KRLE og religion og etikk / KRLE og religion og etikk samisk
1. Siste utkast til kjerneelementer i KRLE og religion og etikk / KRLE og religion og etikk samisk
Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene.
Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole?
Siste utkast til kjerneelementer i KRLE og religion og etikk/KRLE og religion og etikk samisk er:
- forståelse for religioner og livssyn
- utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
- utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
- kunne ta andres perspektiv
- etisk refleksjon
Kjerneelementene gjelder for KRLE og religion og etikk/KRLE og religion samisk både i grunnskolen og videregående opplæring.
Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst.
I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.
Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter.
2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon
I KRLE og religion og etikk er det foreslått fem kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet.
2.1. Forståelse for religioner og livssyn
Kjerneelementet forståelse for religioner og livssyn innebærer at faget skal gi kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt og på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Elevene skal også få innsikt i hvordan dette inngår i historiske prosesser og henger sammen med samfunnsendringer. Elevene skal bli kjent med religions- og livssynsmangfoldet og med de ulike tradisjonenes indre mangfold. Faget skal gi grunnlag for refleksjon om majoritets-, urfolks- og minoritetsperspektiver i Norge.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.–4. trinn | 5.–7. trinn | 8.–10. trinn | Vg3 |
| |||
|
|
|
|
2.2. Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
Kjerneelementet utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder innebærer at elevens skal undersøke og utforske religioner og livssyn som sammensatte fenomener. Sentrale metoder er å arbeide med tekster (i vid forstand), observere, samtale om og sammenlikne religiøse og livssynsmessige uttrykk. Forståelsen av religioner og livssyn utdypes og utfordres gjennom analyse og kritisk refleksjon om kilder, normer og definisjonsmakt. Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.–4. trinn | 5.–7. trinn | 8.–10. trinn | Vg3 |
|
| ||
|
|
|
|
2.3. Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
Kjerneelementet utforsking av eksistensielle spørsmål og svar innebærer at faget handler om ulike måter mennesker har nærmet seg spørsmål om mening, identitet og virkelighetsbilde gjennom religioner, livssyn, etikk og filosofi. Faget skal gi rom for selvrefleksjon, filosofisk samtale og undring ved å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.-10. trinn |
| Vg3 | |
|
|
2.4. Kunne ta andres perspektiv
Kjerneelementet kunne ta andres perspektiv innebærer at faget skal gi mulighet for å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. Faget skal bidra til å utvikle interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. På den måten bidrar faget til mangfoldskompetanse der urfolksperspektiver og kjønn inngår som viktige deler.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.–4. trinn | 5.–7. trinn | 8.–10. trinn | Vg3 |
|
|
2.5. Etisk reflekjson
Kjerneelementet etisk refleksjon innebærer at elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av ulike etiske modeller og begreper. Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.–4. trinn | 5.–7. trinn | 8.–10. trinn | Vg3 |
| |||
|
|
|
|
Innledning:
Når det gjelder det grunnleggende perspektivet på religioner og livssyn i dokumentet, speiles tydelig den viktige innsikten at religioner og livssyn er mangfoldige og varierte størrelser. Samtidig er religioner og livssyn ikke bare svært varierte. De er også lange tradisjoner som gjennom historien og i ulike kulturelle kontekster har båret frem tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer som er viktige å kjenne til fra et historisk perspektiv, men også som relevant tankegods, ideer, fortellinger og forståelsesformer for oss som lever i dag. Dessuten mener vi at det ikke er mulig å forstå religioner i dag uten kunnskap om fortiden, og hvor viktig denne historiebevisstheten, inkludert hellige tekster, også er for religiøs praksis i vår tid (jfr. tanken om "collective memory" som drivkraft). Derfor mener vi at den historiske dimensjonen også bør tydelig inn på ungdomstrinnet. For å forstå religioner og livssyn og deres praksis i samtiden er dette nødvendig.
1. Det første kjerneelementet:
I stedet for "forståelse for religioner og livssyn" mener vi at kjerneelementet skal hete "kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn". Vi begrunner dette slik:
Et godt grep for å håndtere det vitenskapsfilosofiskeproblemet knyttet til begrep vs. empiri kan være å legge inn en 'jacksonsk'tredeling mellom individ, gruppe og tradisjon. Slik kan man unngå å havne i denskeptisistiske bakevja som tar utgangspunkt i at det finnes "like mangekristendommer som det finnes kristne" osv. Å hente opp tradisjonsnivået iteksten sikrer at kjerneelementet ikke bare blir forstått ireligionsosiologisk/-empirisk retning, men også innebærer relevansen av åkjenne til religioners historie og tankeinnhold. Konkret foreslår vi derfor at det første kjerneelementet blir hetende "kunnskap om og forståelse for religioner og livssyn på individ, gruppe og tradisjonsnivå i samfunnskontekst."
2. Det andre kjerneelementet:
Overordnet fremstår forslaget til ny læreplan preget avet ønske om å avgrense tilgangen til religions- og livssynsfeltet til etreligionsvitenskapelig perspektiv. Dette vil i så fall innebære et betydelig brudd med tankenom faget som et bredt kulturanalytisk og idéhistorisk orientert skolefag. Det synes også å stå i spenning med et ønske om at denmetodiske tilgangen til kunnskapsfeltet skal ivareta et mangfold og enperspektivrikdom slik at undervisningen i faget forblir objektiv, kritisk ogpluralistisk. Vårt forslag er at man erstatter følgende formulering ibakgrunnsdokumentet i teksten til det andre kjerneelementet (s. 3):
"Prinsipper hentet fra religionsvitenskapeligemetoder brukes til beskrivelse, utforsking og analyse av religiøse oglivssynsmessige uttrykk.", med en åpnere metodisk tilnærming i form avfølgende formulering:
"Med utgangspunkt i en bred faglig horisont(religionshistorie, kristendomskunnskap, ulike teologier,idéhistorie, filosofi og litteraturvitenskap) beskrives, utforskes og analyseres religiøse oglivssynsmessige uttrykk."
Vi mener altså at det er relevant å si noe om hvilkefagdisipliner man henter analytiske redskaper fra, men at disse ikke børavgrenses til religionsvitenskap alene.
3. Generelle kommentarer:
Slik vi leser dokumentet "Siste utkast til kjerneelementer i KRLE" tar et skritt vekk fra innhold og over på form. Vi er særlig opptatt av denne glidningen, både når det gjelder filosofi og samtale, og i forhold til diskusjonen om hvordan man nærmer seg religionene. Vårt ankepunkt bygger på følgende prinsipp: Samtaler om religioner og livssyn drives fram av innhold, ikke struktur. Strukturen er der for å hjelpe oss med å behandle innholdet og hverandre på en god måte. I filosofisk samtale er dette essensielt. Vi lytter til innholdet i det den andre sier, bygger videre på det, og svarer på det. Forslaget til ny læreplanen vektlegger filosofisk samtale som metode, noe vi synes er bra. Men samtidig kommer det fram at filosofihistorien skal vektlegges mindre. Elever trenger historie og tekst som meningsbærendereferanser som fins der før den meningen som konsitueres i selvrefleksjon ogsamtale. De trenger noe å relatere det aktuelle til, identifisere det med. Ved først og fremst å fokusere på metode og samtidsaspektet blir det mindre tid til ålære elevene å lytte til, bygge videre på og svare på de tankene som har formetden historiske samtalen som de jo er en del av.
3. Samisk innhold
Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del
Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.
Verdigrunnlaget foreslås integrert i KRLE og religion og etikk på følgende måte:
Som fagenes navn tilser – kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen og religion og etikk i videregående opplæring – står etikk og verdier sentralt. KRLE-/religion og etikk-fagene kan sies å ha særlige forutsetninger for å tematisere etikk og verdispørsmål. Alle punktene i verdigrunnlaget i Overordnet del (menneskeverd, identitet og kulturelt mangfold, kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet, og demokrati og medvirkning) er knyttet til kjerneelementene. Kjerneelementet Etisk refleksjon skal bidra til elevenes etiske bevissthet og understreke behovet for kjennskap til hvordan religioner og livssyn ofte har en egen etikk, eller i det minste begrunner verdier på en bestemt måte. Kjerneelementet Kunne ta andres perspektiv handler både om kritisk tenkning og om demokrati og medvirkning. Til dette hører også at elevene skal tilegne seg mangfoldskompetanse, som blant annet innebærer kjennskap til minoriteter og urfolks religioner og livssyn og en normkritisk holdning. Kjerneelementet Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar aktualiserer spørsmål om menneskeverd og identitet, og om natur og bærekraft. Kjerneelementet Forståelse for religioner og livssyn inneholder kunnskap om historie, kulturarv og mangfold i Norge. Kjerneelementet Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder knytter seg særlig til utforskertrang og bevisstgjøring om kunnskapsproduksjon. Totalt sett dekker de fem kjerneelementene opplæringens verdigrunnlag ved å integrere og aktualisere de ulike punktene i verdigrunnlaget.
5. Grunnleggende ferdigheter
I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning.
De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i KRLE og religion og etikk på følgende måte:
- Å kunne lese i KRLE / religion og etikk betyr å kunne innhente informasjon som grunnlag for å tolke, reflektere, og saklig og analytisk forholde seg til et variert fagstoff. Kjennskap til og arbeid med religionene og livssynenes sentrale tekster er et viktig element.
- Å kunne skrive i faget betyr å kunne uttrykke skriftlig og presist kunnskaper og synspunkter, dele erfaringer, argumentere, kommunisere, og videreutvikle egen forståelse og kritisk tenkning gjennom tekstproduksjon.
- Å kunne regne i faget betyr å møte matematiske uttrykk, statistikk, bruke tidsregning og finne fram i religiøse tekster. Kjennskap til tallsymbolikk, og å kunne gjenkjenne og bruke mønstre i estetiske uttrykk og symbolikk, inngår.
- Muntlige ferdigheter i faget innebærer å kunne samtale, lytte og uttrykke undring. Sentralt står muntlige aktiviteter som fortelling, presentasjon, refleksjon og argumentasjon.
- Digitale ferdigheter i faget innebærer å kunne benytte digitale verktøy i innhenting av informasjon og formidling, og å kunne utforske religion og livssyn på nettet. Kildekritikk og digital dømmekraft i møtet med ulike medier står sentralt.
6. Kompetansemål
Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag.