Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Elisabeth Lier Haugseth
Innsendt dato
18. juni 2019
På vegne av
Forbrukertilsynet
Målgruppe
Øvrig offentlig virksomhet (Offentlig)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3844

Læreplan i samfunnsfag

Om faget

Fagrelevans

Samfunnsfag skal bidra til at elevane blir engasjerte og kritisk tenkjande samfunnsdeltakarar som utvekslar meiningar og respekterer meiningsmangfald og likeverd. Faget bidreg til at elevane ser samanhengar mellom individuelle val, samfunnsstrukturar og tolegrensene til naturen. I samfunnsfag får elevane høve til å utforske sin eigen identitet, lokalsamfunnet dei lever i og nasjonale og globale problemstillingar. Gjennom arbeidet med faget skal elevane forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold legg føresetnader for korleis menneske dekkjer behova sine, og korleis makt og ressursar blir fordelt. Elevane skal bli bevisste på korleis vi er historieskapte, men òg historieskapande. Faget skal bidra til identitetsutviklinga til den enkelte og forståing av dei forskjellige fellesskapa vi menneske inngår i. Det inneber òg å inkludere minoritetsperspektiv, særleg samisk kultur og samfunnsliv. Slik bidreg samfunnsfaget til å styrkje elevane si forståing av seg sjølv, samfunnet dei lever i, og korleis dei kan påverke sitt eige liv og si eiga framtid.

Kjerneelement

Kjerneelementa i samfunnsfag rammar inn det viktigaste innhaldet i faget og beskriv det elevane må lære for å kunne meistre og bruke faget.

Undring og utforsking

Elevane skal kunne undre seg over, reflektere omkring og vurdere korleis kunnskap om samfunnet blir til. Elevane skal få vere nysgjerrige og aktivt kunnskapssøkjande og -skapande saman med andre både i og utanfor klasserommet. I tillegg skal elevane kunne innhente og bruke informasjon frå ulike typar kjelder for å kaste lys over forhold i samfunnet og eige liv og vurdere om kjeldene er pålitelege og relevante.

Samfunnskritisk tenking og samanhengar

Elevane skal forstå samanhengar i samfunnet og kunne vurdere kunnskap, hendingar og fenomen frå ulike perspektiv. 

Demokrati og medborgarskap

Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for høvet menneska har til å samarbeide, organisere seg og ta avgjerder i samfunn. Dei skal forstå kvifor konfliktar har oppstått og oppstår, og korleis dei har blitt og blir handterte. Elevane skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påverke og medverke til samfunnsutforming. Innhaldet i dette kjerneelementet skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i eit urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.

Berekraftig utvikling

Elevane skal forstå korleis geografiske, historiske og notidige forhold har lagt og legg føresetnader for korleis menneska dekkjer behova sine og fordeler makt og ressursar. Det inneber å kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvensane av og handlingsalternativa for berekraftig utvikling på individuelt, nasjonalt og globalt nivå. Ei berekraftig utvikling byggjer på forståinga av samanhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Berekraftig utvikling i samfunnsfag skal sjåast i lys av ulike perspektiv, frå det lokale til det globale, og i eit urfolks- og minoritetsperspektiv, med vekt på fortid, notid og framtid.

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevane skal forstå kva eit samfunn er, kvifor menneske søkjer saman, og korleis menneske utviklar identitet og samhandlar med andre. Det inneber at dei må ha ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og på å forstå seg sjølv med ei fortid, notid og framtid.

Verdiar og prinsipp

Samfunnsfaget skal vere ein arena for å utfalde skaparglede, engasjement, kritisk tenking og utforskartrong. Faget skal bidra til å byggje opp under haldningar og verdiar som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglege tenkjemåtar og metodar skal elevane utvikle eit aktivt medborgarskap bygd på etisk medvit om demokrati, miljø, menneskerettar, likestilling og verdien av kulturelt mangfald.

Tverrfaglege tema

Folkehelse og livsmeistring

I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og få ei forståing av individet som del av større fellesskap. Innsikt i korleis relasjonar og tilhøyrsle blir påverka av samhandling med andre, også digitalt, er ein del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevane kan ta gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling. Faget bidreg òg til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og det gir perspektiv på kva eit godt liv kan vere. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og slaveri i vår tid, og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

Demokrati og medborgarskap

I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet demokrati og medborgarskap om at elevane utviklar kunnskap om demokrati og ferdigheiter til å skape og delta i demokratiske prosessar. Faget skal gi elevane kunnskap om og innsikt i demokratiske verdiar og spelereglar. I samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap. Eit demokratisk sinnelag er avgjerande for at eit velfungerande demokrati skal kunne utvikle seg vidare, og for å førebyggje ekstreme haldningar, handlingar og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlinga i Noreg 22. juli 2011 bør inngå i opplæringa om dette.

Berekraftig utvikling

I samfunnsfag handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om at elevane forstår samanhengen mellom dei sosiale, økonomiske og miljømessige forholda ved berekraft. Kunnskap om korleis menneska påverkar klima og miljø, samanhengar mellom natur og samfunn, og korleis levekår, levesett og demografi heng saman, bidreg til denne forståinga. I samfunnsfag skal elevane reflektere over og drøfte dilemma og spenningsforhold knytte til dei ulike dimensjonane ved berekraftig utvikling og sjå at handlingar både på individ- og samfunnsnivå har betyding.

Grunnleggjande ferdigheiter

Munnlege ferdigheiter

Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne kommunisere med andre på ulike måtar. Det inneber å lytte, tolke, formulere meiningar, gi respons og diskutere med andre. Elevane utviklar dei munnlege ferdigheitene sine i samfunnsfag ved stadig å ta og innrette seg etter ulike perspektiv og meir kompleks informasjon og ved å grunngi argumentasjon i større årsakssamanhengar.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne dele, formidle og presentere kunnskap og informasjon skriftleg. Vidare handlar det om å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg ved å bruke samfunnsfaglege omgrep. Elevane utviklar ferdigheita ved å gå frå å formulere enkle faktasetningar og spørsmål til å kunne formulere og drøfte problemstillingar og vise til kjelder.

Å kunne lese

Å kunne lese i samfunnsfag inneber å kunne finne informasjon og bevisst velje og velje bort ulike kjelder. Det handlar vidare om å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike kjelder. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å kunne kjenne igjen argumentasjon og skilje mellom meiningar, fakta og påstandar. Elevane utviklar ferdigheita ved å gå frå å bruke få og tilrettelagde kjelder til sjølve å finne og samanlikne informasjon i eit større mangfald av kjelder med større kompleksitet.

Å kunne rekne

Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne innhente, arbeide med, analysere og vurdere talmateriale og store data og kunne omarbeide og presentere dette grafisk. Det inneber å bruke tidslinjer og målestokk og reflektere over økonomi og forbruk. Elevane utviklar ferdigheita ved å sjå på fortid, notid og framtid med ein aukande grad av kompleksitet og ved å gå frå konkrete og enkle grafiske framstillingar til å kombinere og analysere større datamengder.

Digitale ferdigheiter

Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å finne, behandle og navigere i informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon. Det handlar òg om å kunne kommunisere, samarbeide og skape digitalt og om å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Elevane utviklar digitale ferdigheiter ved å gå frå å utforske og bruke tilpassa digitale ressursar når dei skal tileigne seg kunnskap og uttrykkje kompetanse, til å vere sjølvstendige og vise god dømmekraft når dei vel og bruker digitale ressursar.

Samfunnsfag har eit særleg ansvar for utviklinga av digitale ferdigheiter.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • utvikle og undre seg over samfunnsfaglege spørsmål
  • samtale om korleis ulike kjelder kan gi informasjon om samfunnsfaglege spørsmål
  • utforske og beskrive kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet
  • utforske korleis menneska levde for éin til to menneskealdrar sidan, og samtale om korleis levekåra har endra seg
  • reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
  • samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
  • samtale om ulike familieformer, likestilling og likeverd
  • samtale om forskjellige folkegrupper i Noreg
  • utforske og samtale om korleis menneska påverkar klimaet og miljøet, og dokumentere korleis det kjem til syne i nærmiljøet
  • samtale om rettferd, rettane til barn og kvifor barn har rettar
  • utforske korleis barn kan påverke og samarbeide om demokratiske prosessar
  • samtale om reglar for personvern i digital samhandling
  • samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast
  • utvikle digitale produkt for å presentere eit samfunnsfagleg tema

Undervegsvurdering

Elevane skal få høve til å utvikle kompetanse i faget gjennom undervegsvurderinga. Elevane viser kompetanse på 1. og 2. trinn når dei får utforske og undre seg over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege forhold og korleis desse forholda påverkar livet til oss menneske. Elevane viser kompetanse i samfunnsfag når dei viser forståing og respekt for at menneske er forskjellige og lever på ulike måtar. Elevane viser kompetanse når dei forstår korleis dei kan delta og medverke, og når dei forstår at barn har rettar og kan påverke. I samfunnsfag skal elevane reflektere åleine og saman med andre og samtale om samfunnsfaglege spørsmål. Læraren skal planleggje den vidare læringa med utgangspunkt i kompetansen elevane viser. 

Læraren skal leggje til rette for aktiv læring slik at elevane kan få vere nysgjerrige, oppleve meistring og få lyst til å lære meir. Læraren skal leggje til rette for at elevane søkjer og utviklar kompetanse gjennom å vere kreative og prøve seg fram. Elevane skal få hjelp til å setje ord på kva dei får til, og kva dei synest er vanskeleg. Elevane skal få medverke i vurderinga av eiga og andre si læring og få rettleiing som motiverer til og fremjar utvikling av kompetanse.

Kompetansemål og vurdering 4. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • utvikle og utforske samfunnsfaglege spørsmål
  • finne og bruke informasjon frå forskjellige kjelder og reflektere over kva slags informasjon kjeldene gir
  • presentere ei aktuell nyheit og reflektere over forskjellen mellom fakta og meiningar
  • utforske kulturminne i nærmiljøet og reflektere over kva som har prega lokalhistoria
  • utforske og samanlikne korleis teknologi og ressurstilgang har påverka levemåten i Noreg
  • reflektere over kvifor kultur- og naturlandskapet i Noreg ser ut som det gjer
  • samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre for å finne konstruktive løysingar
  • utforske korleis menneske i forskjellige delar av verda kan påverke livet til kvarandre
  • presentere forslag til korleis barn kan delta i demokratiske prosessar og dermed påverke samfunnet
  • samtale om menneske- og likeverd og presentere rettar barn har og kva barn kan gjere ved brot på desse rettane
  • presentere årsaker til at samane har urfolkstatus i Noreg, og beskrive forskjellige former for samisk kultur- og samfunnsliv før og no
  • drøfte korleis den enkelte kan bidra til meir berekraftig ressursutnytting
  • reflektere over samanhengen mellom personleg økonomi og forbruk hos den enkelte
  • beskrive korleis menneske endrar klimaet, og korleis klimaendringane påverkar livet til menneska
  • samtale om identitet og reflektere over forskjellige fellesskap og korleis det kan opplevast å ikkje vere ein del av fellesskapet
  • samtale om reglar for personvern og vern av digitalt utstyr og informasjon, og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling
  • samtale om grenser knytte til kropp, om kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep
  • utforske kven som har makt, og reflektere over kva eit demokrati er
  • samtale om viktige offentlege institusjonar og verksemder i Noreg og reflektere over kva dei betyr i livet til menneska
  • utvikle digitale produkt med samfunnsfagleg innhald
  • utforske eit samfunnsfagleg tema ved å søkje i digitale kjelder og bruke digitale ressursar i kommunikasjon og samhandling

Undervegsvurdering

Elevane skal få høve til å utvikle kompetanse i faget gjennom undervegsvurderinga. Elevane viser kompetanse på 3. og 4. trinn når dei får utforske og undre seg over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege forhold og korleis forholda påverkar livet til oss menneske. Elevane viser kompetanse i samfunnsfag når dei samtaler om og presenterer samfunnsfaglege spørsmål, når dei viser kunnskap om demokrati, makt og konfliktløysing, og når dei reflekterer åleine og saman med andre om samfunnsfaglege tema. Læraren skal planleggje den vidare læringa med utgangspunkt i kompetansen elevane viser. 

Læraren skal leggje til rette for aktiv læring slik at elevane kan få vere nysgjerrige, oppleve meistring og få lyst til å lære meir. Læraren skal leggje til rette for at elevane søkjer og utviklar kompetanse gjennom å vere kreative og prøve seg fram. Elevane skal få hjelp til å setje ord på kva dei får til, og kva dei synest er vanskeleg. Elevane skal få medverke i vurderinga av eiga og andre si læring og få rettleiing som motiverer til og fremjar kompetanseutviklinga.

Kompetansemål og vurdering 7.trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • gjennomføre og presentere ei samfunnsfagleg undersøking og drøfte resultata
  • presentere forskjellige perspektiv i ein dagsaktuell samfunnsdebatt og reflektere over kva som påverkar samfunnsforståinga vår
  • samanlikne kva slags informasjon ulike kjelder gir, og utforske korleis ein kan bruke kjelder til å fremje meiningar
  • utforske korleis menneska i fortida livnærte seg, og samtale om korleis sentrale endringar i livsgrunnlaget har påverka og påverkar demografi, levekår og busetjingsmønster
  • beskrive hovudtrekk ved landskapet i ulike delar av verda og reflektere over korleis landskapet påverkar menneska som bur der
  • reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis individ og samfunn kan handtere konfliktar
  • reflektere over mangfaldet av kulturar, språk og identitetar i Noreg
  • forstå kva respekt, toleranse, likeverd og likestilling har å seie i et demokrati, og drøfte korleis ein kan inkludere fleire og motarbeide rasisme og diskriminering
  • reflektere over kvifor Noreg samarbeider med andre land, og presentere internasjonalt samarbeid
  • samanlikne korleis samfunn i fortida har vore organiserte, og korleis avgjerder blei tekne, og beskrive sentrale hendingar som har ført fram til det demokratiet vi har i Noreg i dag
  • gjere greie for korleis ein kan vere ein aktiv medborgar, og reflektere over kvifor det er viktig å vere det
  • gjere greie for sentrale historiske hendingar som har påverka utviklinga av menneskerettane, og samtale om korleis rettane er blitt og blir varetekne
  • utforske hovudtrekk ved historia til samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og presentere rettar samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg har i dag
  • reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk og personleg økonomi
  • forklare korleis handlingane til menneska har påverka og framleis påverkar klimaet og miljøet, og utvikle forslag til tiltak for å redusere miljøavtrykket
  • reflektere over behovet for å høyre til opp mot behovet for å vere seg sjølv og ta sjølvstendige val
  • delta i digitale samhandlingsprosessar, bruke dømmekraft, beskytte eige digitalt utstyr og informasjon og handle i tråd med retten til privatliv, personvernreglar og opphavsrett
  • reflektere rundt respekt for eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp og seksualitet
  • gjere greie for ulike seksuelle orienteringar og variasjonar i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  • beskrive det politiske systemet i Noreg og korleis enkeltmennesket har og har hatt høve til å påverke det
  • utforske lover og reglar i samfunnet og reflektere over konsekvensane ved lovbrot
  • bruke digitale ressursar til å utvikle samfunnsfaglege modellar
  • reflektere over korleis teknologi kan løyse problem, men òg skape utfordringer for den enkelte og for samfunnet

Undervegsvurdering

Elevane skal få høve til å utvikle kompetanse i faget gjennom undervegsvurderinga. Elevane viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn når dei får vise forståing for historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege tema og for at desse heng saman. Elevane viser kompetanse i samfunnsfag når dei reflektere åleine og saman med andre over korleis historiske, geografiske og samfunnskunnskaplege forhold påverkar menneska, samfunnet og naturen. Elevane viser òg kompetanse i faget når dei reflekterer over mangfald og aktivt medborgarskap og forstår samanhengar og spenningsforhold mellom individ og samfunn. Elevane viser kompetanse når dei aktivt bidreg til å finne løysingar på samfunnsfaglege problemstillingar. Læraren skal planleggje den vidare læringa med utgangspunkt i kompetansen elevane viser.

