Høring Vg1 design og tradisjonshåndverk
Om høringen
Innledning
Dette er en høring som gjelder for fornyelsen av alle læreplanene i Vg1 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Vi håper du vil bidra med dine innspill til læreplanene.
Hvordan vi har fornyet læreplanene og hva som har vært føringene for arbeidet kan du lese i høringsbrevet. Dette finner du også i pdf-format nederst på denne siden.
Den gjeldende fag- og timefordelingen og den nye tilbudsstrukturen ligger til grunn for fagfornyelsen for yrkesfag. Det betyr at timetallet i Vg1 ikke er endret.
Hvordan svarer du på høringen?
Du kan gi innspill til ett eller flere utdanningsprogram. Vi oppfordrer deg til å bruke kommentarfeltet til å komme med nye forslag og utdype meningene dine. Hver enkelt læreplan ligger som en egen høring. Du finner spørsmålene samlet under hver enkelt læreplan. Når du har svart på de spørsmålene du ønsker, trykker du på lagre og send inn. Ønsker du å se hele læreplanutkastet i pdf-format finner du filen under spørsmålene.
Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert/være synlige på udir.no. Frist for å svare på høringen er 1. november 2019.
Fornyelsen av læreplanene i Vg1
Fornyelsen av læreplanene i Vg1 følger prinsippene og retningslinjene som for fagfornyelsen i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole.
Læreplanene følger en ny struktur som består av tre deler:
- En del om faget
- En del om kompetansemål og vurdering
- Og en del om vurderingsordning
Læreplanens innledende del Om faget skal gi en tydelig retning og en ramme for hva elevene skal lære etter opplæring i det aktuelle programfaget. Kompetansemålene skal forstås i lys av tekstene i Om faget. Vi jobber med å lage en ny digital visning av læreplanene som skal bidra til å gjøre læreplanverket til et bedre verktøy.
Læreplan i Vg1 design og tradisjonshåndverk (Utkast)
Om faget
Fagets relevans og sentrale verdier
Vg1 design og tradisjonshåndverk skal videreføre kunnskap om norske og samiske tradisjonelle håndverksfag innenfor tekstil, tre, metall, horn og leire. Gjennom praktisk arbeid og bruk av materialer, verktøy og håndverksteknikker utvikler elevene håndlag og forståelse av skapende arbeidsprosesser og fagenes egenart. Programfagene bidrar til å ivareta den materielle og immaterielle kulturarven og til å dekke framtidens etterspørsel etter utøvere av tradisjonelle håndverksfag. Markedet består av både offentlige og private bestillere og kunder og kreative næringer.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg1 design og tradisjonshåndverk skal bidra til å gi elevene kunnskap om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter og om betydningen av trepartssamarbeidet, der arbeidsgiver, arbeidstaker og lovgivende myndighet jobber sammen for å utvikle et bedre arbeidsliv. Vg1 design og tradisjonshåndverk skal videre bidra til å utdanne fagutøvere som kan utvikle håndverket i møte med ulike kulturer og tradisjoner. Praktisk yrkesutøvelse krever evne til å reflektere og gjøre vurderinger. Ved å lære om, og gjennom, skapende arbeid utvikler elevene evnen til å uttrykke seg på ulike måter, stille nye spørsmål og løse problemer vi enda ikke kjenner. Med nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede oppnår elevene mestring som bidrar til at de utvikler identitet, selvbilde og evne til innovasjon.
Kjerneelementer
Kjerneelementene i Vg1 design og tradisjonshåndverk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.
Håndverk og materialer
Kjerneelementet håndverk og materialer handler om å bruke håndverksteknikker i ulike materialer. Det innebærer å lage produkter for hånd og ved å bruke maskiner, verktøy og utstyr i harde, myke og plastiske materialer. Videre handler det om materialforståelse og om å velge og bearbeide relevante materialer ut fra hvilket produkt man skal lage.
