Del 3 Høringsnotat om forslag til eksamensordninger i læreplanene for fagfornyelsen
1. Innledning
Vi foreslår her eksamensordninger i læreplanene for grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) (fastsatt 18.11.2019). Vi foreslår også eksamensordninger i særskilte samiske fag.
Oppsummert foreslår vi
- å innføre muntlig-praktisk eksamen i flere fag, også i grunnskolen
- å endre skriftlige lokalt gitte eksamener i norsk på Vg2, matematikk 1P-Y og 1T-Y til sentralt gitt eksamen
- å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen
- å prøve ut skriftlig-muntlig eksamen i ny gjennomføringsløsning
- å videreføre dagens eksamensordninger i en rekke fag
*Omtale av og forslag til eksamensordninger følger vedlagt. Fag som har bestemmelser for sluttvurdering der det brukes andre uttrykk enn tallkarakter, er ikke inkludert i denne høringen. Dette gjelder utdanningsvalg på ungdomstrinnet, grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmål for språklige minoriteter.
2. Bakgrunn
Bakgrunnen for høringen er at læreplanene for grunnskolen og læreplanene for de gjennomgående fagene i videregående opplæring fornyes. Læreplanene ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet senhøsten 2019 og tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020. Kunnskapsdepartementet har besluttet at vurderinger av fagenes sluttvurderingsordninger skal inngå i arbeidet med fagfornyelsen.
Dette høringsnotatet må sees i sammenheng med høringsnotat del 1 om forslag til endringer i bestemmelser om vurdering, og høringsnotat del 2 om forslag til endringer i bestemmelser om eksamen. Forslag til eksamensordninger er tilpasset de nye læreplanene som nå er fastsatt. Dette gjelder uavhengig av om faget får ny eksamensordning eller ikke. De fleste forslag til eksamensordninger er innenfor eksamensformene som forskriften åpner for i dag. I høringsnotatet del 2 åpnes det imidlertid opp for nye eksamensformer som bygger på eksamensgruppas anbefalinger. Dette gjelder spesielt eksamensformen skriftlig-muntlig.
Direktoratet vil utvikle eksempeloppgaver og veiledning for gjennomføring og sensur for alle sentralt gitte eksamener.
De øvrige læreplanene i programfagene i videregående er også under revisjon. Programfagenes eksamensordninger vil komme på høring senere.
3. Hva er nytt?
3.1. Innføre eksamensformen muntlig-praktisk i grunnskolen
I høringsnotat 2 anbefaler vi å ikke lenger skille mellom eksamensformene som kan brukes i grunnskolen og videregående opplæring. Det vil føre til at eksamensformene i grunnskolen ikke lenger kun må være skriftlig og muntlig. Dersom denne endringen innføres, vil muntlig-praktisk eksamen også være en mulig eksamensform på 10. trinn.
I de nye læreplanene etter fagfornyelsen vektlegges det utforskende i større grad i alle fag, og det praktiske i flere fag enn tidligere. Dette taler for å tilrettelegge bedre for å prøve mer utforskende og praktisk kompetanse, også til eksamen. I dette høringsnotatet foreslår vi muntlig-praktisk eksamensform for fagene samfunnsfag, KRLE, matematikk, naturfag, fordypningsfagene og for de praktiske og estetiske fagene (se punkt 3.4).
Tabellen viser hvilke fag som har foreslått muntlig- praktisk eksamen og på hvilke trinn. De resterende fagene har ikke foreslått endringer for muntlig eksamen.
Fag (*inkl. parallelle samiske planer) | Trinn | Vi foreslår følgende endringer i lokalt gitt eksamen |
---|---|---|
Engelsk fordypning | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
KRLE | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Arbeidslivsfag | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk | |
Norsk fordypning | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Matematikk fordypning | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Samfunnsfag | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Praktiske og estetiske fag | 10 | Foreslår å innføre muntlig- praktisk eksamen |
Samisk fordypning | 10 | Foreslår å innføre muntlig- praktisk eksamen |
Naturfag | 10 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Naturfag | Vg1, Vg3 | Foreslår videreføring av muntlig-praktisk |
Matematikk | 10, 1P, 1T 2P, 2P-Y | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Matematikk | 1P-Y, 1T-Y, Vg1 - YF | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Historie | Vg3 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Religion og etikk | Vg3 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Geografi | Vg1 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig-praktisk. |
Samfunnskunnskap | Vg1 | Foreslår endring fra muntlig til muntlig- praktisk |
Muntlig-praktisk eksamen varer inntil 15 minutter lenger enn muntlig eksamen for å kunne tilrettelegge for situasjoner som inkluderer det praktiske, men forskriften stiller ingen konkrete krav til hva det praktiske innholdet skal bestå i. Det praktiske innholdet forstås ofte i dag som å utføre praktiske laboratorieøvelser og lignende. Vi foreslår ingen nye føringer eller nærmere definisjon av hva som ligger i begrepet praktisk. Hva som er praktisk bør forstås ut fra læreplanen i det enkelte faget, og det vil kunne tolkes ulikt fra fag til fag. Vi ber derfor høringsinstansene vurdere eksamensformen som foreslås opp mot læreplanen i faget. Vi ber høringsinstansene også om å aktivt ta stilling til begrunnelsene som gis under hvert enkelt fag.
Foreløpige beregninger basert på antall kandidater, sensorer og tidsbruk ved muntlig- praktisk eksamen, viser at kostnadene ved å innføre muntlig-praktisk eksamen for 10. trinn kan øke med omlag 7 millioner kroner.
3.2. Endring fra lokalt til sentralt ansvar for noen skriftlige eksamener
Vi foreslår i tråd med eksamensgruppas anbefalinger å åpne for at ansvaret for noen lokalt gitte skriftlige eksamener kan flyttes til Utdanningsdirektoratet. Det innebærer at disse eksamenene blir sentralt gitte. For vurdering av endring, se høringsnotatet del 2.
Vi anbefaler at norsk Vg2, norsk for språklige minoriteter med kort botid Vg2, norsk for hørselshemmede Vg2, norsk tegnspråk/tekstskaping Vg2 (tidligere lokalt gitte eksamener på yrkesfaglig utdanningsprogram), og matematikk 1P-Y og 1T-Y endres fra lokalt gitt eksamen med lokal sensur til sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur.
Ansvaret for eksamen i disse fagene og kostnadene forbundet med oppgaveutvikling og sensur flyttes fra fylkeskommunene til direktoratet dersom eksamen blir sentralt gitt. Dette vil også kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst.
3.3. Forberedelsedel inn i læreplanene
Vi foreslår en endring i forskriften slik at forberedelse i det enkelte fag fastsettes i læreplanene. Vi foreslår også at rammene for forberedelsedelen fastsettes i forskrift, og at alle muntlige og muntlig-praktiske eksamener må ha forberedelsedel. For nærmere vurdering av dette se høringsnotatet del 2.
Dette forslaget innebærer at vi i noen av forslagene til eksamensordninger også omtaler forberedelse i faget.
3.4. Innføring av nye eksamener
Vi foreslår å innføre eksamen i de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen. Dette gjelder fagene kroppsøving, mat og helse, mat og helse samisk, musikk, musikk samisk, kunst og håndverk og duodji.
Som en del av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse ønsket Kunnskapsdepartementet å vurdere om de praktiske og estetiske fagene mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk og musikk skal bli en del av trekkfagsordningen til lokalt gitt eksamen i 10. trinn. Udir fikk i oppdrag å organisere en utprøving med en eksamensliknende prøve i disse fagene (OB 37 - 17). Erfaringene fra utprøvingen viser at den muntlig-praktiske eksamensformen har størst potensiale for å prøve elevenes kompetanse, og vi anbefaler å innføre denne eksamensordningen for de nevnte fagene.
3.5. Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen
Vi foreslår i tråd med læreplangruppenes forslag og eksamensgruppas anbefaling å åpne for å innføre skriftlig-muntlig som en mulig eksamensform i forskrift til opplæringsloven (heretter forskriften). Kombinasjonen av skriftlig og muntlig eksamen gir eleven mulighet til å vise kompetansen sin på flere måter, og gjennom flere ferdigheter enn det som er mulig på en «ren» skriftlig eller muntlig eksamen. Dette kan for eksempel være aktuelt i språkfag, der denne eksamensformen gjør det mulig å vise kompetanse gjennom flere språkferdigheter.
Dersom skriftlig-muntlig eksamen innføres som en ny eksamensform, er det flere fag vi mener den kan være aktuell for. Dette sett opp mot muligheten eksamensformen gir for å prøve kompetansen i læreplanen på flere måter. I grunnskolen gjelder dette per i dag engelsk, fremmedspråk I, kvensk eller finsk som andrespråk og samisk som andrespråk.
