Tverrfaglige temaer
1. Tverrfaglige temaer i fagfornyelsen
Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring, er prioriterte tverrfaglige temaer i et fornyet læreplanverk. Å lære om et tema fra forskjellige faglige perspektiver skal gi bedre forståelse og kompetanse i det enkelte faget og på tvers av fag. De tverrfaglige temaene skal inngå i de fagene hvor de er sentrale.
Temaet demokrati og medborgerskap skal legge til rette for læring som styrker elevenes demokratiforståelse og evne til å delta i demokratiske prosesser og fellesskap. Demokratisk medborgerskap dreier seg om hvordan borgerne lever sammen i et politisk stabilt fellesskap og deltar og bidrar på ulike samfunnsarenaer.
Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Skal det lykkes, må det tenkes og handles lokalt, nasjonalt og globalt. Ifølge FN vil det å forbedre sosiale forhold, miljøproblemer og økonomisk ulikhet i verden være viktige bidrag til en bærekraftig utvikling.
Folkehelse og livsmestring har både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Livskvalitet og trivsel reduserer risikoen for psykiske og sosiale problemer.
Nederst finner du spørsmål om de tverrgående temaene er tilstrekkelig ivaretatt i utkastene og om de er ivaretatt på fagenes premisser. Når du har svart på de spørsmålene du ønsker, trykker du på Lagre og send inn.
2. Tverrfaglige temaer i fagene
2.1. Tverrfaglige temaer i arbeidslivsfag
Av de tverrfaglige temaene er bærekraftig utvikling veldig sentralt i faget. Når praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag skal planlegges og gjennomføres, brukes bærekraftige prinsipper i alle deler av arbeidsprosessen, fra idéstadiet, til produksjon, ferdig produkt og til leveranse.
Faget har også elementer fra de to andre tverrfaglige temaene. Når det gjelder folkehelse og livsmestring og området som omhandler mellommenneskelige relasjoner, bidrar faget gjennom praktisering av kommunikasjon, samarbeid, inkludering og samspill i et arbeidsfellesskap. Når det gjelder demokrati og medborgerskap, bidrar faget til praktisering av deltakelse i beslutningsprosesser både som leder og medarbeider.
2.2. Tverrfaglige temaer i engelsk for hørselshemmede
I engelskfaget er det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap mest relevant. Ulike aspekter av interkulturell forståelse og kompetanse er sentralt for å forebygge fordommer og utvikle toleranse for andre. Innsikt i ulike former for styresett kan forsterke elevenes muntlige og skriftlige kompetanse i engelskfaget og gi grunnlag for å bli aktive samfunnsborgere. Refleksjon, argumentasjon og kritisk tenkning er presisert innenfor alle de fire kjerneelementene i faget.
Folkehelse og livsmestring vil være synlig i engelskfaget ved å legge til rette for at elevene tar i bruk språket. Ved å bli trygge språkbrukere opplever elevene mestringsfølelse og selvtillit. Det gjelder blant annet når de gir uttrykk for egne ønsker, meninger, synspunkter og følelser i kommunikasjon og samhandling med andre på målspråket.
Alle de tre tverrfaglige temaene, inkludert bærekraftig utvikling, ivaretas i engelskfaget ved å arbeide utforskende og kritisk med et tekstmangfold med ulike innfallsvinkler og med muligheter for samarbeid på tvers av fag.
2.3. Tverrfaglige temaer i engelsk og engelsk fordypning
I engelskfaget er det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap mest relevant. Ulike aspekter av interkulturell forståelse og kompetanse er sentralt for å forebygge fordommer og utvikle toleranse for andre. Innsikt i ulike former for styresett kan forsterke elevenes muntlige og skriftlige kompetanse i engelskfaget og gi grunnlag for å bli aktive samfunnsborgere. Refleksjon, argumentasjon og kritisk tenkning er presisert innenfor alle de fire kjerneelementene i faget.
Folkehelse og livsmestring vil være synlig i engelskfaget ved å legge til rette for at elevene tar i bruk språket. Ved å bli trygge språkbrukere opplever elevene mestringsfølelse og selvtillit. Det gjelder blant annet når de gir uttrykk for egne ønsker, meninger, synspunkter og følelser i kommunikasjon og samhandling med andre på målspråket.
Alle de tre tverrfaglige temaene, inkludert bærekraftig utvikling, ivaretas i engelskfaget ved å arbeide utforskende og kritisk med et tekstmangfold med ulike innfallsvinkler og med muligheter for samarbeid på tvers av fag.
2.4. Tverrfaglige temaer i finsk som andrespråk
Perspektiver ved alle de tre tverrfaglige temaene er relevante for faget, og spesielt når det kommer til folkehelse og livsmestring.
Folkehelse og livsmestring
Språk er en del av identitetsdannelsen. Elevene skal derfor trygges i at det å være flerspråklig er en ressurs. Elevene skal oppleve gjennom faget at de kan ivareta og utvikle sin kvenske/norskfinske og finske identitet.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom opplæringen i kvensk/finsk skal elevene bli bevisste sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse. Elevene skal også få innsikt i og forståelse for situasjonen for et minoritetsspråk i et demokratisk samfunn.
