Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Ørjan Olsen
Innsendt dato
13. juni 2019
På vegne av
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, ved Nord Universitet
Målgruppe
Universitet / Høgskole (Offentlig)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3836

Læreplan i musikk

Om faget

Fagets relevans

Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget setter elevene i stand til å delta i musikk i skolen og i et livsløpsperspektiv. I musikkfaget utvikler elevene kompetanse i spill, sang og dans, og i å forme og forstå et mangfold av uttrykk og uttrykksformer. Faget bidrar til at elevene får erfare hvordan musikk både springer ut av kulturer, skaper kultur og bidrar til samfunnsendringer. Musikkfaget forbereder elevene på et moderne arbeidsliv som stiller krav til praktiske og estetiske ferdigheter, kreativitet, sosial samhandling og emosjonell kompetanse.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i musikk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Utøve musikk

Musikk er en sosial, kulturell og estetisk meningsbærende og meningsskapende praksis. Kjerneelementet utøve musikk legger vekt på elevenes aktive deltakelse med stemme, kropp og instrumenter i samspill, framføring og lek og i ulike musikalske uttrykk og sjangre. 

Lage musikk

Å kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap er en viktig kompetanse i livet. Kjerneelementet lage musikk legger vekt på at elevene arbeider kreativt ved å organisere og sette sammen musikkens grunnelementer til noe nytt eller å omforme noe kjent. Kjerneelementet bidrar til å øve elevene i bevisst lytting i skapende prosesser. Elevene skal få erfaring med og opplæring i ulike måter å lage musikk på og bli i stand til å ta i bruk ulike komposisjonsteknikker, verktøy og metoder.

Oppleve musikk

Kjerneelementet oppleve musikk legger vekt på at elevene lytter aktivt og sansende. Dette åpner for emosjonelle erfaringer fra det hverdagslige til de eksistensielle møtene med musikk, og gir elevene øvelse i å gi uttrykk for musikalske erfaringer. Kunnskap om og kjennskap til musikk og musikalske virkemidler er utgangspunktet for en reflektert og utforskende tilnærming til musikkopplevelsen.

Kulturforståelse

Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk forutsetter kulturell kompetanse. Kjerneelementet kulturforståelse handler om hvordan sangen og musikken elevene utøver, lager og opplever, er forankret og har betydning i kulturen den springer ut av. Musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av – og er uttrykk for – historiske og samfunnsmessige forhold. Musikkens mening skapes når musikk brukes i sosiale sammenhenger, og musikk gir mening til sosiale hendelser og ritualer.

Verdier og prinsipper

Musikkfaget vektlegger sammenheng mellom lek, sansing, skapende aktiviteter og kritisk tenkning. Musikk både markerer og skaper identitet. Den samiske musikkulturen er en viktig del av vår felles levende kultur. Musikalsk samhandling bygger broer mellom mennesker, og elevenes møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk åpner dører til større fellesskap. Musikkglede, engasjement og skaperevne er sentrale deler av musikkfaget.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I musikkfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at eleven utvikler evne til å uttrykke seg gjennom musikk, sang og dans. Fellesskapet rundt musikk bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til et positivt selvbilde, når musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang. Kunstneriske uttrykk gir mulighet til å forstå bedre både sitt eget og andres følelsesliv, og dette legger grunnlag for god psykisk helse.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i musikkfaget innebærer å kunne bruke stemmen variert, i sang og joik, i samspill og alene. Det vil også si å kunne improvisere, gjengi og formidle musikalsk stoff gjennom muntlig overlevering. Muntlige ferdigheter vil si å kunne lytte og samtale om, presentere og diskutere kunstneriske erfaringer og opplevelser.

Utviklingen av muntlige ferdigheter i musikk innebærer å formidle stadig mer komplekst musikalsk stoff. Det innebærer å diskutere stadig mer komplekse musikkfaglige emner og kunstneriske erfaringer, og i økende grad å ta i bruk faglige begreper til å uttrykke forståelse og egne vurderinger i faget.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i musikk innebærer å ta i bruk ulike former for notasjon som gir støtte til å utøve, lage og oppleve musikk. I dette inngår grafisk notasjon, noter eller besifring. 

Utviklingen i å skrive i musikk innebærer i økende grad å kunne bruke notasjon til å forstå og formidle en musikalsk idé.

Å kunne lese

Å kunne lese i musikk innebærer å tolke og forstå ulik notasjon og ulike musikalske tegn og symboler. Musikk inngår ofte i sammensatte tekster, og å lese i musikk innebærer også å forstå musikkens funksjon i slike sammenhenger, både i mediene og i sceniske fremføringer.

Utviklingen i å kunne lese i musikk innebærer i stadig større grad å mestre og nyttiggjøre seg notasjon i musikalsk samhandling. Det handler også om i økende grad å forstå musikalske virkemidler og musikalsk form og funksjon i stadig mer komplekse sammensatte uttrykk.

Å kunne regne

Å kunne regne i musikk innebærer å forstå og bruke musikkens grunnelementer, som puls, takt, rytmer, tonehøyde og form. Musikk og dans oppstår og utspilles i tid og rom - fysiske rom så vel som emosjonelle - og gjør bruk av mønstre og strukturer. Å regne i musikk vil også si å kunne beregne tid, rom og struktur og bruke dette i ulike tverrfaglige sammenhenger.  

Utviklingen i å kunne regne i musikk innebærer stadig større presisjon og kompleksitet knyttet til musikkens grunnelementer, og i økende grad å bruke fagbegreper til å uttrykke forståelse av tid og rom i musikk og dans.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i musikk er å kunne bruke musikkteknologi til å utøve, lage og oppleve musikk. Dette innebærer å bruke digitale verktøy kreativt til å gjøre opptak av og bearbeide lyd. Det innebærer også å følge regler for opphavsrett i møte med egen og andres musikk og utvise nettetikk. Samhandling i musikkfaget gjennom mobil læring er en viktig digital ferdighet.

Utviklingen av digitale ferdigheter i musikk innebærer i økende grad å kunne bruke verktøyene strategisk for å oppnå hensiktsmessige musikalske uttrykk i skapende prosesser og å kunne bidra til ansvarlig samhandling i musikalske fellesskap.      

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven
  • leke med musikkens grunnelementer og sette sammen lyder, rytmer eller stemme til en komposisjon, også med digitale verktøy
  • utforske og eksperimentere med rytme, puls, klang og dynamikk i dans, med stemmen og i spill på instrumenter
  • formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de synger, danser og spiller på instrumenter, når de leker med musikkens grunnelementer og setter sammen elementer til komposisjoner, og når de samtaler om musikkopplevelser.

Læreren skal la elevene medvirke i egen og andres læring og legge til rette for aktiv læring slik at elevene opplever mestring gjennom å lytte, leke, undre seg og bruke sansene sine. Elevene skal få hjelp til å sette ord på det de utøver, hører og opplever. De skal få hjelp til å sette ord på de får til og det de synes er vanskelig, slik at lærer og elev sammen kan finne måter å opprettholde motivasjon for læring og videre utvikling i faget på.

Kompetansemål og vurdering 4. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
  • synge og spille på instrumenter alene og sammen med andre ved bruk av gehør og notasjon
  • eksperimentere med rytmer og melodier, sette sammen mønstre til komposisjoner og presentere arbeidsprosessen og resultatet
  • formidle egne musikkopplevelser og reflektere over bruk av musikalske virkemidler
  • samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 3. og 4. trinn når de synger, danser og spiller, og når de utforsker musikalske virkemidler, lager musikk og beskriver resultatet. 

Læreren skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å eksperimentere, bruke fantasi og kreativitet. Elevene skal få hjelp til å beskrive det musikalske resultatet, sette ord på hva de får til, hva de synes er vanskelig og hvordan de kan arbeide videre. Elevene skal få hjelp til å reflektere over musikken og dansens betydning og formidle egne musikkopplevelser. Læreren skal la elevene medvirke i egen og andres læring og gi veiledning som motiverer elevene.

Kompetansemål og vurdering 7.trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve et repertoar av musikk, sang og dans fra samtiden og historien
  • utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk     
  • eksperimentere og skape nye uttrykk med instrumenter, kropp, stemme eller lyd fra andre kilder, og bruke fagbegreper til å reflektere over egne skapende prosesser
  • øve inn og framføre sang og musikk, i samspill eller individuelt, gehørbasert og ved bruk av notasjon
  • utforske og formidle musikalske erfaringer og reflektere over musikkens funksjon i samtiden
  • samtale om hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom
  • utforske og drøfte hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn når de spiller, synger, og danser, og reflekterer over hvordan fortidens uttrykksformer påvirker dagens uttrykk, og når de skaper musikalske uttrykk og beskriver og reflekterer over prosessene. Elevene viser også kompetansen sin når de øver på og framfører musikk alene og sammen med andre, og når de utforsker og drøfter hvordan musikk og dans er knyttet til kjønn, etnisitet og identitet.

Læreren skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å bruke kreativitet og fantasi, og arbeide prosessorientert med utvikling av håndverksmessige og uttrykksmessige ferdigheter i musikk, sang og dans. Elevene skal få hjelp til å beskrive arbeidsprosessene, sette ord på hva de får til, hva som er vanskelig og hvordan de kan utvikle seg videre.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utøve et variert repertoar av musikk, sang, joik og dans, og drøfte hvordan musikalske tradisjoner bevares og fornyes
  • skape og programmere musikalske forløp ved å eksperimentere med lyd fra ulike kilder, og presentere prosess og resultat ved bruk av relevante fagbegreper
  • samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre en øvingsprosess hvor det inngår selvvalgt sang, musikk eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt
  • undersøke og drøfte hvordan kunnskap om musikalske virkemidler kan være utgangspunkt for å reflektere over musikkopplevelser
  • utforske og drøfte musikkens og dansens betydning i samfunnet og etiske problemstillinger knyttet til musikalske ytringer og musikkulturer
  • utforske og drøfte hvordan musikk, sang og dans som estetiske uttrykk er påvirket av og uttrykk for historiske og samfunnsmessige forhold

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når de får anledning til å øve på et variert repertoar og reflekterer over tradisjon og fornyelse, og når de lager musikk, planlegger og gjennomfører øving og reflekterer over prosess og resultat. Elevene viser også kompetansen sin når de drøfter og setter ord på etiske problemstillinger knyttet til uttrykksbehov og ytringsfrihet.  

Læreren skal legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å sette seg mål og gjennomføre øvingsprosesser for videre utvikling av håndverksmessige og uttrykksmessige ferdigheter i musikk, sang og dans, alene og sammen med andre. Elevene skal få hjelp til å velge repertoarer og uttrykksformer, til å reflektere over og sette ord på øvingsprosessene, til å vurdere resultat og til å planlegge videre arbeid.  

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge for hvordan elevene skal få vist hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Til grunn for sluttvurderingen skal det foreligge et bredt vurderingsgrunnlag, der det utøvende og skapende arbeidet skal vektlegges. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise kompetansen sin i musikk. Dette inkluderer bruk av fagbegreper og refleksjon over øvingsprosess, musikalsk håndverk, estetiske uttrykk, kulturelle referanser og funksjon i egne og andres arbeider.

Vurderingsordning

10. trinn: Elevene skal ha én standpunktkarakter i musikk. 

Eksamensordningen i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Delvis uenig

Vi savner formuleringen fra 1.1. fagets relevans, som var i forrige høringsutkast.: "Det kan dreie seg om alt fra å være utøver på en scene til å lytte til musikk på telefonen. Det kan handle om å skru lyd til en konsert, komponere på Ipad eller å synge for seg selv, sammen med andre eller for andre.". Dette sitatet utvidet etter vår mening en tanke om at det ikke kun er kompetanse i spill, sang og dans som er viktig i dette faget.

Fraværet av to av tre tverrfaglige temaer i læreplanen i musikk kan vanskeliggjøre legitimiteten for tverrfaglig samarbeid med andre fag. Selv om det i Overordnet del av læreplanverket står "Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling 2.5." er det viktig at relevansen til dette blir framhevet i læreplanteksten, også for faget musikk. Vi frykter at fokuset på dette vil forsvinne fra musikkfaget uten en tydelig poengtering. Det er lett at det kun blir fokus på folkehelse og livsmestring, men musikkfaget har mye å bidra med innenfor de øvrige tverrfaglige temaene.

2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
Delvis enig

Det er flott at det allerede i kompetansemålene etter 2. trinn blir fremhevet "Sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven".

Men, det er tilfeller hvor handlingsrommet blir for stort ut fra formuleringen i teksten, eksempelvis:

Etter 7. trinn: "Eksperimentere og skape nye uttrykk med instrumenter, kropp, stemme eller lyd fra andre kilder" - Her burde det stått "OG lyd fra andre kilder". - Det er ikke en fordelaktig at det ut fra formuleringen kan velges kun en av disse.

Etter 10. trinn: "Utøve et variert repertoar av musikk, sang, joik og dans" - Her burde det stå "Skape og utøve et variert repertoar av musikk, sang, joik og dans" for å forsikre at det kreative og skapende blir framhevet, ikke bare innlæring og kopiering.

Vi ser positivt på at det står "gehør og notasjon" framfor noter. Den teknologiske utviklingen har åpnet opp for mange gode varianter av notert musikk, tilpasset forskjellige instrumenter. Mange av disse kan gjøre det lettere å tilpasse undervisningen uavhengig av forkunnskap, som ved bruk av tabulatur til strengeinstrumenter.  Tradisjonelle noter skal selvsagt også være en del av musikkfaget, men det er også viktig å vise at det er mange andre måter å skrive og lese musikk. For mange vil et system som er såpass komplisert og basert på brøkregning være et unødvendig hinder for faglig progresjon.