Læraren skal leggje til rette for aktiv læring, forståing og kritisk tenking og bidra til at elevane er nysgjerrige på og søkjer kunnskap om samfunnsfaglege problemstillingar. Læraren skal la elevane medverke i vurderinga av eiga og andre si læring gjennom å gi og få tilbakemeldingar som motiverer for vidare læring. Når elevane undrar seg og reflekterer over, samtaler om og utforskar kunnskap om og samanhengen mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, skal elevane utvikle kompetanse i faget.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke samfunnsfaglege metodar i eigne undersøkingar og drøfte kor gyldige og relevante funna er
  • vurdere om og på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår
  • drøfte korleis interesser og ideologi har prega synet på kva som blir oppfatta som fakta og sanning, og utforske korleis forskjellige politiske parti og grupper grunngir standpunkta sine
  • analysere korleis grupper i samfunnet og hendingar blir framstilte i ulike samanhengar, og drøfte korleis det kan påverke haldningane og handlingane til folk
  • utforske hvordan teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor og drøfte kva slags konsekvensar det har hatt og framleis har for enkeltmenneska og samfunnet
  • drøfte kva som har bidrege til endringar i samfunnet, og reflektere over korleis verda kunne ha sett annleis ut
  • samanlikne korleis geografiske og historiske forhold påverkar levekåra, busetjingsmønsteret og demografien i forskjellige delar av verda i dag
  • gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over fordelar og ulemper ved ulike løysingar
  • reflektere over kvifor utanforskap oppstår, og kva konsekvensar det kan få på individ- og samfunnsnivå
  • gjere greie for årsaker til terrorhandlingar og folkemord som holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar kan førebyggjast
  • utforske korleis samarbeid og konfliktar internasjonalt påverkar den nasjonale politikken og livet til den enkelte
  • reflektere over kva som er sentrale utfordringar i Noreg i dag, og drøfte korleis individ og grupper kan bidra til endring
  • reflektere over korleis enkeltmenneske og grupper både er historieskapte og historieskapande
  • utforske kva menneskerettane betyr, kva funksjon dei har i verda i dag, og drøfte verdien av likestilling og likeverd for den enkelte og for samfunnet
  • gjere greie for fornorskinga av samane og dei nasjonale minoritetane, og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og framleis har på individ- og samfunnsnivå
  • utforske korleis nasjonalstatar prøver å rette opp overgrep mot urfolk og nasjonale minoritetar, og kva internasjonale konvensjonar har å seie i slike prosessar
  • utforske korleis klima og miljø, sosiale forhold og økonomi påverkar kvarandre, og utvikle forslag til meir berekraftige samfunn
  • vurdere korleis inntekt og forbruk påverkar personleg økonomi og berekrafta til eit samfunn
  • drøfte konsekvensar av menneskeskapte klimaendringar
  • reflektere over korleis identitetsutvikling kan komme i konflikt med forventingar frå ulike fellesskap, og utforske kva som kan bidra til respekt og toleranse for at vi alle er ulike
  • beskytte digitalt utstyr og informasjon, dokumentere eigne digitale fotavtrykk og reflektere over høvet til å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv og personvern
  • reflektere over kva som påverkar eigne og andre sine grenser knytte til kropp, seksualitet og rus, og forstå kor viktig det er å respektere grenser
  • drøfte ulike former for makt og gjere greie for sterke og svake sider ved demokratiet i Noreg med utgangspunkt i ei aktuell problemstilling
  • drøfte korleis samfunnsmodellen i Noreg er utforma for å vareta grunnleggjande behov, og korleis systemet er avhengig av både rettar og plikter
  • bruke digitale ressursar til å designe og utvikle samfunnsfaglege produkt
  • velje ressursar for digital samhandling for å drøfte samfunnsfaglege tema

Undervegsvurdering

Elevane skal få høve til å utvikle kompetanse i faget gjennom undervegsvurderinga. Elevane viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når dei viser forståing for samanhengar mellom historiske, geografiske og notidige forhold og korleis desse påverkar samfunnet, menneska og naturen. Elevane viser òg kompetanse i faget når dei reflekterer åleine og saman med andre både munnleg og skriftleg og kritisk vurderer samfunnsfaglege problemstillingar. Elevane viser kompetanse når dei bruker samfunnsfaglege metodar og kunnskap om historiske, geografiske og samfunnsmessige forhold for å forstå seg sjølv, samtida og framtida. Elevane viser kompetanse når dei bruker kunnskap og ferdigheiter saman for å kunne vere aktive medborgarar og finne berekraftige løysingar, og når dei bruker samfunnsfaglege metodar for aktivt å skape og søkje kunnskap og stille seg kritisk til informasjon og etablerte sanningar. Læraren skal planleggje den vidare læringa med utgangspunkt i kompetansen elevane viser.

Læraren skal leggje til rette for aktiv læring, forståing og kritisk tenking og bidra til at elevane er nysgjerrige på og søkjer kunnskap om samfunnsfaglege problemstillingar. Læraren skal la elevane medverke i vurderinga av eiga og andre si læring gjennom å gi og få tilbakemeldingar som motiverer for vidare læring. Når elevane undrar seg og reflekterer over, samtaler om og utforskar kunnskap om og samanhengen mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, skal elevane utvikle kompetanse i faget.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderinga skal uttrykkje elevane sin sluttkompetanse i faget. Læraren skal planleggje og leggje til rette for at elevane på varierte måtar får vise den samla kompetansen sin i samfunnsfag, både munnleg og skriftleg. Standpunktvurderinga skal fastsetjast ut frå ei heilskapsvurdering som er basert på korleis elevane bruker samfunnsfagleg kunnskap og metode, og korleis dei forstår samanhengar mellom geografi, historie og samfunnskunnskap og løyser utfordringar og oppgåver i kjende og ukjende samanhengar og situasjonar. Kompetansen til elevane skal òg komme fram gjennom kritisk tenking og refleksjon over samfunnsfagleg innhald.

Vurderingsordning

Elevane skal ha éin standpunktkarakter etter 10. trinn.

Eksamensordningane i faget skal sendast på høyring og ferdigstillast seinare.

1. Uttrykkjer læreplanen tydeleg det viktigaste som alle elevane skal lære?
Delvis uenig

Forbrukertilsynet viser til deres høringsbrev av 18. mars 2019. Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og ønsker å komme med noen merknader til kompetansemålene i lærerplanen for samfunnsfag i grunnskolen og videregående opplæring. Fokuset vil være på forbrukervernet og tilgrensede tema som vi mener faller inn under vårt mandat.

Innledningsvis vil Forbrukertilsynet fremheve at vi er positive til at forslaget til ny læreplan i samfunnsfag på flere områder trekker frem forbrukerperspektivet, blant annet ved at barn etter 4. trinn skal kunne «reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte», at barn etter 7. trinn skal kunne «reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi», og at barn etter 10. trinn skal kunne «vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn».

Vi har forståelse for at læreplanen har som formål å ramme inn det viktigste innholdet i faget, og at det derfor må foretas prioriteringer om dens innhold. Samtidig etterlyser Forbrukertilsynet et tydeligere og mer gjennomgående forbrukerperspektiv i lærerplanen. I tillegg har vi følgende kommentarer å komme med vedrørende tema vi mener ikke er dekket godt nok:


Kritisk medieforståelse og digital dømmekraft 

Forbrukertilsynet støtter Barneombudet sitt syn fra forrige høringsrunde (høsten 2018) hvor de påpeker at digital dømmekraft bør få en sentral plass i de nye lærerplanene. Videre skriver de at det er nødvendig med styrking og tydeligere mål. Vi viser for øvrig til Barneombudets og Medietilsynets generelle synspunkter om digital dømmekraft, samt om kildekritikk og kritisk medieforståelse.


Barn som forbrukere 

Regjeringen har i Meld. St. 25 «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital», fremhevet at de er opptatte av at barn og unge utvikler god digital forbrukerkompetanse (s. 59). Forbrukertilsynet har lenge hatt et fokus på barn og unge som forbrukere fordi denne gruppen er en attraktiv forbrukergruppe, både fordi grunnlaget for forbruksvaner og -mønster blir lagt tidlig og fordi de har stor påvirkningskraft på familiens forbruk. Kommersialiseringen har konsekvenser for familiens forbruksvaner ved for eksempel merkevareoppbygning, og ofte opplever barn i tidlig alder at det er et kommersielt press etter å ha de «riktige» tingene og å delta på «riktige» aktiviteter.

Når barna når ungdomsskolealder har de også ofte et stort egenforbruk, og er aktive brukere av digitale arenaer som sosiale medier og spill. Disse arenaene er, i tillegg til å være digitale møteplasser, attraktive markedsføringsarenaer for næringsdrivende. Det er imidlertid viktig å huske på at barn og unge er en sårbar forbrukergruppe på grunn av at de er lettere å påvirke, at de har mindre erfaring med å skille reklame fra annen kommunikasjon, og at de ikke forstår reklamens virkning like godt som voksne.

 

Innspill 

Generelt:

Barna bør få opplæring i hva det vil si å være forbruker, overordnede rettigheter forbrukere har, og generelle krav som stilles til markedsføring. I tillegg vil Forbrukertilsynet fremheve viktigheten av at elevene får opplæring, samt trening, i hvordan man identifiserer markedsføringsbudskap og hvordan dette påvirker valgene man tar som forbruker. Elevene bør også lære hvordan de kan skille markedsføring fra annet innhold, eksempelvis i aviser, YouTube-filmer, sosiale medier, mv. Disse grunnleggende elementene bør være gjennomgående i flere av kompetansemålene.

 

2. trinn

Elevene bør få opplæring om temaene som skissert nedenfor allerede fra 1. trinn, og ikke fra 3. trinn. Norske barn er i verdenstoppen når det gjelder bruk av mobiltelefoner og andre tilkoblede produkter, og er derfor særlig attraktive digitale mål for næringsdrivende. Det er derfor viktig at barn i en tidlig alder blir oppmerksomme på dette, og har et reflektert forhold til hva reklame er og hvordan den fremstår i digitale medier.


4. trinn

Vi stiller oss positive til at kompetansemålet «reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte» er satt inn, men anbefaler at ordlyden er lik som det for 7. trinn, som inkluderer «kommersiell påvirkning».

«Reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi.» 


10. trinn

Vi oppfordrer at følgende kompetansemål endres (se uthevet skrift);

«Vurdere om og på hvilke måter kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema, mulige motiv bak kilder, og reflektere over hvordan ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege forståelsen vår.» 

 

Vi anbefaler at følgende kompetansemål endres (se uthevet skrift);

«Vurdere hvordan inntekt, kommersielle interesser og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn.»


Ulike markedsføringspraksiser rettet mot barn 

Barn og unge opptrer selv som forbrukere i stadig yngre alder og i stadig flere kanaler, og barn er en attraktiv målgruppe for næringsdrivende. Nye markedsføringskanaler gir annonsører flere muligheter til å nå ut til forbrukerne. Ved å benytte digitale markedsføringskanaler har annonsøren større muligheter til å rette markedsføringen direkte mot sin ønskede målgruppe, noe som igjen gir større anledning til å nå direkte ut til barn. Mye av markedsføringen skjer også i kanaler der foreldre ikke har oversikt over barnets aktivitet, som for eksempel i sosiale medier. Denne markedsføringen er ofte algoritmebasert og tilpasset barnets alder, og foreldre ser derfor ikke nødvendigvis den samme reklamen selv om de er medlem av det samme sosiale nettverket.

Forbrukertilsynet ser at nye markedsføringsmetoder og -kanaler også gjør at skillet mellom reklame og annet innhold gradvis viskes ut. Markedsføring kan stadig enklere integreres i annet stoff, og vil ofte fremstå som noe annet enn markedsføring, typisk ved å blandes sammen med spill-, leke- og underholdningsaktiviteter. Ved å få barnet til å delta i en konkurranse eller et spill klarer den næringsdrivende å skape interaksjon og deltakelse.

Sammenblanding av markedsføring med lek og konkurranse gjør det vanskeligere for barn å forstå at det dreier seg om markedsføring. Ved eksempelvis å bruke unge jenter til å markedsføre produkter eller tjenester på sosiale medier, fremstår reklamen som den unge jentas personlige ytringer heller enn reklame.

Dette gjør at grensen mellom reklame, informasjon og underholdning blir utydelig og at effekten av markedsføringen blir sterkere og vanskeligere både å identifisere og å verne seg mot. For å illustrere dette, kan det vises til SIFOs Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere», hvor ett av hovedfunnene var at «barna var mindre kritiske til den markedsføringen de møtte mest av på sosiale medier: sponsede linker, kjendissponsing og rabattkoder. At de opplevde disse strategiene som noe mer personlig og private anbefalinger gjorde dem mer sårbare for denne typen markedsføring» (s. 10)

Sosiale medier skaper en særlig form for nærhet til aktørene, og det kan være vanskelig å skille de personlige fra de kommersielle innleggene. Barn og unge kan i mindre grad enn voksne forbrukere gjennomskue reklame i de ulike kanalene de ferdes, og vil av den grunn lettere kunne villedes dersom reklame ikke tydelig fremstår som reklame.

 

Innspill 

Generelt:

Digitale medier er i konstant utvikling og det er derfor viktig at barn innehar grunnleggende kunnskaper om dømmekraft og kildekritikk, slik at de kan bruke kunnskapen for alle typer plattformer/tjenester som måtte dukke opp. Vi etterlyser derfor kompetansemål som tydeligere omhandler dømmekraft og kildekritikk – både opp mot tradisjonelle kjøpssituasjoner og på nettet, slik at barna eksempelvis kan gjennomskue tilbud som er for gode til å være sanne eller er i stand til å identifisere useriøse aktører.

Begrepet «kilder» bør utdypes og eksempler bør inkluderes. Forbrukertilsynet ser behov for å inkludere nyere former for kilder som barn ofte benytter i sin informasjonsinnhenting, herunder sosiale medier, digitale spill, mv.

Barneombudet har opprettet en ekspertgruppe med ni ungdommer i alderen 13- 17 år for å gi råd om hvordan barn og unge skal få en trygg digital hverdag. I sin rapport («Vurderinger og forslag fra Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag» etterlyser barna blant annet følgende tiltak når det gjelder stress og press i sosiale medier (s. 21):

1. Ungdom må få økt bevissthet og kunnskap om hvordan sosiale medier fungerer

2. Skolehelsetjenesten og skolen må ha bedre kunnskap om ungdom og sosiale medier

3. Skolen må gi elevene bedre kunnskap om kildekritikk, reklame og algoritmer

Når det gjelder punkt 3 utdyper barna dette med:

«Skolen må ta ansvar for å styrke barn og unges kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. Tema som elever må lære om på skolen er

reklameskepsis og hvordan kommersiell påvirkning i digitale medier fungerer

kildekritikk og at det vi ser i digitale medier ikke alltid er sant eller ekte.

hvordan algoritmer fungerer

Det er viktig å lære fra barn er små at vi ikke bør tro på alt vi ser i digitale medier, derfor må blant annet kildekritikk inn på skolen tidligere. Dette handler ikke bare om at vi skal være skeptiske til Wikipedia. Vi må også lære hva som er ekte og ikke på Instagram. Flere i ekspertgruppen har også erfaring med at det vi lærte om reklame kom for sent. Det er for sent å lære om reklame på 9. trinn. «Vi fikk telefoner på 4. trinn.»» 


2. trinn

Vi er positive til at følgende kompetansemål er tatt inn, men oppfordrer til inntatt endring (se utheving):

«Samtale om hvordan ulike kilder kan gi informasjon eller desinformasjon om samfunnsfaglige spørsmål.» 


4. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Reflektere over forskjellen mellom fakta, meninger og kommersielle budskap.» 

«Utforske og sammenligne hvordan teknologi og ressurstilgang har påvirket levemåten og forbruket i Norge.» 


7. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Sammenligne hva slags informasjon ulike kilder gir, og utforske hvordan en kan bruke kilder til å fremme meninger eller kommersielle budskap.» 


Den digitale forbrukerhverdagen og forbrukerdata

Digitaliseringen har endret markedsføringen, gjort den mer personrettet, åpnet nye kanaler for kommersiell påvirkning og økt markedsføringspresset. Den har satt sitt preg på alle forbrukersektorer, brakt frem nye tjenester, endret markeder og forbrukernes adferd. Digitaliseringen har i mange sammenhenger gjort det enklere å være forbruker, men den har også gjort oss mer sårbare. Denne sårbarheten gjelder særlig barn som opptrer som forbrukere.

En stor andel av barn bruker apper og andre digitale tjenester. Allerede ved 10-årsalderen har omtrent alle barn tilgang til mobiltelefon, og ni av ti barn og unge i alderen 9 til 18 år bruker ett eller flere sosiale medier (Medietilsynet: Barn og medier-undersøkelsen 2018, s. 2 og 4). I dag er det vanlig at man ikke betaler for å laste ned en ny app eller tilgang til tjenester som Snapchat og YouTube. Tjenestene koster ikke penger, men krever i stedet at barnet gir tilgang til sine personopplysninger og elektroniske spor. Personopplysninger og digitale spor er blitt en valuta i seg selv. Fremveksten av nye digitale ytelser, plattformer og smarte produkter krever at barnet er i stand til å ivareta seg selv – også som forbruker. Forbrukertilsynet anbefaler at denne nødvendige kompetansen gjenspeiles i kompetansemålene.

Når det gjelder forbrukerdata stiller markedsføringsloven en rekke krav til hvilken informasjon forbrukeren skal få om innsamling og bruk av forbrukerdata, i tillegg til når den skal gis. Vi ser også at næringsdrivende i økende grad henvender seg direkte til kunder med tilbud som ikke markedsføres på det åpne markedet på bakgrunn av forbrukerdata. Dette skjer for eksempel gjennom egne apper, eller med annen målrettet markedsføring. Teknologien muliggjør individuelle tilbud og egne priser basert på algoritmer. For forbrukerne skaper dette utfordringer fordi det blir vanskeligere å sammenlikne tilbud og få oversikt over markedet før man tar et valg. I tillegg kan markedsføring basert på forbrukerdata være manipulativ, påtrengende og i strid med god handelspraksis. Eksempelvis fremstår markedsføringen av enkelte produkter ulik når den rettes mot henholdsvis jenter og gutter, basert på den persontilpassede skreddersømmen (se Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» s. 53-55). Selve markedsføringen kan med andre ord være kjønnsdiskriminerende.


Innspill 

Forbrukertilsynet mener det er viktig å gi elevene kunnskap om hvordan forbrukerdata brukes for å målrette markedsføring, og hvordan de kan begrense innhentingen av forbrukerdata. Elevene må ha innsikt i ovennevnte problemstillinger for å kunne opptre som kompetente digitale forbrukere og ivareta sine økonomiske (og personlige) interesser.


2. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Samtale om regler for personvern og kommersiell praksis i digital samhandling.» 


4. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

 «Samtale om regler for digital handelspraksis, personvern og vern av digitalt utstyr og informasjon, og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling.» 

 

7. trinn

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Delta i digitale samhandlings- og transaksjonsprosesser, bruke dømmekraft, beskytte eget digitalt utstyr og informasjon og handle i tråd med retten til privatliv, personvernregler og opphavsrett.» 


10. trinn

Vi stiller oss positive til følgende kompetansemål:

«Utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor og drøfte hva slags konsekvenser det har hatt og fremdeles har for enkeltmennesker og samfunnet.» 


Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Beskytte digitalt utstyr og informasjon, dokumentere egne digitale fotavtrykk, konsekvenser av å etterlate digitale spor og reflektere over muligheten til å verne om retten en selv og andre har til privatliv og personvern.» 

 

Markedsføring som kan føre til økt kroppspress

I Oppdragsrapport nr. 13 – 2018 var ett av hovedfunnene i studien «Markedsføring og personvern – en flermetodisk undersøkelse med barn som medforskere» at barn blir eksponert for mye «problematisk» markedsføring i sosiale medier, eksempelvis for kosmetiske behandlinger (s. 10). Det var store kjønnsforskjeller i studien, men nesten halvparten av 15-16-åringene (48 %) hadde sett reklame for plastisk kirurgi eller kosmetiske behandlinger som Botox, fillers eller lignende i sosiale medier (s. 118).

Slik reklame kan være med på å skape uønsket oppmerksomhet rundt den «perfekte» kroppen. Forbrukertilsynet mener at barn bør slippe kommersielle budskap som forherliger produkter og behandlinger som spiller på usunne eller urealistiske idealer. Mange av påvirkerne som brukes til markedsføringen i sosiale medier er ofte unge selv, og har mange mindreårige følgere. For mange er påvirkerne forbilder, og følgerne kan derfor være mer mottagelige for budskapet de får presentert. Flere unge forteller at de har blitt bevisste på forhold knyttet til eget utseende gjennom sosiale medier, og har fått komplekser de ikke har hatt tidligere.


Innspill 

Forbrukertilsynet ser behovet for at elever oppnår kunnskap om hvordan de kan identifisere og reflektere over ulike virkemidler som tas i bruk i markedsføringen av «den perfekte kroppen». Samtaler om retusjering og manipulering av bilder, målrettet reklame, effekten av reklame samt kritisk refleksjon rundt opplysninger om produkter og tjenester er derfor nødvendig. Dette bør reflekteres tydeligere i kompetansemålene.

2. trinn

«Samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andre sine grenser kan uttrykkes og respekteres.» 


4. trinn, 7. trinn og 10. trinn

Det bør utarbeides kompetansemål som bygger videre på kompetansemålet for 2. trinn, som ikke kun tar for seg grensesetting, men også mer generelle samtaler om kropp, kroppsidealer, og hvordan samfunnet og markedsføring påvirker vår oppfatning av kropp og utseende.

 

Personlig økonomi 

Det kan synes som om markedsføringen i stadig større grad gir inntrykk av at forbrukerne generelt skal kunne forvente en levestandard der de alltid skal ha mulighet til å skaffe seg det siste nye, eller slå til på et fristende tilbud. Fristelsene i dagens forbrukersamfunn er mange, og den hyppige markedsføringen av forbrukslån kan bidra til å normalisere slike lån. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om forbrukere generelt, og unge, uerfarne forbrukere spesielt, er tilstrekkelig oppmerksomme på langtidskostnadene ved avbetalingskjøp og lånefinansiering.

Siden desember 2016 har den samlede usikrede forbrukergjelden i Norge økt med rundt 20 milliarder kroner – fra drøyt 90 milliarder, til svimlende 110 milliarder i dag. Veksten i denne typen gjeld er urovekkende høy, og mange forbrukere vil oppleve problemer med å betjene gjelden. Markedsføringstrykket i denne bransjen er meget høyt, og vi frykter at villedende markedsføring av forbrukslån og kreditt har potensial til å skape alvorlige konsekvenser for både den enkelte forbrukeren og for samfunnet som helhet.

Det kan være en brå overgang fra å være barn til juridisk sett å bli voksen “over natten”. Fra man fyller 18 år kan man stifte gjeld og inngå juridiske avtaler. For mange blir disse nye pliktene og rettighetene utfordrende, og konsekvensene av å trå feil kan bli store. I en undersøkelse utført av Lindorff («Undersøkelse om betalingsvaner blant unge» fra 2017) viste resultatet at 1 av 4 unge handler selv om de ikke har råd. Det var 1000 respondenter, og personene var mellom 18-30 år. Et annet funn i undersøkelsen var at «de unge skylder stadig høyere beløp, mens det er motsatt tendens hos mange av de andre aldersgruppene». Betalingsproblemer tidlig i livet gir et dårlig økonomisk utgangspunkt og kan få store ringvirkninger.

Et annet poeng relatert til personlig økonomi er den enkle overgangen fra markedsføring på sosiale medier og i nettbutikker som tilbyr de omtalte produktene. Veien fra å lese en positiv omtale av et produkt på nettet til å foreta selve kjøpet er svært kort. Igjen vil vi fremheve viktigheten av at barn innehar kritisk medieforståelse og kildekritikk, da flere brukeromtaler kan være falske eller betalte. Når det også blir fremhevet at det er enkelt og raskt å kjøpe produktene, hvilket det også er, er det klart at terskelen er langt lavere for å foreta et kjøp på nett enn å oppsøke en fysisk butikk. Det er rimelig å anta at refleksjoner omkring et kjøp, hvorvidt man trenger produktet og om det er en bra pris, også er mindre når veien til kjøpet er så kort.

 

Innspill

Forbrukertilsynet har tidligere foreslått flere informasjonstiltak om forbrukerspørsmål til unge voksne, og herunder et ønske om mer forbrukeropplæring i skolen. Det er etter Forbrukertilsynets mening en god investering for fremtiden å gjøre ungdom til ansvarlige og kritiske forbrukere ved å ha mer forbrukeropplæring i skolen. Forbrukeropplæringen bør følge barnas utvikling gjennom hele utdanningsløpet, men den er kanskje spesielt viktig på videregående skole hvor ungdommen står på terskelen til å bli myndig. Foredragsrekker på skoler og fokus på forbrukerundervisning i skolen er andre tiltak som også bør prioriteres.

Som nevnt innledningsvis støtter vi kompetansemålene som fremhever forbrukerperspektivet, blant annet at barn etter 4. trinn skal kunne «reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte», at barn etter 7. trinn skal kunne «reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi», og at barn etter 10. trinn skal kunne «vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn».

 

Forbruk og bærekraft 

Klima og miljø er en av vår tids aller største saker. Vårt inntrykk er at forbrukere ønsker å ta klimabevisste og mindre miljøbelastende valg, og dette inntrykket er vi nok ikke alene om å ha. Barnas eget engasjement for klimaet er også tydelig, blant annet gjennom klimastreiken. Økt bevissthet blant forbrukere gir næringsdrivende insentiver til å tilby produkter som er mindre skadelige for klimaet og miljøet. Samtidig mener Forbrukertilsynet det er vanskelig for forbrukere å orientere seg om nøyaktig hva som gjør et visst produkt eller tjeneste «bærekraftig».

Å ta miljøvennlige valg som forbruker kan være krevende. Vag begrepsbruk og lite tilgjengelig informasjon er et vanlig problem for forbrukere i slike sammenhenger. Personen må ofte orientere seg i et stort kildemateriale og drive informasjonsinnhenting. Skolen må derfor legge til rette for at barn kan utvikle sin nysgjerrighet overfor problemstillinger knyttet til forbruk og bærekraft.

For at elevene skal kunne ta gode og informerte valg, er det nødvendig at næringsdrivende gir riktig og tilstrekkelig informasjon om produkter og eventuelle etiske og miljømessige fortrinn de har. Det er imidlertid ikke alltid næringsdrivende gir pålitelig eller tilstrekkelig informasjon. Forbrukertilsynet mener derfor at det er viktig at elevene gis opplæring i god kildekritikk og trening i å gjennomskue tomme eller mangelfulle bærekraft-påstander.


Innspill

Vi stiller oss positive til følgende kompetansemål, og ber om at de videreføres i endelig versjon av læreplanen:

2. trinn

«Utforske og samtale om hvordan mennesker påvirker klimaet og miljøet, og dokumentere hvordan det kommer til syne i nærmiljøet.» 

4. trinn

 «Drøfte hvordan den enkelte kan bidra til mer bærekraftig ressursutnytting.» 

«Beskrive hvordan mennesker endrer klimaet, og hvordan klimaendringene påvirker livet til mennesker.»

7. trinn

«Reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi.» 

«Forklare hvordan handlingene til mennesker har påvirket og fremdeles påvirker klimaet og miljøet, og utvikle forslag til tiltak for å redusere miljøavtrykket.» 

 

10. trinn

 «Vurdere hvordan inntekt og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn.» 

«Drøfte konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer.» 

 

Vi mener at følgende bør tas med i kompetansemålet (se utheving):

«Utforske hvordan klima og miljø, sosiale forhold, økonomi og kommersielle interesser påvirker hverandre, og utvikle forslag til mer bærekraftig samfunn.» 

2. Gir læreplanen skulen og lærarane tilstrekkeleg handlingsrom?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
3. Gir læreplanen rom for ein aktiv og medverkande elev slik eleven er beskriven i overordna del?
Hverken eller

Forbrukertilsynet vil fremheve viktigheten av at barna i sin læring benytter digitale verktøy aktivt, for å lære om temaene og problemstillingene som skissert ovenfor. Eksempler på hvordan markedsføringspraksis utarter seg i ulike medier kan med fordel trekkes frem. 

4. Er verdigrunnlaget i overordna del tydeleg reflektert i læreplanen?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
5. Er det ein god samanheng mellom dei ulike delane i læreplanen i dette faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
6. Har læreplanen eit realistisk omfang sett opp mot timetalet i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
7. Legg læreplanen til rette for djupnelæring?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
8. Er språket i læreplanen klart og tydeleg?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
9. Er det samiske innhaldet godt vareteke i læreplanen?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
10. Er dei tverrfaglege temaa integrerte i læreplanen på ein måte som er relevant for faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
11. Legg læreplanen godt til rette for å vareta læringa og utviklinga til dei yngste barna?
Helt uenig

Forbrukertilsynet mener at utviklingen hos barn som forbrukere ikke er godt nok hensyntatt i lærerplanen. Se kommentar ovenfor.

12. Legg læreplanen godt til rette for tilpassa opplæring?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
13. Legg læreplanen til rette for god progresjon i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
14. Vil tekstane om undervegs- og standpunktvurdering fungere som ei god støtte i vurderingsarbeidet?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
15. Er læreplanen tilstrekkeleg framtidsretta?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
16. Legg læreplanen til rette for at elevane utviklar fagleg kompetanse som førebur dei på vidare utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Helt uenig

Forbrukertilsynet mener det er nødvendig med et tydeligere fokus på barn som forbrukere, og da særlig på forbrukeropplæringen i alle skoletrinn. Se kommentarer ovenfor. 

17. Faga i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?
Ikke svart
18. Tekstane Fagrelevans og Verdiar og prinsipp skal skrivast saman til éin tekst i dei endelege læreplanane. Kva for eit innhald i dei to tekstane meiner du det er viktig å ta med vidare i den samanskrivne teksten?
Ikke svart
19. I læreplanane er det kompetansemål etter 2. trinn i nokre fag og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt ei god løysing å lage kompetansemål etter 1. trinn for å få til ei god begynnaropplæring og ein betre overgang mellom barnehage og skule?
Ikke svart
20. Er perspektiva frå historie, geografi og samfunnskunnskap godt nok varetekne i faget?
Hverken eller
Ingen kommentar fra instansen
21. Det er nytt at samfunnsfag har fått eit særleg ansvar for den digitale ferdigheita. Legg læreplanen godt nok til rette for at alle elevar skal kunne ha gode digitale ferdigheiter etter grunnskolen?
Delvis uenig

Forbrukertilsynet vil fremheve viktigheten av at barna i sin læring benytter digitale verktøy aktivt, for å lære om temaene og problemstillingene som skissert ovenfor. Eksempler på hvordan markedsføringspraksis utarter seg i ulike medier kan med fordel trekkes frem. 

22. To av kjerneelementa heiter det same som dei tverrfaglege temaa. Kjem det tydeleg nok fram kva som skil desse tekstane?
Ikke svart
23. I samfunnsfag er det nytt med kompetansemål etter 2. trinn. Har du synspunkt på dette?
Ikke svart
24. Har du andre kommentarar eller forslag til endringar i læreplanane?
Ikke svart