I videregående opplæring er det engelsk fellesfag, fremmedspråk I, norsk for elever med samisk som førstespråk Vg2, samisk som andrespråk Vg2, samisk nivå 3 og 4 og kvensk eller finsk som andrespråk.
Tabellen under gir en oversikt over hvilke fag og på hvilke trinn hvor vi foreslår å prøve ut skriftlig- muntlig eksamen.
Fag | Trinn | Vi foreslår følgende utprøvinger | Eksisterende eksamensordninger |
---|---|---|---|
Engelsk fellesfag | 10 | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Fremmedspråk I | 10 | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Muntlig eksamen |
Samisk som andrespråk | 10 | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Kvensk eller finsk som andrespråk | 10, Vg2 YF | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eksamen |
Engelsk fellesfag | Vg1 SF og YF | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Fremmedspråk I | Vg2 | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Norsk for elever med samisk som førstespråk | Vg2 YF | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Samisk som andrespråk | Vg2 YF | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Samisk nivå 3 og 4 | Vg3 | Utprøving av skriftlig-muntlig eksamen | Skriftlig eller muntlig eksamen |
Erfaringene fra utprøvingen av denne kombinerte eksamensformen i fremmedspråk nivå I i 2015–2016, viste at den ble godt mottatt av lærere, elever og av dem som administrerer eksamen ved skoler og i fylkeskommuner1. Samtidig viste utprøvingen at eksamensformen kan være administrativt krevende. En skriftlig-muntlig eksamen etter dagens rammer vil måtte deles i to med en skriftlig sentral del og en muntlig lokal del. Dette vil være administrativt utfordrende og får konsekvenser for hvor mange kandidater som kan gjennomføre eksamen, og fordelingen av sensuransvar. En annen mulighet kan være å fordele den muntlige delen av eksamen over flere dager. Dette vil øke behovet for antall sensorer, eksaminatorer og lokaler.
Udir har anskaffet ny digital gjennomføringsløsning, som vil kunne effektivisere den administrative siden ved skriftlig-muntlig eksamen, og som på sikt åpner for ulike løsninger for gjennomføring, innlevering og sensur. Dette vil åpne for nye oppgaveformater og muligheter for å prøve kompetanse på flere måter enn i dag. I tillegg kan løsningen også gjøre det lettere å gjennomføre eksamensformen skriftlig-muntlig på en mer praktisk og håndterbar måte.
Vi kommer derfor til å prøve ut eksamensformen skriftlig-muntlig i ny gjennomføringsløsning før eksamensformen tas i bruk. Dersom utprøvingen er vellykket kan det være aktuelt å innføre denne eksamensformen fra våren 2023. En eventuell endring i læreplanene fra en videreføring av dagens ordning til en skriftlig-muntlig eksamensform, vil høres når det er klart hvordan dette best vil fungere digitalt.
4. Forslag til eksamensordninger i fag
4.1. Norsk
4.1.1. Dagens eksamensordning
10. trinn: I dag skal elevene trekkes til to dagers skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen, som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål som blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i norsk, som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Alle skal i dag opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Elevene kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.1.2. Vår vurdering
Vi viderefører dagens eksamensordninger for 10. trinn, studieforberedende utdanningsprogram og påbygning til generell studiekompetanse. Elevene skal ha tre standpunktkarakterer i faget, og to separate eksamensdager er i samsvar med standpunktordningen. På 10. trinn er norsk trekkfagseksamen, og hovedmål og sidemål blir sett under ett. På Vg3 er eksamen i sidemål en trekkfagseksamen som ikke er knyttet til eksamen i hovedmål. Det har sammenheng med trekkordningene og antall eksamener elever skal ha på Vg3/påbygging til generell studiekompetanse. 2 Disse forutsetningene er ikke endret i fagfornyelsen.
Vi foreslår, i tråd med eksamensgruppas generelle anbefaling om eksamensformene (jf. del 2 av høringsnotatet), å endre skriftlig eksamen på Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram fra en lokalt gitt skriftlig eksamen med lokal sensur til sentralt gitt skriftlig eksamen med sentral sensur. Dette vil gjøre det mulig å se de ulike skriftlige eksamenene i norskfaget bedre i sammenheng og vil også legge til rette for en lik utforming på nasjonalt nivå. Vi foreslår at denne eksamenen skal ha forberedelse.
4.1.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
Ansvaret for eksamen i faget og kostnadene forbundet med oppgaveutvikling og sensur vil flyttes fra fylkeskommunene til direktoratet hvis eksamen blir sentralt gitt.
4.1.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til to dagers skriftlig eksamen som omfatter norsk hovedmål og norsk sidemål. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Elevene kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk mener eksamensformen som er i norsk skriftlig er god som den er nå, og selv om det er endringer i læreplanen, mener vi at eksamensordningen vi har vil fungere godt.
4.2. Norsk for språklige minoriteter med kort botid, videregående opplæring
4.2.1. Dagens eksamensordning
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk som blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.2.2. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre dagens eksamensordning for studieforberedende utdanningsprogram og påbygning til generell studiekompetanse. Vi foreslår videre å endre skriftlig trekkfagseksamen, Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram, fra lokalt gitt eksamen til sentralt utarbeidet og sensurert eksamen. De skriftlige eksamenene bør ha forberedelsedel.
Dette er i tråd med eksamensgruppas generelle anbefaling om eksamensformene (jf. del 2 av høringsnotatet). På bakgrunn av elevenes språkferdigheter kan også en skriftlig-muntlig eksamensform være aktuell, men det å ha samme eksamensform som norsk førstespråk understreker at læreplanene er sidestilte og tett knyttet til hverandre. Vi anbefaler at disse eksamenene for denne læreplanen skal ha forberedelsesdel.
4.2.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
Ansvaret for eksamen i faget og kostnadene forbundet med oppgaveutvikling og sensur vil flyttes fra fylkeskommunene til direktoratet hvis eksamen blir sentralt gitt.
4.2.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
4.3. Norsk for elever med samisk som førstespråk
4.3.1. Dagens eksamensordning
10. trinn: Elever kan i dag trekkes ut til sentralt gitt skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen. Eksamen har forberedelsedel.
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk som blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen i norsk som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk som blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.3.2. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre dagens eksamensordninger i faget for 10. trinn. Elevene kan trekkes ut til eksamen i norsk eller i sitt førstespråk samisk.
Vi foreslår også å videreføre dagens eksamensordninger i faget for for Vg3/påbygging til generell studiekompetanse. Eksamensformen signaliserer at fagene er likeverdige.
Dersom forskriften åpner for skriftlig-muntlig eksamen som eksamensordning (se høringsnotatet del 2), foreslår vi å prøve ut denne eksamensordningen i norsk for elever med samisk som førstespråk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.
Eksamensordningen gir elevene muligheter for å ta i bruk flere språkferdigheter og å vise bredere kompetanse ut fra læreplanen. En kombinert eksamen gir også elevene mulighet til å vise sin kompetanse i mer autentiske situasjoner og på flere måter enn i dag.
4.3.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
4.3.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår at norsk for elever med førstespråk er en del av utprøvingen av en skriftlig-muntlig eksamensform for en eventuell innføring i 2023, jf. punkt 4.1.
Inntil utfallet av utprøvingen foreligger, foreslår vi å videreføre dagens eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen med forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
---|---|
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan i tillegg trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen med i norsk. Eksamen skal ha forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i norsk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel i norsk. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
4.4. Norsk for hørselshemmede
4.4.1. Dagens eksamensordning
10. trinn: Elever som følger læreplan i norsk for hørselshemmede kan i dag trekkes ut til en sentralt gitt eksamen som går over to dager. Den dekker både tekstskaping i norsk tegnspråk og skriftlig norsk for hørselshemmede. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene kan trekkes ut til en skriftlig eksamen i norsk som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Elevene skal opp til en skriftlig eksamen i norsk som blir utarbeidet og sensurert sentralt.
4.4.2. Vår vurdering
Elever som trekkes ut til sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk for hørselshemmede på 10. trinn, har også eksamen i norsk tegnspråk med en felles forberedelsesdag – på samme måte som for norsk hovedmål og sidemål, men her er det to ulike læreplaner. Vi mener at elever som trekkes ut til eksamen i norsk for hørselshemmede ikke skal ha eksamen etter to læreplaner, og foreslår at elevene trekkes ut enten i norsk tegnspråk eller i norsk for hørselshemmede. Det gir samme eksamensordning som elever med tospråklig opplæring norsk–samisk. Forslaget vil ikke ha konsekvenser for eksamensformen.
Vi foreslår også å videreføre forberedelsedel til sentralt gitt skriftlig eksamen.
Vi foreslår videre i tråd med eksamensgruppas generelle anbefaling om eksamensformene (jf. del 2 av høringsnotatet), å endre skriftlig trekkeksamen i norsk for hørselshemmede Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram tekstskaping fra lokalt gitt og sensurert til sentralt gitt og sensurert. Det er svært få elever som trekkes ut til eksamen i dag, som har sammenheng med at faget er lite.
Vi foreslår å videreføre sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk hørselshemmede Vg3 for studieforberedende utdanningsprogram og påbygning til generell studiekompetanse. Eksamensformen signaliserer at norsk og norsk for hørselshemmede er sidestilte og likeverdige fag.
4.4.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Ansvaret for eksamen i faget og kostnadene forbundet med oppgaveutvikling og sensur vil flyttes fra fylkeskommunene til direktoratet hvis eksamen blir sentralt gitt. Fordi få elever bruker læreplanen, vil det ikke bli avholdt eksamen hvert år.
4.4.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene skal opp til skriftlig eksamen. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Eksamen skal ha forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. |
4.5. Norsk tegnspråk
4.5.1. Dagens eksamensordning
10. trinn: Elever som følger læreplan for tegnspråk kan i dag trekkes ut til en sentralt gitt skriftlig eksamen som går over to dager. Den dekker både tekstskaping i norsk tegnspråk og skriftlig norsk for hørselshemmede. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling i tegnspråk, som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Elever på Vg2 yrkesfaglig studieprogram kan i dag trekkes ut til eksamen i tekstskaping. Eksamenen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Elever på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og påbygging til generell studiekompetanse kan i dag kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk. Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.5.2. Vår vurdering
Elever som trekkes ut til sentralt gitt eksamen i tekstskaping i norsk tegnspråk, har også eksamen i norsk for hørselshemmede med en felles forberedelsesdag. Vi mener at elever som trekkes ut til eksamen i norsk tegnspråk ikke skal ha eksamen etter to læreplaner. Vi foreslår at elevene trekkes ut enten i norsk tegnspråk eller i norsk for hørselshemmede. Begge eksamensalternativene bør ha forberedelsesdel. Forslaget har ingen konsekvenser for eksamensformen.
Vi foreslår å videreføre forberedelsedel til sentralt gitt eksamen. Forberedelsedel i faget vil bidra til at eleven kan anvende sin kompetanse til å bearbeide, tolke og/eller utvikle løsningsforslag og med det gjenskape prosesser som skjer i opplæringen og ta dette med seg til eksamenssituasjonen. Dette vil styrke sentrale aspekter i fagfornyelsen, som elevinvolvering og elevens aktive rolle under eksamen.
Vi foreslår også å videreføre trekkfageksamen i muntlig samhandling i tegnspråk på alle tre trinn. Læreplangruppa har foreslått at denne eksamensvarianten blir sentralt gitt, fordi den i praksis ikke brukes på grunn av begrensede ressurser lokalt.
Vi er åpne for å prøve alternativer på sikt, men vil videreføre lokalt gitt eksamen fram til vi vet om et nytt digitalt gjennomføringssystem gjør det mulig å utarbeide en eksamen i muntlig samhandling.
På Vg2 foreslår vi i tråd med eksamensgruppas generelle anbefaling om eksamensformene (jf. del II av høringsnotatet), at eksamen i tekstskaping blir sentralt gitt i stedet for lokalt gitt, både for å samle ressursene og dermed øke sjansen for at eksamensformen blir brukt, og for å signalisere at fagene norsk tegnspråk og norsk er sidestilte.
På Vg3 stiller fagmiljøet spørsmål ved at norsk tegnspråk er trekkfag, siden det er førstespråket for mange av elevene. På bakgrunn av at lese- og skrivekompetanse i norsk er så sentralt i høyere utdanning foreslår vi likevel å videreføre at norsk er den obligatoriske eksamenen, mens norsk tegnspråk er trekkfag.
4.5.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Økonomisk og administrativt vil det å skille eksamenene i tegnspråk og norsk på 10. trinn medføre en liten kostnadsreduksjon i utarbeidelse av eksamen. Ansvaret for eksamen i faget og kostnadene forbundet med oppgaveutvikling og sensur vil flyttes fra fylkeskommunene til direktoratet hvis eksamen blir sentralt gitt på Vg2. Det forventes ingen større administrative eller økonomiske konsekvenser utover dette.
4.5.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk med forberedelsedel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram | Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk med forberedelsedel. Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling i tegnspråk med forberedelsedel. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Eleven kan trekkes ut til eksamen i tekstskaping i tegnspråk med forberedelsedel. Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til eksamen i muntlig samhandling med forberedelsedel i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram | Eleven skal opp til eksamen i tekstskaping med forberedelsedel i tegnspråk. Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven skal også opp til eksamen i muntlig samhandling med forberedelsedel i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Eleven skal opp til eksamen i tekstskaping med forberedelsedel i tegnspråk. Eksamen i tekstskaping blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven skal også opp til eksamen i muntlig samhandling med forberedelsedel i tegnspråk. Eksamen i muntlig samhandling blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
4.6. Samisk som førstespråk
4.6.1. Dagens eksamensordning
10. årstrinn: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk som førstespråk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg2: Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen i samisk som førstespråk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Vg3/påbygg: Elevene skal opp til skriftlig eksamen i samisk som førstespråk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.6.2. Vår vurdering
Samisk som førstespråk og norsk som førstespråk er sidestilte og likeverdige læreplaner. Det at eksamensordningene i stor grad er felles, er et signal om dette. Vi foreslår å videreføre eksamensordningene i faget. Det er i samsvar med læreplangruppas tilråding.
4.6.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
4.6.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram | Privatistene skal opp til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skal Privatistene også opp til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene skal opp til skriftlig eksamen i samisk som førstespråk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram | Privatistene skal opp til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. I tillegg skal Privatistene også opp til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen i samisk som førstespråk. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene også opp til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
4.7. Samisk som andrespråk
4.7.1. Dagens eksamensordning
Elever som tar samisk 2 kan på 10. trinn og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse trekkes ut til sentralt gitt skriftlig eksamen med sentralt sensur og til lokalt gitt muntlig eksamen med lokal sensur.
Elever som tar samisk 2 som andrespråk på yrkesfaglig utdanningsprogram kan i Vg2 bli trukket til skriftlig lokalt gitt eksamen med lokal sensur. Elever kan trekkes ut til sentralt gitt og sensurert eksamen i samisk 2, 3 eller 4 på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.7.2. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre eksisterende eksamensordning med skriftlig og muntlig trekk med forberedelsedel for samisk som andrespråk, samisk 2 etter Vg3 studieforberedende retning og påbygning til generell studiekompetanse.
Dersom forskriften åpner for skriftlig-muntlig som eksamensordning, foreslår vi å prøve ut denne eksamensordningen for samisk som andrespråk etter 10. årstrinn, etter Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram og samisk nivå 3 og 4.
De nye læreplanene i fagene vektlegger muntlige og skriftlige ferdigheter som like viktige. Eksamensordningen i faget må sees i sammenheng med opplæringen i kompetansemålene i læreplanen, hvor blant annet kompetansebasert progresjon som legger opp til en muntlig tilnærming til mer og mer skriftlighet i faget er sentral. Skriftlig-muntlig eksamensordning vil ivareta dette aspektet og gi elevene anledning til å vise samlet kompetanse i faget på en mer relevant måte enn i dag.
Eksamensordningen kan gi elevene muligheter for å ta i bruk flere språkferdigheter.
4.7.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
4.7.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår at samisk som andrespråk etter 10. årstrinn, etter Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram og samisk nivå 3 og 4 er en del av våre utprøvinger av en skriftlig-muntlig eksamensform for en eventuell innføring i 2023, jf. punkt 4.1.
Inntil utfallet av utprøvingen foreligger, foreslår vi å videreføre dagens eksamensordning.
4.7.5. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt |
4.8. Samfunnsfag, samfunnsfag samisk plan, samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk plan
4.8.1. Dagens eksamensordning
Elever i samfunnsfag på 10. trinn kan i dag trekkes ut til muntlig eksamen. Den samme eksamensordningen gjelder for samfunnsfag i videregående opplæring. Merk at faget i videregående har endret navn til samfunnskunnskap i fagfornyelsen.
4.8.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre muntlig-praktisk eksamen med forberedelse for samfunnsfag og samfunnskunnskap. Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i tema for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over tema og sette oppgaven inn i en større sammenheng.
Læreplanene i samfunnsfag og samfunnskunnskap vektlegger faglig metode, kildekritisk kompetanse og kompetanse i å utforske og vise sammenhenger. I tillegg skal eleven få være aktivt kunnskapssøkende og -skapende. Muntlig-praktisk eksamen åpner for at eleven kan bruke ulike metoder og kjente og ukjente kilder som en del av forberedelsen til og gjennomføringen av eksamen. Eksamensformen gir mulighet til å prøve bredde og dybde i kompetanse ved at eleven reflekterer over utvikling av egen kompetanse og prosessen med å forberede seg til eksamen.
4.8.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Muntlig-praktisk eksamen gjennomføres ikke per i dag i grunnskolen. Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 8 074 elever i grunnskolen som hadde muntlig eksamen i samfunnsfag, og 1851 elever som hadde eksamen i samfunnskunnskap i videregående opplæring. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.8.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering – programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans og drama, utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se ordningen som gjelder for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg1 utdanningsprogram for studiespesialisering – programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans og drama, utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram | Privatistene skal opp til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for samfunnsfag mener det er vanskelig å se hva som er det praktiske aspektet i samfunnsfag som kan prøves under en muntlig eksamen. Praktisk i samfunnsfag kan tolkes som metodisk arbeid med kilder eller statistikk, men dette er noe vi allerede jobber med i faget og fokuserer på på eksamen.
45 minutter er en lang eksamen, særlig for 10. trinn. Det får også store økonomiske og praktiske konsekvenser.
4.9. Geografi
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplaner i geografi og geografi samisk plan fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram.
4.9.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på Vg1 og Vg2 studieforberedende utdanningsprogram trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.9.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel i geografi på Vg1 og Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram.
Fornyelsen av læreplanen i geografi legger opp til en praktisk tilnærming til faget og en muntlig-praktisk eksamensform vil ivareta dette aspektet ved den faglige kompetansen. Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i temaet for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over temaet og sette oppgaven inn i en større sammenheng. Eksamensformen legger også til rette for stor grad av elevinvolvering og tilpasning til den enkelte elev. Den praktiske delen av eksamen gir elevene mulighet til å vise at de kan anvende både kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente situasjoner.
4.9.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 1 112 elever i videregående opplæring som hadde muntlig eksamen i Geografi. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.9.4. Forslag til ny eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
Vg1 studiespesialiserende utdanningsprogram - programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans, drama, utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon | Elevene kan trekkes ut til en muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
Vg1 studiespesialiserande utdanningsprogram - programområde for realfag og språk, samfunnsfag og økonomi Vg2 utdanningsprogram for idrettsfag, utdanningsprogram for musikk, dans, drama, utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur og utdanningsprogram for medier og kommunikasjon | Privatistene skal opp til en muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for samfunnsfag bemerker at geografi kan ha en praktisk-muntlig eksamen hvis det tar utgangspunkt i feltarbeid som er gjennomført i løpet av året.
4.10. Historie
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplaner i historie og historie samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram.
4.10.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elevene trekkes ut til lokalt gitt muntlig eksamen.
4.10.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre muntlig-praktisk eksamen med forberedelse for historie. Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i temaet for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over temaet og sette oppgaven inn i en større sammenheng.
Eksamensformen åpner for å prøve bredde og dybde i kompetanse og gir eleven mulighet til å jobbe utforskende, vise sammenhenger, ta ulike perspektiver og bruke kompetansen sin i møte med nye utfordringer og i ukjente situasjoner. Muntlig-praktisk eksamen gir eleven mulighet til å vise praktisk hvordan de jobber med kildemateriale og reflektere over utviklingen av egen kompetanse og historiefaglig forståelse. Det praktiske aspektet innebærer også å gjøre rede for og diskutere prosessen med å foreta faglige valg og vurderinger og vise hvordan eleven har arbeidet i forberedelsen til eksamen.
4.10.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 8 232 elever i videregående opplæring som hadde muntlig eksamen i historie. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.10.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene kan trekkes ut til en muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til en muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for historie er positive til at det legges opp til en praktisk del i faget historie. Denne bør organiseres slik at kandidatene får utdelt en eller flere ukjente historiske kilder, med tanke på å vise sin kompetanse i kildekritikk og historisk metode.
Vi tror imidlertid at dette kan gjøres innenfor dagens ordning med eksamen inntil 30 minutter, hvis det blir slik at den forberedte presentasjonen avvikles. Vi er positivt innstilte til at denne presentasjonen forsvinner, siden vi har blandede erfaringer med slikt gjennom flere år. Ressursbruken til elevene i forberedelse av en slik presentasjon står ikke i forhold til hvilken betydning presentasjonen har for å vurdere elevens kompetanse
Siden innføring av 45 minutter eksamen ville kreve flere sensorer, mener vi at dette er en dårlig løsning. Vi mener heller at ressursene som eventuelt skulle brukes til dette, heller bør gå til opplæring/skolering av sensorkorpset. Vi opplever i noen grad at vurderingene av eksamen varierer sterkt fra sensor til sensor, og at det er et behov for å utvikle et tolknings-felleskap innenfor sensorkorpset. Det bør også innføres klarere retningslinjer for utforming av eksamensoppgaver og kjennetegn på måloppnåelse. Det er innenfor det nåværende regimet for vide rammer for hva som kan godtas som tema/oppgave.
4.11. Kristendom, religion, livssyn og etikk
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplaner i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) samisk plan.
4.11.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på 10. trinn trekkes ut til lokalt gitt muntlig eksamen.
4.11.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre muntlig-praktisk eksamen med forberedelsesdel for KRLE. Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i tema for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over tema og sette oppgaven inn i en større sammenheng.
Læreplanen i KRLE legger vekt på at eleven skal utforske og forstå, være aktivt kunnskapssøkende og -skapende. En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter igjen med akkurat samme faktakunnskap om enkeltreligioner. Forslag om muntlig- praktisk eksamen er tenkt som en endring som er i tråd med fornyet læreplan, og kan bidra til at elevene får anledning til å utforske og reflektere, også i en eksamenssituasjon, inkludert hele forberedelsestiden. Dette innebærer også at eleven reflekterer over utvikling av egen kompetanse og faglige forståelse. På denne måten gjenspeiler eksamen det vi ønsker at elevene skal utvikle av kompetanse.
4.11.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Muntlig-praktisk eksamen gjennomføres ikke per i dag i grunnskolen. Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 5 516 elever i grunnskolen som hadde muntlig eksamen i Kristendom, religion, livssyn og etikk. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.11.4. Forslag til eksamensordning
Forutsatt at det gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven foreslår vi:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen. Eksamen blir utarbeidet lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Se kommentar til religion og etikk.
4.12. Religion og etikk
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplaner i religion og etikk – fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram og religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram.
4.12.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever bli trukket ut til lokalt gitt muntlig eksamen.
4.12.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre muntlig-praktisk eksamen med forberedelse for religion, etikk og livssyn. Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i temaet for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over temaet og sette oppgaven inn i en større sammenheng.
Læreplanen i religion og etikk legger vekt på at eleven skal utforske og forstå, være aktivt kunnskapssøkende og -skapende. En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter igjen med akkurat samme faktakunnskap om enkeltreligioner. Forslag om muntlig-praktisk eksamen er tenkt som en endring som er i tråd med fornyet læreplan, og kan bidra til at elevene får anledning til å utforske og reflektere, også i en eksamenssituasjon, inkludert hele forberedelsestiden. Dette innebærer også at eleven reflekterer over utvikling av egen kompetanse og faglige forståelse. På denne måten gjenspeiler eksamen det vi ønsker at elevene skal utvikle av kompetanse.
4.12.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 5 176 elever i videregående opplæring som hadde muntlig eksamen i Religion, etikk og livssyn. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.12.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram | Privatistene skal opp til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk er enig i intensjonen bak de foreslåtte endringene i eksamensformen: Faget Religion og etikk/ KRLE skal i større grad enn tidligere stimulere til refleksjon, utforsking og undersøkelse av ulike problemstillinger (kfr. læreplanens Om faget). Dette er positivt for fagets relevans; både som dannelses- og redskapsfag. Problemløsning og kritisk tenkning er nedfelt som sentrale element i Religion og etikk/ KRLE, og poengtert i Overordnet del:
Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser. (Uth. her; 1.3).
Refleksjon over f.eks. metodevalg kan være svært stimulerende for elevene. Men hva er begrunnelsen for valg av metode i den nye eksamensordningen for Religion og etikk/ KRLE? Hvorfor er det hensiktsmessig å kalle dette en praktisk-muntlig eksamen; hva er rammene i vårt fag, og hvor praktisk skal den være? Spørsmålet er hva som skal testes; hvordan. Her blir veiledningen for diffus og svevende: Hvilken kompetanse er det som skal testes? Hva er det elevene skal "utforske og forstå"? Hva er "en grundig og bred religionsforståelse" når "faktakunnskap om enkeltreligioner" skal nedtones? (Kfr. pkt. 4.12.2). Er dette et ideologisk eller faglig valg? Vi kan ikke se noen begrunnelse.
Utdanningsdirektoratets høringsforslag til Kjennetegn på måloppnåelse, som beskriver "kvaliteten på kompetanse i fag", signaliserer en helt annen, analytisk, tilnærming til Religion og etikk/ KRLE. Dette metodespriket virker underlig. "Formålet med kjennetegn på måloppnåelse er å gi en felles nasjonal forståelse for nivået på standpunktkarakterene som sluttvurdering", heter det her: det skal gi "beskrivelser av kvaliteten på kompetanse i fag". Her er faktakunnskap og innsikt i fagtradisjonen en premiss for at eleven f. eks. "velger og bruker relevant faglig innhold og fagbegreper fra religioner", "bruker metoder i faget og informasjon fra relevante kilder på en kritisk og selvstendig måte", "beskriver likheter og forskjeller i forståelsen av eksistensielle spørsmål og svar på en nyansert måte, og bruker fagkunnskap til å forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om" (Kjennetegn på måloppnåelse – religion og etikk Vg3). En tilsvarende metode er lagt til grunn for undervisning i KRLE. Hvordan kan denne læreplanforståelsen skille seg så radikalt fra Utdanningsdirektoratets veiledning til ny eksamensordning?
Denne veiledningen synes kort og godt å ha et helt annet perspektiv på faget. Her skal f.eks. eleven være "kunnskapsskapende". Hva betyr det? Uten vitenskapsteoretisk og faghistorisk forankring virker dette svært svevende. Kan det være Europarådets og Signposts 'personlige livssyn' (i motsetning til 'organiserte livssyn') som her blir lagt til grunn for evaluering i faget? (Kfr. Robert Jackson: Signposts – Policy and practice for teaching about religions and non-religious world views in intercultural education; 2014; Veivisere 2017). Et 'personlig livssyn' "kan være mer eklektisk og idiosynkratisk enn et organisert livssyn", heter det her: "På grunn av faktorer som individualisme, sekularisering og globalisering har mange mennesker utviklet et personlig livssyn som ikke er basert på ett enkelt, organisert livssyn." (ibid., s. 99). Dette er selvsagt et legitimt (postmoderne) tolkingsparadigme på linje med alle andre livssyn og verdensbilder. Men skal det legges til grunn som metode for evaluering av faget? Ved å orientere seg bort fra verdensreligionene/ filosofi og 'organiserte livssyn' som tilnærmingsmåte til Religion og etikk/ KRLE, prioriterer en (implisitt) det Signposts kaller 'personlige livssyn'. Og da legger en også helt andre premisser til grunn for evaluering av kompetanse – noe som kan vise seg å bli svært vanskelig. Kan det også være i strid med våre "verdier og prinsipper for grunnopplæringen", slik disse er nedfelt i Opplæringslovens § 1-1 og Overordnet del?
Uten et avklart analytisk forhold til metode, er veien uansett kort til et irrasjonelt synsefag. Hvor er den vitenskapsteoretiske begrunnelsen for et så radikalt paradigmeskifte i undervisning og evaluering av faget Religion og etikk/ KRLE? "En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter igjen med akkurat samme faktakunnskap om enkeltreligioner", får vi vite (høringsnotatet pkt. 4.12.2). Men er dette en sakssvarende problemstilling? I historiefaget f.eks. vil en prøve både "bredde og dybde" til eksamen, og dette skulle vel også være relevant for Religion og etikk/ KRLE: "Eksamensformen åpner for å prøve bredde og dybde i kompetanse og gir eleven mulighet til å jobbe utforskende, vise sammenhenger, ta ulike perspektiver og bruke kompetansen sin i møte med nye utfordringer og i ukjente situasjoner". (Høringsnotat pkt. 4.10.2).
NLs fagutvalg for religion og etikk har gjennom hele høringsprosessen advart mot for åpne og utydelige kompetansemål fordi dette vil skape store forskjeller, og svekke skolen som felles allmenndannende arena. Det kan uansett ikke være elevens kompetansebegrep som blir styrende for undervisning og eksamen, men fagets og fagtradisjonens. Et svekket kompetansebegrep kan i verste fall også svekke faget, så det pulveriseres og forsvinner. Utdanningsdirektoratet må med andre ord gi mye mer konkrete føringer enn det som er nedfelt i høringsnotatets pkt. 4.12.2: Eksamen bør være relevant og problemløsende, men kan ikke løsrives fra et faglig og kunnskapsbasert kompetansebegrep. Vårt konkrete forslag er å bruke en lignende veiledning til eksamensordning som for historiefaget (pkt. 4.10.2). Den kan f. eks. formuleres slik:
Eksamensformen åpner for å prøve bredde og dybde i kompetanse og gir eleven mulighet til å jobbe utforskende, vise sammenhenger, ta ulike perspektiver og bruke kompetansen sin i møte med nye utfordringer og i ukjente situasjoner. Muntlig eksamen gir eleven mulighet til å vise hvordan de jobber med kildemateriale og reflektere over utviklingen av egen kompetanse og religionsfaglig forståelse. Det problemløsende aspektet innebærer også å gjøre rede for og diskutere prosessen med å foreta faglige valg og vurderinger og vise hvordan eleven har arbeidet i forberedelsen til eksamen. (Kfr. pkt. 4.12.2).
Vi vil beholde forberedelsesdelen, slik dette er skissert i høringsnotatets pkt. 4.12.2: "Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i temaet for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over temaet og sette oppgaven inn i en større sammenheng".
Ved å fjerne det innledende foredraget, kan eksamen (med referanse til begrunnelsen ovenfor) gå rett på problemstilling, drøfting og vurdering. Dette gjør at vi kan beholde en fokusert og effektiv eksamen med tidsramme på 30 minutter. Direktoratet peker på økonomiske og administrative konsekvenser ved å utvide eksamen til 45 minutter. Disse ressursene bør heller brukes til et felles kompetanseløft for de som underviser i faget.
4.13. Matematikk
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplaner i matematikk fellesfag 1.–10. trinn, matematikk fellesfag Vg1 teoretisk (matematikk T), matematikk fellesfag Vg1 praktisk (matematikk P), matematikk fellesfag 2P, matematikk fellesfag 2P-Y, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse og fordypning i matematikk.
4.13.1. Dagens eksamensordning
På 10. trinn, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (1P og 1T), matematikk Vg2 studieforberedende utdanningsprogram (2P) og Vg3 yrkesfaglige utdanningsprogram (2P-Y) kan elevene trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
På Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (1P-Y og 1T-Y) kan elevene trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Skriftlig og muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt.
4.13.2. Våre vurderinger
Vi anbefaler en videreføring av skriftlig eksamen for matematikk i grunnskolen og fellesfag videregående opplæring, men at muntlig eksamen blir erstattet med muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel som eksamensordning.
Vi mener at elevene kan få vist en bredere matematisk kompetanse gjennom denne endringen. Elevene kan vise at de kan mestre utfordringer og løse problemer ved blant annet å modellere og programmere – dette er en del av kompetansen i det nye matematikkfaget, og kompetanse i programmering kan best vises og vurderes muntlig-praktisk.
Dette er også i tråd med kjerneelementene i faget - i de nye læreplanene for matematikk er det lagt stor vekt på utvikling av matematisk tenkning og matematisk kompetanse gjennom en aktiv, utforskende og problemløsende elev.
Vi foreslår videre i tråd med eksamensgruppas generelle anbefaling om eksamensformene (jf. del II av høringsnotatet), å endre eksamen på yrkesfaglig utdanningsprogram (1P-Y og 1T-Y) fra lokalt gitt og sensurert eksamen til sentralt gitt og sensurert eksamen. Dette vil gjøre det mulig å se de ulike skriftlige eksamenene i matematikkfaget bedre i sammenheng og vil også legge til rette for en lik utforming på nasjonalt nivå.
4.13.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Muntlig-praktisk eksamen gjennomføres ikke per i dag i grunnskolen. Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 8 412 elever i grunnskolen som hadde muntlig eksamen i matematikk, 667 elever som hadde muntlig eksamen på Vg1 og 1 390 elever på Vg2. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
Ansvaret for eksamen i faget og kostnadene forbundet med oppgaveutvikling og sensur vil flyttes fra fylkeskommunene til direktoratet hvis eksamen blir sentralt gitt på Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram (1P-Y og 1T-Y). Dette vil kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst.
4.13.4. Forslag til ny eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger (avhengig av forslag til forskriftsendringer i del 2):
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | |
Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Vg2 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygning til generell studiekompetanse | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Muntlig-praktisk eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se ordningen som gjelder for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. |
Vg1 studieforberedende utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt . |
Dersom det ikke gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven foreslår vi å videreføre dagens eksamensordning i faget, men med forberedelsedel til muntlig eksamen.
Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk støtter dette forslaget. Dagens ordning gir kun unødige lokale forskjeller som det ikke finnes noen begrunnelse for. Det vil også være økonomisk besparende å gjøre disse eksamenene sentralgitt.
Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk mener dette virker som en god måte å få inn vurdering av programmering. For bedre og mer rettferdig å teste kandidatens kompetanse ønsker vi å endre forberedelsestiden til en halvtime e.l. i et eget rom med tilgang på hjelpemidler slik som PC til programmering. Hvis kandidaten har 24 eller 48 timer med forberedelse og skal forberede noe innenfor f.eks. programmering, vil det være vanskelig å vurdere det presenterte innholdet som kandidatens kompetanse og kunnskap. Dette vil premiere de kandidatene som har familiemedlemmer og venner med evne og kompetanse til å hjelpe dem.
Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk ønsker sentralgitte føringer på muntlig eller muntlig-praktisk eksamen for å unngå ulik praksis rundt om i landet. I dag er det store forskjeller mht. gjennomføring.
4.14. Naturfag og naturfag samisk
4.14.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på 10. trinn trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag, mens elever på videregående kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen.
4.14.2. Vår vurdering
Vi foreslår en muntlig-praktisk eksamen også på 10. trinn, noe som innebærer en endring fra muntlig med praktisk innslag i dag til muntlig-praktisk eksamen på 10. trinn. Vi foreslår muntlig-praktisk eksamen i naturfag fordi det gir eleven mulighet til å få vist sin kompetanse på en bredere måte som også er mer i tråd med den nye læreplanen. Den nye læreplanen har et eget kjerneelement som heter naturfaglige praksiser og tenkemåter, og dette innebærer at eleven skal drive med utforsking og lære gjennom praktisk arbeid med faget. Dette bør derfor gjenspeiles i eksamensordningen. Forslaget forutsetter at det åpnes for dette i forskrift (se høringsnotat del 2).
Vi foreslår å beholde dagens muntlig-praktiske eksamen både for elever og privatister i videregående utfra samme begrunnelse som avsnittet over.
4.14.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Muntlig-praktisk eksamen gjennomføres i dag ikke på grunnskolen. Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i dagens ordning med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. I 2019 var det 7 691 elever i grunnskolen som hadde muntlig eksamen i naturfag. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.14.4. Forslag til ny eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger (avhengig av forslag til forskriftsendringer i del 2):
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram | Elevene skal opp til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene skal opp til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Dersom det ikke gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven foreslår vi å videreføre dagens eksamensordning i faget.
I en spørreundersøkelse gjennomført blant Lektorlagets naturfagslektorer på ungdomstrinnet[1] november 2019 mener 73,5 % at en muntlig-praktisk eksamen er egnet for å prøve elevens kompetanse i faget.
Norsk Lektorlags fagutvalg for henholdsvis biologi og fysikk viser til at dagens ordning har fungert bra i videregående, og at en tilsvarende ordning for 10.trinn er bra slik at det også blir fokus på praktisk arbeid på ungdomstrinnet.
Fagutvalget er enig i beskrivelsene av de økonomiske og administrative konsekvensene.
Vi mener det viktig at rammene for eksamen er lik mellom fylkene, med hensyn på forberedelsestid, veiledning underveis og gjennomføring. Vi erfarer at det er svært ulik praksis på skolene når det kommer til hva som skal forberedes og ikke, så noe presisering hadde vært greit. Vi mener det er nødvendig å få på plass gode vurderingskriterier fremover, da læreplanmålene er mer upresise enn de har vært.
4.15. Engelsk
4.15.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på 10. trinn trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Elever på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram / Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.15.2. Vår vurdering
I forbindelse med fagfornyelsen har Stortinget bedt Regjeringen om å legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene.
Dersom forskriften åpner for skriftlig-muntlig som eksamensordning (se høringsnotat del 2), foreslår vi å prøve ut denne eksamensordningen for engelsk fellesfag 10. trinn, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram.
Eksamensordningen gir elevene muligheter for å ta i bruk flere språkferdigheter og å vise bredere kompetanse. En kombinert eksamen kan gi elevene mulighet til å vise sin kompetanse i mer autentiske situasjoner og på flere måter enn i dag.
4.15.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økonomiske og administrative konsekvenser.
4.15.4. Forslag til ny eksamensordning
Vi foreslår at engelsk er en del av utprøvingen av en skriftlig-muntlig eksamensform for en eventuell innføring i 2023, jf. punkt 4.1.
Inntil utfallet av utprøvingen foreligger, foreslår vi å videreføre dagens eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig del utarbeides og sensureres lokalt. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig del utarbeides og sensureres lokalt |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. I tillegg skal privatistene opp til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for engelsk mener skriftlig – muntlig eksamen er en god ide både for YF (Jfr den gamle VF2210) og ST. Det er et viktig prinsipp at eksamensformen er lik og likeverdig så lenge begge variantene gir studiekompetanse og timetallet er det samme. All den tid eksamensformen ikke er fastsatt og ikke foreligger sammen med fag-fornyet læreplan virker det fornuftig å prøve ut ulike modeller i mindre skala før endelig, landsdekkende eksamensform rulles ut.
Det er viktig at eksamen gjennomføres likt, og vi ønsker at det utvikles klare retningslinjer.
Kandidatene får muligheten til å vise en bred og sammensatt kompetanse til eksamen. Vi ser det som fornuftig at det prøves ut skriftlig-muntlig eksamen hvor elever som blir trukket ut, går opp til begge eksamensformer. Eleven får da to karakterer, i likhet med slik de for øvrig vurderes i faget. Det må være klare retningslinjer for hvordan karakteren skal settes og legges sammen.
Når kandidaten kan bruke Internett til skriftlig eksamen gir den muntlige delen en reell mulighet til å sjekke ut hva vedkommende faktisk kan. Læreplanen skiller ikke eksplisitt mellom skriftlige og muntlige kompetansemål. Da er det logisk at eksamen heller ikke gjør det.
4.16. Engelsk for hørselshemmede
4.16.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på 10. trinn trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Elever på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram / Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.16.2. Vår vurdering
I bestemmelsen om standpunktvurdering i læreplanen for engelsk for hørselshemmede skal læreren sette én standpunktkarakter basert på elevens samlede kompetanse. I forlengelse av denne bestemmelsen foreslår vi at elevene kun trekkes ut til skriftlig eksamen og at denne utarbeides og sensureres sentralt. Bakgrunnen er at elever med hørselshemming ikke har likeverdige forutsetninger for å kunne ha en muntlig eksamen.
Muntlig eksamen for elever kan ikke være en «vanlig» muntlig eksamen, men en tilrettelagt eksamen med eller på tegnspråk. Dette gjør at kommunikasjonen vil foregå på norsk tegnspråk fordi eleven ikke kan engelsk tegnspråk som språk, og elevens engelskkunnskaper vil da ikke måles i muntlig forstand. Læreplanen presiserer at det er engelsk de skal lære – ikke et engelsk tegnspråk. En muntlig eksamen vil da kun måle elevens innholds- eller kulturkompetanse, evne til å lese og forstå et tema som de har fått på forhånd, og eventuelt elevens kompetanse i å snakke om språket (kommunisert på norsk/norsk tegnspråk på eksamen) – og ikke elevens faktiske språkkompetanse i engelsk. Noen elever kan lytte ut noe engelsk som blir snakket til dem og kan også kommunisere noe selv på engelsk muntlig tale, men det vil ikke være likeverdig å basere en engelsk muntlig eksamen på et språk som de i utgangspunktet selv strever med å oppfatte. Da blir det elevens lyttekompetanse som måles, og ikke elevens faktiske kompetanse i språket. Dersom muntlig eksamen har en lyttedel vil denne ikke være tilgjengelig for disse elevene – de må eventuelt ha denne skriftlig så de kan lese det de andre elevene hører. Eventuelt kan det tegnes (tegnspråk).
4.16.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er svært få kandidater som gjennomfører eksamen i engelsk for hørselshemmede og en reduksjon i antall eksamener vil ha liten økonomisk og administrativ konsekvens på nasjonalt nivå. Endringen vil innebære noe reduserte kostnader på lokalt nivå, da utarbeiding av oppgaver og sensurering vil falle bort.
4.16.4. Forslag til ny eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogramVg1 studieforberedende utdanningsprogram | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. |
4.17. Kvensk eller finsk som andrespråk
4.17.1. Dagens eksamensordning
Elever som tar kvensk eller finsk som andrespråk kan på 10. trinn og på Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt.
Elever som tar kvensk eller finsk på Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygning til generell studiekompetanse kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.17.2. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre eksisterende eksamensordning med skriftlig og muntlig trekk med forberedelsedel for kvensk eller finsk som andrespråk, etter Vg3 studieforberedende retning og påbygning til generell studiekompetanse.
Dersom forskriften åpner for skriftlig–muntlig som eksamensordning (se høringsnotat del II), foreslår vi å prøve ut denne eksamensordningen for kvensk eller finsk som andrespråk etter 10. trinn, og etter Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram.
De nye læreplanene i fagene vektlegger muntlige og skriftlige ferdigheter som like viktige. Eksamensordningen i faget må sees i sammenheng med opplæringen i kompetansemålene i læreplanen. Læreplanen legger opp til en progresjon som innebærer en muntlig tilnærming til mer og mer skriftlighet i faget er sentral. Skriftlig-muntlig eksamensordning kan ivareta dette aspektet og gi elevene anledning til å vise bred og mer samlet kompetanse i faget på en langt mer relevant måte enn i dag.
4.17.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
4.17.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår at kvensk eller finsk er en del av våre utprøvinger av en muntlig-skriftlig eksamensform for en eventuell innføring i 2023, jf. punkt 4.1.
Inntil utfallet av utprøvingen foreligger, foreslår vi å videreføre dagens eksamensordning.
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. |
Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnopplæringen for voksne |
Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til generell studiekompetanse | Privatistene skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Privatistene skal også opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
4.18. Praktiske og estetiske fag
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplanene i kroppsøving, mat og helse, mat og helse samisk plan, musikk, musikk samisk plan, drama og rytmikk og kunst og håndverk og duodji.
4.18.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på 10. trinn ikke trekkes ut til eksamen i praktiske og estetiske fag.
4.18.2. Vår vurdering
Vi forslår at læreplanene i de praktiske og estetiske fagene beskrevet overfor blir en del av trekkordningen for eksamen på 10. trinn. Elevene skal trekkes ut til eksamen når opplæringen i faget avsluttes. Vi foreslår lokal muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel som eksamensordning for de praktiske og estiske fagene. Erfaringer med utprøving av eksamen i de praktiske og estetiske fagene viser at dette er den best egnede eksamensformen for at elevene skal få vist sin kompetanse i fagene, på en relevant måte, både muntlig og praktisk.
4.18.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
En konsekvens ved å innføre muntlig-praktisk eksamen for praktiske og estetiske fag er at skolene må organisere eksamen ved slutten av opplæringsløpet for faget. Praksis på mange skoler i dag er at noen fag avsluttes før 10. trinn. Dersom de praktiske og estetiske fagene skal kunne avsluttes tidligere enn 10. trinn, krever det en endring i forskriften.
Erfaringer med utprøvinger med eksamen i praktiske og estetiske fag viser også at skolene organiserer opplæringen forskjellig med avslutning av opplæringen også på lavere trinn. Vårt forslag innebærer at eksamen skal gjennomføres etter at opplæringen avsluttes og det vil bety at elever kan trekkes ut til eksamen på et tidligere trinn. Når skolene må trekke ut elever til eksamen på tvers av trinn, vil det bety at noen elever vil få avsluttet ett av sine trekkeksamener tidligere enn andre. Dette vil få konsekvenser for hvordan opplæringen skal organiseres for disse elevene på slutten av skoleåret i 10. trinn når elevene som avslutter fag i 10. trinn har eksamen.
Muntlig-praktisk eksamen gjennomføres ikke per i dag på grunnskolen. Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i ordningen med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter.
4.18.4. Forslag til ny eksamensordning
Forutsatt at det gjøres endringer i forskrift til opplæringsloven foreslår vi:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
Eksamen for privatister
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Dette gjelder i følgende fag:
- kroppsøving
- mat og helse
- mat og helse samisk
- kunst og håndverk
- duodji
- musikk
- musikk samisk
- drama og rytmikk.
Norsk Lektorlag mener skolen må vise, i praksis, at fagene skolen består av, er like viktige. Elevene må også få en anledning til å vise sin kompetanse på eksamen i disse fagene. Eksamener i praktisk-estetiske fag i grunnskolen vil bidra til å heve status for fagene, og også trolig gi flere elever bedre grunnlag for å søke seg inn på yrkesfaglige programmer i videregående opplæring.
Ved å innføre eksamen i de praktisk-estetiske fagene vil kompetansen hos de som underviser øke. Skoleeier må følge opp i større grad, stille krav til kompetanse og utstyr som trengs for å følge opp kompetansemålene i læreplanene, tilby systematisk etter- og videreutdanning og legge til rette for fagnettverk og sensorskolering. De som underviser i disse fagene er ofte alene eller er få på hver skole, og det er større behov for faglig samarbeid på tvers av skoler, kommuner og fylkeskommuner.
Elever som møter kompetente og faglig trygge lærere, vil bli mer motivert og ha et bedre faglig utgangspunkt.
I en spørreundersøkelse gjennomført blant kroppsøvingslektorer i Lektorlaget november 2019 mener 63 % at en muntlig-praktisk eksamen på 45 min er egnet for å prøve elevens kompetanse i faget. 26 % svarer at de ikke vet, eller mener dette ikke er aktuelt.
Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving fremhever disse positive momentene:
- Fint for elevene å ha mulighet til å gå opp i et bredere spekter av fag, ikke bare muntlige og skriftlige fag.
- Eksamen vil føre til at faglærere må sette av mer tid på faget, for å finne ut av hvordan eksamen skal gjennomføres på en god måte. Det kan kanskje også bidra til mer samarbeid lokalt mellom skolene.
- En trekkordning kan høyne statusen til kroppsøvingsfaget og de andre praktisk-estetiske fagene.
- Det vil bli mer "press" på ledelsen til å sette inn faglærte kroppsøvingslærere. Dette er særlig relevant for ungdomskolen, der andelen faglærere med høy utdannelse i kroppsøving er lav. Dette vil med andre ord kunne få ned antallet assistenter og ufaglærte som underviser i faget. Dette vil igjen øke kvaliteten på undervisninga
- Skolene må oppfylle målene i læreplanen spesielt med hensyn til svømming. En eksamen der kandidaten trekker svømming som tema ville kvalitetssikre skolens arbeid.
Samtidig trekker fagutvalg for kroppsøving fram momenter som taler mot innføring av eksamen for kroppsøvingsfaget:
- Kroppsøving er ikke bare et ferdighetsfag, men et danningsfag. Vi er redd at eksamen vil flytte fokus fra danning til ferdigheter og sortere elevene. Dette kan igjen bidra til mindre deltakelse i faget.
- Det er vanskelig å måle innsats, samarbeid og framgang over en periode på en kort eksamen.
I en spørreundersøkelse gjennomført blant lektorer i Lektorlaget som underviser i mat og helse november 2019 mener 73 % at en muntlig-praktisk eksamen på 45 min er egnet for å prøve elevens kompetanse i faget i ganske eller svært stor grad.
Hovedårsaken til at vi ønsker kunst og håndverk som eksamensfag er å legge press på skoleeier, at de må ha folk med kompetanse i faget og, også bruke penger på faget. Til og være det femte største faget i skolen, står det dårlig til med kompetanse og ressurser.
NLs fagutvalg for kunst, design og arkitektur stiller spørsmål ved den oppsatte tiden på 45 minutter. Hvordan er det tenkt at fagets egenart blir tatt hensyn til her? Det må være rom for å jobbe praktisk, og ha en muntlig gjennomgang med faglærer og sensor. Hvis en tenker at 45 min er vurderingstid læreren får per elev, og at det trekkes en gruppe på 6 elever: da kan det bli 45 min. x 6 = 4,5 t. der denne elevgruppen kan jobbe og vurderes underveis. Dette kan for eksempel gjennomføres med praktisk arbeid i tre timer, der sensor går rundt og ser på alle mens de jobber praktisk. Deretter settes det av tid til en muntlig samtale med hver elev, dvs.10-15 min. per elev.
Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk støtter forslaget om innføring av praktisk-muntlig eksamen i musikk med 45 minutters varighet.
Eksamen i musikk bør gjennomføres etter 10.trinn. Musikk bør være et fag der elevene får utvikle sin kompetanse gjennom hele skoleløpet. Det er store forskjeller i modningsnivå generelt mellom elever på 8.- og 10.trinn. Derfor bør faget ikke kunne komprimeres til ett trinn eller avsluttes på et lavere alderstrinn enn 10.trinn.
Merknad fra NLs fagutvalg for musikk:
Vi må sikre kompetente lærere for hele undervisningsløpet. Derfor må det stilles kompetansekrav også i musikk, både på barne- og ungdomstrinnet. Dette blir spesielt viktig ved innføring av eksamen i faget, og kan gjøre dette behovet synlig for skoleeier og skoleleder.
Merknad fra NLs fagutvalg for kroppsøving:
Det kan bli store lokale variasjoner som kan føre til en mindre «rettferdig» eksamen. Skolene har ulike fasiliteter og dette kan virke inn på elevenes ferdigheter og dermed også eksamensresultatet.Det må komme tydelige kriterier for både gjennomføring, vurdering og avlønning av sensorer fra statlig hold for å sikre at gjennomføringen av eksamen oppleves som mest mulig rettferdig.
4.19. Fremmedspråk
4.19.1. Dagens eksamensordning
I dag kan elever på 10. trinn trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt.
Elever i videregående opplæring på begge nivåer kan trekkes ut til skriftlig eksamen.
Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt.
4.19.2. Vår vurdering
Dersom forskriften åpner for skriftlig–muntlig som eksamensordning (se høringsnotat del 2), foreslår vi å prøve ut denne eksamensordningen for fremmedspråk på 10. trinn og på fremmedspråk nivå I.
Eksamensordningen gir elevene muligheter for å ta i bruk flere språkferdigheter og å vise bredere kompetanse ut fra læreplanen. En kombinert eksamen gir også elevene mulighet til å vise sin kompetanse i mer autentiske situasjoner og på flere måter enn i dag.
Vi foreslår derfor at faget er en del av våre utprøvinger av en muntlig- skriftlig eksamensform for en eventuell innføring i 2023, jf. punkt 4.1.
Inntil utfallet av utprøvingen foreligger, foreslår vi å videreføre dagens eksamensordning.
4.19.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Videreføring av dagens eksamensordninger vil ikke innebære økte økonomiske og administrative kostnader.
4.19.4. Forslag til ny eksamensordning
Vi foreslår at fremmedspråk er en del av våre utprøvinger av en muntlig- skriftlig eksamensform for en eventuell innføring i 2023, jf. punkt 4.1.
Inntil utfallet av utprøvingen foreligger, foreslår vi å videreføre dagens eksamensordning.
Eksamen for elever - fellesfag
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt. |
Vg2 studieforberedende utdanningsprogram for elever på fremmedspråk nivå I som har hatt fremmedspråk i grunnskolen, men som har hatt et annet språk i videregående opplæring som fremmedspråk nivå I (225 timer) Vg2 studieforberedende utdanningsprogram for elever som har hatt fremmedspråk i grunnskolen og som har fortsatt med det samme språket
| Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene for nivå I. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene for nivå II. Elevene kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Elevene kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene for nivå II. |
Eksamen for privatister - fellesfag
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Se gjeldende ordning for grunnskoleopplæring for voksne. |
Nivå I studieforberedende utdanningsprogram for privatister
| Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene for nivå I. Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene for nivå II. |
Nivå I+II for studieforberedende utdanningsprogram for privatister | Privatistene skal opp til skriftlig og muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen omfatter kompetansemålene for nivå II. |
Norsk Lektorlags fagutvalg for fremmedspråk viser for øvrig til følgende innspill som ble sendt inn med høringsuttalelse til læreplanen i fremmedspråk juni 2019:
Nivå I og II bør ha kombinert skriftlig og muntlig eksamen, f.eks. 3 timer skriftlig og deretter en muntlig samtale eller en lydfil, som snakkes/leses inn av eleven. Den skriftlige eksamen bør være to-delt, med en del uten hjelpemidler og en del med bruk av hjelpemidler. Dette gjelder særlig nivå II og III, men er også ønskelig for nivå I.
Vi begrunner ønsket om skriftlig eksamen på ungdomsskolen, for at det vil bidra til at overgangen fra ungdomsskole til videregående skole ikke blir for stor. Når overgangen kjennes for stor, kan det lett føre det til manglende mestring og motivasjon i faget.
Det er ønske om at den skriftlige eksamen er sentral gitt, og vi ønsker også at den muntlige bør være sentralt gitt/vurdert. En lydfil i tilknytning til den skriftlige eksamen kan lastes opp å vurderes av eksterne sensorer. Begrunnelsen for dette ønsket er at det blir for store regionale og lokale forskjeller.
Ett annet element som kan hindre store lokale forskjeller er sentralt gitte vurderingskriterier både for muntlig og skriftlig eksamen. Disse kriteriene bør være klarere og mer utfyllende enn i dag. Viktigheten av flere felles vurderingskriterier er at forskjellene mellom skolene ikke skal bli så store.
Vi vet at det er utfordring når det gjelder sensorer siden dette er en læreplan som skal gjelde for over 40 språk. Uansett viser vi til pilot om skriftlig-muntlig del, som ble gjennomført i Sør-Trøndelag. Resultatene fra denne piloten var ubetinget positive
4.20. Arbeidslivsfag
Eksamensordningen som sendes på høring gjelder for læreplan i arbeidslivsfag på ungdomstrinnet.
4.20.1. Dagens eksamensordning
Elever kan i dag trekkes ut til muntlig eksamen på 10. trinn som skal gjennomføres med praktiske innslag. Eksamen utarbeides og sensureres lokalt.
4.20.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre lokal muntlig-praktisk eksamen i arbeidslivsfag med forberedelsedel.
Dagens eksamensform begrenser elevenes muligheter til å vise praktisk og en bred handlingskompetanse slik det er formulert i kompetansemålene i læreplanen. Bredde gjennom å vise at de behersker et utvalg teknikker og materialer, dybde ved at de skal skape produkter og tjenester. En muntlig-praktisk eksamen vil i større grad prøve elevenes kompetanse med å vise ulike sider ved en helhetlig arbeidsprosess.
4.20.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Våren 2019 var det 829 elever som gjennomførte muntlig eksamen i arbeidslivsfag og muntlig-praktisk eksamen vil være gjennomførbart med få praktiske konsekvenser for skolene selv om tidsrammen per elev øker fra 30 minutter til 45 minutter. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.20.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn eller på det trinnet faget blir avsluttet | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
4.21. Fordypningsfag
Eksamensordningene som sendes på høring gjelder for læreplanene i fordypning i matematikk, norsk, engelsk og samisk.
4.21.1. Dagens eksamensordning
Elever i fagene fordypning i matematikk, norsk, engelsk og samisk kan trekkes ut til muntlig eksamen i 10. trinn som blir utarbeidet og sensurert lokalt.
4.21.2. Vår vurdering
Vi foreslår å innføre lokal muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel i fordypningsfagene.
Med forberedelsedelen vil eleven ha en bedre mulighet til å fordype seg i tema for oppgaven, skaffe seg et nødvendig overblikk over tema og sette oppgaven inn i en større sammenheng.
Den praktiske delen av eksamen gir elevene mulighet til å vise at de kan anvende både kunnskaper og ferdigheter i ulike situasjoner.
4.21.3. Økonomiske og administrative konsekvenser
Muntlig-praktisk eksamen gjennomføres i dag ikke på grunnskolen. Det kan være praktiske utfordringer i å gjennomføre samme antall eksamener på en dag som i ordningen med muntlig eksamen da tidsrammen per elev øker fra inntil 30 minutter til inntil 45 minutter. Våren 2019 var det 488 elever som gjennomførte muntlig eksamen i fordypningsfag. En endring vil kunne gi administrative konsekvenser for antall kandidater i hvert parti, antall sensorer og total tidsbruk.
4.21.4. Forslag til eksamensordning
Vi foreslår følgende eksamensordninger:
Eksamen for elever
Trinn | Ordning |
---|---|
10. trinn | Elevene kan trekkes ut til muntlig-praktisk eksamen med forberedelsedel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. |
- Utdanningsdirektoratets brev til Kunnskapsdepartementet datert 21.12.2016.
- Se rundskriv om trekkordninger i Kunnskapsløftet, Udir 02-2018