Del 2 Høringsnotat om forslag til endringer i bestemmelser om eksamen
1. Innledning
Vi foreslår i det følgende flere endringer i forskrift til opplæringsloven (heretter forskriften) kap. 3 del V om eksamen. Forslagene gjelder både endringer i innhold og endringer i struktur.
Oppsummert foreslår vi at
- dagens formål med sluttvurdering videreføres
- det presiseres at eksamen skal gi eleven eller privatisten anledning til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen
- det åpnes for flere kombinasjoner av eksamensformer enn det vi har i dag
- det fastsettes i læreplanen om faget skal ha forberedelsedel
- kravet om presentasjon ved muntlig eksamen oppheves
- kravet om forberedelsedel til muntlig eksamen videreføres, og dette innføres også til muntlig-praktisk eksamen
- det presiseres at de som har det overordnede ansvaret for eksamen avgjør hva som er tillatte hjelpemidler til eksamen
- det tas inn en ny samlet bestemmelse som tydeliggjør det overordnede ansvaret for eksamen for Utdanningsdirektoratet og skoleeiere
2. Bakgrunn
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag (oppdrag 03-17 tiltak 26) å revidere og forenkle kap.3 i forskrift til opplæringsloven i lys av fagfornyelsen (se høringsnotat del 1). Fagfornyelsen gir også grunn til å vurdere endringsbehov i eksamen som sluttvurdering med læreplanene i LK20 og LK20S.
2.1. Eksamensgruppa og deres arbeid
Kunnskapsdepartementet satte ned en eksamensgruppe i 2018 som skulle bistå Utdanningsdirektoratet i å vurdere eventuelle endringer i eksamensordningene som følge av fagfornyelsen. Eksamensgruppa består av forskere og lærerutdannere, og representanter fra partene i fagfornyelsen fra Elevorganisasjonen, Norsk lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet. Det er også opprettet en egen referansegruppe som har gitt viktige innspill til eksamensgruppa. I referansegruppa sitter representanter for samiske perspektiver, Kommunenes Sentralforbund (KS), Oslo kommune og fylkesmannsembeter.
Flere av forslagene i dette notatet bygger på anbefalinger i eksamensgruppas andre rapport «Vurderinger og foreløpige anbefalinger fra eksamensgruppa», der gruppa vurderer fagfornyelsen og den teknologiske utviklingens betydning for eksamensordningene. Denne rapporten bygger på eksamensgruppas første rapport «Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen».
Utdanningsdirektoratet har vurdert eksamensgruppas anbefalinger og gjort en selvstendig vurdering av behovet for endringer i bestemmelsene om eksamen i forskrift til opplæringsloven. Under følger våre vurderinger og forslag til endringer i forskriften knyttet til eksamen.
Norsk Lektorlag mener eksamen er en viktig del av vurderingsarbeidet. Eksamens- og vurderingssystemene i norsk skole må være pålitelige og sikre at elevene vurderes på likt grunnlag, og at hver elev blir vurdert ut fra sin faktiske kunnskap i faget.
Norsk Lektorlag mener:
- Elevene skal vurderes i fagkunnskap og ferdigheter av en lærer med kompetanse i undervisningsfaget. Elevene skal ikke vurderes etter sosiale og emosjonelle ferdigheter.
- Eksamen bør beholdes i norsk skole. Kvaliteten på eksamen sikres ved ekstern sensor. Avgangsfag bør avsluttes med sentralt gitt eksamen med ekstern sensur. Både ungdomstrinnet og videregående skole bør avsluttes med muntlig eksamen i minst ett fag.
- Eksamensordningene skal ha oppgavetyper som gjør det mulig for elever på alle nivåer å vise kunnskap og kompetanse. Todelt skriftlig eksamen, med og uten hjelpemidler, kan bedre måle kompetanse på alle nivåer og bør innføres i alle fag der det er mulig.
- Både standpunktvurdering og alle eksamensformer skal være en individuell vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter i faget. Eksamensordninger og oppgaveutforming må sikre at det er eleven selv som får vist sin faktiske kunnskap og kompetanse i faget.
- Nasjonale vurderingskriterier og -normer for både eksamens- og standpunktkarakterer må bli mer presise. Lokalgitt eksamen trenger tydelige nasjonale retningslinjer.
Norsk Lektorlag mener det er positivt at mange av eksamensgruppas anbefalinger følges opp i vurderingshøringen. At partene og forskere sammen har gjort en grundig gjennomgang av eksamen og sluttvurdering, og har kommet med så mange omforente vurderinger og anbefalinger er bra.
3. Formålet med eksamen
3.1. Gjeldende rett
Forskriften § 3-17 viser til at alle sluttvurderinger skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget. Tilsvarende bestemmelser er gitt i forskriften § 4-11 og forskrift til friskoleloven § 3-16.
Begrepet «formål» benyttes ikke i forskriften § 3-17, men formålet beskrives tilsvarende i § 3-2 om formålet med vurdering.
3.2. Vår vurdering
Eksamensgruppa viser til at eksamen har flere roller som ikke er formalisert, og at eksamen tillegges ulike formål og roller utover det som står i forskriften i dag. Eksamen brukes som en del av grunnlaget for opptak til utdanning/arbeidsliv og den har en kvalitetssikrende funksjon i sluttvurderingssystemet. Eksamensgruppa har foreslått å formalisere dette som en del av formålet med eksamen.
Vi har vurdert eksamensgruppas anbefaling om å forskriftsfeste et utvidet formål med sluttvurdering/eksamen. Vi anbefaler imidlertid ikke å ta dette inn som eget formål i forskriften. Grunnen til det er at vi mener det er et skille mellom hva formålet med en sluttvurdering er, og hva den senere kan brukes til, dvs. hvilken funksjon sluttvurderingen kan ha. I dagens bestemmelse om sluttvurdering står det ikke noe om videre bruk.
Det er fastsatt egne regler om både dokumentasjon, inntak til videregående opplæring (forskriften kap. 6) og opptak til høyere utdanning (egen forskrift). Inntak til videregående opplæring og opptak til høyere utdanning er en del av et system med flere unntaksbestemmelser, som ikke kun baserer seg på sluttvurderinger/poeng. Hvordan arbeidsgivere bruker dokumentasjon avhenger av hvilke krav de stiller til kompetanse, og vil derfor variere. Å vise til at sluttvurderinger skal brukes på denne måten (som et formål) vil dermed ikke være presist. Det er også uklart hvilken funksjon en slik beskrivelse skal ha i forskriftstekst. Forslaget tar heller ikke høyde for at bruken av sluttvurderinger og regelverket om inntak til videregående og opptak til høyere utdanning, kan og vil endre seg.
Eksamen har en kvalitetssikrende funksjon i sluttvurderingssystemet, fordi eksamen gir elevene mulighet til å få en ekstern vurdering av sin fagkompetanse. Eksamenskarakterer er også én av flere kilder til kunnskap om praksis i skolen. Eksamensgruppa viser i tillegg til at eksamen er viktig for profesjonalisering av lærernes vurderingspraksis og utvikling av tolkningsfellesskap.