Form, funksjon og designprosesser
Kjerneelementet form, funksjon og designprosesser handler om de skapende prosessene og om innovasjon i utforming av håndverksprodukter. Videre innebærer det praktisk utprøving og eksperimentering i materialer og en forståelse av sammenhengen mellom design, verktøy, materialer, form og funksjon.
Kulturarv
Kjerneelementet kulturarv handler om forståelse og respekt for egen og andres kulturtradisjoner, håndverks- og duodji-/duodje-/duedtietradisjoner og designhistorie. Videre innebærer kjerneelementet forståelsen av at håndverk og duodji/duodje/duedtie utvikles og danner grunnlag for inspirasjon, kreativitet og nyskapning i eget arbeid.
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestring
I Vg1 design og tradisjonshåndverk handler folkehelse og livsmestring om å utvikle evne til problemløsing gjennom praktisk, skapende arbeid. Det handler også om å utvikle identitet og evne til livsmestring i skapende prosesser alene og sammen med andre.
Demokrati og medborgerskap
I Vg1 design og tradisjonshåndverk handler demokrati og medborgerskap om kunnskap om ulike kulturer og tradisjoner. Det handler også om å rette oppmerksomhet mot kunnskap og holdninger til kulturarv og forbrukersamfunn.
Bærekraftig utvikling
I Vg1 design og tradisjonshåndverk handler bærekraftig utvikling om kritisk tenkning om og refleksjon over produksjonsmetoder, bearbeiding og valg av materialer, og valg av verktøy. Det handler også om praktisk problemløsing, innovasjon og entreprenørskap, og det legger grunnlag for nyskapning, reparasjon, vedlikehold og valg av holdbar kvalitet. Videre handler temaet om tradisjonshåndverk som del av den kulturelle bærekraften, som skal bringe den immaterielle kulturarven inn i framtiden.
Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i Vg1 design og tradisjonshåndverk vil si å bruke fagspråket, å formidle egne meninger, vurderinger og refleksjoner og å delta i faglige diskusjoner. Videre innebærer det å forklare og demonstrere egen prosess eller eget arbeid.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i Vg1 design og tradisjonshåndverk innebærer å planlegge, beskrive, begrunne, vurdere, reflektere over og dokumentere arbeidsprosesser gjennom tekst og visualiseringer. Det innebærer også å dele kunnskap og erfaringer gjennom fagspråk og fagterminologi.
Å kunne lese
Å kunne lese i Vg1 design og tradisjonshåndverk innebærer å kunne forstå og bruke innholdet i faglitteratur, bilder, illustrasjoner og arbeidstegninger. Det innebærer også å bruke kilder kritisk.
Å kunne regne
Å kunne regne i Vg1 design og tradisjonshåndverk innebærer å kunne bruke matematikk og beregning på en praktisk måte i håndverksprosesser og idéutvikling. Dette innebærer å kunne velge strategier for problemløsing og konstruksjon av former og grunnleggende beregning av budsjett og pris, materialbruk, volum, vinkler og størrelser.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i Vg1 design og tradisjonshåndverk innebærer å kunne bruke digitale løsninger hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske og faglige oppgaver. Videre innebærer det å utøve digital dømmekraft.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering kulturarv og skapende prosesser (140 årstimer)
Kompetansemål etter kulturarv og skapende prosesser
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- planlegge og dokumentere en design- og produktutviklingsprosess alene og i samarbeid med andre innen for gitte tidsrammer
- lage skisser, bearbeidinger og arbeidstegninger manuelt og med aktuelle digitale verktøy
- bruke fagterminologi og tegning i kommunikasjon og dokumentasjon av eget arbeid
- kommunisere og presentere ideer og produkter
- formidle hvordan kultur, tradisjon og bærekraft har betydning for håndverks- og duodji-/duodje-/duedtiefagene
- bruke kulturarv og kulturuttrykk som inspirasjon til egen produktutvikling
- formidle ulik bruk av farger, symboler og materialer i håndverkprodukter
- utvikle nye håndverksprodukter
- bruke tilgjengelige kilder innenfor tradisjonshåndverk og design i egen produktutvikling
- bruke farger bevisst i utvikling av produkter i harde, plastiske og myke materialer
- bruke prinsipper for komposisjon i to- og tredimensjonal form
- anvende tradisjonelle målemetoder og tilpasse mønster og maler
- bruke entreprenørskaps metoder for å bli kjent med ulike markeder for håndverksprodukter, lokalt og regionalt
Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal fremme læring. Elevene skal kjenne til hva de skal lære, og hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Læreren og elevene skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer, og veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen sin.
Underveisvurderingen skal bidra til at elevene kjenner til eget kunnskapsnivå med tanke på læring av design- og produktutviklingsprosesser med planlegging og dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt.
Underveisvurderingen skal bidra til at elevene opplever mestring og skaperglede, og at de utvikler faglig forståelse og evne til kritisk refleksjon i programfaget.
Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen i programfaget. Ved avslutningen av opplæringen gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget kulturarv og skapende prosesser på flere og varierte måter, også når arbeidsoppgavene dekker flere eller alle programfagene.
Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene, ved praktisk utprøving og eksperimentering med teknikker og materialer, vise formspråk og forståelse av sammenhengen mellom verktøy, materialer, form og funksjon.
Elevene viser samlet kompetanse i programfaget når de kan vise design- og produktutviklingsprosesser med planlegging og dokumentasjon av prosessen fra idé til ferdig produkt. Elevene viser samlet kompetanse i faget ved å bruke varierte og kreative metoder og uttrykksformer innenfor framtidsrettet design, innovative håndverksprodukter og entreprenørskap. Videre viser de samlet kompetanse gjennom å analysere og reflektere over utviklingen av identitet og gjennom å kommunisere kulturell tilhørighet.
Kompetansemål og vurdering materialer og teknikker (337 årstimer)
Kompetansemål etter materialer og teknikker
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke ulike grunnleggende håndverksteknikker i utforming av produkter i harde, myke og plastiske materialer
- lage enkle håndverksprodukter med presisjon og nøyaktighet med utgangspunkt i eget planleggingsarbeid og gitte tidsfrister
- fordype seg i teknikker og materialer i selvvalgte interesseområder innenfor programområdet
- gjenskape tradisjonelle håndverksprodukter
- bruke materialer, teknikker og utstyr i henhold til gjeldende helse-, miljø- og sikkerhetsregler
- gjennomføre innsanking, anskaffelse og bearbeiding av materialer på en bærekraftig og økonomisk måte, etter lokal-ressurstilgang, skikk og tradisjon
- gjøre rede for de ulike materialenes egenskaper og funksjonsområder
- velge ut og anvende hensiktsmessig teknikk og materiale til produktet
- tilpasse, reparere og vedlikeholde ulike håndverksprodukter
- bruke arbeidstegninger, mønstre og maler i eget arbeid
- vurdere håndverksfaglig kvalitet på eget og andres arbeid
- utføre enkelt vedlikehold av maskiner, verktøy og utstyr etter gjeldende sikkerhetsbestemmelser
- holde orden på arbeidsplassen
Underveisvurdering
Underveisvurderingen skal fremme læring. Elevene skal kjenne til hva de skal lære, og hva som skal vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Læreren og elevene skal planlegge læringen med utgangspunkt i den kompetansen elevene viser. Elevene skal få tilbakemelding om hva de mestrer, og veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen sin.
Underveisvurderingen skal bidra til at elevene kjenner til eget kunnskapsnivå i prosessen med å lære håndverksteknikker i harde, myke og plastiske materialer. Videre skal den bidra til at elevene kjenner til eget kunnskapsnivå i prosessen med å lære teknikker og materialer innenfor eget interesseområde. Læreren og elevene skal i fellesskap planlegge og vurdere læringen med utgangspunkt i elevenes ønsker og den kompetansen elevene viser.
Underveisvurderingen skal bidra til at elevene utvikler utholdenhet og forbedrer sitt håndlag, sine ferdigheter og sin grunnleggende håndverkskompetanse gjennom trening og øving. Videre skal elevene få en forståelse av hensiktsmessig og bærekraftig bruk av materialer og teknikker. Læreren skal legge til rette for at elevene får delta i læringsprosessen og i vurderingen av eget arbeid, og at de får reflektere over sin egen faglige utvikling.
Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen i programfaget. Ved avslutningen av opplæringen gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist den samlede kompetansen i programfaget materialer og teknikker på flere og varierte måter, også når arbeidsoppgavene dekker flere eller alle programfagene.
Med utgangspunkt i kompetansemålene skal elevene vise forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning og hvordan de mestrer utfordringer og løser oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
Elevenes praktisk skapende arbeid, både i prosesser og i sluttprodukter, ligger til grunn for standpunktvurderingen. Elevene viser samlet kompetanse i programfaget når de planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer en håndverksprosess ved bruk av relevante verktøy og teknikker i ulike materialer til ferdige produkter, og når de reflekterer kritisk i et bærekraftig og økonomisk perspektiv.
Vurderingsordning
Programfaget kulturarv og skapende prosesser: Elevene skal ha én standpunktkarakter.
Programfaget materialer og teknikker: Elevene skal ha én standpunktkarakter.
Høringsspørsmål
KKS mener deler av læreplanen, les Kompetansemål og vurdering, gir et godt grunnlag for en relevant og fremtidsrettet utdanning. Vi ser noen mangler og har noen innspill i forhold til kompetansemålene (se pkt. 6), men disse er stort sett tilstrekkelig åpne og inkluderende i forhold til for eksempel kreativ problemløsning, kritisk tenkning, innovasjon, entreprenørskap og dybdelæring. Dette er alle sentrale begreper i fagfornyelsen og i en fremtidsrettet skole.
Første del av læreplanen, Om faget, gir derimot stikk motsatt inntrykk. Særlig den innledende teksten om Fagets relevans og sentrale verdier virker tilbakeskuende og noe snever med stor vekt på bruk av begrepene tradisjon, det tradisjonelle, kulturarv. Siste del av andre avsnitt tar opp i seg mye av det vi etterlyser, men teksten Om fagets relevans og sentrale verdier er ikke “knadd godt nok sammen” og gir et sprikende inntrykk av hva utdanningen skal vektlegge.
Det er vanskelig å vite hva som er arbeidslivets behov i framtiden, men den kompetansen elevene kan opparbeide seg på dette utdanningsprogrammet vil vi tro også er relevant for andre yrker enn dem man pr. i dag kan ta fag- og svennebrev i etter endt opplæring. Kanskje kunne den innledende teksten åpnet opp for elever som tenker at design og håndverkskompetanse også er relevant dersom man velger andre typer yrker enn de man kan ta fag- og svennebrev i? Arbeidslivets behov kan like gjerne handle om behov for kompetente håndverkere også i yrker som krever høyere utdanning.
Det er svært viktig at utdanningsprogrammet oppleves som aktuelt, framtidsrettet og fristende slik at 15- 16-åringer i hele landet vil søke på det. Det handler til syvende og sist nettopp om å ivareta vår materielle og immaterielle kulturarv, med blikket vendt mot utvikling og mot framtiden.
Teksten Fagets relevans og sentrale verdier er svært endret fra forrige høringsutkast. KKS har noen synspunkter på dette:
Vi synes det er synd at elevperspektivet, altså fagenes betydning for den enkelte elev, jamfør pkt. 1.4 i Verdigrunnlaget, Overordnet del, kommer så lite fram i den innledende teksten. Hele det første avsnittet handler, slik vi leser det, om betydningen av å ivareta tradisjonelle håndverksfag for å dekke en framtidig etterspørsel. Det er selvsagt veldig viktig, men vi savner elevperspektivet før fagenes nytteverdi for samfunnet presiseres.
Det står ikke ett ord, i det innledende avsnittet, om at fagene legger til rette for kreativ tenkning, innovasjon eller nyskaping. Begrepene kreativitet og innovasjon er riktig nok nevnt i siste setning i andre avsnitt, der begrepene inngår i en nokså pretensiøs påstand.
Vi mener det er uheldig at det ramses opp spesifikke materialer i den innledende teksten i stedet for å bruke betegnelsen harde, myke og plastiske materialer. Gips, voks, skinn, plast og stein er også relevante materialer som benyttes i flere av håndverksyrkene det rekrutteres til. Harde, myke og plastiske materialer inkluderer bruk av ulike materialer i stedet for å ekskludere noen.
Det brukes mye plass til arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter og betydningen av trepartssamarbeidet i den innledende teksten. Dette handler om verdier knyttet til demokrati og medvirkning. Kunne denne teksten kortes ned og eventuelt omarbeides?
Respekt for naturen og miljøbevissthet burde også være en sentral verdi for dette utdanningsprogrammet. Vi leter, men kan ikke finne, at dette er uttrykt tydelig nok i Fagets relevans og sentrale verdier.
Sentrale verdier i læreplanen for øvrig
Vi har gått ut fra de seks punktene fra kap. 1, Opplæringens verdigrunnlag i Overordnet del, og sett på hvordan disse er synliggjort i ulike deler av læreplanen.
Kjerneelementer: Med forbehold om at foreslåtte endringer under pkt. 3 i høringen tas med i en eller annen form, finner vi verdigrunnlaget fra overordnet del fordelt og delvis synlig i de tre kjerneelementene.
Tverrfaglige tema: Verdiene godt synliggjort med forbehold om foreslåtte endringer under pkt. 4.
Kompetansemål og vurdering, vi har bare sett på kompetansemålene slik de er formulert i høringsutkastet:
Vi savner at demokrati og medbestemmelse kommer tydeligere til uttrykk i konkrete mål, for eksempel kan dette med trepartssamarbeidet formuleres i et kompetansemål.
Håndverk og materialer
Vi savner at HMS og bærekraft i inngår i kjerneelementet. Forslag på ny tekst: Kjerneelementet håndverk og materialer handler om materialforståelse og om å bruke hensiktsmessige materialer og teknikker ut fra hvilket produkt man skal lage. Dette innebærer at helse, miljø og sikkerhet står sentralt ved bruk av maskiner, verktøy og utstyr i harde, myke og plastiske materialer. Videre handler det om å vektlegge holdbarhet, ressursbruk og miljøkonsekvenser i all produksjon.
Form, funksjon og designprosesser
Vi foreslår å endre navn til form, funksjon og produktutvikling eller produktutvikling, form og funksjon. Vi savner at farge og bruker- eller kundeperspektivet inngår i kjerneelementet. Forslag på ny tekst:
Kjerneelementet produktutvikling, form og funksjon handler om skapende prosesser som ivaretar både utforskende og strukturerte arbeidsmåter når nye produkter skal utformes/utvikles. Dette innebærer praktisk utprøving og eksperimentering i materialer og teknikker. Forståelse for sammenhengen mellom form, farge, materialer, funksjon og bruker ligger til grunn for utvikling av nye produkter.
Kulturarv
Vi foreslår å endre navn til kulturarv i kontekst eller kulturarv og samtid. Vi savner samtidsperspektivet i kjerneelementet. Forslag på ny tekst: Kjerneelementet kulturarv i kontekst handler om å utvikle forståelse og respekt for mangfoldet i egen og andres kultur og håndverkstradisjoner. Videre handler kjerneelementet om at håndverk og duodji/duodje/duedtie hele tiden utvikles i spennet mellom tradisjon og nyskaping. Dette innebærer at ulike gjenstander/produkter må undersøkes i sammenheng med tiden de ble produsert i. Slik kan kulturarv i kontekst inspirere til nyskaping i eget arbeid.
