Høringsnotat – forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven om moderasjonsordninger i skolefritidsordningen (SFO)
1. Om høringen
Vi foreslår endringer i reglene om foreldrebetaling i SFO i forskrift til opplæringsloven.
Vi sender forslaget på høring med frist for uttalelser 20.02.2020. Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg.
1.1. Bakgrunnen for høringen
Vi viser til oppdragsbrev 2019-030. Her står det at vi skal utarbeide utkast til, og sende på høring, forskrift om to moderasjonsordninger for SFO, jf. § 13-7 i opplæringsloven (oppll.).
Den ene ordningen skal være en inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, slik at foreldrebetalingen for et heltidstilbud i SFO på 1.–2. årstrinn maksimalt skal utgjøre 6 prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt. Betaling for mat skal kunne komme i tillegg. Det skal ikke fastsettes en nasjonal makspris for foreldrebetaling i SFO, og moderasjonsordningen skal ta utgangspunkt i kommunale tall for foreldrebetaling.
Forskriften må gi hjemmel for å innhente skatteopplysninger fra Skattedirektoratet og opplysninger fra Folkeregisteret.
Den andre ordningen som skal innføres er gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.– 7. årstrinn, jf. oppll. § 13-7 første ledd. Ordningen skal ikke gjelde elever som har ordinær plass i SFO på 1.–4. årstrinn, eller der kommunen lokalt har valgt å åpne for et ordinært SFO- tilbud for elever på 5.–7. årstrinn.
Friskoler og private tilbud omfattes ikke av oppdraget.
2. Gjeldende regelverk
2.1. Generelt
Skolefritidsordningen er regulert i oppll. § 13-7. Etter denne bestemmelsen plikter kommunene å ha et tilbud om SFO før og etter skoletid for 1.- 4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Bestemmelsen gir imidlertid ikke barna rett til en plass i SFO. Hvilke regler kommunen har for inntak, opptaksperiode og oppsigelse av SFO-plass skal fastsettes i vedtektene, jf. oppll. § 13-7 tredje ledd bokstav c. Beslutninger om inntak og oppsigelse av plass er enkeltvedtak etter forvaltningsloven (fvl.) § 2. Fvl. kapittel VI regulerer klageadgangen, og den enkelte kommunes klageorgan er klageinstans, jf. fvl. § 28 andre ledd.
2.2. Finansiering
Kommunene kan kreve at utgiftene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling, jf. oppll. § 13-7 femte ledd, jf. tredje ledd bokstav e. Det er ikke innført en makspris for SFO, og det er opp til kommunen å fastsette hvor mye en plass koster. Det er imidlertid selvkostbegrepet som skal legges til grunn, som vil si at foreldrebetalingen er begrenset til å dekke kommunens utgifter. Denne løsningen medfører store forskjeller i prisen for en fulltidsplass fra kommune til kommune. Utgiftene vil variere ut fra blant annet bemanning, åpningstider og om tilbudet gis i skoleferier. Noen kommuner tilbyr også søskenmoderasjon eller reduserte priser ved lav inntekt, mens andre tilbyr gratis SFO. Det er imidlertid opp til hver enkelt kommune å bestemme hvordan de vil organisere tilbudet utover kravene som er fastsatt i loven.
2.3. Vedtektene
Det følger av oppll. § 13-7 tredje ledd at SFO skal ha vedtekter som blant annet regulerer omfanget og prisen på tilbudet. Lovens forarbeider gir en noe mer utdypende beskrivelse av vedtektenes funksjon og innhold. Vedtektene er forskrifter, og for offentlige SFO’er fastsettes de av kommunene. Ved at de fastsettes lokalt og har forskriftstatus, vil foreldrene ha mulighet til å påvirke hvordan vedtektene skal utformes gjennom lokaldemokratiet.
Vedtektene skal gi foreldrene informasjon som gir mulighet til å vurdere innhold og kvalitet i forhold til pris. De skal også sikre at forholdene ikke forandrer seg underveis i et skoleår, som for eksempel at tilbudet får en lavere kvalitet eller en høyere pris. Vedtektene setter dermed rammer for ordningen og sikrer forutsigbarhet.1
Kravet i oppll. § 13-7 tredje ledd bokstav e om at SFO skal ha vedtekter om foreldrebetaling, innebærer ikke at det skal angis et bestemt kronebeløp i vedtektene. Det anses tilstrekkelig at de angir hvordan foreldrebetalingen skal beregnes, og hvem som fastsetter betalingen. Opplysninger om de satsene som til enhver tid gjelder, må imidlertid være lett tilgjengelige for foreldrene. Det vil dermed være tilstrekkelig at det blir angitt i vedtektene at foreldrebetalingen for eksempel fastsettes av kommunestyret i budsjettforhandlingen.2
3. Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO for 1. og 2. årstrinn
Utdanningsdirektoratet har sendt forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling på høring. Formålet med arbeidet er å forenkle regelverket og gjøre ordningene for redusert foreldrebetaling mer tilgjengelige, slik at flere i målgruppen tar dem i bruk.
Vårt forslag om inntektsgradert foreldrebetaling i SFO tilsvarer så langt som mulig forslaget som er sendt på høring om foreldrebetaling i barnehager. Det gjør at overgangen fra barnehage til SFO blir lettest mulig for foreldre og barn. Det vil også gjøre kommunens saksbehandling enklere.
3.1. Inntektsgradert foreldrebetaling
Vi foreslår å forskriftsfeste at foreldrebetalingen i kommunale SFO ’er på 1.–2. årstrinn maksimalt skal utgjøre 6 prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt. Beregningen skal ta utgangspunkt i kommunale tall for foreldrebetaling, slik at inntektsgrensene vil kunne variere fra kommune til kommune.
For å finne ut om husholdningen har krav på redusert foreldrebetaling, må kommunen sammenligne foreldrebetalingen for ett år med husholdningens samlede person- og kapitalinntekter. Det betyr at hvis kommunen krever 30 000 i foreldrebetaling for ett år, vil
regelen slå inn for husholdninger som har under kroner 500 000 (30 000*100/6) i samlede person- og kapitalinntekter i året.
En husholdning som har en samlet inntekt på kroner 700 000 i året, vil ikke ha krav på å få redusert foreldrebetalingen. For at denne familien skal ha krav, må foreldrebetalingen overstige kroner 42 000 i året (700 000*0,06).
Har husholdningen en samlet inntekt på kroner 450 000,- i året, vil regelen gjøre seg gjeldende. Her vil foreldrebetalingen per barn i SFO senkes fra kroner 30 000 til 27 000 (450 000*0,06). Per måned vil foreldrebetalingen senkes fra kroner 2 727 (30 000/11) til kroner 2 454 (27 000/11).
KS støtter at det er samme prinsipper som gjelder for redusert foreldrebetaling i både barnehage og SFO. Det vil gjøre ordningen enklere å administrere for kommunen og enklere å forstå for de som søker.
I høringen om redusert foreldrebetaling i barnehage skrev KS følgende: "I tillegg til barrièren med søknadsordningen vil KS peke på at ulike innslagspunkt for gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling ved lav inntekt bidrar til å komplisere kommunikasjonen rundt ordningene. En harmonisering av innslagspunktene for moderasjon og gratis kjernetid kan derfor ha potensiale for å forenkle søknadsordningen og kommunikasjonen om denne".
KS mener det vil være å foretrekke om det er likt innslagpunkt i de to ordningene på barnehageområdet. Når det gjelder SFO er ikke denne knyttet opp til maksimalpris og en fullstendig harmonisering av de tre ordningene er derfor ikke mulig. Dette vil gi noen utfordringer i å kommunisere rettighetene til redusert foreldrebetaling, men mange kommuner har god informasjon om ordningene for barnehage i dag.
3.2. Hvem er husholdningen?
Vi foreslår at husholdningen omfatter den samme personkrets som for moderasjonsordningene i barnehage. Likheten i personkretsen vil bidra til å gjøre overgangen fra barnehage til skole enklere for søkerne og det er også enklere for kommunen å anvende regelverket. Forslaget betyr at husholdningen omfatter ektefeller, registrerte partnere og samboere. Samboere uten felles barn må opplyse om dette.
Som vist ovenfor må kommunen ha informasjon om husholdningen til søker. Begrepet «husholdningen» omfatter i tillegg til ektefeller og registrerte partnere, også samboere. Med samboer menes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn.
Folkeregisteret er et sentralt personregister for Norge, og reguleres av folkeregisterloven og folkeregisterforskriften. Hvilke opplysninger som kan registreres står i folkeregisterloven § 3-1 første ledd, jf. folkeregisterforskriften § 3-1-1. Folkeregisteret inneholder blant annet opplysninger om foreldreansvar og familienummer.
Samboere uten felles barn
Samboere uten felles barn er «to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene». Folkeregisteret fanger ikke opp at noen bor i «et ekteskapslignende forhold» eller varigheten på dette forholdet. Vi er ikke kjent med at det finnes noen oversikt over hvor mange personer dette gjelder for. For å kunne vurdere vilkåret, må kommunen be om å få disse opplysningene fra søker. Opplysninger som kommunen trenger utover dette for å behandle søknader om redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt er omtalt nedenfor i punkt 3.5.
Vi foreslår at samboere uten felles barn må oppgi dette til kommunen når de søker om redusert foreldrebetaling.
KS støtter at det er like definisjoner av husholdning for moderasjonsordningene for barnehage og SFO.
3.3. Innhenting av grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt fra Skattedirektoratet
Når kommunen skal fatte vedtak om redusert foreldrebetaling, må den ha husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt for å kunne vurdere om samlet inntekt gjør at foreldrebetalingen utgjør mer eller mindre enn seks prosent av inntekten. Spørsmålet er om kommunen kan innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra Skattedirektoratet.
3.3.1. Når kan skatteopplysningene utleveres til kommunene?
Formålet med redusert foreldrebetaling for SFO er blant annet å legge til rette for at flere får mulighet til å ta i bruk SFO. Vi legger derfor til grunn at for noen er redusert foreldrebetaling avgjørende for at de skal har råd til å ha barna i SFO. Derfor er det viktig at kommunene kan fatte vedtak så tidlige som mulig, og aller helst før skoleåret begynner i august.
Fristen for å levere skattemelding er vanligvis i slutten av april. Her skal skatteyter gjøre de nødvendige endringer i den forhåndsutfylte skattemeldingen og rapportere inn kapital- og personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Skattedirektoratet kan begynne å distribuere skatteopplysningene til kommunene når skatteoppgjøret er klart.
De fleste lønnsmottakere mottar sitt skatteoppgjør i slutten av juni, og opplysningene kan distribueres til kommunene noen dager etter at oppgjøret er klart. Det betyr at kommunene kan begynne å fatte moderasjonsvedtak for flertallet av søkerne i løpet av juli.
Skatteoppgjør som ikke er klare i juni, vil bli klare en gang mellom midten av august og slutten av oktober. Opplysningene distribueres fortløpende.
Forvaltningsloven inneholder ikke regler som setter konkrete frister for kommunens saksbehandling. Bestemmelsen i forvaltningsloven § 11 a setter imidlertid krav til fremdriften av saker. Etter første ledd skal forvaltningsorganet «forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.» Slik vi leser bestemmelsen, innebærer bruken av uttrykket «uten ugrunnet opphold» at det siktes til både tiden og årsaken til eventuelt opphold.
Søknader om moderasjon basert på inntektsopplysningene fra skatteoppgjøret for siste år inneholder ikke skjønnsmessige vurderinger, og bør under normale forhold være relativt enkle å behandle for kommunene. Derfor mener vi at saksbehandlingstiden bør være kort for slike vedtak.
3.3.2. Utlevering av skatteopplysninger fra Skattedirektoratet
Det er Skattedirektoratet som har opplysningene om skatteyters person- og kapitalinntekter. Skattedirektoratet kan utlevere disse til offentlige myndigheter dersom det er hjemmel for det. Aktuell hjemmel for utlevering av skatteopplysninger til kommunene er skatteforvaltningsloven § 3-3 (3), jf. forskrift til skatteforvaltningsloven (skatteforvaltningsforskriften) § 3-3-1 (2) bokstav a).
Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (2) bokstav a) at opplysninger kan leveres «til offentlige myndigheter som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med[...]tilskudd eller bidrag av offentlige midler.»
Finansdepartementet behandlet klage på avslag til ligningsopplysninger fra Trondheim kommune 19. januar 2017. Her skriver de at «Skatteetaten kan gi Trondheim kommune tilgang til taushetsbelagte ligningsopplysninger på grunnlag av ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a, videreført i skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav a». Bestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 3-3 bokstav a er videreført i sin helhet i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (2) bokstav a). Dermed har kommunene hjemmel til å innhente opplysninger om lønns- og kapitalinntekt for familier som søker om redusert foreldrebetaling i barnehage.
Vi legger til grunn at hjemmelen i skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 (2) bokstav a) også vil gjelde for søknader om redusert foreldrebetaling i SFO.
3.3.3. Grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt
Vi forslår at kommunen innhenter grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra Skattedirektoratet for å dokumentere husholdningens inntekt for det siste året.
KS støtter at det benyttes opplysninger på husholdningens inntekt fra Skattedirektoratet. Samtidig påpeker flere kommuner at det er uheldig med endelig skattemelding som grunnlag for søknadene. Dette er utdypet under økonomiske og administrative konsekvenser og som kommentar til § 1B-1.
3.4. Søknad om redusert foreldrebetaling
Vi foreslår at foreldre må søke til kommunen om å få redusert foreldrebetaling i SFO, men at kommunen innhenter nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret og Skattedirektoratet. Søknadsprosessen vil dermed være lik den kommende ordningen for søknad om moderasjonsordninger i barnehage.
I høringen om forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling uttalte KS blant annet følgende:
KS mener at moderasjonsordningene må være forståelige for at de skal bli brukt av målgruppen. Det er fremdeles potensiale for å gjøre ordningen enklere å administrere både for foreldre og kommunene, og innhenting av registeropplysninger er en nødvendig forutsetning for slik forenkling. Slik KS leser gjennomgangen av hvilke hjemler kommunen kan bruke for å innhente opplysninger stadfestes denne muligheten fremfor å foreslå nye hjemler. Det innebærer slik kun en presisering av gjeldende rett og burde vært klargjort ovenfor kommunene tidligere da spørsmål om dette har vært uavklart og registereiere tidligere har avvist muligheten for innsyn.
Det er også kommunenes erfaring at barnefamiliene som trenger informasjon om ordningene, samtidig er de som har dårligst forutsetninger for å forstå ordningene. Dette vil også være familier og barn som har et ekstra potensiale for bruk av barnehageplass. KS mener derfor at hjemmelsgrunnlaget ikke er tydelig definert, når det i hovedsak alt er lagt opp til en søknadsbasert ordning. Hjemmelen for behandling av opplysningene knyttes direkte til at barna går i eller har søkt om barnehageplass. En automatisk ordning med innhenting av registerbaserte opplysninger om alle potensielle brukere ville lagt til rette for maksimal spredning av målrettet informasjon om ordningene og informasjon om barnehagetilbud mer generelt. Dette vil kunne bidra til økt bruk av barnehage og at informasjon og rekrutteringsarbeid ville blitt enda bedre fra kommunenes side.
Kommunene har ulike barnehageadministrative systemer, søknadsportaler osv og det er derfor viktig at endringer i regelverket legger til rette for at disse kan utvikles for en enda mer effektiv forvaltning.
Ideelt ville en helautomatisering vært å foretrekke, men det støttes samtidig at samboende uten felles barn omfattes av begrepet husholdningen og at dette derfor ikke er fullt ut mulig å innføre på nåværende tidspunkt. KS mener behovet for å kunne innhente inntektsopplysninger om samboende uten felles barn automatisk må ivaretas som en forutsetning for en mer effektiv og samlende saksbehandling i kommunen på sikt.
KS mener de samme vurderingene burde tillegges vekt i hvordan ordningen på SFO utformes og at det burde gjøres en vurdering av hvilke andre hjemler mm som kunne gjort ordningen mer automatisk for både kommune og foreldre, slik at både barnehage og SFO blir enklere tilgjengelig for barn og elever fra lavinnteksfamilier.
3.5. innhenting av opplysninger om søker og husholdningen
Nedenfor går vi gjennom hvilke opplysninger kommunen må ha fra Folkeregisteret i punkt 3.6.1, elektronisk kontaktinformasjon i punkt 3.6.2 og utlevering av skatteopplysninger og opplysninger fra Folkeregisteret i praksis i punkt 3.6.3.
3.5.1. Opplysninger fra Folkeregisteret
Hvilke opplysninger som kan registreres står i folkeregisterloven § 3-1 første ledd. Som vist ovenfor under punkt 3.2, har Folkeregisteret ikke opplysninger om samboere uten felles barn. Disse opplysningene må søker opplyse om til kommunen ved søknad.
Her gjør vi rede for hvilke opplysninger kommunen trenger for å behandle moderasjonssøknader: navn på barn og foreldre, ektefelle, registrert partner, samboere med felles barn og adresse. Disse opplysningene kan kommunen innhente fra Folkeregisteret på egen hånd, slik at søker ikke trenger å opplyse om dette. For eksempel gjør foreldreansvaret og adresse det mulig for kommunen å finne ut hvem som er samboere for de tilfeller at barnet er felles. Vi går gjennom hjemmelsgrunnlagene for dette nedenfor.
3.5.1.1. Ikke-taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret
Utlevering av opplysninger fra folkeregisteret reguleres av folkeregisterloven. Loven skiller mellom taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger.
Utlevering av ikke-taushetsbelagte opplysninger er regulert av folkeregisterloven § 10-1. Det innebærer at kommunen kan få utlevert opplysninger som navn, fødsels- og d-nummer, sivilstand og adresse fra Folkeregisteret med hjemmel i § 10-1 første ledd.
3.5.1.2. Taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret
Folkeregisterloven § 10-2 gjelder tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Den krever at det er den aktuelle myndighet som trenger tilgang til taushetsbelagt informasjon, som er ansvarlig for å sikre nødvendig hjemmel. De taushetsbelagte opplysningene kommunene har behov for i forbindelse søknader om moderasjon er: foreldre, ektefelle/registrert partner, barn og foreldreansvar.
Opplæringsloven § 15-9 trådte i kraft 1. oktober 2018. Den sier at:
Offentlege myndigheiter kan utan hinder av teieplikt innhente opplysningar frå Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgåver etter denne lova. Departementet gir forskrift om kva for opplysningar som kan innhentast.
Bestemmelsen i forskrift til opplæringsloven § 22A-1 trådte også i kraft 1. oktober 2018. Den gir hjemmel til å innhente følgende opplysninger fra Folkeregisteret:
- kven som er foreldra til barn som mottar, eller skal motta, tenester etter opplæringslova
- kven som har foreldreansvaret for barn som mottar, eller skal motta, tenester etter opplæringslova
- andre barn av foreldra som er nemnde i bokstav a
- ektefelle eller registrert partnar til foreldra som er nemnde i bokstav a
Dette gir kommunen hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger som hvem som er foreldre til barnet, foreldreansvar og ektefelle/registrert partner til søker.
3.5.2. Elektronisk kontaktinformasjon
For å kommunisere med søker i forbindelse med behandlingen av søknaden og når vedtaket skal sendes ut, er det praktisk at kommunene har tilgang til søkers e-postadresse og mobilnummer.
Kontakt- og reservasjonsregisteret er et register over innbyggerens kontaktinformasjon og reservasjon, og er en fellesløsning som alle offentlige virksomheter skal bruke i sin tjenesteutvikling. Registeret gir tilgang til innbyggerens digitale kontaktinformasjon; e-postadresse og/eller mobilnummer.
Behandlingsansvarlig er Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), jf. § 30.
Alle offentlige virksomheter skal bruke kontakt- og reservasjonsregisteret til varsling om digital kommunikasjon fra 1. januar 2016. Det er imidlertid frivillig for innbyggerne om de ønsker å være registrert i registeret.
Kommunene vil med hjemmel i e-forvaltningsforskriften § 29 kunne sende moderasjonsvedtak og øvrig kommunikasjon elektronisk til de av søkerne som er registrert og som ikke har reservert seg.
Utlevering av skatteopplysninger og opplysninger fra Folkeregisteret i praksis Skattedirektoratet distribuerer i dag skatteopplysninger til kommunene for bruk i deres arbeid med ulike tilskudd og stønader, for eksempel etter sosialtjenesteloven. Skattedirektoratet bruker distributør (databehandler) til dette arbeidet, per i dag er dette Evry (www.infotorg.no). Kommunen søker Skattedirektoratet om tilgang.
Når det gjelder folkeregisteropplysninger, er standardtjenester gratis (f.eks. oppslag), mens man må betale for tilleggstjenester (f.eks. uttrekk, vask av lister mv.). Når det gjelder kostnader er utgangspunktet at prisen skal dekke kostnaden ved distribusjonen.
Distributøren tilbyr ulike typer løsninger til kommunene, weboppslag, integrasjon mot fagsystemer og ajourhold av databaser.
3.6. Klage til kommunens eget klageorgan
Hovedregelen er at kommunestyret er klageinstans hvis enkeltvedtaket er truffet av kommunen, jf. forvaltningsloven § 28 andre ledd. Dette gjelder også for vedtak om moderasjon i SFO.
4. Gratis SFO for barn med særskilte behov på 5.–7. årstrinn
4.1. Gratis SFO for barn med særskilte behov
Vi foreslår at det forskriftsfestes at SFO for barn med særskilte behov på 5.–7. årstrinn i kommunale SFO’er skal være gratis. Videre foreslår vi at forskriftsbestemmelsen kun inneholder en henvisning til oppll. § 13-7, og følgelig ikke legger opp til en selvstendig vurdering av om det foreligger et særskilt behov her. Forslaget er ikke ment å medføre endringer i kommunens plikter etter oppll. § 13-7.
4.2. Behovet for SFO
Vi antar at alle elever til dels har det samme behovet for SFO frem til 4. årstrinn. Når barna blir eldre vil de ofte klare seg selv noen timer etter skolen, selv om foreldrene for eksempel er på jobb. For barn med særskilte behov kan imidlertid ikke alltid foreldrene velge bort SFO selv om barna blir eldre. Dette resulterer i at disse foreldrene får utgifter som andre foreldre kan velge bort fordi de er avhengige av at barna er i SFO lenger enn andre barn.3
4.3. «Barn med særskilte behov»
Det gis ikke noen nærmere anvisning på hva som menes med «barn med særskilte behov» i oppll. § 13-7. Lovens forarbeider gir heller ikke særlig veiledning om hvordan uttrykket skal forstås. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) s. 31 vises det kun til at bestemmelsen må sees i sammenheng med lovens krav om at barn med funksjonsnedsettelser skal ha gode utviklingsmuligheter, jf. oppll. § 13-7 andre ledd.
4.4. Klageadgang
Innvilgelse eller avslag på søknad om SFO-plass er et enkeltvedtak som fattes på bakgrunn av kriterier gitt i vedtektene, med hjemmel i oppll. § 13-7 tredje ledd. Kommunen tar følgelig stilling til retten til gratis SFO ved inntak etter bestemmelsen. Enkeltvedtaket kan derfor påklages etter forvaltningslovens regler, og vi mener ikke det er behov for å hjemle en egen klagerett knyttet til gratis SFO for barn med særskilte behov i forskriften. Vi viser for øvrig til punkt 3.7.
5. Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1. Inntektsgradert foreldrebetaling
Vi mener at innføringen av inntektsgradert foreldrebetaling vil føre til økte administrative konsekvenser for kommunene. Det skyldes at kommunene må behandle søknader om inntektsgradert foreldrebetaling og behandle klager. I tillegg mener vi at ordningen vil medføre økte økonomiske konsekvenser for mange kommuner. Regjeringen har bevilget 58 millioner kroner i statsbudsjettet 2020 til ordningen, for å kompensere for de økte kostnadene.
Antallet søknader og klager er avhengig av hvor mange husholdninger i kommunen ordningen gjelder. Er foreldrebetalingen svært lav, må husholdningens inntekter også være svært lave for at søker skal ha krav på reduksjon. Derfor vil kommuner som har lav foreldrebetaling for SFO, oppleve færre søknader og klager enn kommuner som har høy foreldrebetaling. For disse kommunen vil følgelig de økonomiske konsekvensene bli lavere.
I dag behandler kommunene søknader om redusert foreldrebetaling i barnehager. Vi foreslår en tilsvarende regulering av inntektsgradert foreldrebetaling som for barnehage. Det betyr at kommunene allerede har erfaring som kan brukes i behandlingen av søknader om inntektsgradert foreldrebetaling. Det tilsier at kommunene må bruke mindre tid og ressurser på opplæring, enn tilfellet hadde vært uten tilsvarende regulering av foreldrebetalingen i barnehagene.
5.2. Gratis skolefritidsordning for barn med særskilte behov på 5.-7. årstrinn
Når det gjelder forslaget om at skolefritidsordning for barn med særskilte behov på 5.–7. årstrinn skal være gratis, mener vi at de administrative konsekvensene for kommunene blir små. Det skyldes at kravet om gratis skolefritidsordning for disse barna vil utløses av vedtaket om plass på skolefritidsordningen etter opplæringsloven § 13-7. Dermed vil søknader om plass på skolefritidsordningen for disse barna og klagesaksbehandlingen fortsette som før.
Vi mener imidlertid at ordningen vil medføre økonomiske konsekvenser for de kommunene som nå drifter hele eller deler av tilbudet ved foreldrebetaling. Regjeringen har bevilget 21 millioner kroner i statsbudsjettet 2020 til gratis SFO for barn med særskilte behov på 5.-7. årstrinn. Det vil kun være en liten andel elever som er omfattet av ordningen, slik at de økte utgiftene likevel ikke blir så store.
Økonomiske og administrative konsekvenser
KS forutsetter at kommunene kompenseres for merutgiftene en bestemmelse om redusert foreldrebetaling medfører. For 2020 kompenseres kommunene med 58 millioner kroner for halvårsvirkningen av redusert foreldrebetaling (5/12 måneder). Det er etter KS vurdering og beregninger ikke lagt inn midler til økte administrative utgifter for kommunene.
I høringsnotatet pekes det på likheter mellom ordningen for redusert foreldrebetaling i barnehage og i SFO. Selv om søknadsbehandlingen på mange måter vil tilsvare behandlingen kommunene idag gjør på barnehageområdet vil det likevel innebære ekstra administrasjon knyttet til ordningen for SFO. KS forutsetter at kommunene kompenseres for merkostnadene dette medfører.
Ved innføringen av redusert foreldrebetaling i barnehage, ble det argumentert med at kommunene allerede var pliktige til å ha moderasjonsordninger for barnehage og at de administrative oppgavene den nasjonale ordningen allerede var kompensert. For SFO finnes det ikke tilsvarende krav til moderasjonsordninger og dette må derfor betraktes som en ny oppgave for kommunene. KS ber derfor om en faktisk beregning av kostnadene dette innebærer for kommunene.
Forholdet til høringen om forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling (barnehage)
I høringen om forslag til endring i forskrift for foreldrebetaling (frist 5.des 2019) ga flere kommuner tilbakemelding på at det er kort tid fra endelig skattemelding foreligger til søknadene skal behandles. Flere kommuner påpekte derfor at det ville vært en fordel om foreløpig skattemelding kunne brukes til behandling av søknadene da de fleste husholdninger ikke har vesentlige endringer i inntektsopplysninger fra foreløpig til endelig skattemelding. Dette kunne ført til en mer effektiv saksbehandling ved at søknadsbehandlingen ble gjort i noe tid før oppstart av skoleåret/barnehageåret i august. Kravet om at det er endelig skattemelding som skal brukes både for barnehage og SFO vil for mange kommuner innebære et stort press på søknadsbehandling i et relativt kort tidsrom i sommermånedene.
Videre skiller de foreslåtte ordningene for barnehage og SFO seg vesentlig fra hverandre på flere punkter- slik KS leser høringen om reduksjon i foreldrebetaling i barnehage. Blant annet er det der forslag om varig og vesentlig nedgang i inntekt for husholdningen skal gi rett på redusert foreldrebetaling. Dette spørsmålet er ikke tatt opp i denne høringen. KS mener det vil være en fordel om begge ordningene er tilsvarende også på dette punktet, og savner derfor at dette tas opp i høringen.
6. Forslag til nye bestemmelser i forskrift til opplæringsloven
Vi foreslår at bestemmelsene tas inn i nytt kapittel 1B «Skolefritidsordninga» i forskrift til opplæringsloven.
§ 1B-1 Reduksjon i foreldrebetalinga ved låg inntekt
Kommunen skal ha ei ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalinga. Foreldrebetalinga skal per barn i SFO på 1. eller 2. årstrinn utgjere maksimalt seks prosent av hushaldet si samla brutto personinntekt etter skattelova kapittel 12 og skattepliktige kapitalinntekt det siste året.
Hushaldet kan søkje om reduksjon i foreldrebetalinga til kommunen. Vedtaket frå kommunen gjeld for eitt skoleår om gongen.
Med hushald meiner ein i dette kapittelet ektefellar, registrerte partnarar og sambuarar. Som sambuarar reknar ein to ugifte personar over 18 år som bur saman, og som har budd saman i eit ekteskapsliknande forhold i minst 12 av dei siste 18 månadene, eller har felles barn. Dersom søkjar er sambuar utan felles barn, må søkjar opplyse kommunen om dette.
§ 1B-2 Innhenting av opplysningar frå kommunen
Når kommunen behandlar søknader om redusert foreldrebetaling etter § 1B-1, skal kommunen, utan hinder av teieplikta, innhente:
- grunnlaget for siste fastsetjing av formues- og inntektsskatt for hushaldet frå Skattedirektoratet for å dokumentere inntektene til hushaldet for det siste året, jf. skatteforvaltningsforskrifta § 3-3-1 (2) bokstav a), og
- namn på medlemmar i hushaldet, adresse, barn, foreldre, ektefelle/registrert partnar og foreldreansvar frå Folkeregisteret
§ 1B-3 Gratis skolefritidsordning for barn med særskilde behov
Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning for barn med særskilde behov på 1.–7. årstrinn, jf. opplæringslova § 13-7 første ledd. Tilbodet på 5.–7. årstrinn skal vere gratis for foreldra.
7. Merknader til forslag til endringer
Merknad til § 1B-1
Bestemmelsen slår fast at kommunen skal ha en ordning som kan tilby reduksjon i foreldrebetalingen, slik at den per barn maksimalt utgjør seks prosent av husholdningens samlede brutto personinntekter etter skatteloven kapittel 12 og brutto skattepliktig kapitalinntekt i siste år. Bestemmelsen gjelder kun for foreldre med barn på 1. og 2. årstrinn.
Dette medfører at skattefrie overføringer som barnebidrag, kontantstøtte, barnetrygd m.m. ikke skal inkluderes. Skattepliktige kapitalinntekter er blant annet renteinntekter, aksjeutbytte, gevinst ved salg av eiendom og løsøre, leieinntekter, bruksrettigheter i kapital og vederlagsfri bruk av andres eiendeler. Dette dokumenteres med husholdningens skattemeldinger fra det siste året.
Bor foreldrene hver for seg og barnet bor fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til husholdningen til den forelderen som har samme folkeregistrert adresse som barnet.
Forslag til nytt andre ledd slår fast at det skal søkes om redusert foreldrebetaling til kommunen, og at ordningen kun gjelder kommunale skolefritidsordninger. Det betyr at skolefritidsordninger tilknyttet friskoler eller private tilbud ikke omfattes av ordningen.
Vedtaket gjelder for ett skoleår av gangen. Et skoleår starter i august. Retten til redusert foreldrebetaling inntrer fra oppstarten av hvert skoleår, uavhengig av når kommunen fatter vedtaket. Kommunen må gi reduksjon fra skoleårets start.
Klage på vedtaket reguleres av forvaltningsloven. Vedtaket kan påklages til kommunen etter hovedregelen i forvaltningsloven § 28 andre ledd.
Forslag til nytt tredje ledd regulerer hva som menes med «hushald» i kapittelet. Aleneforeldre utgjør også en husholdning etter bestemmelsen, i tillegg til de andre husholdningene som er opplistet. Videre stilles det krav om at samboere uten felles barn opplyser kommunen om dette.
Merknad til § 1B-2
Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å innhente grunnlaget for siste fastsetting av formues- og inntektsskatt for husholdningen fra Skattedirektoratet for å dokumentere husholdningens person- og kapitalinntekt for det siste året. Kommunen gis også hjemmel til å innhente navn på husholdningens medlemmer, adresse, barn, foreldre, ektefelle/registrert partner og foreldreansvar fra Folkeregisteret for å finne ut hvem som omfattes av husholdningen.
Merknad til § 1B-3
Bestemmelsen slår fast at tilbudet om skolefritidsordning til barn med særskilte behov på 5.– 7. årstrinn skal være gratis. Foreldre til barn med særskilte behov vil også kunne være omfattet av moderasjonsordningen om reduksjon i foreldrebetalingen ved lav inntekt på 1. og 2. årstrinn, dersom vilkårene er oppfylt.
Bestemmelsen henviser til opplæringsloven § 13-7 første ledd, og «barn med særskilte behov» må forstås i samsvar med lovbestemmelsen. Det skal ikke foretas en selvstendig vurdering av om det foreligger et særskilt behov etter forskriftsbestemmelsen.
Det gis ikke noen nærmere anvisning på hva som menes med «barn med særskilte behov» i opplæringsloven § 13-7. I Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) s. 31 vises det til at bestemmelsen må sees i sammenheng med lovens krav om at funksjonshemmede barn skal ha gode utviklingsmuligheter, jf. opplæringsloven § 13-7 andre ledd.
Til § 1B-1 andre ledd med merknader vil KS påpeke at det er et grunnprinsipp i forvaltningsretten at vedtak som gir en rettighet gjelder fra vedtakstidspunktet og fremover i tid og dette prinsippet bør ikke avvikes i særlover eller innskrenkes av tolkninger fra departement eller direktorat.
Det er vanskelig å forene dette med formuleringen om at det gjelder for et skoleår av gangen og det korte vinduet kommunene har til søknadsbehandling. I praksis vil dette føre til at mange vil få første faktura for SFO før kommunen har anledning til å innhente inntektsopplysninger og behandle søknaden.
- Ot.prp.nr. 60 (1997-98) s. 3.
- Jakhelln, Henning. «Skolefritidsordningen (SFO) og leksehjelp» i Utdanningsrettslige emner. Henning Jakhelln og Trond Welstad red., 1. utg., Oslo: Cappelen Damm, 2012, s. 563.
- Wendelborg, Christian. «Frivillig skolefritidsordning?» En undersøkelse blant foreldre til barn med særskilt tilrettelegging i SFO (2006), s. 41.