Dette er imidlertid en sammensatt funksjon som det kan være problematisk å ta inn i forskriften uten videre utdyping. Eksamensgruppas gjennomgang av eksamen viser også at det er behov for å tydeliggjøre eksamen som kvalitetsfunksjon. Etter vår vurdering handler dette om bruk av eksamen for å videreutvikle kvaliteten i skolens vurderingsarbeid, og vi mener at dette ikke er et eget formål med eksamen.
Vi mener at eksamensgruppas anbefalinger til tydeliggjøring av formål med og funksjoner ved eksamen bør utdypes nærmere i et rammeverk for eksamen. Utdanningsdirektoratet vil utvikle et rammeverk for eksamen etter fagfornyelsen.
3.3. Vårt forslag
Vi foreslår å ikke gjøre endringer som angår formål med sluttvurdering i ny § 3-14
Vi støtter direktoratets vurdering av at eksamensgruppas anbefalinger til tydeliggjøring av formål med og funksjoner ved eksamen bør utdypes nærmere i et rammeverk for eksamen. Eksamensgruppas arbeid viser at det ikke er en omforent forståelse i sektoren, verken av formål for eksamen, eller for eksamens funksjoner. Et rammeverk for eksamen etter fagfornyelsen bør imidlertid ikke utvikles av Utdanningsdirektoratet alene, men i samarbeid med eksterne vurderingseksperter og partene i fagfornyelsen, og Kunnskapsdepartementet bør fastsette et slikt rammeverk.
4. Hva skal prøves på eksamen?
4.1. Gjeldende rett
Alle sluttvurderinger skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringa i fag etter læreplanverket, jf. forskriften § 3-17. I forskriften § 3-25 står det at eksamen skal være i samsvar med læreplanverket. Det står også at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og skal gi uttrykk for kompetansen slik den kommer frem på eksamen. I § 3-29 og § 3-30 om muntlig eksamen står det at eksamineringen skal gi kandidatene mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig og at elevene kan prøves i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av en forberedelsesdel.
4.2. Vår vurdering
Slik eksamen har vært utformet til nå, kan ikke eksamen prøve hele den samlede kompetansen som er beskrevet i læreplanen og som skal framgå av standpunktkarakteren. Eksamen er i dag ikke beskrevet på samme måte som standpunktkarakteren i forskriften. Det står imidlertid ikke tydelig i gjeldende forskrift hva eksamen skal prøve. Det er heller ikke samlet på ett sted i dagens forskrift. Vi mener derfor det er behov for å presisere dette i en egen bestemmelse om eksamen, som bl.a. skal tydeliggjøre eksamens rolle.
Det kan stilles spørsmål ved om eksamen kan og skal prøve hele bredden i elevens kompetanse eller om eksamen skal prøve et utvalg av kompetansemål i faget (jf. eksamensgruppas andre rapport). I tillegg kan det stilles spørsmål ved om alle kompetansemål i læreplanene lar seg prøve til skriftlig eller muntlig eksamen. Hvor stor del av læreplanen som prøves til eksamen, vil derfor kunne variere blant annet ut fra eksamensform, tidsramme og hvordan kompetansemålene er formulert i læreplanen.
I dagens forskrift fremgår det at eksamenskarakteren skal være uttrykk for kompetansen som blir vist på eksamen. Dette gjelder uavhengig av eksamensform. Vi mener det kan være behov for en presisering av formuleringen som i dag kun har stått i omtale av muntlig eksamen i forskriften § 3-29 og § 3-30: Eksamineringa skal gi kandidatane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg. Hensikten med denne formuleringen har vært å regulere at muntlig eksamen ikke bare skal prøve en liten del av den kompetansen som er beskrevet i læreplanen i faget. For at det ikke skal fremstå som om eksamen skal, eller kan, prøve like mye som en standpunktkarakter, ønsker vi å legge til presiseringen ut frå eksamensforma.
Formuleringen som presiserer at eleven eller privatisten skal få mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mogleg til eksamen, må ikke oppfattes å stå i motsetning til intensjonen om dybdelæring.
4.3. Vårt forslag
Vi foreslår at det står at eksamenskarakteren skal gi uttrykk for kompetansen som hver enkelt elev eller privatist viser på eksamen. Dette vil erstatte det som står i dagens § 3-25 fjerde ledd om at eksamenskarakteren fastsettes på individuelt grunnlag, og gir uttrykk for kompetansen på eksamen. I andre setning foreslår vi å ta inn at eleven og privatisten skal få mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen.
Vi foreslår at ny § 3-22 første ledd lyder:
Ein eksamenskarakter skal vere uttrykk for den kompetansen kvar enkelt elev eller privatist viser på eksamen. Eksamen skal vere i samsvar med kompetansemåla i læreplanen, jf. § 3-3. Eksamen skal gi eleven eller privatisten høve til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mogleg ut frå eksamensforma.
4.4 Presentasjon til muntlig eksamen
Kravet om presentasjon til muntlig eksamen som et utgangspunkt for fagsamtalen ble fastsatt i 2013, og føringene sikret mer like rammer for gjennomføring av muntlig eksamen (jf. Udir-2-2014).
For en del elever kan det å ha regi på oppstarten av eksamen bidra til å gi forutsigbarhet og trygge rammer. For andre kan kravet om presentasjon begrense muligheten til å vise kompetanse. Presentasjon forstås ofte som å lage lysark som presenteres på eksamen. Det er imidlertid åpning for å presentere på andre måter.
Å oppheve kravet til obligatorisk presentasjon til muntlig eksamen vil gi større fleksibilitet for hvordan elever og sensorer bruker forberedelses- og eksamenstiden. Vi mener at det er viktig å ta høyde for at det finnes flere måter å organisere forberedelse og eksamen på, utover å starte selve eksamen med en presentasjon. Det bør være mulig å velge blant flere relevante måter å vise kompetanse på, og dette bør tilpasses fagene. Selv om det kan åpne for ulik praksis, anbefaler vi at kravet om presentasjon fjernes i forskriften.
5. Eksamensformer og varighet
5.1. Gjeldende rett
Dagens regelverk gir ulike føringer for sentralt gitt og lokalt gitt eksamen når det gjelder eksamensformer og varighet. I forskriften § 3-28 fremgår det at Utdanningsdirektoratet fastsetter hvordan eksamen i det enkelte fag til sentralt gitt eksamen skal organiseres og hvordan eksamensoppgavene skal være. Tidsrammen for sentralt gitt eksamen er normalt 5 timer.
Forskriften § 3-29 og 3-30 gir rammene for eksamensform og lengde for lokalt gitt eksamen.
I grunnskolen er det to mulige eksamensformer:
- sentralt gitt skriftlig eksamen – inntil 5 timer
- lokalt gitt muntlig eksamen - inntil 30 minutter pr kandidat
I videregående opplæring er det flere mulige eksamensformer:
- skriftlig eksamen – inntil 5 timer
- muntlig eksamen – inntil 30 min pr kandidat
- muntlig-praktisk eksamen – inntil 45 min pr kandidat
- praktisk eksamen – inntil 5 timer pr kandidat
5.2. Vår vurdering
5.2.1. Flere kombinasjoner av eksamensformer
I dagens regelverk er de fire eksamensformene i videregående opplæring fast definert.
Vi mener at de nye læreplanene og den teknologiske utviklingen øker behovet for at elevene får vist sin kompetanse til eksamen på varierte måter. Flere ulike oppgavetyper og kombinasjoner av eksamensformer vil bidra til å sikre en gyldig og pålitelig prøving av kompetanse.
Vi foreslår å videreføre dagens definerte eksamensformer, skriftlig, muntlig og praktisk eksamen, men at forskriften skal åpne for flere kombinasjoner av eksamensformene enn det som ligger i gjeldende bestemmelser.
Gitt at fagets eksamensform fastsettes i læreplanen, mener vi at det er tilstrekkelig med en overordnet formulering i forskriften om at eksamen kan være skriftlig, muntlig, praktisk, eller en kombinasjon av disse formene. I høringsnotat del 3 foreslår vi eksamensformer i det enkelte fag.
Etter dagens regelverk er det ulike eksamensformer i grunnskolen og videregående opplæring. Vi anbefaler å gå bort fra dette skillet, og at valg av eksamensform bør ta utgangspunkt i læreplanen i faget.
I dag er tidsrammene for de ulike eksamensformene fastsatt i forskriften. Vi ønsker i utgangspunktet å videreføre gjeldende tidsrammer for de ulike eksamensformene, men vi foreslår å heller fastsette i forskrift at Utdanningsdirektoratet fastsetter disse tidsrammene. Det vil gi oss bedre mulighet til å kunne justere tidsrammer ved behov og sikre felles føringer dersom tidsrammene ikke er definert i forskrift.
En ny ordlyd vil også åpne for flere eksamensformer som ikke eksisterer i dag, blant annet skriftlig-muntlig eksamen, og skriftlig-praktisk. At det åpnes for dette i forskriften vil imidlertid ikke føre til at disse eksamensformene innføres automatisk. Det må gjøres ved en endring i læreplanen i hvert enkelt fag (jf. forslag i høringsnotat 3).
5.2.2. Vårt forslag
Vi foreslår en endring i bestemmelsene om eksamensformer som innebærer en overordnet formulering om eksamensformer i forskriften. Forslag til ny § 3-25, annet ledd skal lyde:
«Eksamen kan vere skriftleg, munnleg, praktisk, eller ein kombinasjon av desse. Utdanningsdirektoratet fastset tidsramma for dei ulike eksamensformene.»
Denne formuleringen åpner for videreføring av dagens eksamensformer, og for flere kombinasjoner av eksamensformer enn i dag. Det er nytt at det ikke skilles mellom eksamensformer i grunnskolen og videregående opplæring. Forslaget vil kunne få økonomiske og/eller administrative konsekvenser, se egen omtale sist i dette høringsnotatet.
5.2.3. Flere sentralt gitte skriftlige eksamener
I dag er det et skille mellom sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt skriftlig eksamen. Flere har pekt på behovet for sterkere felles føringer for både sentralt og lokalt gitte eksamener.1
Sentralt gitte eksamensoppgaver med kjennetegn på måloppnåelse og fellessensur gir en felles referanseramme for lærere og sensorer, og kan bidra til å utvikle tolkningsfelleskap om læreplan og sluttvurdering på tvers av skoler og fylker. Styrken til lokalt gitte skriftlige eksamener er at de kan gi bedre mulighet for å koble eksamensoppgavene nærmere til opplæringen i faget. Samtidig kan det være utfordrende å legge til rette for kvalitetssikring av oppgaveutvikling og sensur, spesielt i små fag og fagmiljøer. Dette kan være et argument for at flere skriftlige eksamener utvikles og sensureres sentralt. En annen fordel ved at flere fag får sentralt gitt skriftlig eksamen er at det kan bidra til et nasjonalt tolkningsfellesskap i flere fag.
5.2.4 Vårt forslag
Det bør fortsatt være mulig å ha lokalt gitt skriftlig eksamen i fag der det er hensiktsmessig. Det er i dag en rekke fag som har lokalt gitte skriftlige eksamener, og det må vurderes for hvert enkelt fag hvilken eksamensform som er best egnet. Dette vil framgå av læreplanen i faget. Eksamensordningene i fagfornyelsen som høres i høringsnotatet del 3, omfatter få fag hvor dagens ordning er lokalt gitt skriftlig eksamen (se høringsnotat del 3, punkt 2).
En eventuell innføring av sentralt gitt skriftlige eksamener i stedet for lokalt gitt skriftlige eksamener i flere fag kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. En innsparing av kostnader til utvikling og sensur hos fylkeskommunene må sees opp mot en økt kostnad for utvikling og sensur for hhv. Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen.
6. Forberedelse
6.1. Gjeldende rett
Ved sentralt gitt eksamen fastsetter Utdanningsdirektoratet hvordan eksamen i det enkelte faget skal organiseres (jf. forskriften § 3-28). Dette innebærer også om det skal settes av tid til forberedelse.
I videregående opplæring kan fylkeskommunen fastsette at lokalt gitte skriftlige, muntlig-praktiske eller praktiske eksamener skal gjennomføres med forberedelse (jf. forskriften § 3-30). Forberedelsen kan være inntil to dager, og skal normalt ikke inngå i vurderingsgrunnlaget.
I forskriften § 3-29 og § 3-30 står det at muntlig eksamen, både på grunnskolen og i videregående opplæring, skal gjennomføres med forberedelse, at dette er en obligatorisk skoledag der alle hjelpemidler er tillatt og at eleven får oppgitt tema/problemstilling 24 timer før eksamen. Det står videre at forberedelsen ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget. På eksamensdagen kan elevene prøves i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av en forberedelse, og det er også presisert at eleven skal presentere temaet eller problemstillingen som han eller hun har forberedt i forberedelsesdelen.
6.2. Våre vurderinger
6.2.1. Felles bestemmelse
I dagens bestemmelser er forberedelsesdel omtalt på ulik måte avhengig av om eksamen er sentralt eller lokalt gitt. Forberedelse er ikke omtalt for sentralt gitt eksamen, mens det er gitt detaljerte regler for forberedelse til muntlig eksamen. Vi foreslår en egen paragraf om forberedelsedel, som skal gjelde uavhengig av om eksamen er sentralt eller lokalt gitt, og uavhengig av eksamensform.
6.2.2. Formålet med forberedelsesdel
I praksis kan forberedelsesdelen ha flere formål. Den kan f.eks. bidra til å redusere «overraskelsesmomentet» på eksamen, og gi mulighet til å lese lengre tekster i forkant. Forberedelsen kan hjelpe elever med å reflektere over egen læring og forståelse. Dette kan igjen gjøre dem i bedre stand til å mestre nye utfordringer og oppgaver på eksamen. Vi foreslår å ta inn i forskriften en generell formulering om at forberedelsen skal «førebu kandidatane på utfordringar dei kan møte på eksamen i faget». Dette avgrenser ikke hva kandidatene kan prøves i.
