Norsk
1. Siste utkast til kjerneelementer i norsk
Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene.
Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole?
Siste utkast til kjerneelementer i norsk er:
- tekst i kontekst
- kritisk tilnærming til tekst
- muntlig kommunikasjon
- skriftlig tekstskaping
- språket som system og mulighet
- språklig mangfold
Kjerneelementene gjelder for norsk både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst.
I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.
Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter.
2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon
I norsk er det foreslått seks kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet.
2.1. Tekst i kontekst
Kjerneelementet tekst i kontekst innebærer at elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep der elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over tekster på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.- 4. trinn | 5.- 7. trinn | 8.- 10.trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 |
|
|
|
|
|
2.2. Kritisk tilnærming til tekst
Kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst innebærer at elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige, retoriske og tekstlige virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.- 4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10.trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.3. Muntlig kommunikasjon
Kjerneelementet muntlig kommunikasjon innebærer at elevene skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.4. Skriftlig tekstskaping
Kjerneelementet skriftlig tekstskaping innebærer at elevene skal oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.5. Språket som system og mulighet
Kjerneelementet språket som system og mulighet innebærer at elevene skal utvikle kunnskaper om og ferdigheter i de grammatiske og estetiske sidene av språket. De skal både kunne følge etablerte språk- og sjangernormer og kunne leke, utforske og eksperimentere med disse på kreative måter.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4.trinn | 5.-7. trinn | 8.-10.trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
2.6. Språklig mangfold
Kjerneelementet språklig mangfold innebærer at elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | ||||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1 + YF | Vg2/3 + påbygg |
|
|
|
|
|
Det er gledelig å se at kjerneelementgruppen har tatt på alvor behovet for å nevne Norden, nabospråk og nordiske språk under kjerneelementene Tekst i kontekst og Språklig mangfold. Dette er et viktig grunnlag for at videre arbeid med kompetansemål både følger forpliktelsen i Helsingforsavtalen og intensjonene i Deklarasjon om Nordisk språkpolitikk.
Vi ser at punktet om å ”møte begge målformer og nabospråk ved å lytte til og lese tekster” i nåværende utkast er oppført under 8.-10. trinn. Vi vil anbefale at nabospråk heller legges til 1.- 4. trinn, med påfølgende formuleringer i de videre klassetrinnene og videregående opplæring i endelig versjon. Opparbeidelse av nabospråkforståelse bør sees som et element for å oppnå dybde og forståelse for språk.
Å møte nabospråk bør sees i sammenheng med både å ”møte begge målformer” og ”utforske klasserommets dialekt og språkmangfold” på 1.- 4. trinn. Nabospråkforståelse har verdi i seg selv, og bidrar i tillegg til forståelse av (norsk)språklig variasjon. Dessuten byr nabospråkforståelse på en genuin mulighet til å speile norsk språk ved å være både likt og litt forskjellig. Derfor burde nabospråk også sees i sammenheng med 5.-7. trinns punkter om å ”undersøke eget talemål og eget språk i lys av andres” og å ”reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet”.
I både gjeldende læreplaner og i læreplaner i våre naboland er kompetansemål om nabospråk lagt til et tidlig nivå. I det danske læreplanverket, står det at ”Eleverne skal i faget dansk have adgang til de skandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab” etter 2. trinn, med påfølgende konkrete kompetansemål. Nye mål og tilknyttede kompetansemål om nabospråk følger etter 4., 6. og 9. trinn, mens nordisk litteratur og tekster på norsk og svensk originalspråk har plass i faglige mål og kjernestoff i videregående opplæring. I Sveriges læreplan for svenskfaget står det at ”Undervisningen ska även bidra till att eleverna får möta och bekanta sig med såväl de nordiska grannspråken som de nationella minoritetsspråken [..] Berättande texter och poetiska texter för barn och unga från olika tider, från Sverige, Norden och övriga världen”. Kompetansemål om litteratur og språk i Norden følger i årskurs 4-6 og 7-9. Det er ingen grunn til at elever i Norge ikke skal få tilsvarende muligheter som sine jevnaldrende i nabolandene til å opparbeide nabospråkforståelse i tidlig alder.
Det nordiske samarbeidet er nødvendig for å finne felles løsninger på fremtidens lokale og globale utfordringer. Det er bred politisk enighet om at det nordiske samarbeidet er verdifullt, og det har stor folkelig støtte (Ett värdefullt samarbete: Den Nordiska befolkningens syn på Norden, 2017). Kunnskap om Norden er avgjørende for å kunne ta aktivt del i og videreutvikle dette. Rapporten Framtida Nordiskt utbildningssamarbete – Svar på dagens och morgondagens utmaningar, viser at undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn er relevant for dagens og fremtidens elever, da den fremhever at Norden bør samarbeide om:
- att säkerställa att utbildning i Norden bidrar till att forma nordiska medborgare, nordisk bildning och en förståelse av vad som utgör nordisk identitet och gemenskap över nationsgränserna. Det nordiska perspektivet ska vara ett komplement till internationaliseringen och nationellt fokus.
- att göra det möjligt för elever och studenter att få konkreta erfarenheter av och god kännedom om de nordiska grannländerna, något som på längre sikt kan bidra till att stärka den språkliga och kulturella förstå- elsen och känslan av nordisk gemenskap.
Rapporten løfter blant annet følgende måter å oppnå dette:
- Införa ett nordiskt perspektiv i arbetet med identitetsskapande i undervisningen som tillägg till det nationella, det globala och andra relevanta perspektiv.
- Stärka kunskapen om Nordens språk, historia och kulturer som en del av de nationella lärandemålen i undervisningen.
Foreningen Norden oppfordrer kjerneelementgruppen til å legge inn nabospråk under 1.- 4. trinn og 5.-7. trinn, i tillegg til 8.-10. trinn i sin endelige versjon av Kjerneelementene i norskfaget.
3. Samisk innhold
Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del
Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.
Verdigrunnlaget foreslås integrert i norsk på følgende måte:
Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Norskfaget bidrar til identitetsutvikling og sosial læring gjennom å legge til rette for kommunikasjon, lyttende dialog og konstruktiv meningsutveksling der elevens bidrag blir tatt på alvor. Demokrati, fellesskap og mangfold er grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Å kunne orientere seg kritisk og konstruktivt i en mangfoldig språk- og mediekultur står sentralt i norskfaget og er avgjørende for å utvikle fullverdig medborgerskap. I norskfaget står etnisk, kulturelt og språklig mangfold i et spenningsforhold til kulturarv og tradisjonell kultur. Dette spenningsforholdet skaper felles referanserammer, samtidig som det gir rom for ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for elevers generelle utvikling og for dybdelæring. Norskfaget bygger på at elevene skal utforske, eksperimentere og reflektere kritisk over språk, tekst og kultur.
5. Grunnleggende ferdigheter
I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning.
De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i norsk på følgende måte:
Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes språkferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Utviklingen av leseferdigheter i faget går fra den grunnleggende avkodingen og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Utviklingen av skriveferdigheter omfatter den grunnleggende skriveopplæringen og det videre arbeidet med å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Fagets ansvar for muntlige ferdigheter omfatter utvikling av elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner.
Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Det digitale i faget er styrket, særlig når det gjelder digital dømmekraft og bevissthet om det å kommunisere og fremstille seg selv og egne arbeider på nett.
I norskfaget er regning som grunnleggende ferdighet relevant i tilknytning til lesing av sammensatte tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer som må sees i sammenheng med tekstens øvrige uttrykksformer for å skape helhetlig mening.
6. Kompetansemål
Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag.