Naturfag / naturfag samisk
1. Siste utkast til kjerneelementer i naturfag / naturfag samisk
Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene.
Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole?
Siste utkast til kjerneelementer i naturfag / naturfag samisk er:
- naturvitenskaplige metoder, tenkemåter og verdier
- teknologisk kompetanse i et naturfaglig perspektiv
- energi, stoffer og partikler
- jorda og livet på jorda
- kroppen som system
Kjerneelementene gjelder for naturfag både i grunnskolen og videregående opplæring.
Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst.
I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.
Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter.
2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon
I naturfag / naturfag samisk er det foreslått fem kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet.
2.1. Naturvitenskapelige metoder, tenkemåter og verdier
Kjerneelementet naturvitenskapelige metoder, tenkemåter og verdier innebærer at naturfag er et praktisk og utforskende fag. Elevene skal gjennom opplevelse, utforskning og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv. Ved å arbeide praktisk og lage egne modeller for å løse faglige utfordringer, kan elevene utvikle skaperglede, evne til nytenking og forståelse av naturfaglig teori. Naturfaglig kunnskap vil kunne øke elevens evne til å ta bevisste valg og kritisk vurdere informasjon. Dette kjerneelementet beskriver metoder og tenkemåter som skal knyttes til de andre kjerneelementene.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1(-Vg3/Påbygg) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.2. Teknologi i et naturfaglig perspektiv
Kjerneelementet teknologi i et naturfaglig perspektiv innebærer at teknologisk kompetanse er nødvendig for å være aktiv deltaker i den teknologiske verden vi lever i. Gjennom praktisk problemløsning skal elevene forstå, bruke og utforske teknologi knyttet til hverdagssituasjoner og innovasjon. Elevenes arbeid med teknologi kan også bidra til læring av andre naturfaglige kompetanser. Teknologisk kompetanse og kunnskap om teknologi og de miljømessige sidene ved bærekraftig utvikling står derfor sentralt. Kjerneelementet åpner for at naturfaget kan oppdateres i takt med den teknologiske utviklingen i samfunnet for øvrig.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1(-Vg3/Påbygg) |
|
|
|
|
|
|
|
|
2.3. Energi, stoffer og partikler
Kjerneelementet energi, stoffer og partikler innebærer at elevene skal utvikle forståelse av sentrale begreper og fenomener om energi, stoffer og partikler ved å knytte erfaring gjennom observasjon, opplevelser og eksperimentering til teori. Hensikten er å bidra til at elevene kan forstå hvordan verden rundt dem er bygd opp og fungerer i et naturfaglig perspektiv.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1(-Vg3/Påbygg) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.4. Jorda og livet på jorda
Kjerneelementet jorda og livet på jorda innebærer at elevene gjennom naturfaget skal øke sin forståelse av naturen gjennom observasjon, undring og kritisk vurdering av fagkunnskap. Kunnskap om jorda, livet på jorda og menneskelig påvirkning gir elevene grunnlag til å ta bærekraftige valg.
Samisk innhold vil være spesielt relevant for noe av det sentrale innholdet i dette kjerneelementet.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1(-Vg3/Påbygg) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2.5. Kroppen som system
Kjerneelementet kroppen som system innebærer at kunnskap om kroppens oppbygning og funksjoner er et grunnlag for å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv. Det elever lærer om egen kropp kan overføres til andre organismer.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet | |||
1.-4. trinn | 5.-7. trinn | 8.-10. trinn | Vg1(-Vg3/Påbygg) |
|
|
|
|
|
|
3. Samisk innhold
Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del
Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.
Verdigrunnlaget foreslås integrert i naturfag på følgende måte:
Naturfaget har som mål å bidra til at elevene lærer å tenke kritisk og opplever skaperglede, engasjement, utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet.
Identitet og kulturelt mangfold
I kjerneelementene i naturfag kommer kunnskap om lokal bruk, høsting og mestring av naturen, tradisjonell kunnskap og norske urfolks tradisjoner innen dette feltet tydelig fram.
Kritisk tenkning og etisk bevissthet
Opplæring i naturvitenskapelige arbeidsmetoder og hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker naturen, jorda og klimaet kan bidra til at elevene stiller spørsmål, tolker relevant informasjon kritisk og tar etisk bevisste valg.
Skaperglede, engasjement og utforskertrang
Barn og unge er nysgjerrige og vil oppdage og skape. I opplæringen i naturfag skal elevene få muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning og å eksperimentere og utforske naturfaglige fenomener både i naturen og på andre læringsarenaer.
Respekt for naturen og miljøbevissthet
Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å forvalte den på en forsvarlig måte. Gjennom naturfag skal elevene få kunnskap om og utvikle respekt for naturen som en verdi i seg selv, men også som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Elevene skal utvikle evne og vilje til å ta vare på miljøet, og en bevissthet om hvordan menneskets levesett påvirker naturen og samfunnet og hvordan vi kan ta bærekraftige valg.
5. Grunnleggende ferdigheter
I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning.
De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i naturfag på følgende måte:
Å uttrykke seg muntlig i naturfag handler om å sette ord på og reflektere over naturfaglige opplevelser, prosesser og faglig kunnskap. Dette innebærer å kunne presentere det de har laget for andre gjennom dialog, muntlige beskrivelser og vurderinger. For å uttrykke seg muntlig må elevene bruke relevante faglige uttrykk og fagbegreper. De må kunne ta ulike perspektiver, og kunne begrunne egne holdninger og valg.
Å uttrykke seg skriftlig i naturfag er å skape mening gjennom å bruke skrift, bilder, figurer og symboler. På samme måte som i muntlige ferdigheter må de kunne begrunne og argumentere for og imot ulike synspunkter, bruke og utnytte relevante fagterminologi og reflektere over egen læring i arbeidet med faglige tekster. Det kan også være relevant å kunne lage og bruke maler og oppsett for naturvitenskapelige arbeidsmetoder, f.eks. rapporter.
Å kunne lese i naturfag handler om å finne, bearbeide og tolke tekst, bilder og figurer. Det å kunne se sammenhengen mellom ulike temaer og finne, vurdere og bruke ulike kilder på en kritisk og etterprøvbar måte blir vesentlig. Det er også relevant å tolke og vurdere enkle og sammensatte tekster med tabeller, modeller, statistikker og andre naturfaglige representasjoner.
Å kunne regne i naturfag vil si å kunne lage, bruke og tolke formler, statistikker, tabeller og figurer. Måling, sortering og gruppering av data i for eksempel regneark er sentralt i faget. Naturfag bruker også SI-enheter, og elevene må kunne regne om fra en måleenhet til en annen. Elevene skal også kunne tolke ulike matematisk baserte modeller.
Digitale ferdigheter i naturfag dreier seg både om å kunne bruke, programmere og modellere ved bruk av teknisk utstyr, men også å bruke vanlige tekstredigeringsverktøy og regneark. Elevene skal kunne lage ulike digitale produkter ved hjelp av innhentede eller egenproduserte tekster, bilder, figurer, tabeller og modeller. Elevene skal få opplæring i informasjonsinnhenting fra relevante digitale kilder og kritisk kunne vurdere om de er gyldige og relevante.
6. Kompetansemål
Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag.