Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Heidi Lønne Grønseth
Innsendt dato
17. april 2018
På vegne av
Foreningen Norden
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Frist for uttalelse
17. april 2018
Publisert dato
5. mars 2018
Vår referanse
2018/15595

Norsk

1. Siste utkast til kjerneelementer i norsk

Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene. 

Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole? 

Siste utkast til kjerneelementer i norsk er:

  • tekst i kontekst
  • kritisk tilnærming til tekst
  • muntlig kommunikasjon
  • skriftlig tekstskaping
  • språket som system og mulighet
  • språklig mangfold

Kjerneelementene gjelder for norsk både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst. 

I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.

Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter.  

2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon

I norsk er det foreslått seks kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet. 

 

2.1. Tekst i kontekst

Kjerneelementet tekst i kontekst innebærer at elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep der elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over tekster på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

1.- 4. trinn

5.- 7. trinn

8.- 10.trinn

Vg1 + YF

Vg2/3

  • den systematiske leseopplæringen 
  • oppleve tekster gjennom lek, bevegelse og estetiske læringsprosesser
  • lese og bli lest for
  • samtale om tekstenes mening og relevans for eleven
  • oppleve tekster med ulike uttrykksformer
  • forskjeller mellom skjønnlitteratur og sakprosa
  • estetiske opplevelser og leseglede
  • samtale om form, formål og innhold i tekster fra ulike tider og kulturer
  • strategier for lesing med ulike formål
  • utforske form, formål og innhold i kortere og lengre tekster
  • utforske tekster med ulike uttrykksformer
  • leseglede og mengdelesing
  • reflektere over forskjellen på tekstens historiske kontekst og elevens egen samtid
  • utforske form, formål og innhold i kortere og lengre tekster fra nåtid og fortid 
  • tolke og analysere tekster med ulike uttrykksformer
  • reflektere over hvordan tekster framstiller menneskers livsbetingelser
  • samisk litteratur og fortellertradisjon
  • analysere, tolke og reflektere over kortere og lengre tekster fra nåtid og fortid
  • vurdere virkemidler i tekster med ulike uttrykksformer
  • se tekster i sammenheng med den litterære tradisjonen de er en del av 
  • sammenlikne samtidstekster med tekster fra andre kulturhistoriske perioder 
  • fordypningsoppgave

 

 

2.2. Kritisk tilnærming til tekst

Kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst innebærer at elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige, retoriske og tekstlige virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

1.- 4. trinn

5.-7. trinn

8.-10.trinn

Vg1 + YF

Vg2/3 + påbygg

  • stille spørsmål til og undre seg over tekster
  • skille mellom meninger og fakta i tekster
  • oppdage språkets påvirkningkraft
  • nettvett
  • reflektere kritisk over tekster
  • diskutere, argumentere og forklare med utgangspunkt i tekster 
  • utforske hvordan språk kan uttrykke ulike holdninger
  • kildebruk og kildehenvisning
  • nettvett
  • gjenkjenne retoriske appellformer i tekster
  • sitatteknikk, kildebruk og kildehenvisninger
  • etisk refleksjon over egen rolle på nett og i sosiale medier
  • regler om personvern og opphavsrett
  • beskrive og vurdere bruken av retoriske appellformer i tekster
  • bruke retoriske appellformer
  • sitatteknikk, kildebruk og kildehenvisninger 
  • sammenstille informasjon fra ulike tekster
  • retoriske appellformer og retorisk situasjon
  • sitatteknikk, kildebruk og kildehenvisninger 
  • forstå hvordan algoritmer i digitale medier styrer tilgangen til informasjon 
  • kjenne til algoritmisk tenkemåte som metode

 

2.3. Muntlig kommunikasjon

Kjerneelementet muntlig kommunikasjon innebærer at elevene skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

1.-4. trinn

5.-7. trinn

8.-10. trinn

Vg1 + YF

Vg2/3 + påbygg

  • lytte til tekster
  • samtale og ta ordet etter tur 
  • synge, framføre og dramatisere
  • utforske og leke med språket
  • lytte til andre og begrunne egne standpunkter 
  • framføre med og uten digitale verktøy
  • dramaaktiviteter 
  • utvikle et variert ordforråd  
  • lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i tekster
  • delta i diskusjoner med saklig argumentasjon
  • faglig presentasjon med og uten bruk av digitale verktøy
  • samtale om tekst med bruk av fagspråk 
  • dramaaktiviteter

 

  • lytte til og imøtekomme andres ytringer på en konstruktiv måte
  • holde innlegg tilpasset publikum
  • faglig presentasjon med og uten bruk av digitale verktøy 
  • bruke fagbegreper i samtale om tekst og språk 

 

  • lytte til, vurdere, systematisere og sammenfatte informasjon i tekster
  • delta i diskusjoner med forberedte innlegg
  • faglig presentasjon med og uten bruk av digitale verktøy 
  • tolkende og sammenlignende samtaler om tekster 
  • skape muntlige tekster med bruk av  digitale medier 

 

2.4. Skriftlig tekstskaping

Kjerneelementet skriftlig tekstskaping innebærer at elevene skal oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

1.-4. trinn

5.-7. trinn

8.-10. trinn

Vg1 + YF

Vg2/3 + påbygg

  • sikker bokstavkunnskap
  • skrive for hånd og på tastatur  
  • lekende og utprøvende skriving 
  • skrive i ulike sjangrer
  • kombinere forskjellige uttrykksformer i en tekst 

 

  • skrive formålstjenlig
  • utforske muligheter i skriftlig tekstskaping
  • informerende, argumenterende og fortellende skriving
  • gi og få respons i skriveprosessen 
  • bruke hensiktsmessige digitale verktøy til å samhandle og skape tekster 
  • skrive tekster tilpasset mottaker, formål og medium 
  • kombinere forskjellige uttrykksformer i en tekst  
  • informerende, argumenterende og fortellende skriving 
  • skrive tekstanalyser 
  • revidere tekst etter tilbakemelding 
  • bruke hensiktsmessige digitale verktøy til å samhandle og skape tekster
  • skrive tekster tilpasset mottaker, formål og medium
  • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
  • argumenterende og fortellende skriving 
  • skrive tekstanalyser 
  • revidere tekst ut fra tilbakemeldinger og  faglige kriterier 
  •  bruke hensiktsmessige digitale verktøy til å skape og formidle tekst 

 

  • fagartikkel og essay 
  • tekstanalyser og sammenlikninger 
  • bruke og variere språklige og tekstlige virkemidler hensiktsmessig i fagtekster
  • bruke kunnskap om sjanger og tekst til å forbedre egne og andres tekster 
  • bruke hensiktsmessige digitale verktøy til å skape og formidle tekst 

 

 

 

2.5. Språket som system og mulighet

Kjerneelementet språket som system og mulighet innebærer at elevene skal utvikle kunnskaper om og ferdigheter i de grammatiske og estetiske sidene av språket. De skal både kunne følge etablerte språk- og sjangernormer og kunne leke, utforske og eksperimentere med disse på kreative måter.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

1.-4.trinn

5.-7. trinn

8.-10.trinn

Vg1 + YF

Vg2/3 + påbygg

  • forholdet mellom språklyd og bokstav 
  • formverk, ortografi og ordenes oppbygging
  • utforske språklige virkemidler  
  • lekende og sansende tilnærming til ord og tekst  

 

  • sentrale regler i formverk og ortografi 
  • ordklasser, setningsstruktur og teksters oppbygging 
  • bruke språklige virkemidler
  • forskjeller mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon 
  • utforske mulighetene og begrensingene i digitale medier og uttrykksformer 
  • setningsanalyse 
  • ortografi, tegnsetting og tekstbinding  
  • estetiske sider ved verbalspråk, bilder og andre uttrykksformer 
  • kreativ utforsking av ulike sjangrer 
  • ortografi, tegnsetting og tekstbinding 
  • kombinere uttrykksformer i digitale tekster 
  • eksperimentere med språklige uttrykk i egne tekster 
  • ortografi, tegnsetting og tekstbinding 
  • uttrykksformer i ulike medier og samspillet mellom dem  
  • bruke kunnskap om språk og sjanger til å gjøre bevisste valg i egen tekstskaping 

 

 

2.6. Språklig mangfold

Kjerneelementet språklig mangfold innebærer at elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

1.-4. trinn

5.-7. trinn

8.-10. trinn

Vg1 + YF

Vg2/3 + påbygg

  • møte begge målformer ved å lytte til og lese tekster
  • utforske og anerkjenne klasserommets dialekt- og språkmangfold  

 

  • møte begge målformer ved å lytte til og lese tekster
  • undersøke eget talemål og eget språk i lys av andres 
  • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

 

 

  • møte begge målformer og nabospråk ved å lytte til og lese tekster
  • den historiske bakgrunnen for og holdninger til de to målformene 
  • utforske språklig mangfold i Norge og forstå andres språksituasjon
  • status og utbredelse av de offisielle språkene i Norge 

 

  • den samiske språksituasjonen i Norden i dag og dens historiske bakgrunn
  • utforske hvordan språklige møter kan skape språkendring

 

  • hovedlinjer i språkpolitikken i Norge på 1800-tallet, 1900-tallet og i dag
  • sammenlikne norsk med andre nordiske språk
  • språklige endringer i Norge i dag

 

 

Synes du at kjerneelementene i utkastet dekker det viktigste innholdet i faget? Hvis ikke, har du forslag til endringer?
Nei

Det er gledelig å se at kjerneelementgruppen har tatt på alvor behovet for å nevne Norden, nabospråk og nordiske språk under kjerneelementene Tekst i kontekst og Språklig mangfold. Dette er et viktig grunnlag for at videre arbeid med kompetansemål både følger forpliktelsen i Helsingforsavtalen og intensjonene i Deklarasjon om Nordisk språkpolitikk.

Vi ser at punktet om å ”møte begge målformer og nabospråk ved å lytte til og lese tekster” i nåværende utkast er oppført under 8.-10. trinn. Vi vil anbefale at nabospråk heller legges til 1.- 4. trinn, med påfølgende formuleringer i de videre klassetrinnene og videregående opplæring i endelig versjon. Opparbeidelse av nabospråkforståelse bør sees som et element for å oppnå dybde og forståelse for språk.

Å møte nabospråk bør sees i sammenheng med både å ”møte begge målformer” og ”utforske klasserommets dialekt og språkmangfold” på 1.- 4. trinn.  Nabospråkforståelse har verdi i seg selv, og bidrar i tillegg til forståelse av (norsk)språklig variasjon. Dessuten byr nabospråkforståelse på en genuin mulighet til å speile norsk språk ved å være både likt og litt forskjellig. Derfor burde nabospråk også sees i sammenheng med 5.-7. trinns punkter om å ”undersøke eget talemål og eget språk i lys av andres” og å ”reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet”.

I både gjeldende læreplaner og i læreplaner i våre naboland er kompetansemål om nabospråk lagt til et tidlig nivå. I det danske læreplanverket, står det at ”Eleverne skal i faget dansk have adgang til de skandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab” etter 2. trinn, med påfølgende konkrete kompetansemål. Nye mål og tilknyttede kompetansemål om nabospråk følger etter 4., 6. og 9. trinn, mens nordisk litteratur og tekster på norsk og svensk originalspråk har plass i faglige mål og kjernestoff i videregående opplæring. I Sveriges læreplan for svenskfaget står det at ”Undervisningen ska även bidra till att eleverna får möta och bekanta sig med såväl de nordiska grannspråken som de nationella minoritetsspråken [..] Berättande texter och poetiska texter för barn och unga från olika tider, från Sverige, Norden och övriga världen”. Kompetansemål om litteratur og språk i Norden følger i årskurs 4-6 og 7-9. Det er ingen grunn til at elever i Norge ikke skal få tilsvarende muligheter som sine jevnaldrende i nabolandene til å opparbeide nabospråkforståelse i tidlig alder.

Det nordiske samarbeidet er nødvendig for å finne felles løsninger på fremtidens lokale og globale utfordringer. Det er bred politisk enighet om at det nordiske samarbeidet er verdifullt, og det har stor folkelig støtte (Ett värdefullt samarbete: Den Nordiska befolkningens syn på Norden, 2017). Kunnskap om Norden er avgjørende for å kunne ta aktivt del i og videreutvikle dette. Rapporten Framtida Nordiskt utbildningssamarbete – Svar på dagens och morgondagens utmaningar, viser at undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn er relevant for dagens og fremtidens elever, da den fremhever at Norden bør samarbeide om:

  • att säkerställa att utbildning i Norden bidrar till att forma nordiska medborgare, nordisk bildning och en förståelse av vad som utgör nordisk identitet och gemenskap över nationsgränserna. Det nordiska perspektivet ska vara ett komplement till internationaliseringen och nationellt fokus.
  • att göra det möjligt för elever och studenter att få konkreta erfarenheter av och god kännedom om de nordiska grannländerna, något som på längre sikt kan bidra till att stärka den språkliga och kulturella förstå- elsen och känslan av nordisk gemenskap.

Rapporten løfter blant annet følgende måter å oppnå dette:

  • Införa ett nordiskt perspektiv i arbetet med identitetsskapande i undervisningen som tillägg till det nationella, det globala och andra relevanta perspektiv.
  • Stärka kunskapen om Nordens språk, historia och kulturer som en del av de nationella lärandemålen i undervisningen.

Foreningen Norden oppfordrer kjerneelementgruppen til å legge inn nabospråk under 1.- 4. trinn og 5.-7. trinn, i tillegg til 8.-10. trinn i sin endelige versjon av Kjerneelementene i norskfaget.

Synes du kjerneelementene i utkastet er tilstrekkelig fremtidsrettet? Hvis ikke, hvilke endringer anbefaler du?
Ikke svart

3. Samisk innhold

Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.  

 

Synes du utkastet til kjerneelementer for norsk legger til rette for å ivareta samisk innhold i læreplanen?
Ikke svart

4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del

Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.  

Verdigrunnlaget foreslås integrert i norsk på følgende måte:  

Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Norskfaget bidrar til identitetsutvikling og sosial læring gjennom å legge til rette for kommunikasjon, lyttende dialog og konstruktiv meningsutveksling der elevens bidrag blir tatt på alvor. Demokrati, fellesskap og mangfold er grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Å kunne orientere seg kritisk og konstruktivt i en mangfoldig språk- og mediekultur står sentralt i norskfaget og er avgjørende for å utvikle fullverdig medborgerskap. I norskfaget står etnisk, kulturelt og språklig mangfold i et spenningsforhold til kulturarv og tradisjonell kultur. Dette spenningsforholdet skaper felles referanserammer, samtidig som det gir rom for ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for elevers generelle utvikling og for dybdelæring. Norskfaget bygger på at elevene skal utforske, eksperimentere og reflektere kritisk over språk, tekst og kultur.

Synes du utkastet til kjerneelementer for norsk legger til rette for å ivareta en bedre integrering av verdigrunnlaget? Hvis ikke, hvordan bør verdigrunnlaget integreres tydeligere i faget?
Ikke svart

5. Grunnleggende ferdigheter

I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning. 

De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i norsk på følgende måte: 

Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes språkferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Utviklingen av leseferdigheter i faget går fra den grunnleggende avkodingen og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Utviklingen av skriveferdigheter omfatter den grunnleggende skriveopplæringen og det videre arbeidet med å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Fagets ansvar for muntlige ferdigheter omfatter utvikling av elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner.

Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Det digitale i faget er styrket, særlig når det gjelder digital dømmekraft og bevissthet om det å kommunisere og fremstille seg selv og egne arbeider på nett.

I norskfaget er regning som grunnleggende ferdighet relevant i tilknytning til lesing av sammensatte tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer som må sees i sammenheng med tekstens øvrige uttrykksformer for å skape helhetlig mening.  

Synes du utkastet viser hvilke sider ved ferdighetene som er relevante for norsk? Hvis ikke, hvilke sider ved de grunnleggende ferdigheter bør vektlegges tydeligere i faget?
Ikke svart

6. Kompetansemål

Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag.  

Synes du kompetansemålene i grunnskolen bør utvikles på flere trinn enn i dag i norsk?
Ikke svart