Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Elisabeth Lier Haugseth
Innsendt dato
18. juni 2019
På vegne av
Forbrukertilsynet
Målgruppe
Øvrig offentlig virksomhet (Offentlig)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3844

Læreplan i samfunnsfag samisk

Om faget

Fagets relevans

Samfunnsfag skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende deltakere i samfunnet, som utveksler meninger og respekterer meningsmangfold og likeverd. Faget bidrar til at elevene ser sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsmessige strukturer og naturens tålegrenser. I samfunnsfag får elevene mulighet til å utforske egen identitet, lokalsamfunnet de lever i og nasjonale og globale problemstillinger. Gjennom arbeid med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker sine behov og for hvordan makt og ressurser fordeles. Elevene skal bli bevisste på hvordan vi er historieskapte, men også historieskapende. Faget skal bidra til den enkeltes identitetsutvikling, og forståelse av de forskjellige fellesskapene vi mennesker inngår i både i og utenfor Sápmi/Sábme/Sáepmie. Det betyr også å inkludere majoritet- og minoritetsperspektiver, kunne trekke sammenligninger med andre urfolk, forståelse av ulike maktforhold og viktigheten av demokratiske verdier. På denne måten bidrar samfunnsfaget til å styrke elevenes forståelse av seg selv, samfunnet de lever i og deres egen mulighet til å påvirke eget liv og den framtida som står foran dem.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i samfunnsfag samisk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Undring og utforsking

Elevene skal kunne undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunnet blir til. Elevene skal få uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende sammen med andre, i og utenfor klasserommet. I tillegg skal elevene kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer kilder for å belyse forhold i samfunnet og egne liv, og vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og kunne vurdere kunnskap, hendelser, og fenomener fra ulike perspektiver.

Demokrati og medborgerskap

Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for menneskers mulighet til å samarbeide, organisere seg og fatte beslutninger i samfunn. De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, hvordan de har blitt og blir håndtert. Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming. Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, samt i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med fokus på fortid, nåtid og framtid.

Bærekraftig utvikling

Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for hvordan mennesker dekker sine behov, og fordeler makt og ressurser. Det innebærer å kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvenser av og handlingsalternativer for bærekraftig utvikling på individ-, nasjonalt og globalt nivå. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale samt i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med fokus på fortid, nåtid og framtid.

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevene skal forstå hva samfunn er, hvorfor mennesker søker sammen og hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre. Dette innebærer ulike perspektiver på hva et godt liv kan være, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid.

Verdier og prinsipper

Samfunnsfaget skal være en arena for å utfolde skaperglede, engasjement, kritisk tenkning og utforskertrang. Faget skal bidra til å bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på etisk bevissthet knyttet til demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av kulturelt mangfold, med utgangspunkt i samiske verdier. 

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler bevissthet om egen identitet og identitetsutvikling og forståelse av individet som en del av større fellesskap. Innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, også digitalt, er en del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevene kan ta gode livsvalg og håndtere utfordringer knyttet til seksualitet, personlig økonomi, rus, utenforskap og digital samhandling. Faget bidrar også til å skape forståelse, respekt og toleranse for mangfold, andres verdier og livsvalg og gir perspektiver på hva et godt liv kan være. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel knyttet til menneskehandel og vår tids slaveri, og peke på tiltak for å ivareta menneskers grunnleggende behov.

Demokrati og medborgerskap

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskap om demokrati og ferdigheter til å skape og delta i demokratiske prosesser. Faget skal gi elevene kunnskap om og innsikt i verdiene og spillereglene til demokratiet. Elevene skal også få forståelsen for fremveksten av demokratiske institusjoner i Sápmi/Sábme/Sáepmie, og hvordan Siida/Sijdda/Sitje har vært og er en måte å organisere seg på demokratisk. Dette gjelder også samers bidrag til internasjonale urfolkssamarbeid, og internasjonale avtaler og konvensjoners betydning for demokratisk utvikling. I samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, ta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap. Et demokratisk sinnelag er avgjørende for en videre utvikling av et velfungerende demokrati og for å forebygge ekstreme holdninger, handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 bør inngå i opplæringen om dette. 

Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene forstår sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft. Samfunnsfaget skal bidra til at elevene forstår at ressursbruken til mennesker har og har hatt konsekvenser lokalt, regionalt og globalt. Kunnskap om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, sammenhenger mellom natur og samfunn, og hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen bidrar til denne forståelsen. Hvordan natur forstås og forvaltes i Sápmi/Sábme/Sáepmie i fortid og nåtid inngår i dette. En bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt avhenger av demokratiske rammer, aktive medborgere og solidaritet med nåværende og fremtidige generasjoner. I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handling både på individ- og samfunnsnivå har betydning.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne kommunisere med andre på ulike måter. Å kunne ta del i muntlig fortellertradisjon for å få innsikt i samiske samfunn og kulturer inngår også i den muntlige ferdigheten i samfunnsfag. Det innebærer også å lytte, tolke, formulere meninger, gi respons og diskutere med andre. Elevene utvikler de muntlige ferdighetene sine i samfunnsfag ved stadig å ta og forholde seg til ulike perspektiver og mer kompleks informasjon, og ved å begrunne argumentasjon i større årsakssammenhenger.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne dele, formidle og presentere kunnskap og informasjon skriftlig. Videre handler det om å kunne presentere resultater av samfunnsfaglige undersøkelser skriftlig gjennom å bruke samfunnsfaglige begreper. Elevene utvikler ferdigheten ved å formulere enkle faktasetninger og spørsmål til å kunne formulere og drøfte problemstillinger og vise til kilder.

Å kunne lese

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne finne informasjon og gjøre bevisste valg og bortvalg av ulike kilder. Det handler videre om å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike kilder. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne gjenkjenne argumentasjon og skille mellom meninger, fakta og påstander. Elevene utvikler ferdigheten ved å gå fra å bruke få og tilrettelagte kilder til å selv finne og sammenlikne informasjon i et større mangfold av kilder med større kompleksitet. 

Å kunne regne

Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne hente inn, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale og store data, og å bearbeide og presentere dette grafisk. Det innebærer å bruke målestokk og tidslinjer og reflektere over økonomi og forbruk. Elevene utvikler ferdigheten ved å forholde seg til fortid, nåtid og fremtid med økende grad av kompleksitet, og gå fra konkrete og enkle grafiske fremstillinger til i større grad å kombinere og analyse større datamengder.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å finne, behandle og navigere i informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Det handler også om å kunne kommunisere, samarbeide og skape digitalt, og å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Elevene utvikler digitale ferdigheter ved å gå fra å utforske og bruke tilpassede digitale ressurser når de skal tilegne seg kunnskap og uttrykke kompetanse, til å være selvstendige og vise god dømmekraft i valg og bruk av digitale ressurser.

Samfunnsfag har et særlig ansvar for utviklingen av digitale ferdigheter.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utvikle og undre seg over samfunnsfaglige spørsmål
  • samtale om hvordan ulike norske og samiske kilder kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål
  • utforske og beskrive kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet
  • utforske hvordan mennesker levde for en til to menneskealdre siden og samtale om hvordan levekårene har endret seg
  • reflektere over hvorfor mennesker mener ulikt og tar ulike valg
  • samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner
  • samtale om samisk slektskap, ulike familieformer, likestilling og likeverd
  • samtale om forskjellige folkegrupper i Norge
  • utforske og samtale om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan dette kommer til syne i nærmiljøet
  • samtale om rettferdighet og barn sine rettigheter og hvorfor barn har rettigheter
  • utforske påvirkningsmuligheter barn kan ha og samarbeide om demokratiske prosesser
  • samtale om regler for personvern i digital samhandling
  • samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres
  • utvikle digitale produkter for å presentere et samfunnsfaglig tema

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de får utforske og undre seg over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige forhold og hvordan disse forholdene påvirker livet til oss mennesker. Elevene viser kompetanse i samfunnsfag når de viser forståelse og respekt for at mennesker er forskjellige og lever på ulike måter. Elevene viser kompetanse når de forstår hvordan de kan delta og medvirke, og når de forstår at barn har rettigheter og kan påvirke. I samfunnsfag skal elevene reflektere alene og sammen med andre og samtale om samfunnsfaglige spørsmål. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene kan få være nysgjerrige, oppleve mestring og få lyst til å lære mer. Læreren skal legge til rette for at elevene søker og utvikler kompetanse gjennom å være kreative og prøve seg fram. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, og hva de synes er vanskelig. Elevene skal få medvirke i vurderingen av egen og andres læring, og få veiledning som motiverer til og fremmer utvikling av kompetanse. 

Kompetansemål og vurdering 4.trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utvikle og utforske samfunnsfaglige spørsmål
  • finne og bruke informasjon fra forskjellige kilder, og reflektere over hva slags informasjon kildene gir
  • presentere en aktuell nyhet og reflektere over forskjellen mellom fakta og meninger
  • utforske samisk lokalhistorie og kulturminner i nærområdet og reflekter over hva som har preget lokalhistorien
  • utforske og sammenligne hvordan teknologi og ressurstilgang har påvirket levemåten i Norge
  • reflektere over hvorfor kultur- og naturlandskapet i Norge ser ut som det gjør
  • samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andre sin mening og samarbeide med andre for å finne konstruktive løsninger 
  • utforske hvordan mennesker i forskjellige deler av verden kan påvirke hverandres liv
  • presentere forslag til hvordan barn kan delta i demokratiske prosesser og dermed påvirke samfunnet
  • samtale om menneske- og likeverd og presentere rettigheter barn har og hva barn kan gjøre ved brudd på rettighetene
  • reflektere over hvorfor samene har urfolksstatus i Norge og beskrive sentrale trekk ved samisk kultur- og samfunnsliv før og nå, med vekt på eget samfunn
  • drøfte hvordan den enkelte kan bidra til mer bærekraftig ressursutnyttelse
  • reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte
  • beskrive hvordan mennesker endrer klima og hvordan klimaendringer påvirker menneskers liv
  • samtale om identitet og reflektere over forskjellige fellesskap og hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet
  • reflektere over regler for personvern, beskyttelse av digitalt utstyr og informasjon, og hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling
  • samtale om grenser knyttet til kropp, og hva vold og seksuelle overgrep er og hvor man kan få hjelp hvis man blir utsatt for vold og seksuelle overgrep
  • utforske hvem som har makt og reflektere over hva et demokrati er
  • samtale om viktige offentlige institusjoner og virksomheter i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie, og reflektere over hva de betyr for menneskers liv
  • utvikle digitale produkter med samfunnsfaglig innhold 
  • utforske et samfunnsfaglig tema ved å søke i digitale kilder og bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 3. og 4. trinn når de får utforske og undre seg over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige forhold og hvordan forholdene påvirker livet til oss mennesker. Elevene viser kompetanse i samfunnsfag når de samtaler om og presenterer samfunnsfaglige spørsmål, når de viser kunnskap om demokrati, makt og konfliktløsning, og når de reflekterer alene og sammen med andre om samfunnsfaglige tema. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene kan få være nysgjerrige, oppleve mestring og få lyst til å lære mer. Læreren skal legge til rette for at elevene søker og utvikler kompetanse gjennom å være kreative og å prøve seg fram. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, og hva de synes er vanskelig. Elevene skal få medvirke i vurderingen av egen og andres læring, og få veiledning som motiverer til og fremmer utvikling av kompetanse.