OBS! Vi mener en gjentakelse av begrepene duodji/duodje/duedtie i to setninger etter hverandre er unødvendig og gjør teksten oppstykket og tung å lese. Det er likevel nødvendig å ha med disse begrepene da duodji/duodje/duedtie ikke kan sidestilles helt med det norske ordet håndverk.
Vi mener to av de tverrfaglige temaene må bearbeides noe og inkludere litt mer enn slik de står nå. Bl.a. bør folkehelse og livsmestring omhandle det å ta vare på egen fysisk helse. Videre bør samfunnsperspektivet inn her fordi det også har betydning på individnivå. Demokrati og medborgerskap bør absolutt inkludere noe som peker på elevene som aktive fagutøvere og medborgere, jamfør trepartssamarbeidet. Forslag på ny tekst:
Folkehelse og livsmestring: I Vg1 design og tradisjonshåndverk handler folkehelse og livsmestring om å utvikle glede og mestring gjennom skapende prosesser med ulike materialer. Gjennom praktisk problemløsning, alene eller sammen med andre, fremmes forståelse for den betydningen håndverksprodukter kan ha for individ og samfunn. Temaet handler også om å ta vare på den fysiske helsen gjennom hele produksjonsforløpet. Dette innebærer stort fokus på helse, miljø og sikkerhet.
Demokrati og medborgerskap: I Vg1 design og tradisjonshåndverk handler demokrati og medborgerskap om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter og om betydningen av trepartssamarbeidet. Dette innebærer at elevene aktivt samarbeider med eksterne oppdragsgivere. Videre handler temaet om “å gi innsikt i ulike kulturer og tradisjoner gjennom en dynamisk kulturforståelse der kultur- og kulturarv er i stadig endring. Det handler også om å utvikle kritisk tenkning rundt kulturarv og kulturelt mangfold og å forstå kultur og tradisjon i sammenheng med øvrige samfunnsstrømninger” (tekst i hermetegn er hentet fra Faglig råds innspill, i litt forkortet utgave).
Bærekraftig utvikling: Flott tekst!
Ser vi på kompetansemålene som helhet mener vi at de tverrfaglige temaene gjerne kan komme tydeligere fram. For eksempel er det ingen mål som omhandler trepartssamarbeidet, som vi mener bør ha en selvfølgelig plass under demokrati og medborgerskap. Vi mener også innholdet i bærekraftig utvikling kunne kommet tydeligere fram i kompetansemålene.
Muntlige ferdigheter, å kunne skrive og å kunne lese er godt ivaretatt. Det er noen mangler når det gjelder å kunne regne. Her savner vi noe på enkel prisberegning og budsjett. Teksten under Digitale ferdigheter er veldig vag, og det er lagt lite vekt på oppøving av digital kompetanse i målene. Vi savner en presisering av for eksempel kompetanse i bruk av digitale verktøy og program i arbeid med både 2D og 3D-løsninger. Digitale ferdigheter handler også om å kunne finne informasjon, bruke kilder kritisk og forholde seg til delingskultur. Det gjør ikke noe om noe av dette presiseres i digitale ferdigheter og tydeliggjøres i kompetansemålene.
Kulturarv og skapende prosesser, forslag på endringer:
Slå sammen kulepkt. 3 og 4 slik: dokumentere og presentere eget arbeid visuelt og ved bruk av fagterminologi
Kulepkt. 2: bruke analoge og digitale verktøy i arbeid med skisser, produkttegninger og arbeidstegninger
Kulepkt. 5: undersøke og gjøre rede for hvordan kultur, tradisjon......
Slå sammen kulepkt. 7 og 10, ikke bruk begrepet formidle
Kulepunkt 8 og 9, kan de slås sammen?: bruke kulturarv og håndverksprodukter som inspirasjon for å utvikle nye produkter
Kulepkt 13: undersøke ulike markeder for håndverksprodukter og gjøre seg kjent med disse lokalt og regionalt.
Materialer og teknikker, forslag på endringer:
Kulepkt. 4: Er det et poeng å gjenskape, forstått som kopiere, et produkt eller er det et poeng å gjenskape og videreutvikle? Kan læreplangruppen vurdere dette?
Kulepkt. 9: Begrepet innsanking tas bort, da det å anskaffe materialer er dekkende
Slå sammen kulepkt. 12 og 13.
Kulepkt. 3: Veldig bra! Kanskje flytte dette målet litt lenger ned så det kommer etter alt det grunnleggende?
Vi savner kompetansemål som omhandler enkel prisberegning og budsjett, noe på trepartssamarbeid, noe på design- og håndverkshistorie (dette er helt fraværende), tydeligere mål som inkluderer digital kompetanse og større vekt på det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling.
Når vi ser kompetansemålene samlet, er det vanskelig å lese verbene undersøke, eksperimentere eller utforske inn i målene. Dette bør være et tankekors fordi nysgjerrighet, engasjement, utforskertrang og undring er sentrale begreper i overordnet del og fagfornyelsen generelt. Begrepene har også nær tilknytning til kritisk tenkning og drøfting.
Kulturarv og skapende prosesser.
Teksten om standpunktvurdering er uklar. Det er litt rart at man i dette faget ved praktisk utprøving og eksperimentering med teknikker og materialer skal vise formspråk og forståelsen av sammenhengen mellom verktøy, materialer, form og funksjon, all den tid at praktisk utprøving i materialer og teknikker ikke inngår som en vesentlig del av kompetansemålene, slik vi leser målene. Begrepet eksperimentering er heller ikke nevnt i noe kompetansemål. Det er også uklart hva vise formspråk innebærer.
Foreslår endring av første setning i tredje avsnitt: Elevene viser samlet kompetanse i programfaget når de kan dokumentere og presentere hele produktutviklingsprosesser fra ide til ferdig resultat.
De to siste setningene i dette avsnittet er svært ambisiøse, vage og vanskelige å legge til grunn for elevens samlede kompetanse, tror vi.
Materialer og teknikker
Denne teksten er mye bedre og mer rettet mot kompetansemålene.
Det er lagt liten vekt på å synliggjøre betydningen av teknologiutviklingen i Om faget og betydningen av å opparbeide seg kompetanse i bruk av ny teknologi, digitale verktøy og programvare i Kompetansemål og vurdering.
Det er allerede i læreplanens innledning Om faget en inkonsekvent bruk av begrepet faget. Den innledende teksten handler ikke om ett fag, men om flere fag i et programområde. I teksten som følger Om faget ser vi at det også snakkes om fagenes egenart og programfagene. Overskriften Fagets relevans bør derfor endres til Fagenes relevans eller Programområdets relevans.
I den aller første høringen om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen, 4. september 2017, hadde KKS følgende kommentar til navneforslaget: "Vi stiller oss svært tvilende til at begrepet tradisjonshåndverk har appell blant 15- 16-åringer. Navneforslaget virker umiddelbart konserverende, som om fagområdet først og fremst handler om å ivareta og forvalte gamle håndverkstradisjoner. Hva med de ungdommene som ønsker å utdanne seg innen søm, mote og klesdesign eller tenker seg en framtid innen møbeldesign? Hva forteller begrepet tradisjonshåndverk til dem? KKS mener innovasjon, design og entreprenørskap er uhyre viktig innen fagfeltet for å skape bærekraftige næringer og framtidige arbeidsplasser. Dette må formidles gjennom navnet på en eller annen måte. KKS mener det eksisterende navnet design og håndverk vil fungerer godt for det noe omarbeidede Vg1-tilbudet. Det er godt innarbeidet og tar opp i seg at utdanningen omfatter både tradisjon og nyskaping".
Vi mener fortsatt begrepet tradisjonshåndverk er lite klokt å bruke i navnet med tanke på programområdets målgruppe.
Vi foreslår derfor enten
- Vg1 design og håndverk
eller - Vg1 håndverk og design