3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
Helt enig

Slik lærerplanen foreligger nå gis det rikelig med rom for en aktiv og medvirkende elev; noe krever egenarbeid, andre oppgaver krever arbeid i større eller mindre grupper. Og i likhet med alle kreative og skapende aktiviteter kreves det nevnte kvaliteter hos hver enkelt elev for en fullverdig prosess; «samarbeide med andre om å planlegge og gjennomføre en øvingsprosess hvor det inngår selvvalgt sang, musikk eller dans, og formidle resultatet i gruppe eller individuelt.» (Kompetansemål etter 10. trinn)

4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
Delvis uenig

Å ta inn alle tverrfaglige temaene i læreplanen, vil være med på å reflektere verdigrunnlaget bedre, da alle de tre temaene bygger på verdigrunnlaget som er lagt til grunn for opplæringen.

5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
Delvis enig

Ja, men skulle gjerne ha sett mer til innholdet i «Digitale ferdigheter» innbakt i kompetansemålene. Med unntak av noen få kompetansemål vil man nå samtlige mål med en ren analog tilnærming. Bevist bruk av ordet digital setter noen føringer som ikke er der pr. nå.

6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
Delvis enig

Musikk er et fag som i likhet med andre fag med får timer i uken sårbar for innklemtdager og tilsvarende. Det har også tradisjonelt sett vært et fag som har blitt valgt bort til fordel for eksamensfag i tavle perioder. Dersom timeantallet blir opprettholdt og faget blir prioritert vil det være mulig å «komme seg gjennom» læreplanen. Men, når det er sagt er det sårbarheter som vil kunne skape problemer.  En stor utfordring ved sårbarheten er at kontinuiteten i faget blir dårlig, og musikkfaget krever jevnlig repetisjon og utvikling dersom man skal kunne ha en god progresjon i faget.

7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Delvis enig

Det verserer forskjellige oppfatninger av hva dybdelæring er, men i dette høringssvaret tas det utgangspunkt i definisjonen brukt av Udir:

«Å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.

Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.»

Ut fra dette legger læreplanen til rette for dybdelæring, selv om linken inn mot andre fag og fagområder ikke alltid er like tydelig. Som før er faglærere nødt til å ha en oversikt over andre fagområder, og et godt samarbeid på tvers av dette for å legge til rette for reel dybdelæring.

8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Helt enig

Graden av stammespråk er lav i forhold til tidligere læreplaner, men det kreves fortsatt en viss kompetanse for å dekode språket i enkelte av kompetansemålene. Eksempelvis kan kompetansemålet etter 4. trinn: «synge og spille på instrumenter alene og sammen med andre ved bruk av gehør og notasjon» for mange ufaglærte bety tradisjonelle noter, mens det i realiteten kan bety noter, grafisk notasjon, besifring, tabulatur, fargekoding eller andre visuelle framstillinger av musikk.  

9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
Helt enig

Samisk innhold er nevnt i både de grunnleggende ferdighetene (muntlige ferdigheter) og i større eller mindre grad i kompetansemålene. Men, kompetansemålet etter 7. trinn: «utforske og drøfte hvordan musikk fra fortiden påvirker dagens musikk» legger også opp til at samisk musikk blir inkludert, selv om det ikke står nevnt. Stjernekamp-vinner Ella Marie Hætta og Melodi Grand Prix vinner Keiino er begge eksempler på at samisk musikk ikke trenger å være noe på siden av tradisjonell musikk og kanskje i større grad enn tidligere blitt inkludert i norsk populærmusikk, som igjen inkluderer samisk musikk inn i musikkfaget i større grad.

10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
Delvis uenig

Som tidligere nevnt står det «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» som første del av 2.5 Tverrfaglige temaer i Overordnet del av læreplanverket. Men det står også «Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant.». Det at kun Folkehelse og livsmestring er nevnt som eget punkt i lærerplanen for musikk er etter vårt skjønn en utfordring, og en svakhet i læreplanen. Kompetansemålene etter 7 trinn sier blant annet at elevene skal:

  • "utforske og formidle musikalske erfaringer og reflektere over musikkens funksjon i samtiden
  • samtale om hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom
  •  utforske og drøfte hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet”

Dette er temaer som i stor grad tar for seg emner som er relevant for Demokrati og medborgerskap, og fraværet av denne klargjøringen av relevans stiller vi oss spørrende til.