Kompetansemål og vurdering 7. trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse og drøfte resultatene
  • presentere forskjellige perspektiver i en dagsaktuell samfunnsdebatt og reflektere over hva som påvirker samfunnsforståelsen vår
  • sammenligne hvilken informasjon ulike kilder gir og utforske hvordan kilder blir brukt til å fremme meninger
  • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre
  • beskrive hovedtrekk ved landskapet i ulike deler av verden og reflektere over hvordan landskapet påvirker menneskene som bor der
  • reflektere over hvorfor konflikter oppstår og drøfte hvordan individer og samfunn kan håndtere konflikter
  • reflektere over mangfoldet av kulturer, språk og identiteter i Norge
  • forstå hva respekt, toleranse, likeverd og likestilling betyr i et demokrati og drøfte hvordan man kan inkludere flere og motarbeide rasisme og diskriminering
  • reflektere over hvorfor Norge samarbeider med andre land og presentere internasjonalt samarbeid, med vekt på urfolkssamarbeid
  • sammenligne hvordan samfunn i fortiden har vært organisert og hvordan beslutninger ble fattet, og beskrive sentrale hendelser som har ført frem til dagens demokrati i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie
  • gjøre rede for hvordan man kan være en aktiv medborger og reflektere over hvorfor dette er viktig
  • gjøre rede for sentrale historiske hendelser som har hatt betydning for utviklingen av menneskerettighetene og samtale om hvordan rettighetene har blitt og blir ivaretatt
  • utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge, og presenter rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag
  • reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi
  • forklare hvordan menneskers handlinger har påvirket og påvirker klima og miljø, og utvikle forslag til tiltak for å redusere miljøavtrykket
  • reflektere over behovet for tilhørighet opp mot behovet for å være seg selv og ta selvstendige valg
  • delta i digitale samhandlingsprosesser og bruke dømmekraft, beskytte eget digitalt utstyr og informasjon og handle i tråd med retten til privatliv, regler for personvern og opphavsrett
  • reflektere rundt det å respektere egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp og seksualitet 
  • gjøre rede for ulike seksuelle orienteringer, variasjoner i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  • beskrive det politiske systemet i Norge og i Sápmi/Sábme/Saepmie og hvordan enkeltmennesket har og har hatt påvirkningsmuligheter
  • utforske lover og regler i samfunnet og reflektere over konsekvenser ved lovbrudd
  • bruke digitale ressurser til å utvikle samfunnsfaglige modeller
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse problemer, men også skape utfordringer for den enkelte og for samfunnet

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn når de viser forståelse for historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige tema og for sammenhengen mellom disse. Elevene viser kompetanse i faget når de reflekterer alene og sammen med andre over hvordan historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige forhold påvirker menneskene, samfunnet og naturen. Elevene viser også kompetanse i faget når de reflekterer over mangfold og aktivt medborgerskap og forstår sammenhenger og spenningsforhold mellom individ og samfunn. Elevene viser kompetanse når de aktivt bidrar til å finne løsninger på samfunnsfaglige problemstillinger. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser

Læreren skal legge til rette for aktiv læring, forståelse og kritisk tenking og bidra til at elevene er nysgjerrige på og søker kunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger. Læreren skal la elevene medvirke i vurderingen av egen og andres læring gjennom å gi og få tilbakemeldinger som motiverer for videre læring. Når elevene undrer seg og reflekterer over, samtaler om og utforsker kunnskap om og sammenhengen mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, skal elevene utvikle kompetansen i faget.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke samfunnsfaglige metoder i egne undersøkelser og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er
  • vurdere om og på hvilke måter forskjellige kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema og reflektere over hvordan ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege vår forståelse
  • drøfte hvordan interesser og ideologi har preget synet på hva som blir oppfattet som fakta og sannhet og utforske hvordan forskjellige politiske partier og grupper begrunner sine standpunkter
  • analysere hvordan grupper i samfunnet og hendelser blir framstilt i forskjellige sammenhenger og drøfte hvordan det kan påvirke folks holdninger og handlinger
  • utforske hvordan teknologi har vært og er en endringsfaktor og drøfte hva slags konsekvenser det har og har hatt for enkeltmennesker og samfunn
  • drøfte hva som har bidratt til endringer i samfunnet, og reflektere over hvordan verden kunne sett annerledes ut 
  • sammenligne hvordan geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag
  • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over fordeler og ulemper ved ulike løsninger 
  • reflektere over hvorfor utenforskap oppstår og hvilke konsekvenser det kan få på individ- og samfunnsnivå
  • gjøre rede for årsaker til terrorhandlinger og folkemord som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger kan forebygges
  • utforske hvordan samarbeid og konflikter internasjonalt påvirker nasjonal politikk og den enkeltes liv
  • reflektere over hva som er sentrale utfordringer i Norge i dag og drøfte hvordan individer og grupper kan bidra til endring
  • reflektere over hvordan enkeltmennesker og grupper både er historieskapt og historieskapende
  • utforske hva menneskerettighetene betyr og hvilken funksjon de har i verden i dag, og drøfte verdien av likestilling og likeverd for den enkelte og samfunnet
  • gjør rede for fornorskning av samer og de nasjonale minoritetene, og reflektere over hvilke konsekvenser dette har hatt og har for individ- og samfunnsnivå
  • utforske hvordan nasjonalstater forsøker å rette opp overgrep mot urfolk og nasjonale minoriteter, og hvilken betydning internasjonale konvensjoner har i slike prosesser
  • utforske hvordan klima og miljø, sosiale forhold og økonomi påvirker hverandre og utvikle forslag til mer bærekraftige samfunn
  • vurdere hvordan inntekter og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn
  • drøfte konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer, og reflektere over hvordan dette påvirker de tradisjonelle samiske næringene
  • reflektere over hvordan identitetsutvikling kan komme i konflikt med forventninger fra ulike fellesskap og utforske hva som kan bidra til respekt og toleranse for at vi alle er ulike
  • beskytte digitalt utstyr og informasjon, dokumentere egne digitale fotavtrykk og reflektere over muligheten til å ivareta egen og andres rett til privatliv og personvern
  • reflektere over hva som påvirker egne og andres grenser knyttet til kropp, seksualitet og rus, og forstå viktigheten av at grenser respekteres
  • drøfte ulike former for makt og gjøre rede for styrker og utfordringer ved demokratiet i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie med utgangspunkt i en aktuell problemstilling
  • drøfte hvordan samfunnsmodellen i Norge og i Sápmi/Sábme/Saepmie er utformet for å ivareta grunnleggende behov og hvordan systemet er avhengig av både rettigheter og plikter
  • bruke digitale ressurser til å designe og utvikle samfunnsfaglige produkter
  • velge ressurser for digital samhandling for å drøfte samfunnsfaglige tema

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når de viser forståelse for sammenhenger mellom historiske, geografiske og nåtidige forhold og hvordan disse påvirker samfunnet, menneskene og naturen. Elevene viser kompetanse i faget når de reflekterer alene og sammen med andre både muntlig og skriftlig og kritisk vurderer samfunnsfaglige problemstillinger. Elevene viser kompetanse når de bruker samfunnsfaglige metoder og kunnskap om historiske, geografiske og samfunnsmessige forhold for å forstå seg selv, nåtiden og framtiden. Elevene viser kompetanse når de bruker kunnskap og ferdigheter sammen for å kunne være aktive medborgere og finne bærekraftige løsninger og når de bruker samfunnsfaglige metoder for aktivt å skape og søke kunnskap og stille seg kritisk til informasjon og etablerte sannheter. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring, forståelse og kritisk tenking og bidra til at elevene er nysgjerrige på og kunnskapssøkende til samfunnsfaglige problemstillinger. Læreren skal la elevene medvirke i vurderingen av egen og andre sin læring gjennom å gi og få tilbakemeldinger som motiverer for videre læring. Når elevene undrer seg og reflekterer over, samtaler om og utforsker kunnskap om og sammenhengen mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, skal elevene utvikle kompetanse i faget. 

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i samfunnsfag muntlig og skriftlig. Standpunktvurderingen skal fastsettes ut fra en helhetsvurdering som er basert på hvordan elevene bruker samfunnsfaglig kunnskap og metode og forstår sammenhenger mellom geografi, historie og samfunnskunnskap og løser utfordringer og oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetansen til elevene skal også komme fram gjennom kritisk tenkning og refleksjon over samfunnsfaglig innhold.  

Vurderingsordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter etter 10. trinn.

Eksamensordningene i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Delvis uenig

Forbrukertilsynet viser til deres høringsbrev av 18. mars 2019. Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og ønsker å komme med noen merknader til kompetansemålene i lærerplanen for samfunnsfag i grunnskolen og videregående opplæring. Fokuset vil være på forbrukervernet og tilgrensede tema som vi mener faller inn under vårt mandat.

Innledningsvis vil Forbrukertilsynet fremheve at vi er positive til at forslaget til ny læreplan i samfunnsfag på flere områder trekker frem forbrukerperspektivet, blant annet ved at barn etter 4. trinn skal kunne «reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte», at barn etter 7. trinn skal kunne «reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi», og at barn etter 10. trinn skal kunne «vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn».

Vi har forståelse for at læreplanen har som formål å ramme inn det viktigste innholdet i faget, og at det derfor må foretas prioriteringer om dens innhold. Samtidig etterlyser Forbrukertilsynet et tydeligere og mer gjennomgående forbrukerperspektiv i lærerplanen. I tillegg har vi følgende kommentarer å komme med vedrørende tema vi mener ikke er dekket godt nok:


Kritisk medieforståelse og digital dømmekraft 

Forbrukertilsynet støtter Barneombudet sitt syn fra forrige høringsrunde (høsten 2018) hvor de påpeker at digital dømmekraft bør få en sentral plass i de nye lærerplanene. Videre skriver de at det er nødvendig med styrking og tydeligere mål. Vi viser for øvrig til Barneombudets og Medietilsynets generelle synspunkter om digital dømmekraft, samt om kildekritikk og kritisk medieforståelse.


Barn som forbrukere 

Regjeringen har i Meld. St. 25 «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital», fremhevet at de er opptatte av at barn og unge utvikler god digital forbrukerkompetanse (s. 59). Forbrukertilsynet har lenge hatt et fokus på barn og unge som forbrukere fordi denne gruppen er en attraktiv forbrukergruppe, både fordi grunnlaget for forbruksvaner og -mønster blir lagt tidlig og fordi de har stor påvirkningskraft på familiens forbruk. Kommersialiseringen har konsekvenser for familiens forbruksvaner ved for eksempel merkevareoppbygning, og ofte opplever barn i tidlig alder at det er et kommersielt press etter å ha de «riktige» tingene og å delta på «riktige» aktiviteter.

Når barna når ungdomsskolealder har de også ofte et stort egenforbruk, og er aktive brukere av digitale arenaer som sosiale medier og spill. Disse arenaene er, i tillegg til å være digitale møteplasser, attraktive markedsføringsarenaer for næringsdrivende. Det er imidlertid viktig å huske på at barn og unge er en sårbar forbrukergruppe på grunn av at de er lettere å påvirke, at de har mindre erfaring med å skille reklame fra annen kommunikasjon, og at de ikke forstår reklamens virkning like godt som voksne.

 

Innspill 

Generelt:

Barna bør få opplæring i hva det vil si å være forbruker, overordnede rettigheter forbrukere har, og generelle krav som stilles til markedsføring. I tillegg vil Forbrukertilsynet fremheve viktigheten av at elevene får opplæring, samt trening, i hvordan man identifiserer markedsføringsbudskap og hvordan dette påvirker valgene man tar som forbruker. Elevene bør også lære hvordan de kan skille markedsføring fra annet innhold, eksempelvis i aviser, YouTube-filmer, sosiale medier, mv. Disse grunnleggende elementene bør være gjennomgående i flere av kompetansemålene.

 

2. trinn

Elevene bør få opplæring om temaene som skissert nedenfor allerede fra 1. trinn, og ikke fra 3. trinn. Norske barn er i verdenstoppen når det gjelder bruk av mobiltelefoner og andre tilkoblede produkter, og er derfor særlig attraktive digitale mål for næringsdrivende. Det er derfor viktig at barn i en tidlig alder blir oppmerksomme på dette, og har et reflektert forhold til hva reklame er og hvordan den fremstår i digitale medier.


4. trinn

Vi stiller oss positive til at kompetansemålet «reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte» er satt inn, men anbefaler at ordlyden er lik som det for 7. trinn, som inkluderer «kommersiell påvirkning».

«Reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi.» 


10. trinn

Vi oppfordrer at følgende kompetansemål endres (se uthevet skrift);

«Vurdere om og på hvilke måter kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, mulige motiv bak kilder, og reflektere over hvordan ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår.» 

 

Vi anbefaler at følgende kompetansemål endres (se uthevet skrift);

«Vurdere hvordan inntekt, kommersielle interesser og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn.»


Ulike markedsføringspraksiser rettet mot barn 

Barn og unge opptrer selv som forbrukere i stadig yngre alder og i stadig flere kanaler, og barn er en attraktiv målgruppe for næringsdrivende. Nye markedsføringskanaler gir annonsører flere muligheter til å nå ut til forbrukerne. Ved å benytte digitale markedsføringskanaler har annonsøren større muligheter til å rette markedsføringen direkte mot sin ønskede målgruppe, noe som igjen gir større anledning til å nå direkte ut til barn. Mye av markedsføringen skjer også i kanaler der foreldre ikke har oversikt over barnets aktivitet, som for eksempel i sosiale medier. Denne markedsføringen er ofte algoritmebasert og tilpasset barnets alder, og foreldre ser derfor ikke nødvendigvis den samme reklamen selv om de er medlem av det samme sosiale nettverket.

Forbrukertilsynet ser at nye markedsføringsmetoder og -kanaler også gjør at skillet mellom reklame og annet innhold gradvis viskes ut. Markedsføring kan stadig enklere integreres i annet stoff, og vil ofte fremstå som noe annet enn markedsføring, typisk ved å blandes sammen med spill-, leke- og underholdningsaktiviteter. Ved å få barnet til å delta i en konkurranse eller et spill klarer den næringsdrivende å skape interaksjon og deltakelse.

Sammenblanding av markedsføring med lek og konkurranse gjør det vanskeligere for barn å forstå at det dreier seg om markedsføring. Ved eksempelvis å bruke unge jenter til å markedsføre produkter eller tjenester på sosiale medier, fremstår reklamen som den unge jentas personlige ytringer heller enn reklame.

Dette gjør at grensen mellom reklame, informasjon og underholdning blir utydelig og at effekten av markedsføringen blir sterkere og vanskeligere både å identifisere og å verne seg mot. For å illustrere dette, kan det vises til SIFOs Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere», hvor ett av hovedfunnene var at «barna var mindre kritiske til den markedsføringen de møtte mest av på sosiale medier: sponsede linker, kjendissponsing og rabattkoder. At de opplevde disse strategiene som noe mer personlig og private anbefalinger gjorde dem mer sårbare for denne typen markedsføring» (s. 10)

Sosiale medier skaper en særlig form for nærhet til aktørene, og det kan være vanskelig å skille de personlige fra de kommersielle innleggene. Barn og unge kan i mindre grad enn voksne forbrukere gjennomskue reklame i de ulike kanalene de ferdes, og vil av den grunn lettere kunne villedes dersom reklame ikke tydelig fremstår som reklame.

 

Innspill 

Generelt:

Digitale medier er i konstant utvikling og det er derfor viktig at barn innehar grunnleggende kunnskaper om dømmekraft og kildekritikk, slik at de kan bruke kunnskapen for alle typer plattformer/tjenester som måtte dukke opp. Vi etterlyser derfor kompetansemål som tydeligere omhandler dømmekraft og kildekritikk – både opp mot tradisjonelle kjøpssituasjoner og på nettet, slik at barna eksempelvis kan gjennomskue tilbud som er for gode til å være sanne eller er i stand til å identifisere useriøse aktører.

Begrepet «kilder» bør utdypes og eksempler bør inkluderes. Forbrukertilsynet ser behov for å inkludere nyere former for kilder som barn ofte benytter i sin informasjonsinnhenting, herunder sosiale medier, digitale spill, mv.

Barneombudet har opprettet en ekspertgruppe med ni ungdommer i alderen 13- 17 år for å gi råd om hvordan barn og unge skal få en trygg digital hverdag. I sin rapport («Vurderinger og forslag fra Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag» etterlyser barna blant annet følgende tiltak når det gjelder stress og press i sosiale medier (s. 21):

1. Ungdom må få økt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer

2. Skolehelsetjenesten og skolen må ha bedre kunnskap om ungdom og sosiale medier

3. Skolen må gi elevene bedre kunnskap om kildekritikk, reklame og algoritmer

Når det gjelder punkt 3 utdyper barna dette med:

«Skolen må ta ansvar for å styrke barn og unges kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. Tema som elever må lære om på skolen er

reklameskepsis og hvordan kommersiell påvirkning i digitale medier fungerer

kildekritikk og at det vi ser i digitale medier ikke alltid er sant eller ekte.

hvordan algoritmer fungerer

Det er viktig å lære fra barn er små at vi ikke bør tro på alt vi ser i digitale medier, derfor må blant annet kildekritikk inn på skolen tidligere. Dette handler ikke bare om at vi skal være skeptiske til Wikipedia. Vi må også lære hva som er ekte og ikke på Instagram. Flere i ekspertgruppen har også erfaring med at det vi lærte om reklame kom for sent. Det er for sent å lære om reklame på 9. trinn. «Vi fikk telefoner på 4. trinn.»» 


2. trinn

Vi er positive til at følgende kompetansemål er tatt inn, men oppfordrer til inntatt endring (se utheving):

«Samtale om hvordan ulike kilder kan gi informasjon eller desinformasjon om samfunnsfaglige spørsmål.» 


4. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Reflektere over forskjellen mellom fakta, meninger og kommersielle budskap.» 

«Utforske og sammenligne hvordan teknologi og ressurstilgang har påvirket levemåten og forbruket i Norge.» 


7. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Sammenligne hva slags informasjon ulike kilder gir, og utforske hvordan en kan bruke kilder til å fremme meninger eller kommersielle budskap.» 


Den digitale forbrukerhverdagen og forbrukerdata

Digitaliseringen har endret markedsføringen, gjort den mer personrettet, åpnet nye kanaler for kommersiell påvirkning og økt markedsføringspresset. Den har satt sitt preg på alle forbrukersektorer, brakt frem nye tjenester, endret markeder og forbrukernes adferd. Digitaliseringen har i mange sammenhenger gjort det enklere å være forbruker, men den har også gjort oss mer sårbare. Denne sårbarheten gjelder særlig barn som opptrer som forbrukere.

En stor andel av barn bruker apper og andre digitale tjenester. Allerede ved 10-årsalderen har omtrent alle barn tilgang til mobiltelefon, og ni av ti barn og unge i alderen 9 til 18 år bruker ett eller flere sosiale medier (Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsen 2018, s. 2 og 4). I dag er det vanlig at man ikke betaler for å laste ned en ny app eller tilgang til tjenester som Snapchat og YouTube. Tjenestene koster ikke penger, men krever i stedet at barnet gir tilgang til sine personopplysninger og elektroniske spor. Personopplysninger og digitale spor er blitt en valuta i seg selv. Fremveksten av nye digitale ytelser, plattformer og smarte produkter krever at barnet er i stand til å ivareta seg selv – også som forbruker. Forbrukertilsynet anbefaler at denne nødvendige kompetansen gjenspeiles i kompetansemålene.

Når det gjelder forbrukerdata stiller markedsføringsloven en rekke krav til hvilken informasjon forbrukeren skal få om innsamling og bruk av forbrukerdata, i tillegg til når den skal gis. Vi ser også at næringsdrivende i økende grad henvender seg direkte til kunder med tilbud som ikke markedsføres på det åpne markedet på bakgrunn av forbrukerdata. Dette skjer for eksempel gjennom egne apper, eller med annen målrettet markedsføring. Teknologien muliggjør individuelle tilbud og egne priser basert på algoritmer. For forbrukerne skaper dette utfordringer fordi det blir vanskeligere å sammenlikne tilbud og få oversikt over markedet før man tar et valg. I tillegg kan markedsføring basert på forbrukerdata være manipulativ, påtrengende og i strid med god handelspraksis. Eksempelvis fremstår markedsføringen av enkelte produkter ulik når den rettes mot henholdsvis jenter og gutter, basert på den persontilpassede skreddersømmen (se Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» s. 53-55). Selve markedsføringen kan med andre ord være kjønnsdiskriminerende.


Innspill 

Forbrukertilsynet mener det er viktig å gi elevene kunnskap om hvordan forbrukerdata brukes for å målrette markedsføring, og hvordan de kan begrense innhentingen av forbrukerdata. Elevene må ha innsikt i ovennevnte problemstillinger for å kunne opptre som kompetente digitale forbrukere og ivareta sine økonomiske (og personlige) interesser.


2. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Samtale om regler for personvern og kommersiell praksis i digital samhandling.» 


4. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

 «Samtale om regler for digital handelspraksis, personvern og vern av digitalt utstyr og informasjon, og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling.» 

 

7. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Delta i digitale samhandlings- og transaksjonsprosesser, bruke dømmekraft, beskytte eget digitalt utstyr og informasjon og handle i tråd med retten til privatliv, personvernregler og opphavsrett.» 


10. trinn

Vi stiller oss positive til følgende kompetansemål:

«Utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor og drøfte hva slags konsekvenser det har hatt og fremdeles har for enkeltmennesker og samfunnet.» 


Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Beskytte digitalt utstyr og informasjon, dokumentere egne digitale fotavtrykk, konsekvenser av å etterlate digitale spor og reflektere over muligheten til å verne om retten en selv og andre har til privatliv og personvern.» 

 

Markedsføring som kan føre til økt kroppspress

I Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 var ett av hovedfunnene i studien «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» at barn blir eksponert for mye «problematisk» markedsføring i sosiale medier, eksempelvis for kosmetiske behandlinger (s. 10). Det var store kjønnsforskjeller i studien, men nesten halvparten av 15-16-åringene (48 %) hadde sett reklame for plastisk kirurgi eller kosmetiske behandlinger som Botox, fillers eller lignende i sosiale medier (s. 118).

Slik reklame kan være med på å skape uønsket oppmerksomhet rundt den «perfekte» kroppen. Forbrukertilsynet mener at barn bør slippe kommersielle budskap som forherliger produkter og behandlinger som spiller på usunne eller urealistiske idealer. Mange av påvirkerne som brukes til markedsføringen i sosiale medier er ofte unge selv, og har mange mindreårige følgere. For mange er påvirkerne forbilder, og følgerne kan derfor være mer mottagelige for budskapet de får presentert. Flere unge forteller at de har blitt bevisste på forhold knyttet til eget utseende gjennom sosiale medier, og har fått komplekser de ikke har hatt tidligere.


Innspill 

Forbrukertilsynet ser behovet for at elever oppnår kunnskap om hvordan de kan identifisere og reflektere over ulike virkemidler som tas i bruk i markedsføringen av «den perfekte kroppen». Samtaler om retusjering og manipulering av bilder, målrettet reklame, effekten av reklame samt kritisk refleksjon rundt opplysninger om produkter og tjenester er derfor nødvendig. Dette bør reflekteres tydeligere i kompetansemålene.

2. trinn

«Samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andre sine grenser kan uttrykkes og respekteres.» 


4. trinn, 7. trinn og 10. trinn

Det bør utarbeides kompetansemål som bygger videre på kompetansemålet for 2. trinn, som ikke kun tar for seg grensesetting, men også mer generelle samtaler om kropp, kroppsidealer, og hvordan samfunnet og markedsføring påvirker vår oppfatning av kropp og utseende.

 

Personlig økonomi 

Det kan synes som om markedsføringen i stadig større grad gir inntrykk av at forbrukerne generelt skal kunne forvente en levestandard der de alltid skal ha mulighet til å skaffe seg det siste nye, eller slå til på et fristende tilbud. Fristelsene i dagens forbrukersamfunn er mange, og den hyppige markedsføringen av forbrukslån kan bidra til å normalisere slike lån. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om forbrukere generelt, og unge, uerfarne forbrukere spesielt, er tilstrekkelig oppmerksomme på langtidskostnadene ved avbetalingskjøp og lånefinansiering.

Siden desember 2016 har den samlede usikrede forbrukergjelden i Norge økt med rundt 20 milliarder kroner – fra drøyt 90 milliarder, til svimlende 110 milliarder i dag. Veksten i denne typen gjeld er urovekkende høy, og mange forbrukere vil oppleve problemer med å betjene gjelden. Markedsføringstrykket i denne bransjen er meget høyt, og vi frykter at villedende markedsføring av forbrukslån og kreditt har potensial til å skape alvorlige konsekvenser for både den enkelte forbrukeren og for samfunnet som helhet.

Det kan være en brå overgang fra å være barn til juridisk sett å bli voksen “over natten”. Fra man fyller 18 år kan man stifte gjeld og inngå juridiske avtaler. For mange blir disse nye pliktene og rettighetene utfordrende, og konsekvensene av å trå feil kan bli store. I en undersøkelse utført av Lindorff («Undersøkelse om betalingsvaner blant unge» fra 2017) viste resultatet at 1 av 4 unge handler selv om de ikke har råd. Det var 1000 respondenter, og personene var mellom 18-30 år. Et annet funn i undersøkelsen var at «de unge skylder stadig høyere beløp, mens det er motsatt tendens hos mange av de andre aldersgruppene». Betalingsproblemer tidlig i livet gir et dårlig økonomisk utgangspunkt og kan få store ringvirkninger.

Et annet poeng relatert til personlig økonomi er den enkle overgangen fra markedsføring på sosiale medier og i nettbutikker som tilbyr de omtalte produktene. Veien fra å lese en positiv omtale av et produkt på nettet til å foreta selve kjøpet er svært kort. Igjen vil vi fremheve viktigheten av at barn innehar kritisk medieforståelse og kildekritikk, da flere brukeromtaler kan være falske eller betalte. Når det også blir fremhevet at det er enkelt og raskt å kjøpe produktene, hvilket det også er, er det klart at terskelen er langt lavere for å foreta et kjøp på nett enn å oppsøke en fysisk butikk. Det er rimelig å anta at refleksjoner omkring et kjøp, hvorvidt man trenger produktet og om det er en bra pris, også er mindre når veien til kjøpet er så kort.

 

Innspill

Forbrukertilsynet har tidligere foreslått flere informasjonstiltak om forbrukerspørsmål til unge voksne, og herunder et ønske om mer forbrukeropplæring i skolen. Det er etter Forbrukertilsynets mening en god investering for fremtiden å gjøre ungdom til ansvarlige og kritiske forbrukere ved å ha mer forbrukeropplæring i skolen. Forbrukeropplæringen bør følge barnas utvikling gjennom hele utdanningsløpet, men den er kanskje spesielt viktig på videregående skole hvor ungdommen står på terskelen til å bli myndig. Foredragsrekker på skoler og fokus på forbrukerundervisning i skolen er andre tiltak som også bør prioriteres.

Som nevnt innledningsvis støtter vi kompetansemålene som fremhever forbrukerperspektivet, blant annet at barn etter 4. trinn skal kunne «reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte», at barn etter 7. trinn skal kunne «reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi», og at barn etter 10. trinn skal kunne «vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn».

 

Forbruk og bærekraft 

Klima og miljø er en av vår tids aller største saker. Vårt inntrykk er at forbrukere ønsker å ta klimabevisste og mindre miljøbelastende valg, og dette inntrykket er vi nok ikke alene om å ha. Barnas eget engasjement for klimaet er også tydelig, blant annet gjennom klimastreiken. Økt bevissthet blant forbrukere gir næringsdrivende insentiver til å tilby produkter som er mindre skadelige for klimaet og miljøet. Samtidig mener Forbrukertilsynet det er vanskelig for forbrukere å orientere seg om nøyaktig hva som gjør et visst produkt eller tjeneste «bærekraftig».

Å ta miljøvennlige valg som forbruker kan være krevende. Vag begrepsbruk og lite tilgjengelig informasjon er et vanlig problem for forbrukere i slike sammenhenger. Personen må ofte orientere seg i et stort kildemateriale og drive informasjonsinnhenting. Skolen må derfor legge til rette for at barn kan utvikle sin nysgjerrighet overfor problemstillinger knyttet til forbruk og bærekraft.

For at elevene skal kunne ta gode og informerte valg, er det nødvendig at næringsdrivende gir riktig og tilstrekkelig informasjon om produkter og eventuelle etiske og miljømessige fortrinn de har. Det er imidlertid ikke alltid næringsdrivende gir pålitelig eller tilstrekkelig informasjon. Forbrukertilsynet mener derfor at det er viktig at elevene gis opplæring i god kildekritikk og trening i å gjennomskue tomme eller mangelfulle bærekraft-påstander.


Innspill

Vi stiller oss positive til følgende kompetansemål, og ber om at de videreføres i endelig versjon av læreplanen:

2. trinn

«Utforske og samtale om hvordan mennesker påvirker klimaet og miljøet, og dokumentere hvordan det kommer til syne i nærmiljøet.» 

4. trinn

 «Drøfte hvordan den enkelte kan bidra til mer bærekraftig ressursutnytting.» 

«Beskrive hvordan mennesker endrer klimaet, og hvordan klimaendringene påvirker livet til mennesker.»

7. trinn

«Reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi.» 

«Forklare hvordan handlingene til mennesker har påvirket og fremdeles påvirker klimaet og miljøet, og utvikle forslag til tiltak for å redusere miljøavtrykket.» 

10. trinn

 «Vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn.» 

«Drøfte konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer.» 

 

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Utforske hvordan klima og miljø, sosiale forhold, økonomi og kommersielle interesser påvirker hverandre, og utvikle forslag til mer bærekraftig samfunn.» 

2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
Hverken eller

Forbrukertilsynet vil fremheve viktigheten av at barna i sin læring benytter digitale verktøy aktivt, for å lære om temaene og problemstillingene som skissert ovenfor. Eksempler på hvordan markedsføringspraksis utarter seg i ulike medier kan med fordel trekkes frem. 

4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
Helt uenig

Forbrukertilsynet mener at utviklingen hos barn som forbrukere ikke er godt nok hensyntatt i lærerplanen. Se kommentar ovenfor.

12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Helt uenig

Forbrukertilsynet mener det er nødvendig med et tydeligere fokus på barn som forbrukere, og da særlig på forbrukeropplæringen i alle skoletrinn. Se kommentarer ovenfor. 

17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?
Ikke svart
18. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?
Ikke svart
19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?
Ikke svart
20. Er samisk innhold i læreplanen godt forankret i samiske verdier, samisk språk og samisk kultur- og samfunnsliv?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
21. Er perspektivene fra historie, geografi og samfunnskunnskap godt nok ivaretatt i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
22. Det er nytt at samfunnsfag har fått et særskilt ansvar for den digitale ferdigheten. Legger læreplanen godt til rette for at alle elever skal kunne ha gode digitale ferdigheter etter grunnskolen?
Delvis uenig

Forbrukertilsynet vil fremheve viktigheten av at barna i sin læring benytter digitale verktøy aktivt, for å lære om temaene og problemstillingene som skissert ovenfor. Eksempler på hvordan markedsføringspraksis utarter seg i ulike medier kan med fordel trekkes frem. 

23. To av kjerneelementene heter det samme som de tverrfaglige temaene. Kommer det tydelig nok fram hva som skiller disse tekstene? (Kommentar)
Ikke svart
24. I samfunnsfag er det nytt med kompetansemål etter 2. trinn. Har du synspunkter på dette?
Ikke svart
25. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene?
Ikke svart