Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Ragnar Skaug
Innsendt dato
15. august 2018
På vegne av
Handikappede Barns Foreldreforening
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Avsender
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet
Frist for uttalelse
15. august 2018
Publisert dato
17. april 2018
Vår referanse
2018/16884

Inkluderende fellesskap for barn og unge

1. Innledning

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ønsker innspill på om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag og analyse oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring, statlig og lokalt støttesystem. Videre ønsker vi en tilbakemelding og vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole.  Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tiltak, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud. Som vedlegg følger oversikt over spørsmålene i den digitale høringen.

Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.

Du finner Kunnskapsdepartementets høringsbrev nederst på siden.

Lenke til rapporten

Lenke til informasjon om høringskonferansene

Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.

2. Kunnskapsgrunnlaget

Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i rapportens Del 1, er dekkende.

Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens forståelse av INKLUDERINGSBEGREPET, kan du/dere utdype dette her:

Jfr. innledningen punkt 1.7.1 i rapporten.

Ikke svart
Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for BARNEHAGE, kan du/dere utdype dette her:

Jfr. Del 1 kapittel 2 i rapporten

Ikke svart
Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for GRUNNSKOLE, kan du/dere utdype dette her:

Jfr. Del 1 kapittel 3 i rapporten

Ikke svart
Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, kan du/dere utdype dette her:

Jfr. Del 1 kapittel 4 i rapporten

Ikke svart
Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for STATLIG OG LOKALT STØTTESYSTEM, kan du/dere utdype dette her:

Jfr. Del 1 kapittel 5 i rapporten

Ikke svart
Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag for REGELVERKET, kan du/dere utdype dette her:

Jfr. Del 1 kapittel 6 i rapporten

Ikke svart

3. Analyse

Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens analyse av dagens situasjon er dekkende, jfr. kapittel 7 i rapporten.

Hvis du/dere har innspill til ekspertgruppens analyse av dagens situasjon, kan du/dere utdype dette her:

Dette er en samlet tilbakemelding på rapportens innhold om kunnskapsgrunnlag og analyse av dagens situasjon:

Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) ønsker et mangfoldig samfunn basert på inkludering, likestilling, likeverd og deltakelse for alle. Alle skal ha samme mulighet til å ta utdanning og delta i arbeids- og samfunnsliv.

Det handler om menneskeverd for den enkelte, men også hva som er best for samfunnet som helhet.

CRPD må legges til grunn. Det må sikres et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer. Utdanningssystemet må utformes slik at ingen blir funksjonshemmet i møtet med barnehage og skole. Funksjonshemmende barrierer må bygges ned. Utdanningssystemet skal tilpasses elevene.

HBF mener at den ordinære skolen skal være for alle. Vi vil ha vilje til og konkrete tiltak for inkludering, samt fokus på å utvikle kunnskap og kompetanse for både arbeidsliv, sosial deltakelse og samfunnsdeltakelse ellers, i en inkluderende fellesskole.

Samtidig erkjenner vi at foreldre likevel velger et spesialtilbud, spesielt fordi alternativet kan være lite tilpasset undervisning, sosial isolasjon og opplevelse av å komme til kort i nærskolen.

Foreldrenes valg indikerer at det er godt stykke igjen før fellesskolen har tilstrekkelig erfaring og omsorgskompetanse til å yte god opplæring for alle barn.

Pårørende har i sitt foreldreansvar et ønske om et godt og rikt liv for sine. Og at barnehage, grunnskole og videregående opplæring bidrar positivt til dette.

Dagens opplevde praksis blant våre medlemmer tegner et nedslående bilde av hvordan spesialundervisningen fungerer i dag. Den tjener ikke etter sine intensjoner, tvert imot oppfattes den av mange mer som et hinder for god opplæring og inkludering.

Barneombudets rapport Uten mål og mening (2017) oppsummerer at mange av elevene som mottar spesialundervisning, ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Barna har et dårligere psykososialt skolemiljø enn andre elever, og de blir verken hørt eller får medvirke i opplæringen.

Tilsvarende finner en i NTNU Samfunnsforskningsrapport Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse? (2017), hvor det indikeres at spesialundervisning motvirker inkludering, sosial deltagelse, vennskap og fritidsdeltagelse. Parallelt med økning av andel barn som mottar spesialundervisning, øker også antall barn som får tilbudet utenfor ordinær skole, gjennom forsterkede enheter og spesialskoler.

NOU 2016:17 På lik linje konkluderer med at undervisningstilbudet til elever med utviklingshemming ikke er likeverdig med undervisningen som gis andre elever. Elever med utviklingshemming mottar et dårligere opplæringstilbud enn andre elever i skolen. Utvalget påpeker at det er diskriminering i strid både med menneskerettighetene og norsk lov.

HBF stiller seg derfor i all hovedsak bak Nordahlsrapportens beskrivelse av dagens praksis:

«Det eksisterer i dag et lite funksjonelt og ekskluderende spesialpedagogisk system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Dagens spesialpedagogiske system er ekskluderende fordi organiseringen og innholdet fører til en manglende tilhørighet i fellesskapetav andre barn og unge.»

Det er derfor nødvendig med et kritisk blikk på lovverk og etablert praksis, samt å iverksette endringer for å sikre en likeverdig, likestilt og inkluderende skole.

4. Tiltak om et helhetlig system

Vi ønsker din/deres vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system, jfr. Del 2 kapittel 8 i rapporten

Har du/dere synspunkter på ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole, kan du/dere utdype dette her:

Vi er her opptatt av hvordan du/dere vurderer helheten av tiltak. Nedenfor vil du/dere få anledning til å kommentere enkeltområder og tiltak.

Et helhetlig pedagogisk system

HBF er ikke fornøyd med dagens tendens hvor vi ser en økning av andelen elever som mottar spesialundervisning utenfor den ordinære skolen, dvs. i spesialskoler eller i forsterkede enheter. Dette medfører mindre kontakt med jevnaldrende uten nedsatt funksjonsevne, og skolegangen blir en vei ut av fellesskapet.

Elever som er mest utsatt for en slik ekskludering fra ordinære skoler er elever med sammensatte funksjonsvansker og utviklingshemming, men også elever med bevegelsesvansker opplever denne ekskluderingen, særlig etterhvert som de blir eldre.

Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) har en tydelig stemme gjennom Marianne Knudsen, og som skriver: «I dagens samfunn er det godtatt å ta fra barn med funksjonsnedsettelser muligheten til utdanning fordi det blir begrunnet i omsorg.» (Adressa 24.3.17). Med dette utsagnet setter hun fingeren på kjernen av problemstillingen. Funksjonsnedsettelsen medfører at eleven ikke tar del i den inkluderende skolen, men blir søkt plassert i en bås med spesialpedagogisk tilbud.

Tøssebro og Ytterhus (2005) mener at barn fra segregerte enheter har minst kontakt med jevnaldrende utenom skolen og at de trekker seg mer unna andre elever. Tilsvarende konklusjoner trekker Jon Erik Finvold (2013): «Barn som gjekk på spesialskular eller deltok mindre enn halvparten av tida i klassen hadde relativt sjeldan ein bestevenn, og var ikkje ofte på besøk hos klassekameratar. Sjansane for deltaking i organiserte fritidsaktivitetar var også klart betinga av segregasjon i undervisninga.»

En studie i Portsmouth, England, fra 1998 til 2002, sammenlignet en gruppe tenåringer med Downs syndrom som hadde vært fullt inkludert i normalskolen fra skolestart (5 år) med en tilsvarende gruppe fra spesialskole. Elevene i normalskolen lå 2 år foran i talespråk, 3 år foran i lesing og skriving og viste større fremskritt i matte. De viste i tillegg større sosial selvstendighet. Det er dessverre få slike undersøkelser som dette i Norge, men mye kan tyde på at deltagelse i den vanlige skolen gir bedre læringsutbytte med tanke på muligheter for deltagelse (f.eks. arbeid) i det ordinære samfunnet.

HBF liker derfor svært godt at forslaget til et helhetlig pedagogisk system tar utgangspunkt i at alle barn og unge, uavhengig av behov og forutsetninger, skal delta og lære i et inkluderende fellesskap sammen med andre jevnaldrende, enten det er barnehage, grunnskole eller videregående opplæring. Dette innebærer at alle barn og unge, så langt det er mulig, skal ha tilhørighet i fellesskapet, og den hjelp og støtte de trenger skal som hovedprinsipp gis i den enkelte klasse, skole og barnehage.

HBF ser kun positive gevinster med en slik grunneleggende inkluderende tilnærming.

Vi slutter oss spesielt til følgende punkter:

  • Alle barn og unge er aktører i eget liv med selvstendige meninger og oppfatninger. Derfor er det avgjørende at barn og unge i barnehager og skoler blir sett og hørt og slik får medvirkning. Dette vil være særlig viktig for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Om den særskilte tilretteleggingen skal gi faglig og sosial læring, er det avgjørende at denne ikke oppleves som belastende eller ekskluderende. Samtidig skal alle barn og unge bli møtt av voksne i barnehager og skoler som kombinerer en nær og støttende relasjon med tydelighet og forventninger.


  • Deltagelse i fellesskap med andre: Selv om disse barn og unge vil ha individuell tilrettelegging i større eller mindre omfang, skal de også delta i fellesskap med andre. Den inkluderende skolen og barnehagen skal i utgangspunktet romme alle barn og unge, og denne individuelle tilretteleggingen vil for mange innebære en kompensering som gjør at de kan delta i fellesskapet. Varige og intensive individuelle tiltak vil kun unntaksvis nødvendiggjøre at opplæringen foregår i et eget organisatorisk tilbud.

HBF er positive til å fokusere på å øke kompetanse nærmere eleven. Kjernen i ønsket utvikling er: mer fellesskap, mindre utenforskap og bedre kompetanse for å gjennomføre dette.

Likevel ønsker vi å påpeke følgende: En desentralisering av en spesialpedagogisk veiledningstjeneste vil kunne føre til store geografiske forskjeller, avhengig av kommunestørrelse og økonomi, og det vil også være en fare for at et fagmiljø vil smuldre bort. Den tapende part vil da være barna. HBF mener det er svært viktig å ha en uavhengig instans som PPT som ikke følger den enkelte kommunes økonomiske føringer.

Avslutningsvis ønsker HBF å understreke at reell inkludering også må innebære at skolene er universelt utformet.

5. Områder for tiltak

I rapporten beskriver ekspertgruppen flere områder med tilhørende tiltak i del 2, kapittel 8. Er det enkelte områder for tiltak i det helhetlige systemet du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.

 

Synspunkter på Inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.2.1 i rapporten

Ikke svart
Synspunkter på Pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.2.2 i rapporten

Ikke svart
Synspunkter på Varige og omfattende individuelle tiltak. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.2.3 i rapporten

Ikke svart
Synspunkter på Samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.3.1 i rapporten

Foreldreperspektivet

I og med at HBF er en diagnoseuavhengig forening, opplever vi en stor spennvidde blant våre medlemmer. Vi må dog gå ut i fra at de aller fleste av våre medlemmer tilhører kategorien som har behov for varig og omfattende individuell tilrettelegging (Mitchell, 2014). Dette utgjør ikke en stor andel av barn og unge, og det vil i store utvalg dreie seg om litt over 3 prosent av et årskull.

Barns rett til opplæring er todelt, og består av samfunnets kollektive ansvar samt foreldrenes opplæringsplikt for egne barn. Foreldreansvaret forutsetter at man får innsikt i barnets skolehverdag gjennom informasjon og involvering. Opplæring, organisering og strategivalg for barn med spesielle behov kan ikke foregå uten dette. Likeledes forplikter foreldreansvaret, og skolen bør kunne stille krav til foreldrene om medvirkning, samarbeid og oppfølging av eget barn for at opplæringen skal bli best mulig.

Hovedfokus bør hele tiden ligge på at våre barn og unge skal få realisert sitt potensiale for læring og utvikling, slik at forutsetningene for å leve et godt voksenliv etter endt skolegang er så gode som mulig.

Dette samarbeidet blir omtalt i rapporten på side 238.

Generelt opplever vi at foreldreperspektivet kommer noe i bakgrunnen. Intensjonen med at det skal samarbeides aktivt og nært med foresatte er nok god, men vi ønsker å peke på to områder hvor vi mener rapporten bør styrkes.

1. Opplæringens plass i et helhetlig foreldreperspektiv

Skole og opplæring er bare en av flere livsarenaer hvor foreldre vil føle et hovedansvar. Familie, helse, fritid og økonomi er eksempler på andre områder som til slutt danner en helhet.

Elever med behov for varig og omfattende individuell tilrettelegging, vil som regel ha rett til å få utarbeidet en Individuell plan (IP). IP kan beskrives både som et verktøy, i form av et planleggingsdokument, og en strukturert samarbeidsprosess, og skal ta for seg alle vesentlige livsarenaer. Fra skolesektoren vil den individuelle opplæringsplanen (IOP) inngå i denne planen.

HBF ønsker en nærmere utredning om hvordan IOP implementeres i den overordnede IP, og hvordan koordinatorrollen kan utvikles og styrkes slik at den også i en skolesituasjon avlaster og hjelper foreldre.


2. Ved evt. fjerning av den individuelle retten til spesialundervisning

Hvis den individuelle rettigheten til spesialundervisning fjernes, er HBF av den oppfattelse at foreldregruppens innflytelse ved uenighet eller konflikt blir svekket.

Dette er uheldig.

Vi synes ikke at bortfall av denne rettigheten blir godt nok ivaretatt gjennom forslaget til medvirkning og klagerett (s. 259), og HBF ønsker en grundigere utredning av dette forslaget før vi kan gi vår tilråding.

Dersom Ekspertutvalgets forslag med å fjerne den individuelle retten ikke følges, foreslår HBF utredning og forbedringer på følgende punkt:

Klageretten til spesialundervisningen er knyttet til enkeltvedtaket. Det er ikke anledning til å påklage den sakkyndige vurderingen som ligger til grunn. Ventetiden på vurdering medfører stadig at skolene ikke tar det lovpålagte ansvaret for tilrettelegging før PP-tjenesten har vurdert behovet. HBF erfarer også at foreldre kan oppleve at sakkyndig vurdering er mangelfull og heller ikke faglig oppdatert. Det er nettopp den sakkyndige vurderingen som legger rammebetingelsene for inkluderende opplæring, og dessverre er ofte innholdet uten mål og mening jf. Barneombudets rapport.

HBF støtter disse punktene:

  • Skal dokumenteres: Hvordan barnet, eleven eller dens foresatte har vært involvert i utformingen og evalueringen av tiltakene, og hvordan deres meninger er ivaretatt.

  • Barn i barnehagen og elever i skolen har krav på at barnehagen og skolen evaluerer og gir tilbakemelding til barnet, eleven og/eller deres foresatte om virkningen av de tiltakene som er satt i verk.

  • Det innføres en plikt for styrer/rektor om å inngå en dialog med foreldrene om hvordan barnets/elevens vansker og utfordringer skal håndteres videre.

Synspunkter på En lokal pedagogisk veiledningstjeneste. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.3.2 i rapporten

Ikke svart
Synspunkter på Statlig/fylkeskommunalt tjenester. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.3.3 i rapporten

Ikke svart
Synspunkter på Samiske spesialpedagogiske tjenester. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.3.4 i rapporten

Ikke svart
Synspunkter på Nødvendige regelverksendringer. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.4 i rapporten

Opplæringsloven – bortfall av individuell rett til spesialundervisninig

Ekspertutvalget foreslår å fjerne retten til spesialundervisning. HBF kan ikke uten videre støtte dette forslaget.

Slik vi ser det, er det i utgangspunktet ikke noe galt ved selve lovteksten. Problemene knytter seg til hvordan denne har blitt og blir anvendt. Vi mener det er viktig å sikre våre barn og unges rettigheter, og at disse rettighetene ikke må fjernes før alle har fått dekket sitt behov for likeverdig undervisning.

Forslaget om å fjerne §5.1 i opplæringsloven må derfor utredes grundig før vi evt. kan gi den vår støtte.

HBF er kjent med Opplæringslovutvalget, som har i oppgave å revidere opplæringsloven, og som skal levere forslag til et nytt regelverk innen 1. desember 2019.

Dersom Ekspertutvalgets forslag med å fjerne den individuelle retten til spesialundervisninig ikke følges, støtter HBF Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt forslag om utredning og forbedringer på følgende punkter:

  • Tydeligere rettigheter i fasen før enkeltvedtak: krav til dokumenterte tiltak raskt etter bekymring

  • Kapittel 5 må forenkles og tydeliggjøres

    • ◦Tydelige kriterier for hva som ligger i «forsvarlig utbytte av opplæringen»

    • ◦Forenklede og tydelige krav til sakkyndig vurdering

  • Mulighet til å faglig overprøve PPTs sakkyndige vurdering

  • Klare retningslinjer og hjemmel for klagerett på gjennomføring av spesialundervisning

  • Kompetanseheving hos PPT, økt regelverkforståelse og bedre kunnskap om mål og innhold i LK06.

Synspunkter på Andre nødvendige tiltak. Utdyp her:

Jfr. punkt 8.5 i rapporten

Ikke svart

6. Implementering

Er det noen av områdene for tiltak eller enkelttiltak (fra spørsmålet over), som dere mener bør prioriteres?

Jfr. rapportens kapittel 8

Ikke svart
Er det enkelte av ekspertgruppens forslag som ikke bør gjennomføres? Evt. hvorfor ikke?

Jfr. rapportens kapittel 8

Ikke svart
Hva er forutsetningene for en vellykket implementering av det nye helhetlige systemet i barnehager og skoler?
Ikke svart
Har du/dere forslag til alternative tiltak og systemendringer, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud enn i dag?

Dersom du/dere har forslag til andre alternative tiltak vil vi gjerne få høre om det.

Ikke svart
Har du/dere forslag til digitaliseringstiltak som kan støtte opp under god inkludering, utvikling og læring?
Ikke svart

7. Avsluttende spørsmål og kommentarer

I hvilken grad er du/dere enige i ekspertgruppens forslag til et nytt helhetlig system?

Med de forutsetninger gruppen legger til grunn i rapporten vil vi gjerne vite i hvilken grad du/dere støtter ekspertgruppens forslag.

Delvis enig
Ingen kommentar fra instansen
Har du/dere andre kommentarer, kan disse gis her:
Ikke svart