Bærekraftig utvikling kommer heller ikke tydelig fram i læreplanteksten slik som den framstår nå. Bevaringen av kulturhistorie er i høyeste grad relevant for bærekraftig utvikling.

11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
Helt enig

Ja, og vi ser med glede på at begrepet lek er inkludert sammen med begrep som å utforske og eksperimentere. En viktig forutsetning for å inkludere elevene inn i mulighetene som ligger i musikkfaget er lek, fantasi og glede. Stilles det for store krav til praktiske og teoretiske evner allerede fra 2. klasse vil man kunne ekskludere mange elever tidlig i prosessen, noe som vil være til hinder for en god faglig progresjon. Den motoriske og kognitive utviklingen hos et barn følger ikke en rett strek, og det er det viktig at læreplanen tar hensyn til.    

12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
Delvis enig

Musikk er et fag som i sin natur kan ha betydelige utfordringer forbundet med tilpasset opplæring da det er så basert på elever med god hørsel, godt syn og ikke minst ti fingre og tær. Det er svært positivt at det digitale i noen tilfeller er sidestilt det tradisjonelle. Noen elever vil ut fra fysiologiske begrensinger ikke være i stand til å lære seg en sang etter gehør, spille en akkord på et tradisjonelt instrument eller lese visuell notasjon. For noen elever vil det å uttrykke seg musikalsk være ensbetydende med bruk av digitale hjelpemidler, og digitale instrumenter.

13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
Helt enig

«God» er et vanskelig ord for å definere i et fag som musikk. Læreplanen legger til rette for en fornuftig progresjon fra det frie og lekende til det noe systematiserte og regelstyrte. Det kreves komplekse ferdigheter og øvelse for å skape noe innenfor den musikalske rammen som er nevnt i kompetansemålene etter 10. trinn. Med den progresjonen som lærerplanen legger til rette for vil man kunne ha hele elevgruppen med seg fra start til slutt.  

14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
Helt enig

Tekstene er godt formulert og står i stil med verdigrunnlaget beskrevet i overordnet del av lærerplanen. Det er flott at det legges så mye vekt på underveisvurdering og elevenes prosess og egne meninger. Forholdet mellom det objektive som kan vurderes, og det subjektive som ikke lar seg vurdere er vanskelig i et fag som musikk. Men setningen: «Til grunn for sluttvurderingen skal det foreligge et bredt vurderingsgrunnlag, der det utøvende og skapende arbeidet skal vektlegges.» er kanskje den viktigste setningen, som ideelt sett burde stått først i lærerplanen med store bokstaver. Det brede minimere det subjektive, og gir rom for den objektive vurderingen som viser hele elevene og dens kompetanse.

15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Delvis enig

Som tidligere nevnt gjør fraværet av ordet digitalt at planen framstår noe analog. Digital kompetanse har blitt en vital del av musikalsk kompetanse i løpet av de siste 20 årene, og den utviklingen fortsetter i et lynraskt tempo, og det burde være tydeligere i læreplanen. Kanskje burde koding ha blitt inkludert i faget musikk?

16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Delvis enig

Se spørsmål 15.

17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?

Det er fint med kompetansemål for hvert trinn, da det gjør det mer overkommelig å nå de mål som kreves for en jevn progresjon i faget. Dette vil igjen gjøre det lettere for lærere som ikke har høy kompetanse innenfor musikk.

Det er en systematiserende og tydeliggjørende del av lærerplanen som krever nytenkning.

18. Tekstene "Fagets relevans" og "verdier og prinsipper" skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta videre i den sammenskrevne teksten?

Begge delene er kortet betraktelig ned fra forrige utkast, og det bør ikke fjernes noe mer på det nåværende tidspunkt.

Vi savner dog noen av formuleringene fra forrige utkast i fagets relevans som vi mener burde vært hentet tilbake:

«Formålet med musikkfaget er å sette eleven i stand til å delta i musikk som en livslang estetisk og sosial kulturaktivitet. Det kan dreie seg om alt fra å være utøver på en scene til å lytte til musikk på telefonen. Det kan handle om å skru lyd til en konsert, komponere på Ipad eller å synge for seg selv, sammen med andre eller for andre.»

19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?

Vi ser ikke noe behov for å utvide med kompetansemål etter 1. klasse.

20. Legger læreplanen for faget til rette for en praktisk opplæring?
Helt enig

Ja, selv om det tidvis kan oppleves som det er mange teoretiske mål i lærerplanen, men med formuleringen «Til grunn for sluttvurderingen skal det foreligge et bredt vurderingsgrunnlag, der det utøvende og skapende arbeidet skal vektlegges.» kommer vektingen av det praktiske tydelig fram.

21. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer?
Ikke svart