Det følger av forskriften § 1-4 at både eksamen og forberedelsen er en del av opplæringstiden. Vi foreslår også at det tas inn i en ny bestemmelse at forberedelsdelen er en del av opplæringen. Det innebærer at elevene har rett til veiledning i denne perioden. Skoleeiers og skolenes ansvar for hva de skal tilby elevene i forberedelsen, og hva en eventuell veiledning skal bestå av, foreslås utdypet i merknader eller i eget skriv fra Utdanningsdirektoratet.
6.2.3. Forberedelsesdel til muntlig og muntlig-praktisk
I dag skal det være forberedelsedel til muntlig eksamen. Denne skal bidra til å sikre en lik ramme for alle muntlige eksamener, og gi elevene en større mulighet til å vise sin kompetanse. Muntlig eksamen har en kort tidsramme, og dette kan avgrense muligheten til å prøve kompetansen i faget. Vi mener tilsvarende argument også gjelder for muntlig-praktisk, selv om tidsrammen er 15 minutter lenger enn til muntlig eksamen. Vi anbefaler derfor å videreføre kravet til forberedelsesdel på muntlig eksamen, og å innføre dette også på muntlig-praktisk eksamen.
6.2.4. Vurderingsgrunnlag
Utdanningsdirektoratet har fått tilbakemeldinger som tyder på at det fortsatt er en del usikkerhet knyttet til hva som skal vurderes på eksamen. Dette gjelder spesielt presentasjonen på muntlig eksamen som lages i forberedelsestiden, men brukes som utgangspunkt for samtalen på eksamen.
Vi foreslår å gjøre det enda tydeligere i forskriften at forberedelse ikke er en del av vurderingsgrunnlaget. Vi mener det er viktigere å få frem hva som skal prøves, enn hva som ikke skal prøves. Vi foreslår derfor at det er kompetansen som vises på selve eksamensdagen som skal vurderes.
6.2.5. Tidsramme
I dag er forberedelsestiden på muntlig eksamen på 24 timer, mens forberedelse på andre lokalt gitte eksamener kan vare i inntil to dager. Det er ikke satt noen tidsramme for forberedelse til sentralt gitte eksamener.
Vi foreslår å videreføre dagens forberedelsestid. Det vil si at forberedelsestiden på muntlige eksamener er på 24 timer. Det vil da også omfatte muntlig-praktisk eksamen. For andre eksamener foreslår vi å legge inn en minimumstid i tillegg til en maksimumstid, for å sikre kandidatene likere rammer. Vi foreslår at forberedelsedelen skal vare i fra 24 til 48 timer.
Det kan være utfordrende administrativt å legge opp til lengre forberedelsestid, fordi skolene gjennomfører svært mange eksamener og elevene skal opp til flere ulike eksamener. Dette må også ses opp mot lengden på eksamensperioden.
6.2.6. Fastsatt i læreplanen i faget
Vi foreslår at det fastsettes i forskrift at det skal fremgå av læreplanen om faget skal ha forberedelsesdel. Dette er ikke fastsatt i læreplanene i dag. Denne endringen vil sikre lik ramme for forberedelse til eksamen i samme fag på tvers av skoleeiernivå. Dette vil kunne føre til at det blir forskjeller når det gjelder forberedelse mellom fagene, men i mindre grad innen hvert fag.
En konsekvens av dette forslaget er at føringene for forberedelsesdel til muntlig og muntlig-praktisk eksamen vil fremgå både i forskriften og i læreplanen. For de andre eksamensformene vil imidlertid forberedelsesdelen kun fastsettes i læreplanen. Vi mener det er oversiktlig at forberedelsesdelen fremgår i læreplanen for alle eksamenene. Et dilemma med å fastsatte forberedelestiden i læreplanen er at den ikke alltid vil gjelde privatistene, f.eks. ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen der skoleeier fastsetter om det skal være forberedelse for privatisteksamen. Samtidig er det ikke nytt at det kan være ulike føringer for forberedelse for lokal gitt eksamen for elever og privatister. I dag er det opp til fylkeskommunene å bestemme om privatistene skal ha forberedelse eller ikke. Vi har lagt opp til en videreføring av denne ordningen.
6.3. Vårt forslag
Vi foreslår en ny § 3-27 i forskriften som kun gjelder forberedelsestid. Vi foreslår at forberedelsestiden fastsettes i læreplanene, og at dette hjemles i forskriften § 3-20, jf. § 3-27. Dette er nytt. Vi foreslår at det presiseres at forberedelsesdelen er en del av opplæringen og at den skal forberede kandidatene på utfordringer de kan møte på eksamen i faget i den nye bestemmelsen.
Vi foreslår å videreføre krav om forberedelsesdel på muntlig eksamen, men foreslår å fjerne hva denne skal bestå av. Vi foreslår også å utvide dette til å gjelde muntlig-praktisk eksamen. Vi foreslår å presisere at forberedelsesdelen ved muntlig og muntlig-praktisk eksamen skal vare i 24 timer, mens det er de som er ansvarlige for eksamen som har ansvaret for å fastsette hvor lang forberedelsestiden på andre eksamener skal vare (fra 24 til 48 timer).
Forslag til ny § 3-27 skal lyde:
Førebuingsdelen er ein del av opplæringa, og skal førebu kandidatane på utfordringar dei kan møte på eksamen i faget. Det er kompetansen eleven eller privatisten viser på sjølve eksamensdagen som skal vurderast.
Det skal vere fastsett i læreplanen at alle munnlege og munnleg-praktiske eksamenar for elevar skal ha førebuingsdel. Førebuingsdelen skal vare i 24 timar.
Det skal vere fastsett i læreplanen om andre eksamenar skal ha førebuingsdel. Førebuingsdelen kan vare i frå 24 timar inntil 48 timar. Dei som er ansvarlege for å utarbeide eksamen fastsett kor lang førebuingsdelen skal vere. Fylkeskommunen avgjer om privatistar skal få førebuingsdel ved lokalt gitt eksamen, og kor lenge denne skal vare.
- Norsk Lektorlag mener forberedelsestiden bør kunne variere mellom fagene, og at forberedelsestiden kan framgå av det enkelte fags læreplan.
Merknad til Kunst og håndverk
NLs fagutvalg for kunst, design og arkitektur bemerker at 45 minutters muntlig-praktisk eksamen ikke vil gi nok tid til at elevene skaper noe (praktisk). Her er ikke fagets egenart ivaretatt. Fagutvalget mener det må være rom for å jobbe praktisk, eller å vise fram noe en selv har lagd, og ha en muntlig gjennomgang i etterkant med faglærer og sensor. Dermed kan det være greit å utvide forberedelsestiden for muntlig-praktisk eksamen for kunst og håndverk fra 24 til 48 timer, slik at elevene får to dager til å kunne skape noe innenfor kunst- og håndverksfaget.
Merknad til matematikk
NLs fagutvalg for matematikk mener muntlig-praktisk eksamen virker som en god måte å få inn vurdering av programmering, men ønsker ikke lang forberedelsestid utenfor skolen.
For bedre og mer rettferdig å teste kandidatens kompetanse ønsker fagutvalget å endre forberedelsestiden til en halvtime e.l. i et eget rom med tilgang på hjelpemidler slik som PC til programmering. Hvis kandidaten har 24 eller 48 timer med forberedelse og skal forberede noe innenfor f.eks. programmering, vil det være vanskelig å vurdere det presenterte innholdet som kandidatens kompetanse og kunnskap. Dette vil premiere de kandidatene som har familiemedlemmer og venner med evne og kompetanse til å hjelpe dem.
Fagutvalg for matematikk ønsker også sentralgitte føringer på muntlig eller muntlig-praktisk eksamen for å unngå ulik praksis rundt om i landet. I dag er det store forskjeller på gjennomføring.
Merknad til norsk
NLs fagutvalg for norsk ønsker kun 30 minutters forberedelsestid. Dette mener fagutvalget vil sikre en mer ensartet gjennomføring av muntlig eksamen i hele landet, og at eleven får vist hvilken kompetanse han/hun faktisk sitter inne med.
Vi ser ingen grunn til at dette ikke skal standardiseres på nasjonalt nivå. Dette handler om privatisters rettssikkerhet. De må kunne være sikre på at de behandles likt, uavhengig av hvor de velger å gå opp som privatist.
Det er i dag er vanlig med 30 minutters forberedelsestid for privatister. Ved å foreslå 30 minutter forberedelsestid også for elever vil det bli like vilkår for elever og privatister.
Lektorlaget ber myndighetene vurdere å utvide eksamenstiden for privatister til 45 minutter for muntlig-praktisk eksamen, slik at privatisten kan få anledning til å vise sin kompetanse i større deler av læreplanens muntlige kompetansemål. Eleven har standpunktkarakteren i tillegg, mens privatisten i løpet av 30 minutter skal vise kompetansen i det eleven har jobbet med i tre år. Denne skjevheten i systemet er ikke god.
7. Hjelpemidler
7.1. Gjeldende rett
Det følger av forskriften § 3-31 at eksamen kan organiseres med eller uten hjelpemidler. Der står det også at Utdanningsdirektoratet fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes i hvert fag ved sentralt gitt eksamen. Skoleeier fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved lokalt gitte eksamener, med unntak av muntlig eksamen. Ved muntlig eksamen er det elevens eller privatistens notater fra forberedelsesdelen som er eneste tillatte hjelpemiddel. Videre står det at hjelpemidlene som tillates ikke må svekke grunnlaget for å vurdere eleven eller privatistens kompetanse.
7.2. Vår vurdering
Bestemmelsene om hjelpemidler til eksamen i gjeldende forskrift er på et overordnet nivå, og er i hovedsak knyttet til hvem som har ansvar for å fastsette hjelpemidlene. Tilbakemeldingene til direktoratet fra elever, faglærere og sensorer tilsier at tilgangen til hjelpemidler fungerer godt i mange fag, men at det kan være variasjoner på tvers av fag, og innad i fag. Særlig tilgangen til og bruken av digitale hjelpemidler har ført til en del debatt.
Vi foreslår en videreføring av at det er den som har det overordnede ansvaret for å utvikle eksamen, som avgjør om eksamen skal ha hjelpemidler og hvilke hjelpemidler som er tillatt i det enkelte fag, jf. ny § 3-21. Dette betyr at Utdanningsdirektoratet bestemmer hjelpemidler for sentralt gitt eksamen, og kommuner/fylkeskommuner for lokalt gitt eksamen. Det innebærer at det ikke lenger vil være en felles nasjonal bestemmelse for bruk av hjelpemidler i gjennomføringen av muntlig eksamen. I dag knyttes gjerne "notata" til kravet om presentasjon, som vi nå foreslår å fjerne. I tillegg har vi fått tilbakemeldinger om at "notata til eleven eller privatisten frå førebuingsdelen" oppfattes som uklart. Vi mener også bruken av "notat" kan legge unødvendige begrensninger på hva som kan være aktuelle hjelpemidler, særlig begrunnet i nye eksamensformer hvor vi ønsker å legge mer til rette for det praktiske.
Det å sikre likeverdig tilgang til hjelpemidler betyr ikke nødvendigvis at tilgangen til hjelpemidler må være lik for alle fag. Tilgang til eller begrensninger i digitale eller andre former for hjelpemidler, bør begrunnes ut fra kompetansemålene i læreplanen, fagenes egenart, fagets nivå og eventuelle nye digitale oppgaveformater. Vi mener at dette ikke bør inn i forskrift og at det er tilstrekkelig at kun ansvaret for hjelpemidler er presisert her.
7.3. Vårt forslag
Vi foreslår at det tydeliggjøres i forskriften at de som har det overordnede ansvaret for eksamen, avgjør om eksamen i faget skal organiseres med hjelpemidler og hva som er tillatt hjelpemidler i hvert enkelt fag.
Forslag til ny § 3-23 siste ledd skal lyde:
Dei som er ansvarlege for å utarbeide eksamen, avgjer om eksamen kan gjennomførast med hjelpemiddel, og kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart enkelt fag.
NL mener hjelpemiddelbruk på eksamen må avgjøres på nasjonalt nivå, og ikke overlates til den enkelte skoleeier. Tilgang til hjelpemidler må avklares nasjonalt, og være like innenfor et fag. Det kan imidlertid være ulikhet mellom fagene, og de nasjonale retningslinjene bør kunne åpne for variasjoner mellom fagene, men ikke innad i faget. Elevene skal konkurrere på like vilkår for skole- og studieplasser, og må ha forutsigbare og like vilkår i eksamenssituasjonen. Nasjonale retningslinjer for hjelpemiddelbruk vil også kunne bedre sensorenes arbeidsbetingelser.
8. Ansvar for eksamen
8.1. Gjeldende rett
Det står i forskriften § 3-28 at Utdanningsdirektoratet fastsetter hvordan eksamen i det enkelte faget skal organiseres, hvordan eksamensoppgavene skal være, datoen for den enkelte eksamen og hvordan sensurordningene skal være.
I forskriften § 3-29 står det at kommunen har ansvaret for gjennomføringen av alle lokalt gitte eksamener i grunnskolen. I forskriften § 3-30 står det at fylkeskommunen har det tilsvarende ansvaret i videregående. Faglæreren skal utarbeide forslag til eksamensoppgaver.
8.2. Vår vurdering
Det fremgår ikke direkte i forskriften hvem som har et overordnet ansvar for å sikre kvaliteten på eksamen, og hva dette innebærer. I dagens forskrift er i tillegg ansvaret ulikt formulert for sentralt gitt eksamen og lokalt gitt eksamen, og fordelt på ulike paragrafer. Ansvaret kan fremstå som klarere formulert for sentralt gitte eksamener enn lokalt gitte eksamener. For lokalt gitte eksamener er ikke ansvaret for å utarbeide oppgaver, for sensur og trekk av eksamen presisert. Vi mener det er hensiktsmessig å tydeliggjøre det overordnede ansvaret for eksamen i en felles paragraf med likelydende bestemmelser for Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene.
Det kan være fastsatt unntak i læreplanen, for eksempel finnes det eksamener som er sentralt gitte, men sensureres lokalt på yrkesfag. Forskriftsteksten bør også åpne for slike løsninger. Vi foreslår derfor at ansvaret gjelder dersom ikke annet er fastsatt i læreplanen.
Vi mener videre at begrepet «kvalitet» ikke bør tas inn i forskriften, da det bør utdypes hva som ligger i dette begrepet. Vi anbefaler derfor at kvalitet beskrives nærmere i et eget rammeverk for eksamen.
Vi foreslår å ikke lenger ha separate paragrafer for sentralt gitte og lokalt gitte eksamener, og derfor heller ikke å vise til kommune/fylkeskommune i paragrafene. På samme måte som i resten av forskriften foreslår vi å vise til skoleeier. Når det gjelder friskoler, ligger det overordnete ansvaret for eksamen på vertskommunen eller vertsfylket. Dette presiseres i forskrift til friskoleloven. Vi foreslår ikke å gjøre endringer i at vertskommunen eller vertsfylket har dette ansvaret i friskoler.
8.3. Vårt forslag
Vi foreslår en egen bestemmelse om hvor det overordnede ansvaret for eksamen blir presisert. Vi foreslår at det i første ledd vises til Utdanningsdirektoratets ansvar for sentralt gitte eksamener. I andre ledd foreslår vi at det vises til skoleeiers ansvar. I tredje ledd foreslår vi et eget ledd om skoleeiers ansvar når det gjelder trekk og gjennomføring av alle eksamener, og å informere om regler. Dette er i stor grad en videreføring og presisering av dagens regler.
Forslag til ny § 3-23 første, andre og tredje ledd skal lyde:
«For sentralt gitt eksamen har Utdanningsdirektoratet ansvaret for å utarbeide eksamensoppgåver, setje dato og for sensur, om ikkje anna er fastsett i læreplanen i faget.
For lokalt gitt eksamen har skoleeigar ansvaret for å utarbeide eksamensoppgåver, setje dato og for sensur, om ikkje anna er fastsett i læreplanen i faget. Faglærar skal utarbeide forslag til oppgåver.
Skoleeigar har ansvar for å gjennomføre alle eksamenar, og for å trekkje elevar til eksamen. Skoleeigar har ansvar for gi elevar informasjon om eksamen og kva det blir lagt vekt på i vurderinga. Dei har òg ansvaret for at privatistar får tilgang til slik informasjon.»
9. Forholdet mellom standpunkt og eksamen
9.1. Gjeldende rett
I forskriften § 3-4 og 4-4 og forskrift til friskoleloven § 3-4 står det at fag med karakteren 1 i standpunkt vil være bestått når eksamenskarakteren er 2 eller bedre (med unntak av tverrfaglig eksamen). Dette gjelder ikke de som får ikke vurdert (IV).
Det følger av forskriften §§ 3-33 og 4-26 og forskrift til friskoleloven § 3-31 at når en elev har fått 1 i standpunktkarakter og ikke er trukket ut til eksamen, har han eller hun rett til særskilt eksamen i faget. Dersom en elev har fått 2 i standpunkt og 1 på eksamen, er faget ikke bestått. Han eller hun har da rett til ny eksamen etter forskriften § 3-34 og § 4-27 og forskrift til friskoleloven § 3-32. Disse reglene gjelder kun for videregående opplæring.
9.2. Vår vurdering
I dagens regelverk gis eksamenskarakteren en avgjørende betydning for om faget er bestått eller ikke bestått, og kan derfor fremstå som viktigere enn standpunktkarakteren. Standpunktkarakteren skal dekke de samlede kompetansemålene i læreplanen i faget. Siden rammene for eksamen kan begrense muligheten for å prøve alle kompetansemålene i læreplanen, kan det oppfattes som urimelig at eksamenskarakteren likevel skal ha en mer avgjørende betydning. Samtidig er det viktig å ikke underkommunisere betydningen av at eksamen sikrer at elevene får vurdert sin kompetanse av en ekstern sensor.
Vi legger fram tre alternative forslag til endringer (A, B og C), i tillegg til muligheten for å beholde dagens ordning (D):
Alternativ A: Bestått standpunktkarakter er bestått i faget
Med dette alternativet vil elever som stryker på eksamen bestå faget dersom standpunktkarakteren er bestått. At standpunktkarakteren får denne rollen har sammenheng med at standpunktkarakteren er uttrykk for samlet kompetanse. En konsekvens kan være at flere kandidater består videregående opplæring.2
På tilsvarende måte som karakteren 1 i standpunkt i dag kan stå på vitnemålet sammen med en bestått eksamenskarakter, innebærer dette forslaget at karakteren 1 på eksamen vil stå på vitnemålet og telle med ved et eventuelt opptak til annen utdanning.
Med dette forslaget vil elever som ikke består standpunkt, miste muligheten de har i dagens ordning til å melde seg opp til særskilt eksamen. Dette har sammenheng med at faget uansett ikke vil være bestått som elev med 1 i standpunkt, og at en særskilt eksamen, på lik linje med en ordinær eksamen, ikke kan rette opp i dette.
Den eneste forskjellen fra dagens regel for disse elevene, er at de ikke får muligheten til å ta denne eksamenen som elev, men må ta faget som privatist. I realiteten innebærer det fortsatt, i likhet med i dag, at faget vil være bestått etter at kandidaten har tatt en eksamen.
Alternativ B: Bestått standpunktkarakter og bestått eksamen er bestått i faget
Dette alternativet innebærer at setningen om at faget er bestått med bestått karakter på eksamen tas ut av forskriften § 3-4, slik at både standpunkt og eksamen må være bestått og karakterene blir likestilt. Dette innebærer en innstramming av kravet for bestått i fag. Alternativet er i tråd med dagens dokumentasjonskrav.Dette alternativet vil medføre tilsvarende problemstillinger med særskilt eksamen ved stryk i standpunkt som i alternativ A. Også her vil elever som ikke består standpunkt, måtte ta faget som privatist senere. Dette betyr at eksamen da vil erstatte standpunkt når eksamen er bestått som privatist.
Alternativ C: Standpunkt eller eksamen må bestås
Dette alternativet innebærer at elever som har vist at de har tilstrekkelig kompetanse enten i standpunkt eller til eksamen vil bestå faget. Forslaget innebærer at elevene vil få flere muligheter til å bestå enn i dag, noe som sannsynligvis vil bety at flere elever vil kunne gjennomføre videregående opplæring.
Karakteren 1 i standpunkt eller karakteren 1 på eksamen vil stå på vitnemålet og telle med ved eventuelt opptak til annen utdanning, sammen med en bestått eksamenskarakter eller en bestått standpunktkarakter. Forslaget innebærer at elevene i likhet med i dag, får mulighet til å ta ordinær eksamen selv om de stryker i standpunkt. Samtidig risikerer de ikke å stryke i faget hvis de allerede har bestått standpunktkarakter. Med dette forslaget vil kanskje færre elever ha behov for å gå opp som privatist fordi de kan bestå en ordinær eksamen, jf. de andre alternativene.
Alternativ D: Ingen endring, bestått eksamenskarakter er bestått i faget
9.3. Våre forslag
Vi ønsker høringsinstansenes synspunkter på om dagens bestemmelse bør endres, slik at bestått eksamen ikke lenger kan føre til at fag med 1 i standpunktkarakter er bestått.
Alternativ A og B innebærer begge at standpunkt må være bestått for at faget kan bestås, mens alternativ C innebærer at enten standpunkt eller eksamen skal være bestått.
Forslaget vil kunne få økonomiske og/eller administrative konsekvenser, se egen omtale sist i dette høringsnotatet.
Norsk Lektorlag ønsker ingen endring, og mener alternativ D er det beste. Dagens ordning har tillit, og har fungert godt i mange år. Eksamensinstituttet fungerer som en kvalitetskontroll og sikring for eleven gjennom nasjonale retningslinjer, vurderingskriterier og føringer for oppgaver og evaluering. Dersom man velger alternativ A, vil denne kvalitetssikringen falle bort. Elevenes motivasjon for å legge vekt på å prestere til eksamen vil falle bort, og faglærers vurdering er den eneste som teller ved opptak til høyere utdanning. Eksamen, der lærere og lektorer er sensorer og eksaminatorer, bidrar til faglig utvikling og mer enhetlig karaktersetting til standpunkt. Tilliten til karakterene vil kunne bli dårligere dersom kun standpunktkarakteren er bestått i faget. I Sverige har man kun standpunktkarakterer, og man har opplevd inflasjon i karaktersettingen. De har for øvrig egne opptaksprøver til høyere utdanning.
Alternativ B kan gjøre det vanskeligere å bestå faget. I dagens ordning gir eksamen eleven en ekstra mulighet til å bestå faget, og en ekstern vurdering vil kunne legge vekt på andre deler av elevens kompetanse enn det faglæreren har gjort. En ordning der både standpunkt og eksamen må være bestått, vil kunne føre til at flere enn de som reelt har det nivået faglæreren mener må til for å bestå faget får bestått-karakter. Faglæreren vet ikke om eleven kommer opp i eksamen i faget, og skoleeier, skoleledelse, elever og foreldre vil kunne press på faglæreren til å sette bestått, med den nivåsenkingen det vil kunne føre til.
Alternativ C vil, som alternativ A, kunne svekke eksamens rolle og kvalitetssikrende funksjon. Standpunktkarakterene utgjør 80% av karakterene på vitnemålet, og eksamenskarakteren bare 20%. Standpunktkarakterene står allerede sterkt og har tillit, men det blir uklart dersom man ikke vet hvilken karakter som skal bli stående på vitnemålet. Det bør være klart at en ekstern, nasjonalt kvalitetssikret vurdering bør veie tyngst.
Med LK -20, hvor mange fag har fått svært åpne kompetansemål, er det ekstra stort behov for en eksamensordning som er godt kvalitetssikret og som likebehandler elevene.
10. Spørsmål om trekkordning
10.1. Dagens ordning
Trekkordningen ved eksamen innebærer at eleven blir trukket ut i fag jf. bestemmelser i rundskriv om trekk (Udir-2-2018) og i gjeldende forskrift til opplæringslov § 3-28 og § 3-30.
Kommuner og fylkeskommunene har ansvaret for trekk i henholdsvis grunnskolen og grunnskoleopplæringen for voksne, og i videregående opplæring. De har også ansvaret for at trekket fordeler seg jevnt på fag og skoler over tid.
Elever og faglærere blir først kjent med fag ved offentliggjøring av trekk 48 timer før selve eksamen ved lokalt gitt, og 48 timer før den første eksamen for sentralt gitt eksamen.
Trekkordningen fastsetter hvor mange eksamener hver enkelt elev skal opp til på de ulike trinnene, og eventuelt fordeling av skriftlig og muntlige eksamener. Den fastsetter også hvilke eksamener som er obligatoriske.
Alle elever på 10. trinn skal trekkes til en skriftlig sentralt gitt eksamen og en lokal gitt muntlig eksamen. Elever på ungdomstrinnet som avslutter et fag tidligere enn det som følger av læreplanen, skal være med i trekket til eksamen i det faget det opplæringsåret faget blir avsluttet.
Trekkordningen på studieforberedende utdanningsprogram er følgende:
- Vg1: Om lag 20 % av elevene trekkes ut til eksamen.
- Vg2: Alle elever trekkes ut til eksamen i ett fag.
- Vg3: Obligatorisk skriftlig eksamen i hovedmålet. I tillegg trekkes alle elevene ut til eksamen i tre fag. Hvorvidt disse eksamenen skal være skriftlig, muntlig eller muntlig-praktisk varierer mellom de ulike utdanningsprogrammene.
Trekkordningen på yrkesfaglige utdanningsprogram: Alle elever på Vg2 skal opp til en obligatorisk tverrfaglig eksamen i programfag. I tillegg skal omlag 20 % av elevene på Vg1 og Vg2 trekkes ut til eksamen i ett fag. Andelen på 20 % skal ses over en to-års periode.
10.2. Våre vurderinger
Dagens trekkordning innebærer at elevene ikke skal ha eksamen i alle fag, men at de skal være eksamensforberedt i de fagene de har mulighet til å bli trukket ut til eksamen i. Det å bli trukket ut til eksamen kan ses på som en ekstra mulighet til å vise sin kompetanse og i beste fall forbedre karakteren. Samtidig kan tilfeldig trekk gi noen uheldige utslag som kan oppleves som urettferdig fra elevenes side, f.eks. om de trekkes ut i fag de presterer sterkt eller svakt i.
For elever på Vg1 er det kun rundt 20% av hvert kull som blir trukket ut til eksamen, noe som også kan oppfattes som urettferdig. En SSB-rapport fra 2019 viste at det er større sjanse for å stryke dersom du blir trukket ut til skriftlig eksamen enn muntlig eksamen.3Det tilfeldige trekket gjør også at elevene får flere karakterer i de fagene de blir trukket ut i og at noen fag får større betydning på vitnemålet enn andre.
Det kan være ulike syn på hvilke løsninger som vil bidra til en mer rettferdig og forutsigbar eksamen for elevene. Noen vil kunne hevde at det er mest rettferdig og forutsigbart at alle elevene kommer opp i de samme fagene, mens andre vil mene at det er mest rettferdig og forutsigbart å gi elevene mulighet til å påvirke hvilke fag de kan trekkes ut i. Flere har pekt på mulighetene for å involvere elevene aktivt i valg av eksamensfag.4
Hvis elevene får innflytelse på hvilke fag de skal ha eksamen i, kan det bidra til mer forutsigbarhet og til å redusere stressopplevelsen ved å ta eksamen, og spesielt for elevene på 10. trinn som har eksamen for første gang. I tillegg kan det bidra til å minske de uheldige konsekvensene ved å bli trukket ut i et tilfeldig fag, samt utslaget det kan få for beregning av karakterpoeng som grunnlag for videre inntak. Elever i videregående opplæring velger allerede utdanningsprogram og programfag, noe som kan tilsi at de også bør få mulighet til å velge hvilke fag de skal ha eksamen i. For noen elever kan imidlertid økt medbestemmelse i valg av eksamensfag oppleves som et stort ansvar og bli et ekstra stresselement
Samtidig er det viktig å påpeke at hensikten med dagens trekkordning er at elevene skal være eksamensforberedt i flere fag. Dersom man introduserer elevinnflytelse på valg av eksamensfag risikerer man at elevene på et tidligere tidspunkt prioriterer de fagene de vet de skal ha eksamen i, og at de nedprioriterer de andre fagene. Det vil kunne redusere læringstrykket i flere fag, og vil ikke være en ønsket konsekvens. Vi vil spesielt understreke viktigheten av at elevene behersker de grunnleggende ferdighetene og at elevene etter endt grunnskole skal være særlig eksamensforberedt i fagene norsk, engelsk og matematikk.
