordi de har stor påvirkningskraft på familiens forbruk. Kommersialiseringen har konsekvenser for familiens forbruksvaner ved for eksempel merkevareoppbygning, og ofte opplever barn i tidlig alder at det er et kommersielt press etter å ha de «riktige» tingene og å delta på «riktige» aktiviteter.

Når barna når ungdomsskolealder har de også ofte et stort egenforbruk, og er aktive brukere av digitale arenaer som sosiale medier og internettspill. Disse arenaene er, i tillegg til å være digitale møteplasser, attraktive markedsføringsarenaer for næringsdrivende. Det er imidlertid viktig å huske på at barn og unge er en sårbar forbrukergruppe på grunn av at de er lettere å påvirke, at de har mindre erfaring med å skille reklame fra annen kommunikasjon, og at de ikke forstår reklamens virkning like godt som voksne.

 

Innspill 

Barna bør få opplæring i hva det vil si å være forbruker, overordnede rettigheter forbrukere har, og generelle krav som stilles til markedsføring. I tillegg vil Forbrukertilsynet fremheve viktigheten av at elevene får opplæring, samt trening, i hvordan man identifiserer markedsføringsbudskap og hvordan dette påvirker valg man tar som forbruker. Elevene bør også lære hvordan de kan skille markedsføring fra annet innhold, eksempelvis i aviser, i YouTube-filmer, sosiale medier, mv. Disse grunnleggende elementene bør være gjennomgående i flere av kompetansemålene.

Vi ber om at det inntas et nytt kompetansekrav som reflekterer ovennevnte innspill. Eksempelvis; «Utforske og reflektere over hva det vil si å være forbruker analogt og digitalt, og vurdere hvilke rettigheter forbrukere har og hvilke krav som stilles til markedsføring.»


Ulike markedsføringspraksiser rettet mot barn 

Barn og unge opptrer selv som forbrukere i stadig yngre alder og i stadig flere kanaler, og barn er en attraktiv målgruppe for næringsdrivende. Nye markedsføringskanaler gir annonsører flere muligheter til å nå ut til forbrukerne. Ved å benytte digitale markedsføringskanaler har annonsøren større mulighet til å rette markedsføringen direkte mot sin ønskede målgruppe, noe som igjen gir større anledning til å nå direkte ut til barn. Mye av markedsføringen skjer også i kanaler der foreldre ikke har oversikt over barnets aktivitet, som for eksempel i sosiale medier. Denne markedsføringen er ofte algoritmebasert og tilpasset barnets alder, og foreldre ser derfor ikke nødvendigvis den samme reklamen selv om de er medlem av det samme sosiale nettverket.

Forbrukertilsynet ser at nye markedsføringsmetoder og -kanaler også gjør at skillet mellom reklame og annet innhold gradvis viskes ut. Markedsføring kan stadig enklere integreres i annet stoff, og vil ofte fremstå som noe annet enn markedsføring, typisk ved å blandes sammen med spill-, leke- og underholdningsaktiviteter. Ved å få barnet til å delta i en konkurranse eller et spill klarer den næringsdrivende å skape interaksjon og deltakelse.

Sammenblanding av markedsføring med lek og konkurranse gjør det vanskeligere for barn å forstå at det dreier seg om markedsføring. Ved eksempelvis å bruke unge jenter til å markedsføre produkter eller tjenester på sosiale medier, fremstår reklamen som den unge jentas personlige ytringer heller enn reklame.

Dette gjør at grensen mellom reklame, informasjon og underholdning blir utydelig og at effekten av markedsføringen blir sterkere og vanskeligere både å identifisere og å verne seg mot. For å illustrere dette, kan det vises til SIFOs Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere», hvor ett av hovedfunnene var at «Barna var mindre kritiske til den markedsføringen de møtte mest av på sosiale medier: sponsede linker, kjendissponsing og rabattkoder. At de opplevde disse strategiene som noe mer personlig og private anbefalinger gjorde dem mer sårbare for denne typen markedsføring» (s. 10)

Sosiale medier skaper en særlig form for nærhet til aktørene, og det kan være vanskelig å skille de personlige fra de kommersielle innleggene. Barn og unge kan i mindre grad enn voksne forbrukere gjennomskue reklame i de ulike kanalene de ferdes, og vil av den grunn lettere kunne villedes dersom reklame ikke tydelig fremstår som reklame.

 

Innspill 

Digitale medier er i konstant utvikling og det er derfor viktig at barn innehar grunnleggende kunnskaper om dømmekraft og kildekritikk, slik at de kan bruke kunnskapen for alle typer plattformer/tjenester som måtte dukke opp. Vi etterlyser derfor kompetansemål som tydeligere omhandler dømmekraft og kildekritikk – både opp mot tradisjonelle kjøpssituasjoner og på nettet, slik at barna eksempelvis kan gjennomskue tilbud som er for gode til å være sanne eller er i stand til å identifisere useriøse aktører.

Begrepet «kilder» bør utdypes og eksempler bør inkluderes. Forbrukertilsynet ser behov for å inkludere nyere former for kilder som barn ofte benytter i sin informasjonsinnhenting, herunder sosiale medier, digitale spill, mv.

Barneombudet har opprettet en ekspertgruppe med ni ungdommer i alderen 13- 17 år for å gi råd om hvordan barn og unge skal få en trygg digital hverdag. I sin rapport («Vurderinger og forslag fra Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag» etterlyser barna blant annet følgende tiltak når det gjelder stress og press i sosiale medier (s. 21):

1. Ungdom må få økt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer

2. Skolehelsetjenesten og skolen må ha bedre kunnskap om ungdom og sosiale medier

3. Skolen må gi elevene bedre kunnskap om kildekritikk, reklame og algoritmer

Når det gjelder punkt 3 utdyper barna dette med:

«Skolen må ta ansvar for å styrke barn og unges kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. Tema som elever må lære om på skolen er

reklameskepsis og hvordan kommersiell påvirkning i digitale medier fungerer

kildekritikk og at det vi ser i digitale medier ikke alltid er sant eller ekte.

hvordan algoritmer fungerer

Det er viktig å lære fra barn er små at vi ikke bør tro på alt vi ser i digitale medier, derfor må blant annet kildekritikk inn på skolen tidligere. Dette handler ikke bare om at vi skal være skeptiske til Wikipedia. Vi må også lære hva som er ekte og ikke på Instagram. Flere i ekspertgruppen har også erfaring med at det vi lærte om reklame kom for sent. Det er for sent å lære om reklame på 9. trinn. «Vi fikk telefoner på 4. trinn.»» 


Den digitale forbrukerhverdagen og forbrukerdata

Digitaliseringen har endret markedsføringen, gjort den mer personrettet, åpnet nye kanaler for kommersiell påvirkning og økt markedsføringspresset. Den har satt sitt preg på alle forbrukersektorer, brakt frem nye tjenester, endret markeder og forbrukernes adferd. Digitaliseringen har i mange sammenhenger gjort det enklere å være forbruker, men den har også gjort oss mer sårbare. Denne sårbarheten gjelder særlig barn som opptrer som forbrukere.

En stor andel av barn bruker apper og andre digitale tjenester. Allerede ved 10-årsalderen har omtrent alle barn tilgang til mobiltelefon, og ni av ti barn og unge i alderen 9 til 18 år bruker ett eller flere sosiale medier (Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsen 2018, s. 2 og 4). I dag er det vanlig at man ikke betaler for å laste ned en ny app eller tilgang til tjenester som Snapchat og YouTube. Tjenestene koster ikke penger, men krever i stedet at barnet gir tilgang til sine personopplysninger og elektroniske spor. Personopplysninger og elektroniske spor er blitt en valuta i seg selv. Fremveksten av nye digitale ytelser, plattformer og smarte produkter krever at barnet er i stand til å ivareta seg selv – også som forbruker. Forbrukertilsynet anbefaler at denne nødvendige kompetansen gjenspeiles i kompetansemålene.

Når det gjelder forbrukerdata stiller markedsføringsloven en rekke krav til hvilken informasjon forbrukeren skal få om innsamling og bruk av forbrukerdata, i tillegg til når den skal gis. Vi ser også at næringsdrivende i økende grad henvender seg direkte til kunder med tilbud som ikke markedsføres på det åpne markedet på bakgrunn av forbrukerdata. Dette skjer for eksempel gjennom egne apper, eller med annen målrettet markedsføring. Teknologien muliggjør individuelle tilbud og egne priser basert på algoritmer. For forbrukerne skaper dette utfordringer fordi det blir vanskeligere å sammenlikne tilbud og få oversikt over markedet før man tar et valg. I tillegg kan markedsføring basert på forbrukerdata være manipulativ, påtrengende og i strid med god handelspraksis. Eksempelvis fremstår markedsføringen av enkelte produkter ulikt når den rettes mot henholdsvis jenter og gutter, basert på den persontilpassede skreddersømmen (se Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» s. 53-55). Selve markedsføringen kan med andre ord være kjønnsdiskriminerende.


Innspill 

Forbrukertilsynet mener det er viktig å gi elevene kunnskap om hvordan forbrukerdata brukes for å målrette markedsføring, og hvordan de kan iverksette tiltak for å begrense slik innhenting av forbrukerdata. Elevene må ha innsikt i overnevnte problemstillinger for å kunne opptre som kompetente digitale forbrukere og ivareta sine økonomiske (og personlige) interesser.


Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Utforske hvordan innovasjon, næringsliv og teknologi påvirker samfunns- og arbeidslivet.»


Vi stiller oss positive til dette kompetansemålet:

«Bruke egne og andre sine digitale fotavtrykk til å undersøke hvem som har tilgang til data og personopplysninger, og reflektere over hvordan denne informasjonen kan brukes eller misbrukes.»


Markedsføring som kan føre til økt kroppspress

I Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 var ett av hovedfunnene i studien «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» at barn blir eksponert for mye «problematisk» markedsføring i sine sosiale medier, eksempelvis for kosmetiske behandlinger (s. 10). Det var store kjønnsforskjeller i studien, men nesten halvparten av 15-16-åringene (48 %) hadde sett reklame for plastisk kirurgi eller kosmetiske behandlinger som Botox, fillers eller lignende i sosiale medier (s. 118).

Slik reklame kan være med på å skape uønsket oppmerksomhet rundt den «perfekte» kroppen. Forbrukertilsynet mener at barn bør slippe kommersielle budskap som forherliger produkter og behandlinger som spiller på usunne eller urealistiske idealer. Mange av påvirkerne som brukes til markedsføringen i sosiale medier er ofte unge selv, og har ofte mange mindreårige følgere. For mange er påvirkerne forbilder, og følgerne kan derfor være mer mottagelige for budskapet de får presentert. Flere unge forteller at de har blitt bevisste på forhold knyttet til eget utseende gjennom sosiale medier, og har fått komplekser de ikke har hatt tidligere.


Innspill 

Forbrukertilsynet ser behovet for at elever oppnår kunnskap om hvordan de kan identifisere og reflektere over ulike virkemidler som tas i bruk i markedsføringen av «den perfekte kroppen». Samtaler om retusjering og manipulering av bilder, målrettet reklame, effekten av reklame samt kritisk refleksjon rundt opplysninger om produkter og tjenester er derfor nødvendig. Dette bør reflekteres tydeligere i kompetansemålene.

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Reflektere over lovverk og normer om seksuell grensesetting og drøfte variasjoner i holdninger, verdier, normer og markedsføring knyttet til kjønn, seksualitet og kropp

Kompetansemålet bør inkludere generelle samtaler om kropp, kroppsidealer, og hvordan samfunnet og markedsføring påvirker vår oppfatning av kropp og utseende.

 

Personlig økonomi 

Det kan synes som om markedsføringen i stadig større grad gir inntrykk av at forbrukerne generelt skal kunne forvente en levestandard der de alltid skal ha mulighet til å skaffe seg det siste nye, eller slå til på et fristende tilbud. Fristelsene i dagens forbrukersamfunn er mange, og den hyppige markedsføringen av forbrukslån kan bidra til å normalisere slike lån. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om forbrukere generelt, og unge, uerfarne forbrukere spesielt, er tilstrekkelig oppmerksomme på langtidskostnadene ved avbetalingskjøp og lånefinansiering.

Siden desember 2016 har den samlede usikrede forbrukergjelden i Norge økt med rundt 20 milliarder kroner – fra drøyt 90 milliarder, til svimlende 110 milliarder i dag. Veksten i denne typen gjeld er urovekkende høy, og mange forbrukere vil oppleve problemer med å betjene gjelden. Markedsføringstrykket i denne bransjen er meget høyt, og vi frykter at villedende markedsføring av forbrukslån og kreditt har potensial til å skape alvorlige konsekvenser for både den enkelte forbruker og for samfunnet som helhet.

Det kan være en brå overgang fra å være barn til juridisk sett å bli voksen “over natten”. Fra man fyller 18 år kan man stifte gjeld og inngå juridiske avtaler. For mange blir disse nye pliktene og rettighetene utfordrende, og konsekvensene av å trå feil kan bli store. I en undersøkelse utført av Lindorff («Undersøkelse om betalingsvaner blant unge» fra 2017), viste resultatet at 1 av 4 unge handler selv om de ikke har råd. Det var 1000 respondenter, og personene var mellom 18-30 år. Et annet funn i undersøkelsen var at «de unge skylder stadig høyere beløp, mens det er motsatt tendens hos mange av de andre aldersgruppene». Betalingsproblemer tidlig i livet gir et dårlig økonomisk utgangspunkt og kan få store ringvirkninger.

Et annet poeng relatert til personlig økonomi er den enkle overgangen fra markedsføring på sosiale medier og i nettbutikker som tilbyr de omtalte produktene. Veien fra å lese positiv omtale for et produkt i sosiale medier eller nettside til å foreta selve kjøpet, er svært kort. Igjen vil vi fremheve viktigheten av at barn innehar kritisk medieforståelse og kildekritikk, da flere brukeromtaler kan være falske eller betalte. Når det også blir fremhevet at det er enkelt og raskt å kjøpe produktene, hvilket det også er, er det klart at terskelen er langt lavere for å foreta et kjøp på nett enn å oppsøke en fysisk butikk. Det er rimelig å anta at refleksjoner omkring et kjøp, hvorvidt man trenger produktet og om det er en bra pris, også er mindre når veien til kjøpet er så kort.

 

Innspill

Forbrukertilsynet har tidligere foreslått flere informasjonstiltak om forbrukerspørsmål til unge voksne, og herunder et ønske om mer forbrukeropplæring i skolen. Det er etter Forbrukertilsynets mening en god investering for fremtiden å gjøre ungdom til ansvarlige og kritiske forbrukere ved å ha mer forbrukeropplæring i skolen. Forbrukeropplæringen bør følge barnas utvikling gjennom hele utdanningsløpet, men den er kanskje spesielt viktig på videregående skole hvor ungdommen står på terskelen til å bli myndig. Foredragsrekker på skoler og fokus på forbrukerundervisning i skolen er andre tiltak som også bør prioriteres.

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Drøfte hvordan personlig økonomi, kommersielle interesser og organiseringen av arbeidslivet påvirker enkeltpersoner og muligheten til grupper å være selvstendige.»

 

Forbruk og bærekraft 

Klima og miljø er en av vår tids aller største saker. Vårt inntrykk er at forbrukere ønsker å ta klimabevisste og mindre miljøbelastende valg, og dette inntrykket er vi nok ikke alene om å ha. Barnas eget engasjement for klimaet er også tydelig, blant annet gjennom klimastreiken. Økt bevissthet blant forbrukere gir næringsdrivende insentiver til å tilby produkter som er mindre skadelige for klimaet og miljøet. Samtidig mener Forbrukertilsynet det er vanskelig for forbrukere å orientere seg om nøyaktig hva som gjør et visst produkt eller tjeneste «bærekraftig».

Å ta miljøvennlige valg som forbruker kan være krevende. Vag begrepsbruk og lite tilgjengelig informasjon er et vanlig problem for forbrukere i slike sammenhenger. Personen må ofte orientere seg i et stort kildemateriale og drive informasjonsinnhenting. Skolen må derfor legge til rette for at barn kan utvikle sin nysgjerrighet ovenfor problemstillinger knyttet til forbruk og bærekraft.

For at elevene skal kunne ta gode og informerte valg, er det nødvendig at næringsdrivende gir riktig og tilstrekkelig informasjon om produkter og eventuelle etiske og miljømessige fortrinn de har. Det er imidlertid ikke alltid næringsdrivende gir pålitelig eller tilstrekkelig informasjon. Forbrukertilsynet mener derfor at det er viktig at elevene gis opplæring i god kildekritikk og trening i å gjennomskue tomme eller mangelfulle bærekraft-påstander.

Innspill: 

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«utforske ressurspolitikk og ressursbruk, herunder eget forbruk, og reflektere over hvordan fremtidig politikk kan utformes for at verden skal bli mer bærekraftig.»

2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
Hverken eller

Forbrukertilsynet vil fremheve viktigheten av at barna i sin læring benytter digitale verktøy aktivt, for å lære om temaene og problemstillingene som skissert ovenfor. Eksempler på hvordan markedsføringspraksis utarter seg i ulike medier kan med fordel trekkes frem.

4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
11. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
12. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
13. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
14. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Helt uenig

Forbrukertilsynet mener det er nødvendig med et tydeligere fokus på barn som forbrukere, og da særlig på forbrukeropplæringen. Se kommentarer ovenfor.

15. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?
Ikke svart
16. Er samisk innhold i læreplanen godt forankret i samiske verdier, samisk språk og samisk kultur- og samfunnsliv?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
17. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene?
Ikke svart