Grunnleggende norsk for språklige minoriteter
1. Siste utkast til kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter
Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene.
Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole?
Siste utkast til kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter er:
- muntlig kommunikasjon
- lesing
- skriftlig tekstskaping
- digital læring og kommunikasjon
- språklig og kulturelt mangfold
Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst.
I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.
2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon
I grunnleggende norsk for språklige minoriteter er det foreslått fem kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet.
2.1. Muntlig kommunikasjon
Kjerneelementet muntlig kommunikasjon innebærer at elevene skal lytte og gjenkjenne lyder, forstå norsk tale, utvikle ordforråd og begrepsapparat og gjøre seg forstått på norsk i ulike sammenhenger.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |
Nivå 1 | Nivå 3 |
|
|
2.2. Lesing
Kjerneelementet lesing innebærer at elevene skal utvikle lesekompetanse på norsk og utvikle og utvide ordforråd og begrepsapparat i ulike fag gjennom å lese egnede tekster i ulike sjangre. De skal reflektere over tekster og utvikle lesestrategier.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |
Nivå 1 | Nivå 3 |
|
|
2.3. Skriftlig tekstskaping
Kjerneelementet skriftlig tekstskaping innebærer at elevene skal utvikle skrivekompetanse på norsk og utvikle og utvide ordforråd og begrepsapparat i ulike fag gjennom å skrive tekster i ulike sjangere og for ulike formål. De skal bearbeide egne tekster etter tilbakemeldinger.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |
Nivå 1 | Nivå 3 |
|
|
2.4. Digital læring og kommunikasjon
Kjerneelementet digital læring og kommunikasjon innebærer at elevene skal benytte ulike norskspråklige og flerspråklige digitale hjelpemidler for å utvikle kompetanse på norsk. De skal vurdere ulike digitale kilder.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |
Nivå 1 | Nivå 3 |
|
|
2.5. Språklig og kulturelt mangfold
Kjerneelementet språklig og kulturelt mangfold innebærer at elevene skal gjøre seg kjent med og samtale om noen trekk ved norsk kultur i nåtid og fortid. Elevenes egne erfaringer og perspektiver fra hjemlandet og Norge kan gi viktige perspektiver til samtalene.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |
Nivå 1 | Nivå 3 |
|
|
3. Samisk innhold
Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del
Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.
Verdigrunnlaget foreslås integrert i grunnleggende norsk for språklige minoriteter på følgende måte:
Demokrati, fellesskap og mangfold er de viktigste komponentene i verdigrunnlaget for faget grunnleggende norsk. Å kunne finne og forstå informasjon og kunne gi uttrykk for egne følelser og synspunkter er nødvendig for å delta i samfunnslivet og utvikle tilhørighet. Kunnskap om norsk kultur og samfunnsliv er viktig for å utvikle medborgerskap. I grunnleggende norsk utgjør også elevens språklige og kulturelle bakgrunn en viktig ressurs i opplæringen, noe som harmonerer med verdigrunnlagets vekt på likestilling, menneskeverd og anerkjennelse.
5. Grunnleggende ferdigheter
I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning.
De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i grunnleggende norsk for språklige minoriteter på følgende måte:
I faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter er det et særlig fokus på språklæring. I en språkutviklende opplæring må arbeid med muntlighet, ordforråd, lesing og skriving gå hånd i hånd, og elevene må lære seg å bruke ulike digitale hjelpemidler i arbeidet.
Muntlige ferdigheter er viktig for å utvikle lytteforståelse og øve på å bruke språklyder, ord og uttrykk. Muntlige språkferdigheter har også stor betydning for utviklingen av lese- og skriveferdigheter. Leseferdigheter i grunnleggende norsk innebærer grunnleggende avkoding og forståelse, og å forstå og reflektere over egnede tekster i ulike sjangere. Skriveferdigheter er nødvendig for å kunne klare seg på skolen og i samfunnslivet. Arbeid med å bygge opp ordforråd og med språkets strukturer er sentralt for elever som er i en mellomspråkfase. Gjennom klare skriverammer, modellering og eksempeltekster kan elevene få kunnskap om norsk tekstkultur og støtte til å produsere egne tekster.
Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å bruke flerspråklige digitale ressurser for å utvikle ordforråd og begrepsapparat, og å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente informasjon, skape og redigere tekster og kommunisere med andre.
I norskfaget er regning som grunnleggende ferdighet relevant i tilknytning til lesing av sammensatte tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer som må sees i sammenheng med tekstens øvrige uttrykksformer for å skape helhetlig mening.