En annen mulig utfordring med å åpne opp for økt valgfrihet i eksamensfag er en potensiell skjevfordeling av kandidater på fag og/eller fagområder. Det kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre eksamen, i tillegg til at tilgang på kvalifiserte sensorer kan bli et problem. Dette kunne man løst ved at en slik ordning i utgangspunktet gjelder kun for lokalt gitt eksamen, og at sentralt gitt eksamen fortsatt er trekkeksamen. Dette vil sikre en jevn fordeling av kandidater på sentralt gitt eksamen over tid.
Økt valgfrihet i eksamensfag vil kunne få konsekvenser for planleggingen av eksamen, og antageligvis kreve andre organisatoriske løsninger enn i dag. En utfordring kan være å imøtekomme elevenes valg, spesielt i videregående opplæring der kompleksiteten i trekkordningen og eksamensavviklingen er større enn på 10. trinn. For muntlig eksamen er det for eksempel flere fag å fordele kandidater på, men samtidig færre kandidater pr. eksamen. Her kan stort volum i enkelte fag få en større konsekvens for gjennomføring og sensur. Dette kan imøtekommes ved at elever foreslår flere eksamensfag som skal være gjenstand for videre trekk. Dette vil også kunne gi en større fleksibilitet for skoleeier i organisering av eksamen.
10.3. Vårt forslag
Vi ønsker å få høringsinstansenes synspunkter på hvordan vi kan øke rettferdigheten og forutsigbarheten i trekkordningen for elevene, og om økt elevinnflytelse på valg av eksamen er en god løsning. Innspillene fra høringsinstansene vil gi et grunnlag for videre utredning av endring i trekkordningen.
Norsk Lektorlag mener eksamens- og vurderingssystemene i norsk skole må være pålitelige og sikre at elevene vurderes på likt grunnlag, og at hver elev blir vurdert ut fra sin faktiske kunnskap i faget.
Norsk Lektorlags prinsipielle utgangspunkt er at alle fag i skolen er like viktige. Det kan dermed argumenteres for at alle fag i prinsippet bør være eksamensfag. Å gjennomføre eksamen for hver elev i alle fag er verken økonomisk eller praktisk gjennomførbart, gitt dagens rammer. Den offentlige diskusjonen knyttet til trekkordningen handler ofte om opplevd urettferdighet, da elever kan være mer eller mindre heldige med hvilke fag de trekkes ut i til skriftlig eksamen. Det kan gi utslag for videre søkning i utdanningssystemet.
Lektorlagets sentralstyre mener at dagens trekkordning bør beholdes, men at en bør vurdere å gjøre noe med vektingen av karakterene på vitnemålet. Elever i videregående opplæring har valgt programfag selv, og har dermed innflytelse over hvilke eksamener de kan bli trukket ut i, for programfagene.
Vi vil fraråde å la elevene velge eksamensfag selv, og viser her til innvendingene som fremgår av høringsnotatet, om dette i seg selv kan skape stress, og være praktisk og økonomisk uhåndterlig. I tillegg kan det oppstå en usunn konkurranse mellom fagene i skolen om å ha de mest «elevvennlige» eksamenene.
Lektorlagets sentralstyre mener at dagens trekkordning bør beholdes, men at en bør vurdere å gjøre noe med vektingen av karakterene på vitnemålet.
11. Økonomiske og administrative konsekvenser
Vi har endret strukturen i eksamensbestemmelsene og delt inn i nye bestemmelser. De fleste forslagene til endringer innebærer imidlertid presiseringer og omskrivninger, som ikke innebærer økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslaget om å åpne for flere eksamensformer kan imidlertid få administrative eller økonomiske konsekvenser. Endringsforslaget innebærer at muntlig-praktisk eksamen innføres som en ny eksamensform i grunnskolen. Denne eksamensformen er foreslått i flere fag på 10. trinn (se høringsnotatet del 3). Beregninger Utdanningsdirektoratet har gjort viser at merkostnadene med å innføre denne eksamensformen på 10. trinn estimeres til 7 millioner.5
Forslaget til eventuelle endringer i bestemmelsen om bestått fag, vil også kunne medføre økonomiske og/eller administrative konsekvenser. Avhengig av løsning kan en endring av dagens ordning med at 1 i standpunkt kan erstattes av 2 på eksamen, gi både økonomiske og administrative konsekvenser. På den ene siden kan det tenkes at en endring til at standpunkt vil være bestått får positive samfunnsøkonomiske konsekvenser ved at flere består enn tidligere. Dersom retten til særskilt eksamener oppheves vil det være færre eksamensavleggelser som elev ved høsteksamen. På den annen side kan antallet privatister øke. Antallet privatister vil også øke dersom man foreslår at både standpunkt og eksamen alltid må være bestått.
Vi ser ellers ingen større økonomiske eller administrative konsekvenser av forslagene.
Vi mener estimatene for økonomisk og administrative konsekvenser av forslagene er for forsiktige. Om elevene skal kunne velge et utvalg fag de vil kunne trekkes ut til eksamen i, vil dette medføre et stort administrativt merarbeid både for administrasjon og faglærere. Totaltiden som går med til eksamen i skolene, må øke med forslagene som foreligger her.
- Et foreløpig estimat for Vg3 studieforberedende skoleåret 2016/2017 viser at ca. 2300 elever ikke bestod fag pga. stryk på eksamen, med bestått standpunkt. Dette tallet sier imidlertid ikke noe om hvorvidt elevene ville kvalifisert til å få vitnemål om de hadde bestått eksamen i faget.
- Et foreløpig estimat for Vg3 studieforberedende skoleåret 2016/2017 viser at ca. 2300 elever ikke bestod fag pga. stryk på eksamen, med bestått standpunkt. Dette tallet sier imidlertid ikke noe om hvorvidt elevene ville kvalifisert til å få vitnemål om de hadde bestått eksamen i faget.
- https://www.ssb.no/en/forskning/discussion-papers/high-school-dropout-for-marginal-students-evidence-from-randomized-exam-form;jsessionid=A7C5EEB16780B5B7F0C901051EF31FDD
- https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/vurderinger-og-forelopige-anbefalinger-fra-eksamensgruppa/7.eksamens-organisering/#7.1.trekkordningen
- Det er foreslått muntlig-praktisk eksamen i følgende fag på 10. trinn: samfunnsfag, KRLE, matematikk, naturfag, fordypningsfagene og for de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen. Utregningen er tatt utgangspunkt i antall elever som avla eksamen i de aktuelle fagene i 2019, og omfatter derfor ikke eksamen i de praktiske- og estetiske fagene.