Bærekraftig utvikling
Vi kan også forstå bærekraftig utvikling i lyset av å bevare det kvenske og det finske språket i Norge. Spørsmål som hvordan ta vare på språkene, for at de skal bevares og videreutvikles, er derfor sentrale i faget.
2.5. Tverrfaglige temaer i fremmedspråk
Ved å lære et nytt språk, kunne kommunisere med andre og å gjøre erfaringer fra møtet med andre kulturer blir elevene eksponerte for flere måter å tolke verden på. Elevene skal øve seg på å se og forstå verden gjennom andres levesett og tenkemåter. Dette forutsetter at elevene reflekterer over egne holdninger, tenkemåter, levesett og se mangfoldet i samfunnet de er en del av. Det interkulturelle perspektivet handler om å forebygge fordommer, utvikle toleranse for andre og forstå at egne og andres oppfatninger av verden er kulturavhengige. På denne måten har faget fremmedspråk et stort potensial til å bidra til økt forståelse for demokrati og medborgerskap.
Gjennom møtet med ulike kulturelle uttrykksformer får elevene innblikk i andres levesett og tenkemåter. Her vil det være naturlig å inkludere tekster som omhandler ulike sider ved bærekraftig utvikling i målspråkkulturen og knytte dette til Norge. Teknologiutvikling har og vil ha betydelig innvirkning på blant annet mennesket og mellommenneskelige relasjoner. I denne sammenhengen vil økt bevissthet om språkteknologi og nye mediers muligheter og begrensninger være helt sentralt, både i nåtidens og fremtidens språklæring og språkbruk.
Å lære et fremmedspråk handler også om livsmestring. Når det legges til rette for at elevene våger å ta i bruk språket, og de merker at de både forstår og blir forstått, kan egen mestringsfølelse, trygghet og selvtillit styrkes. Utvikling av elevenes interkulturelle kompetanse kan også bidra til en bedre forståelse av egne muligheter og utfordringer. Gjennom arbeid med ulike læringsstrategier og økt bevissthet om egen læring blir elevene dessuten i stand til å ta mer kontroll over egen læring og få forståelse for hvordan de kan lære språk i et livslangt perspektiv.
2.6. Tverrfaglige temaer i fordypning i norsk
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med fordypning i norsk utvikler elevene muntlige og skriftlige språklige og retoriske ferdigheter som ruster dem til å delta i samfunnsdebatten. De utvikler også kompetanse i kritisk vurdering av tekst, noe som er viktig å for å holde seg informert og gjøre seg opp egne meninger. Lesing av litteratur gir elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid i faget utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Det gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Gjennom arbeid med skjønnlitteratur utvikler elevene empatiske evner slik at de lettere kan sette seg inn i andre menneskers livssituasjon og kjenne seg igjen i andres tanker og handlinger, noe som er viktig for å kunne gi og oppleve anerkjennelse. Arbeid med språk og språkbruk gir elevene perspektiver knyttet til språklig identitet og til å kunne forstå andre menneskers språklige situasjon og behov.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med språk og litteratur i faget får elevene innblikk i samspillet mellom mennesket og dets livsbetingelser. Gjennom kritisk lesing og dialog kan eleven utvikle respekt for det å være annerledes og lære å samhandle, virke og utfolde seg i et variert miljø.
2.7. Tverrfaglige temaer i geografi
Geografi vektlegger særlig det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, gjennom kjerneelementet globalisering og bærekraftig utvikling. Demokrati og medborgerskap er relevant både i arbeid med globalisering og bærekraftig utvikling og livsgrunnlag og relasjonelt rom. Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kommer ikke direkte til syne i kjerneelementenes sentrale innhold, men det vil likevel være naturlig å jobbe med temaer som for eksempel psykisk helse i forbindelse med levekår og sosial ulikhet, og globalt medborgerskap.
2.8. Tverrfaglige temaer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med faget grunnleggende norsk utvikler elevene leseferdigheter og muntlige og skriftlige ferdigheter på norsk som gjør det mulig å holde seg informert, gjøre seg opp egne meninger og å forstå og delta i samfunnsdebatten. Lesing av litteratur kan gi elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med faget grunnleggende norsk utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk. Det gir grunnlag for å uttrykke egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Arbeid med skjønnlitteratur kan gi elevene mulighet til sette seg inn i andre menneskers livssituasjon og kjenne seg igjen i andres tanker og handlinger. Dette er viktig for å kunne gi og oppleve anerkjennelse. Arbeid med språk og språkbruk kan gi elevene perspektiver knyttet til språklig identitet.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med språk og litteratur i faget grunnleggende norsk kan elevene utvikle forståelse for samspillet mellom mennesket og dets livsbetingelser.
2.9. Tverrfaglige temaer i historie
Historiebevissthet, kildekritisk forståelse, sammenhenger og perspektiver er ferdigheter og tenkemåter som bidrar til bredere og dypere forståelse av de tverrfaglige temaene. Gjennom historiebevissthet får elevene en forståelse av seg selv som historieskapt og historieskapende, noe som er høyst relevant for alle de tre tverrfaglige temaene.
Spørsmålet om hvordan mennesker har skaffet seg mat og livsutkomme, under kjerneelementet mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid, kan knyttes til bærekraftig utvikling. Historiekompetanse i å se hvordan naturressurser har blitt forvaltet, og hvordan arbeid og rikdom har blitt fordelt, berører spørsmålet om bærekraft direkte. Samtidig vil slike spørsmål bli viktige i framtiden. På samme måte handler spørsmålet om hvordan mennesket har definert seg selv og blitt definert, under samme kjerneelement, om livsmestring, fordi det kan knyttes til både undertrykking, selvforståelse og kamp for eget verd og rettigheter.
Demokrati og medborgerskap vil være naturlig å se i sammenheng med spørsmålet om hvordan mennesker har organisert seg i samfunn, under kjerneelementet mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid. En vesentlig kompetanse i historiefaget er å kunne forstå at samfunnsorganisering er en konsekvens av både historiske forhold og av menneskers valg. Samtidig skal elevene se at det ikke måtte gå slik det gjorde. Demokratiet ble ikke etablert som en nødvendighet, og demokratiet kan ikke tas for gitt i framtiden.
2.10. Tverrfaglige temaer i KRLE og religion og etikk / KRLE og religion og etikk samisk plan
I KRLE / religion og etikk kan de tverrfaglige temaene knyttes til kjerneelementene på ulikt vis. Arbeid med medborgerskap er så gjennomgående at det kan være relevant for alle kjerneelementene i faget. Bærekraftig utvikling har tydeligst relevans for kjerneelementet om utforsking av eksistensielle spørsmål og kjerneelementet om etisk refleksjon. Folkehelse og livsmestring kan knyttes til å utforske eksistensielle spørsmål og svar og å utvikle etisk refleksjon, i tillegg til å kunne ta andres perspektiv.
2.11. Tverrfaglige temaer i kroppsøving
Bærekraftig utvikling
I kroppsøving innebærer bærekraftig utvikling at elevene får forståelse for helse som ressurs og å ta etiske og ansvarlige valg for levesett og ressursbruk. Uteaktiviteter og naturferdsel er forutsetninger for å utvikle naturglede. Kroppsøvingsfaget bidrar til forståelse for at den enkeltes valg har betydning og konsekvenser lokalt, regionalt og globalt for bærekraftig utvikling og vern av livet på jorda.
Demokrati og medborgerskap
Demokrati og medborgerskap handler i stor grad om å øve opp kritisk tenking og lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. I ulike bevegelsesaktiviteter i kroppsøving må elevene løse utfordringer og reflektere over hva egen deltakelse og innsats betyr for samspill og læring i faget. Medbestemmelse og medansvar gjennom deltakelse og samarbeid i kroppsøving gir kunnskap om og forståelse for demokratiske forutsetninger, verdier og spilleregler.
Folkehelse og livsmestring
Livsmestring dreier seg om å forstå, å kunne påvirke faktorer og gjøre valg som har betydning for eget liv. Helse er en ressurs alle mennesker har, og for mange inngår det å være i bevegelse i det de opplever som et godt liv. I kroppsøving skal elevene få kunnskap om ulike perspektiver på bevegelsesaktiviteter og helse. Elevene skal lære å forvalte helse som ressurs på en måte som er hensiktsmessig for den enkelte og for å kunne å ta gode helsemessige valg for seg selv og andre gjennom livet. I bevegelsesaktiviteter er kroppen selve forankringen for å oppleve, føle, tenke og uttrykke seg, og for samværet med andre. Dette innebærer å anerkjenne ulikhet og å inkludere alle uavhengig av forutsetninger.
2.12. Tverrfaglige temaer i kunst og håndverk / Duodji/Duodje/Duedie
Bærekraftig utvikling
Gjennom eget arbeid og kreativ utforsking får elevene kjennskap til materialer som de omgås med i det det daglige. I verkstedene lærer elevene om egenskapene til materialer og hvordan de kan ta vare på dem. De får erfaringer med å gjøre etiske og besparende valg knyttet til materialer og produksjonsprosesser og å utvikle blikk for kvalitet.
Demokrati og medborgerskap
Skolen er et sted for å ytre seg og tenke selvstendig og få erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning gjennom det visuelle språket. Skapende arbeid, nytenkning og kunst- og kulturerfaringer kan bidra til den demokratisk dannelse gjennom hvordan elevene lærer å øve opp et kritisk blikk, og å utfordre systemer, tradisjoner og vanetenking. I den digitale verdener det nødvendig å kjenne til det visuelle språket og kunne kommunisere visuelt for å ta aktive og velbegrunnede valg i hverdags- og yrkesliv.
I en stadig mer globalisert verden er det viktig at elevene får kunnskap om hvordan produksjonsprosesser innenfor håndverk og industri påvirker demografi og demokrati. Gjennom kunst og design prosesser kan eleven lære om hvordan designstrategier brukes for å utvikle produkter eller holdninger, som skal nå og påvirke definerte målgrupper i samfunnet.
Folkehelse og livsmestring
Praktisk skapende arbeid utvikler elevenes håndlag og arbeidsrutiner for sikker håndtering av materialer og verktøy, evne til problemløsning, fabulerende tankeprosesser og utholdenhet i møte med hverdagslivets utfordringer.
Ved hjelp av det visuelle språket får elevene verktøy til å gi uttrykk for meninger, ideer og følelser i dialog med andre og når livet er vanskelig. Faget gir rom for å skape noe eget, som man kan vise til andre, uten krav til en fasit og hvor en kan bruke alle sansene. Dette kan gi lyst til videre arbeid, mestringsfølelse og selvtillit. Møter med nasjonal og internasjonal kunst og kultur kan bidra til å forme elevenes identitet, gi felles referanserammer, skape mening i tilværelsen og gi glede i hverdagen. Å arbeide i kunst- og designprosesser vil gi elevene troen på egne ferdigheter og gi dem erfaring med å løse utfordringer kreativt. Dette vil være en del av dannelsen.
2.13. Tverrfaglige temaer i mat og helse / Mat og helse samisk plan
Demokrati og medborgerskap
Ved å vektlegge kulturelt betingede redskaper, råvarer og arbeidsmetoder utfordres og bevisstgjøres matkulturelle identiteter på skolekjøkkenet, og elevene oppøves til nysgjerrighet og respekt for hverandres matkultur. Gjennom samhandling, systematisk arbeid, kritisk tenkning, kreativitet, eksperimentering, elevmedvirkning, medbestemmelse og samarbeid med lokalsamfunnet får elevene trening i demokratisk deltagelse.
Bærekraftig utvikling
Gjennom å planlegge, strukturere og handle bevisst i forbindelse med matlaging, oppøves elever i bærekraftig adferd, som for eksempel å redusere matsvinn. Bruk av naturen som matkammer, sesongvarer, kortreist mat og å spise lavt i næringskjeden inngår som ledd i dette arbeidet
Folkehelse og livsmestring
Elevene lærer å velge og planlegge helsefremmende og trygg matlaging i tråd med helsemyndighetenes kostråd. Temaet livsmestring har både et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Dette bidrar til livsmestring for den enkelte og til bedre helse i befolkningen. Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning Kritisk og konstruktiv bruk av digitale ressurser er en del av undervisningen.
2.14. Tverrfaglige temaer i matematikk
Matematikk er et redskapsfag. Å kunne lese, forstå og bruke tall og statistikk er viktig for å kunne være en medborger og å kunne delta i og forstå et demokrati. I tillegg må matematikkfaget må ta spesielt ansvar for personlig økonomi med tanke på livsmestring. Mange elever har så svake matematikkunnskaper at de vil få problemer med å fullføre videregående skole. Dette har betydning for mestring videre i livet. Fokus på relevans, kreativitet og motivasjon er derfor svært viktig i oppgaver elevene møter på skolen.
Vi må i stadig økende grad forholde oss til teknologi, noe som forutsetter forståelse for algoritmisk tenking og den påvirkningen vi utsettes for i dagliglivet. Det å forstå hvordan prosesser i samfunnet fungerer er en forutsetning for å delta i samfunnslivet.
Matematikk er også et tenkefag som betyr å være i stand til å kunne forstå og argumentere for avgjørelser i egen hverdag. Kritisk tenking, samarbeid og argumentasjon gjør elevene til demokratiske medborgere som kan se muligheter og ta bærekraftige valg.
Hver eneste dag foretar vi målinger, beregninger og utregninger. Bak hver eneste digitale kommunikasjon ligger det en kode. Mønstre, former og figurer er en del av våre omgivelser. Realfaglig forståelse er derfor viktig for den enkelte, for å forstå samfunnet vi lever i og for å mestre hverdagen.
2.15. Tverrfaglige temaer i morsmål for språklige minoriteter
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med faget morsmål for språklige minoriteter utvikler elevene leseferdigheter og muntlige og skriftlige ferdigheter på morsmålet. Dette gjør det mulig å holde seg informert, gjøre seg opp egne meninger og å forstå og delta i samfunnsdebatten. Lesing av litteratur kan gi elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med faget morsmål for språklige minoriteter utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet. Det gir grunnlag for å uttrykke egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Arbeid med skjønnlitteratur vil gi elevene mulighet til sette seg inn i andre menneskers livssituasjon og kjenne seg igjen i andres tanker og handlinger. Dette er viktig for å kunne gi og oppleve anerkjennelse. Arbeid med språk og språkbruk kan gi elevene perspektiver knyttet til språklig identitet.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med faget morsmål for språklige minoriteter vil elevene utvikle forståelse for hvordan menneskets livsbetingelser framstilles i litteratur og ulike fagtekster.
2.16. Tverrfaglige temaer i musikk
Folkehelse og livsmestring
Det å være en aktiv og ansvarlig medborger griper over i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Musikken og fellesskapet rundt musikken bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til mening i livet, dersom undervisningen er adekvat og musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for emosjonell kompetanse, som igjen er et grunnlag for god psykisk helse. Individet kan bruke musikk til å "speile" seg selv og sitt indre liv, og få bekreftet og forstå bedre både sitt eget og andres følelsesliv. Musikkens narrativer gir mulighet til å gjennomleve og utforske følelser som for eksempel sorg, savn, redsel, glede og kjærlighet.
Demokrati og medborgerskap
Musikkfaget er en arena for fellesskap rundt og i musikk, hvor hver elev trener på å være en ansvarlig medborger i en meningsfull aktivitet. Dette gjelder både i utøvelse, i å lage musikk og i opplevelse av musikk sammen og når en trener seg i kulturell kompetanse.
Musikk er imidlertid også en arena hvor meninger brytes og konflikter forsterkes. Å arbeide med musikk i lys av medborgerskap innebærer derfor å ta tak i slike konflikter når de kommer til syne, med danning og respekt for det som oppleves ulikt. Generelt, innenfor de tverrfaglige temaene, er musikk godt egnet som regifag; i tverrfaglig arbeid kan musikk lage gode rammer for å formidle tematikken.
2.17. Tverrfaglige temaer i norsk
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter for å delta i samfunnsdebatten. De utvikler også kompetanse i kritisk vurdering av tekst. Dette er viktig å for å holde seg informert og gjøre seg opp egne meninger.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Gjennom arbeid med skjønnlitteratur utvikler elevene empatiske evner slik at de lettere kan sette seg inn i andre menneskers livssituasjon, tanker og handlinger.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med språk og litteratur i norskfaget utvikler elevene forståelse for samspillet mellom mennesket og dets livsbetingelser. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog kan elevene utvikle respekt for det å være annerledes og lære å samhandle, virke og utfolde seg i et variert miljø.
2.18. Tverrfaglige temaer i naturfag / Naturfag samisk plan
Bærekraftig utvikling
Bærekraftig utvikling, slik FN definerer det, omfatter økonomi, miljø og sosiale forhold. I naturfaget er det miljø som er i hovedfokus med tema som vær og klima, matproduksjon, biologisk mangfold, føre-var-prinsippet, muligheter og løsninger for framtiden.
Kjennskap til naturlovene gjør det enklere å forstå muligheter og begrensninger. Naturglede, naturfaglig kunnskap og ferdigheter gir grunnlag for å utvikle et mer bærekraftig samfunn. Kritisk tenking, samarbeid og kommunikasjon hjelper elevene til å bli demokratiske borgere som kan se muligheter og ta bærekraftige valg.
Elevene skal lære om den teknologiske verden som omgir oss. Vi ønsker at elevene ikke bare blir forbrukere av teknologi, men også får et grunnlag for å kunne være med å utvikle teknologien og bruken av den.
Demokrati og medborgerskap
Naturfaget skal gi elevene relevant og holdbar naturfaglig kunnskap. Dette skal være et grunnlag for å gi elevene gode holdninger og evne til kritisk tenkning for selv å kunne ta gode, etiske, rasjonelle valg og respektere andres. De skal få opplæring i å finne relevant informasjon, argumentere for sine meninger og se at en sak har flere sider.
Folkehelse og livsmestring
I naturfag handler folkehelse og livsmestring om å hjelpe elevene til å ta gode valg med hensyn til egen kropp og helse gjennom å lære om kroppen og dens sammensetning. Elevene skal også forstå hvordan vi påvirkes av hverandre og miljøet rundt oss, for eksempel gjennom stråling, rusmidler og psykisk helse.
Naturfaget legger opp til at mye av opplæringen kan skje ute, og gi elevene naturopplevelser og bruke kroppen til bevegelse i naturen slik at de kan få gode opplevelser i naturen og muligheter for et rikere liv.
2.19. Tverrfaglige temaer i norsk for elever med samisk som førstespråk
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter for deltakelse i samfunnsdebatten. Den tospråklige kompetansen sammen med kulturforståelse gir elevene mulighet til aktiv deltakelse i både det samiske og det norske samfunnet. De utvikler også kompetanse i kritisk vurdering av tekst. Dette er viktig å for å holde seg informert og gjøre seg opp egne meninger.
Folkehelse og livsmestring
Faget norsk for elever med samisk som 1. språk skal være med på å sikre elevene et positivt selvbilde og en trygg identitet som tospråklige. Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger, noe som igjen er viktig for psykisk helse og livsmestring. Gjennom arbeid med skjønnlitteratur utvikler elevene empatiske evner slik at de lettere kan sette seg inn i andre menneskers livssituasjon, tanker og handlinger.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene kunnskap om hvordan samspillet mellom mennesket og dets livsbetingelser både gjenspeiles i språket og fremstilles i litteratur. Gjennom arbeid med tekst, i samtaler og i diskusjoner skal elevene reflektere over hvordan man kan styrke og opprettholde samisk kultur. De skal også se seg selv som en del av et større urfolksfellesskap. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog kan eleven utvikle respekt for det å være annerledes og lære å samhandle, virke og utfolde seg i et variert miljø.
2.20. Tverrfaglige temaer i norsk for hørselshemmede
Demokrati og medborgerskap
Språkfagene er avgjørende for elevenes utvikling av retoriske og argumenterende ferdigheter. Dette utgjør grunnlaget for å være medborger og reell deltaker i alle demokratiske prosesser i skole, arbeids- og dagligliv. Norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk er noen av hørselshemmede elevers byggesteiner for demokratisk deltakelse, og skal sammen bidra til at elevene blir funksjonelt tospråklige. Elevene utvikler også kompetanse i kritisk vurdering av tekst, noe som er viktig for å holde seg informert og gjøre seg opp egne meninger. For tegnspråklige minoriteter kan det være en utfordring å nå frem med sitt budskap. Bruk av tolk er ofte nødvendig for deltakelse i demokratiske prosesser. Kunnskap om og ferdigheter i bruk av tolk er derfor viktig kompetanse for å kunne være en aktiv medborger og reell deltaker i demokratiet.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med norsk for hørselshemmede utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å uttrykke egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Gjennom arbeid med skjønnlitteratur utvikler elevene empatiske evner slik at de lettere kan sette seg inn i andre menneskers livssituasjon og kjenne seg igjen i andres tanker og handlinger. Dette er viktig for å kunne gi og oppleve anerkjennelse. Språklige ferdigheter i norsk og norsk tegnspråk kan bidra til refleksjon og bearbeiding av utfordrende opplevelser og livsbetingelser.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med språk og litteratur i norskfaget utvikler elevene kunnskap om samspillet mellom mennesket og dets livsbetingelser. Gjennom kritisk lesing og dialog kan eleven utvikle respekt for det å være annerledes og lære å samhandle, virke og utfolde seg i et variert miljø.
2.21. Tverrfaglige temaer i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge skal elevene/deltakerne utvikle leseferdigheter og muntlige og skriftlige ferdigheter på norsk som gjør det mulig å holde seg informert, gjøre seg opp egne meninger og å forstå og delta i samfunnsdebatten. Lesing av litteratur kan gi elevene/deltakerne erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge skal elevene/deltakerne utvikle evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk. Dette gir grunnlag for å uttrykke egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Arbeid med skjønnlitteratur kan gi elevene/deltakerne mulighet til sette seg inn i andre menneskers livssituasjon og kjenne seg igjen i andres tanker og handlinger. Dette er viktig for å kunne gi og oppleve anerkjennelse. Arbeid med språk og språkbruk kan gi elevene/deltakerne perspektiver knyttet til språklig identitet.
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med litteratur og fagtekster i faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge kan elevene/deltakerne utvikle forståelse for samspillet mellom mennesker og deres livsbetingelser. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog kan elevene/deltakerne lære å samhandle, virke og utfolde seg i et variert miljø.
2.22. Tverrfaglige temaer i norsk tegnspråk
Demokrati og medborgerskap
Språkfagene er avgjørende for elevenes utvikling av retoriske og argumenterende ferdigheter. De utgjør grunnlaget for å være medborger og reell deltaker i demokratiske prosesser i skole, arbeids- og dagligliv. Norsk tegnspråk gir elever med nedsatt hørsel mulighet til å kommunisere fritt og uanstrengt med andre som deler språket, og mulighet til å kommunisere med hørende gjennom tolk. Til sammen er norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede byggesteiner for tegnspråklige elevers demokratiske deltakelse.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med faget norsk tegnspråk utvikler elevene evnen til å utrykke egne tanker, følelser og meninger. Det er viktig for psykisk helse, livsmestring og identitetsutvikling. Gjennom arbeid med språk og språkbruk får elevene perspektiver på språklig identitet. Språklige minoriteter erfarer ofte at språket deres ikke anerkjennes. Dette påvirker synet på og holdninger til eget språk og egen kultur. Kunnskap om tegnede språks rikdom og mangfold bidrar til stolthet og trygghet på eget språk og egen identitet.
Bærekraftig utvikling
Gjennom kritisk tilnærming til, diskusjon og refleksjon med medelever og lærere utvikler elevene etisk bevissthet på områder som angår bærekraftig utvikling. I tegnspråkfaget lærer elevene å kommunisere med andre og utvikle respekt for ulike kulturer og levesett. Gjennom bevissthet om hvordan språk og kulturer også trues når biologisk mangfold reduseres, lærer elevene å se de store sammenhengene i verden.
2.23. Tverrfaglige temaer i samfunnsfag grunnskole
De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling utgjør en del av kjernen i samfunnsfag og er derfor egne kjerneelementer i samfunnsfag. Kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap ivaretar flere elementer fra det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Rusmidler og psykisk helse er implisitt ivaretatt i flere av fagets kjerneelementer.
2.24. Tverrfaglige temaer i samfunnsfag videregående opplæring
I samfunnskunnskap vgo er de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling egne kjerneelementer, da dette utgjør noe av kjernen i faget.
Kjerneelementet identitetsutvikling og fellesskap ivaretar flere elementer fra det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring – enten i det sentrale innholdet eller som del av innholdet i læreplanen. Rusmidler kan ikke leses direkte ut fra kjerneelementene, men vil bli ivaretatt i læreplanen. Psykisk helse er implisitt ivaretatt i flere av fagets kjerneelementer.
2.25. Tverrfaglige temaer i samisk som andrespråk
Perspektiver ved alle de tre tverrfaglige temaene er relevante for faget, og spesielt når det kommer til folkehelse og livsmestring. Et sentralt perspektiv i samiskfaget er identitetsutvikling. Språk er en del av identitetsdannelsen, og elevene skal i opplæringen trygges på at flerspråklighet er en ressurs.
I det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap skal elevene gjennom samiskopplæringen bli bevisste på sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse. Elevene skal få et reflektert forhold til hva demokrati og medborgerskap innebærer. Opplæringen skal ha et allsamisk fokus, ved at man tar utgangpunkt i sitt lokale samfunn og sin kultur og utvider perspektivet mot et allsamisk perspektiv. Elever som ikke har en samisk tilhørighet, men som ønsker å lære seg samisk, vil gjennom faget få innsikt i og forståelse for situasjonen for et minoritetsspråk i et demokratisk samfunn.
Bærekraftig utvikling er også relevant, da opplæringen skal være grunnet på samiske verdier og tradisjonskunnskap. I den forbindelse er det naturlig at elevene reflekterer over samiske verdier og tradisjonskunnskap og over hvordan dette kan bidra til bærekraftig utvikling.
2.26. Tverrfaglige temaer i samisk som førstespråk
Perspektiver ved alle de tre tverrfaglige temaene er relevante for faget. Derfor bør arbeid med blant annet tekster som omhandler de tverrfaglige temaene, integreres i opplæringen på alle trinn.
I det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring vil identitetsutvikling være et sentralt perspektiv. Språk er en del av identitetsdannelsen, og elevene skal i opplæringen bli trygge på at flerspråklighet er en ressurs. Elevene skal bli trygge på å bruke samisk i ulike sammenhenger. Kunnskap om samer som folkegruppe er viktig for å bygge opp under elevenes identitet og dermed være med på å styrke selvbildet deres. En trygg identitet og et godt selvbilde er viktig for livsmestring. Språkfaget danner grunnlaget for å kunne uttrykke følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Elevene skal også reflektere over ulike sider ved folkehelse knyttet til temaene i opplæringen.
Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema må bli ivaretatt av samiskfaget, siden faget sammen med andre fag skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere og delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal ha et samisk og allsamisk perspektiv, og gjennom samiskfaget spesielt vil elevene lære å se på verden i et urfolksperspektiv. Samiske språk er i en minoritetssituasjon, og elevene skal gjennom opplæringen bli spesielt bevisste på dette aspektet, og majoritet-minoritet generelt når det gjelder demokratiforståelse. Ved å lære flere språk blir elevene bevisste på sin flerkulturelle kompetanse. Å respektere og ta innover seg andres perspektiver er en naturlig del av dette.
Perspektiver ved bærekraftig utvikling vil elevene tilegne seg ved at opplæringen skal være grunnet på samiske verdier, kultur og tradisjonskunnskap. Elevene skal reflektere over egne og andres verdier og holdninger til natur og kultur og utvikle etisk bevissthet om bærekraftig bruk og utvikling.
2.27. Tverrfaglige temaer i utdanningsvalg
Bærekraftig utvikling
Gjennom faget vil elevene kunne utforske kunnskap, ferdigheter og holdninger om eksisterende og fremtidige yrker, nasjonalt og internasjonalt. De vil kunne jobbe med temaer som ansvarlige valg og hvordan egne valg kan bidra til bærekraftig utvikling.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom faget vil elevene kunne bygge opp forståelsen for, og kompetanse i å være aktør i eget liv, ta medansvar for andre og fellesskapet, og respektere ulikheter.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom faget vil elevene kunne finne og øve på, strategier for å mestre eget liv, og oppøve evne og selvtillit til å håndtere utfordringer og endringer i live.
3. Er de tverrfaglige temaene ivaretatt i utkastene?
Utkastene fra fagene som er presentert over, skal til sammen utgjøre en helhet som ivaretar hver av de tverrfaglige temaene.
Fagfornyelsen – siste runde med innspill til kjerneelementer
Norges Automobil-Forbund (NAF) er fornøyd med fagfornyelsens tverrfaglige tilnærming til opplæringens innhold. I siste runde med innspill til kjerneelementer påpeker vi likevel ting vi savner, og vi ser behov for å vise til viktige føringer for trafikkopplæring i skolen.
Opplæringsloven og HMS-forskriften
Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven § 9 A-2). Kommunen og fylkeskommunen plikter å sørge for ulykkesforsikring for elevene (Opplæringsloven § 13-3b). Forsikringen skal gjelde på skolen, på vei mellom hjem og skole og under transport i skoletiden. (Forskrift til opplæringsloven, § 8-1). Helsemyndighetene stiller også krav til skolen når det gjelder sikkerhet, blant annet skal skolen planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges, den skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner, og rutinene skal være kjent for alle, herunder barn og elever (Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler §14). Her står det blant annet:
Trafikksikkerhet handler om fysisk tilrettelegging av trafikkforholdene, og holdninger og adferd hos elever, foresatte og ansatte. Disse må internaliseres gjennom hele utdanningsløpet. Det er avgjørende at de ansatte kjenner de nye kriteriene for en trafikksikker skole. De skal ha oppdatert kunnskap om gjeldende regelverk for nødvendig sikring av elever under transport, både ved motorisert og ikke-motorisert ferdsel.
Folkehelse, bærekraft og demokrati
Betydningen av hverdagsaktiviteter i et folkehelseperspektiv er understreket i mange andre nasjonale dokumenter, men savnes i omtale av kjerneelementer i fagene. NAF mener at Kunnskapsløftet må relateres til det nasjonale målet om at 80 prosent av elevene skal gå og sykle til skolen. Den viktige balansen mellom beskyttelse og utfoldelse må utdypes, da den er svært sentral for ivaretaking av folkehelse og livsmestring.
Trafikksikkerhet er et aktuelt samfunnsspørsmål som inngår i alle de tre tverrfaglige temaene demokrati, bærekraft og folkehelse, noe som bør belyses bedre. NAF registrerer at stråling, rusmidler og psykisk helse er nevnt under folkehelse og livsmestring, men at det mangler omtale av nullvekstmålet og hele den nasjonale sykkelsatsningen blant barn og voksne. Med nullvekstmålet menes at befolkningsveksten i byene skal tas gjennom gåing, sykling og kollektivtransport. Vi mener at bærekraftig mobilitet/transport bør inn som et kjerneelement i samfunnsfag.
Aktiv og sikker bruk av nærmiljøet
Det er veldig bra at sikkerhet ved ulike uteaktiviteter er med. Elevenes hverdagsaktiviteter som å gå og sykle til skolen, må omtales tydeligere og i tråd med ambisjonene for folkehelse og egen helse. Gode vaner etableres tidlig, og sikkerhet rundt natur og naturopplevelser synes å være godt ivaretatt i kroppsøvingsfaget. På tilsvarende måte må sikkerhet rundt aktiviteter i andre uteomgivelser med. Trafikken er en daglig arena for elevene, enten de er på sykkel, fotgjengere eller passasjerer.
Høringsutkastet påpeker sikkerhet på, i og ved vann. Med fremtidsmål om en økt andel syklende, savnes det at trygg ferdsel på sykkel er lagt inn. Progresjon må ligge i at elevene i første del av opplæringen behersker sykkelen i bilfrie omgivelser og senere i opplæringsløpet behersker trygg bruk av sykkel i trafikken.
Risikoforståelse og sikkerhet
De miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling i samfunnet synes godt ivaretatt, men sikkerhet bør også være et perspektiv på den teknologiske utviklingen i samfunnet. NAF savner forankring for dagens kompetansemål på ungdomstrinnet om bruk av sikkerhetsutstyr for å hindre og minske ulykker. Forståelse av fart og krefter og betydningen av å bruke bilbelte og sykkelhjelm henger sammen.
Barn og unges perspektiv – Barnas Transportplan
NAF savner barn og unges medbestemmelse knyttet til et trygt oppvekstmiljø og sikre skoleveier. For første gang i historien foreligger en egen Barnas Transportplan[1] som understreker barn og unges medvirkning. Vi anbefaler at dette omtales.
Fremtidsrettet skole
Samfunnets satsning på at flere skal sykle gjør at NAF etterspør sykling som en tydelig del av kroppsøvingsfaget. Sikker sykling er en kjerneferdighet i et bærekraftig, miljøvennlig og trygt oppvekstmiljø.
Transportsektoren er et område som i sterk grad påvirkes av teknologisk utvikling. Dagens elever vil kjøre med helt andre førerstøttesystemer enn det forrige generasjon har hatt opplæring i. Ny teknologi i infrastruktur og kjøretøy vil løse noen trafikksikkerhetsproblemer, men også medføre nye. Skolen må bidra til å danne grunnlaget for forståelse av en fremtidsrettet transport med delvis selvkjørende busser, nye kollektivtilbud, flere syklister (også elektrisk) og fotgjengere. Det er viktig å forstå hvilken energi og hvilke krefter som oppstår i møte mellom kjøretøy i fart og myke, sårbare trafikanter.
NAF understreker nødvendigheten av at de kommende generasjoner ser sammenhengen mellom nullvekstmålet og nullvisjonen. Sikker transport/mobilitet bør inngå i samfunnsfag. I et bærekraftig transportsystem, skal trafikksikkerhet ses i sammenheng med klima-, energi-, miljø-, tilgjengelighets-, likestillings-, trivsels- og helsemessige kvaliteter. Dette perspektivet må ha fokus i hele utdanningsløpet.
Menneskesyn og verdier
Trafikksikkerhet har et etisk perspektiv der det å ivareta menneskeverd og liv står helt sentralt. Det er stort samsvar mellom menneskesynet i verdigrunnlaget i overordnet del og vegtrafikkloven §3 (Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.) Antall trafikkulykker har gått ned gjennom mange år, men trafikksikkerhet er fortsatt en av våre største utfordringer. Barn og unge må lære å ta vare på eget liv og egen helse, og skolen må ta sin del av dette ansvaret.
[1] Meld. St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP), herunder
Barnas transportplan (eget kapittel).
4. Er de tverrfaglige temaene ivaretatt på fagenes premisser?
Et premiss i arbeidet med de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, er at de skal ivaretas på fagenes premisser.