Høring NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp
1. Innledning
Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Det overordnede formålet med utvalgets arbeid har vært å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Og gi lokale og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.
Utvalget peker særlig på at flere faktorer på individnivå kan bidra til elevens skoleprestasjoner. Samtidig mangler kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller på individnivå henger sammen med kjønnsforskjeller på systemnivå. De overordnede målene for utvalgets forslag til tiltak er likevel å redusere kjønnsforskjellene gjennom å bidra til en bedre skole for alle.
Vi vil gjerne ha innspill til om kunnskapsgrunnlaget og forslagene til løsninger og tiltak oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Departementet er også kjent med at flere kommuner/skoler har satt i gang tiltak som har hatt god virkning på å løfte guttenes resultater. Vi ber derfor om at dere beskriver slike tiltak og gjerne legger med lenker til resultater eller ressurser som kan være interessante å dele med andre. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tema eller tiltak.
Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.
Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.
2. Kunnskapsgrunnlaget
Vi ønsker din/deres vurdering om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i del III, kapittel 7-10, er dekkende.
Ombudets kommentarer er lagt inn under punkt 11. og 12.
3. Forslag og tiltak
I utredningen beskriver utvalget flere områder med tilhørende forslag og tiltak i del IV, kapittel 11 - 15. Er det enkelte områder av forslagene du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.
4. Generell vurdering av rapporten
Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) vil med dette gi våre synspunkter på Stoltenbergutvalgets NOU 2019:3, «Nye sjanser – bedre læring». Først vil vi gi noen overordnede kommentarer om gutters dårligere skoleprestasjoner og hva det betyr for likestilling mer generelt, deretter vil vi si noe om kunnskapsgrunnlaget og hvilket potensiale som ligger i ulike datakilder. Til slutt vil vi kommentere på en del av tiltakene som utvalget foreslår.
Ombudet slutter seg til utvalget når de redegjør for sitt verdimessige utgangspunkt om at:
Tiltakene skal gjøre guttene bedre, de skal ikke gjøre jentene dårligere.
Tiltakene skal bidra til å redusere sosioøkonomiske forskjeller og i hvert fall ikke øke dem.
Tiltakene skal omfatte både gutter og jenter, menn og kvinner, og ikke være rettet bare mot ett kjønn (s. 16).
Ombudet mener at de aller fleste tiltak som utvalget foreslår opererer innenfor de rammene de selv har gitt.
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp som samfunnsproblem
Utvalget viser forskjellene i gutter og jenters skoleprestasjoner på en tydelig måte. I topp og bunn av karakterskalaen er ulikheten spesielt stor. Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter. Blant de som fikk mindre enn 30 grunnskolepoeng var det omtrent 2,5 ganger så mange gutter som jenter, og blant de som fikk 50 eller flere grunnskolepoeng var det omtrent 2,5 ganger så mange jenter som gutter. Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført. Ombudet mener at denne situasjonen er et stort likestillingsproblem, og at det er svært viktig å gjøre politiske grep for å forbedre situasjonen. Ombudet mener at det er grunn til å tro at tiltak som bedrer guttenes gjennomføringsevne på videregående skole også vil være til hjelp for de 20% jentene som ikke fullfører.
Selv om statistikken viser en systematisk ulikhet i karakterer både i toppen og bunnen av karakterskalaen, er ombudet spesielt bekymret for de svakt presterende guttene. Utvalget slår fast at det er samspill mellom kjønn og klasse og at dette slår sterkere ut for guttene enn for jentene. Gutter som har foreldre uten utdanning har en dobbelt ulempe og viser seg spesielt sårbare for dårlige sosioøkonomiske forhold (s. 13). Ombudet deler utvalgets bekymring for at dette på sikt kan skape en underklasse av menn som ikke er integrert i samfunnet gjennom jobb og familieliv.
Ett nytt og bedre kunnskapsgrunnlag
Utvalget beskriver store kunnskapshull i forståelsen av hvorfor gutter og jenter presterer ulikt på skolen. Det argumenteres derfor for et omfattende kvantitativt opplegg med tester og nasjonale prøver fra barnehage til videregående skole som skal gi mulighet for å følge utviklingen over tid. Tanken er da at forskere og politikere bedre kan forstå hvilke intervensjoner som gir gode resultater på skoleprestasjoner.
Ombudet ser positivt på at denne typen data samles inn, men har noen kommentarer til vektingen mellom ulike strategier for å bedre guttenes skoleprestasjoner. Store registerdatasett vil være nyttige for å måle eventuelle endringer i karakternivåer sett i sammenheng med f.eks. større politiske reformer. For viktige beslutninger som alder for skolestart, deltakelse i barnehage, omlegging til heldagsskole osv. vil slike data kunne gi oss ny kunnskap. Men denne type forskningsdesign har også svakheter fordi det ofte er vanskelig å finne konkrete og sikre årsakssammenhenger. Læring er en kompleks prosess der individuelle, sosioøkonomiske og kulturelle forhold påvirker interaksjonen mellom lærer og elev. I store registerdataundersøkelser kan det være vanskelig å finne ut hvilke tiltak det er som har hatt effekt og ikke.
Utvalget skriver at vi vet noe om hvilke tiltak som hever guttenes skoleprestasjoner på et lokalt nivå (s. 14). Utvalget skriver også at det er relativt få slike tiltak i Norge. Ombudet mener at denne situasjonsbeskrivelsen borger for å være tydeligere på å sette inn flere og større tiltak på lokalnivå og evaluere disse ut fra den kontekst skolen opererer i. Det vil sette trykk på spørsmålstillingen om ulike pedagogiske metoder. Virker tiltakene eller virker de ikke? En slik strategi vil gi mange konkrete verktøy som er tilpasset ulike skoletyper (bygdeskoler, skoler med mest innvandrere, middelklasseskoler osv.). For å sjekke årsakshypotesen om «tidlig innsats» vil kanskje slike studier være vel så treffsikre, og gode for å utvikle metodikk for tidlig innsats. Poenget for Ombudet er ikke her å stemme ned bedre statistikk, men å vise at lokale, evaluerte tiltak, tilpasset den situasjon skolen og elevmassen er i, drukner litt i håpet om hva store kvantitative undersøkelser kan gi oss av årsakssammenhenger. Det er i NOUen få beskrivelser av hvordan utvalget ser for seg slike kvalitative forskningsprosjekter kan designes, hvordan de kan brukes og ikke minst implementeres som grunnlag for endring. Et siste moment her er at mindre lokale prøveprosjekter vil kunne sette fokus på tematikken lokalt, men også som beste praksis og spre seg som metodikk til andre skoler. I den forbindelse mener ombudet at utvalgets forslag om 20 millioner ekstra til FINNUT er nødvendig, men stiller spørsmålstegn ved formuleringen om: …det bør gis et fortrinn til prosjekter som har til hensikt å benytte nasjonale registre og kohortdata. (s.176).
Utvalget foreslår et eget senter for kunnskapsformidling. Ombudet støtter dette, men da er det helt avgjørende at det lages en konkret strategi for hvordan pedagogikk som reduserer kjønnsforskjeller i skolekarakterer formidles til lærerutdanningene og til skolene. Utvalget skriver at senteret skal satse på sjangeren «kunnskapsoversikter» og skriver videre at: For brukerne blir det lett å navigere blant studiene for å finne informasjon som er mest relevant for et tiltak eller en undervisningssituasjon. Mistanken om at dette er litt for optimistisk styrkes gjennom utvalgets formulering rundt forslaget om et eget nasjonalt utdanningsbibliotek: Utvalget mener derfor at praksisfeltet i barnehager og skoler bør få lik tilgang til relevant forskning gjennom et nasjonalt utdanningsbibliotek, slik det finnes for helsepersonell. (s.177). Ombudet er altså svært bekymret for manglende konkrete strategier for hvordan gode pedagogiske metoder skal implementeres i barnehage og skole og ikke bare være tilgjengelig som en mulighet. I den forbindelse foreslår utvalget en styrking av rammeplanen for barnehage- og grunnskolelærerutdanningene. Dette er viktig og bra, men ikke tilstrekkelig. Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling. Ifølge likestillings- og diskrimineringslovens forarbeider innebærer dette en plikt til å iverksette konkrete tiltak for å fremme likestilling, og ikke bare en plikt til å ikke diskriminere. Det skal settes mål for arbeidet, og det må utarbeides en plan. Det er ikke spesifisert hvilke tiltak som må iverksettes for å oppfylle lovens krav. Det er overlatt til myndighetene å avgjøre hvilke tiltak som skal iverksettes, ut fra en analyse av tilstanden og utfordringene.[1]
Regjeringen har fremmet forslag om endringer i denne bestemmelsen i Prop. 63 L (2018-2019). Forslaget innebærer at aktivitetsplikten til offentlige myndigheter blir konkretisert, og at offentlige myndigheter må redegjøre for hva de gjør for å fremme likestilling. Ifølge forslaget til ny § 24 andre ledd skal offentlige myndigheter «redegjøre for hva de gjør for å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling. Offentlige myndigheter skal vurdere resultatene som er oppnådd og opplyse hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover.»
Ombudet forventer at myndighetene følger opp og vurderer de funn og forslag til tiltak som er beskrevet i utredningen i henhold til aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Ombudet vil bemerke at denne plikten også gjelder for lokale myndigheter, herunder i barnehage- og skolesektoren. Barnehage og skolesektoren har derfor en plikt til å utarbeide en plan, sette mål og iverksette konkrete tiltak for å fremme likestilling.
Kjønnsdelte utdanningsvalg som indirekte årsak til frafall?
Søkningen til videregående skole er sterkt preget av kjønnsdelte utdanningsvalg. Ombudet mener her at utvalget kunne gått lenger i sine tiltak for å motivere og opplyse gutter om mulighetene som ligger i å velge helse- og oppvekstfag på videregående skole. Det er en stor utfordring for det norske utdanningssystemet at elevene må gjøre viktige veivalg i 15 årsalderen. Mange gutter er da midt i puberteten, og deres usikkerhet avhjelpes ofte med at de velger det andre gjør. Det skaper trygghet der og da. Ombudet mener at mindre kjønnsdelte utdanningsvalg vil utgjøre et potensiale for flere gutter til å lykkes og gjennomføre videregående utdanning. Når svært få gutter søker seg til helse- og oppvekstfag i videregående opplæring, er det all grunn til å tro at vi mister mange gutter som har talent for, og ville trives med disse fagene. Ikke bare går samfunnet glipp av de guttene som ville bli gode helse- og sosialarbeidere – men for mange gutter glipper også muligheten til å gjennomføre videregående skole med fag de kunne mestre og trives med. I tillegg vil utdanning innen disse fagene sikre mange gutter en trygg jobb, og samfunnet får sårt tiltrengt arbeidskraft innen helse og omsorg.
En viktig likestillingsutfordring er å klare å kombinere en slik nytenkning, om hva gutter kan velge med den mer kjente strategien om å utvide de såkalte guttefagene – særlig foreslått innenfor flere og mer praktiske valgfag (s.208). Ombudet støtter en slik utvidelse av de praktiske valgfagene for å komme mange gutters interesser bedre i møte. En slik strategi må likevel ikke bli endimensjonal og stå i veien for det potensialet som nye utdanningsvalg i videregående opplæring forhåpentligvis vil ha på gutters gjennomføringsevne i videregående utdanning.
Ombudet mener på denne bakgrunn at ressurser, kompetanse og utdanning innen faget utdanningsvalg bør prioriteres. Ombudet er kjent med at det undervises i dette faget med svært ulik kvalitet og innsats. Ombudet vil også nevne at det er gode resultater med tiltak som Lekeressurs og Jenter i bil og elektro, - men tiltakene opptrer sporadisk og usystematisk, og er ikke en del av en helhetlig satsning fra myndighetenes side. På denne bakgrunn er ombudet sterkt imot at faget utdanningsvalg slås sammen med det tverrfaglige temaet i fagfornyelsen Livsmestring og psykisk helse. Det argumenteres i NOUen for at psykisk helse og livsmestring lett kan forsvinne i en tverrfaglig integreringsstrategi i de andre fagene. Det problemet bør ikke løses ved at faget utdanningsvalg også skal undervise i livsmestring og psykisk helse med det samme timetall som i dag. Det er ikke logisk at utdanningsvalg skal ta opp i seg fagområdene psykisk helse og livsmestring, og samtidig styrke sin egen fagprofil der blant annet utradisjonelle utdanningsvalg bør stå sentralt.
[1] Prop 81 L (2016-2017) punkt 24.2.2.
Ombudets kommentarer til utvalgte tiltak
Ett av utvalgets hovedkonklusjoner er at det er mye vi ikke vet om årsakene til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Ombudet støtter derfor utvalgets linje der mange av tiltakene er foreslått som pilotprosjekter, utviklingsprosjekter og prøveordninger. Ombudet mener det er en riktig strategi og i tråd med en kunnskapsbasert endringsmetodikk.
Ombudet støtter utvalgets anbefalinger på side 182 om tidlig innsats i barnehagen ved å:
innføre krav i barnehageloven om at barna til vanlig ikke skal organiseres i kjønnsinndelte grupper eller aktiviteter i barnehagen, og presisere i rammeplanen for barnehagen at barn skal få anledning til å reflektere over kjønnsroller, kjønnsmangfold og kjønnsstereotypiske forventninger.
presisere i rammeplanen for barnehagen at ikke alle aktiviteter i barnehagen som fremmer kommunikasjon og språkutvikling skal være valgfrie å delta i for barna, og tydeliggjøre hvordan utvikling av barnas sosiale og emosjonelle kompetanse kan fremme læring.
innføre lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder utløser rett til spesialpedagogisk hjelp fra personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timene som vedtaket omfatter. Regelverket skal presisere at barnehagen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut andre tiltak for å dekke barnets behov før det kan fattes slikt enkeltvedtak.
Ombudet mener at tiltak 1. er viktig for tidlig å utvide gutters rollerepertoar. Selvrefleksjon om kjønn og kjønnsroller, og å diskutere gutters trange kjønnsroller vil komme mange gutter til gode. Punkt 2. er en måte å imøtekomme situasjonen der guttene i større grad velger bort språkaktiviteter i barnehagen (Stangeland m.fl. 2018). At gutter deltar i færre språkaktiviteter er en systematisk skjevhet i gutters disfavør som godtgjør at barnehagen lager obligatoriske samlinger for å utvikle og trene på denne helt essensielle ferdigheten. Men ombudet vil understreke at det kreves kunnskap og utvikling av metodikk og materiell for å gjøre dette på en god måte. Det må avsettes ressurser til barnehagene hvis satsningen ikke bare skal bli en presisjon i rammeplanen.
Ombudet støtter mindretallets forslag (s. 191) om forsøksordninger med fleksibel skolestart:
utrede pilotering og utprøving av én eller flere former for fleksibel skolestart. Utredningen bør særlig legge vekt på en modell med felles førskole ved seks- eller femårsalderen med opptak til 1. trinn på ulike tidspunkter etter individuell vurdering av barnet for å tilpasse skoletilbudet bedre til elevenes utvikling.
Ombudet merker seg at forslaget om fleksibel skolestart ikke har støtte i konkrete empiriske studier og er derfor enig med mindretallet i at ordningen skal utredes og gjennomføres med følgeforskning. Ombudet deler mindretallets vurdering av at tiltaket i seg selv ikke medfører en urimelig risiko for elevene å gjennomføre.
Ombudet støtter forslaget (s. 195) om obligatorisk heldagsskole:
for alle elever på 1.–4. trinn, men uten å utvide timetallet i fagene. For timene som ikke er undervisning i fag bør det innføres en rammeplan som gir rammer for fysisk aktivitet, fritidsaktiviteter, leksehjelp, og fordypning i ulike læringsaktiviteter, men som også gir betydelig rom for frilek.
Ombudet mener intensjonen med en obligatorisk heldagsskole er gode. Det vil kunne gi kortere læringsøkter, muligheter for å organisere ekstra undervisningsstøtte, og det vil bli mer tid til barnlige aktiviteter som letter overgangen fra barnehage til skole. Fordi tilbudet er gratis, vil det komme alle barn til gode og dermed fjerne problemet med at en del barn fra fattige familier, og da også mange minoritetsfamilier velger bort SFO. Utvalget har vist at for gutter fra familier med lav utdanning og inntekt er det et samspill mellom kjønn og klasse som gir dem et spesielt dårlig resultat hva gjelder grunnskolepoeng.
Ombudet støtter forslaget om tilpasset opplæring for alle elever (s. 198):
innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.
innføre lovkrav om at enkeltvedtak om spesialundervisning utløser rett til spesialundervisning med personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timetallet som vedtaket omfatter.
innføre en plikt om at hver skole med et barnetrinn skal ha minst én lærerspesialist i begynneropplæring på 1.–4. trinn.
Ombudet ser alvorlig på de tall som presenteres i NOUen om gutters overrepresentasjon på spesialundervisning, men har ikke kompetanse til å vurdere hvilke pedagogiske tiltak som vil være mest nyttige å ta i bruk.
Ombudet støtter forslaget om å utrede alternative modeller for vekting av karakterer (s.213):
innføre poengberegning av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring etter fagenes timetall. Som ledd i innføringen bør potensielle negative konsekvenser av modellen utredes nærmere, for eksempel for fag med lavt timetall. Utredningen bør også vurdere alternative modeller for vekting av karakterer.
Ombudet støtter at det utredes alternative modeller for vekting av karakterer. Slik forslaget er formulert på s. 213. er det litt uklart når og på hvilken måte tiltaket skal innføres versus utredes. Utvalget skriver: «Som ledd i innføringen bør potensielle negative konsekvenser av modellen utredes nærmere… » (s.213). Ombudet legger til grunn at eventuelle negative konsekvenser og ulike modeller utredes før de innføres.
Ombudet støtter utvalgets forslag om å pilotere et 11. skoleår (s. 219):
utvikle og effektevaluere tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen.
Utvalget presenterer den såkalte modningshypotesen som èn av flere forklaringer på hvorfor gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen. Et utforskende skoleår med mulighet for å forbedre karakterer og «modnes» før valg av videregående retning vil kunne være et godt tilbud. Både jenter og gutter vil kunne profitere på dette men i og med at gutter er senere i puberteten og oppnår kognitive og emosjonelle ferdigheter senere, vil tiltaket kunne hjelpe gutter spesielt.
Ombudet ber om at endringer i inntaksforskriften til videregående opplæring (s.221) ikke iverksettes før de er utredet
utrede ulike modeller for inntak til videregående opplæring basert på karakterprogresjon
endre reglene for særskilt opptak slik at elever kan tas opp på en kombinasjon av egnethet og grunnskolepoeng. Egnethet kan telle maksimalt 50 prosent.
åpne for at flere utdanningsprogrammer har anledning til opptak basert på en kombinasjon av grunnskolepoeng og enkeltkarakterer eller opptaksprøve og intervju.
Ombudet ser problemet med at hele spekteret av grunnskolekarakterer skal telle i alle opptakssituasjoner til videregående opplæring. Det oppstår et urimelig press om å prestere i alle typer fag i ungdomskolen - fra matlaging til fysikk. For en ungdom som kan være flink i noe, men ikke i alt, stenger systemet for et vellykket utdanningsløp. En gutt som er kjempemotivert for å gå vider med et yrkesfag og som har OK karakterer i relevante fag, kommer ikke inn fordi hans samlede grunnskolepoeng er for lave. Han ender da opp med studiespesialisering i stedet, som han er umotivert for. Ombudet er derfor positiv til at det utredes ulike modeller for nye opptaksmodeller, men er svært skeptisk til at dette legges til fylkeskommunen som gjennom forskriftsendring kan «velge hvilke utdanningsprogrammer som skal kombinere karakterbasert opptak med opptak basert på dokumentasjon av ferdigheter i form av enkeltkarakter, inntaksprøve eller intervju.» (s221). Denne typen radikale omlegginger bør være kunnskapsbasert og derfor starte som prøveprosjekter før forskriften endres. Når det gjelder egnethet vil Ombudet understreke at for å bedømme kandidater i en intervjusituasjon kreves det mye trening og kunnskap for at ikke fordommer og stereotype oppfatninger blir utslagsgivende.
Ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønnet (223)
fylkeskommuner kan gi inntil to ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønnet på utdanningsprogrammer og skoler der kjønnsfordelingen er skjevere enn 80/20.
Ombudet deler utvalgets kritiske vurderinger av hva ekstrapoeng kan bety for rekruttering av gutter til jentedominerte fag og motsatt. For at ekstrapoeng skal ha en effekt må det i utgangspunktet foreligge søkere til plassene. Det må derfor settes inn holdningskampanjer og lages opplysningsmateriell, samt skapes en større bevissthet hos rådgivingstjenesten for å oppnå et bedre resultat. Ekstrapenge kan tenkes å virke sammen med slike tiltak og slik sett bidra til at flere ønsker å søke på en utdanning der de vil være det underrepresenterte kjønn. Men ombudet vil gjøre oppmerksom på at spørsmålet om kjønnspoeng ikke har vært prøvd rettslig i Norge, men at det i Sverige er et par tilfeller der domstolen har kommet til at bruken var ulovlig. Lovens vilkår for positiv særbehandling må være oppfylt i det enkelte tilfelle, og underrepresentasjon er i utgangspunktet ikke nok.
Ombudet støtter lovfestet rett til læreplass og tilbud om lærekandidatordning (s.228,229)
innføre lovfestet rett til læreplass for alle elever som fullfører Vg2 yrkesfag
innføre krav om at fylkeskommunene må inngå opsjonskontrakter med lærebedrifter to år frem i tid for minst 50 prosent av elevene som starter på Vg1 yrkesfag
øke den statlige satsen for lærlingtilskuddet og gi fylkeskommunene rett til å fordele lærlingtilskuddet fritt mellom bransjer.
senke aldersgrensen for prøvetid for lærlinger fra 21 til 18 år.
Ombudet støtter tiltakene som styrker lærlingeordningen og at lærekandidatordningen bygges ut. For elever med lave grunnskolepoeng er det stor sannsynlighet for å droppe ut av videregående opplæring. Ordningen med Lærekandidat er derfor et viktig tiltak for å få flere gutter og jenter med svakt resultat fra grunnskolen gjennom videregående skole med et bra resultat. En slik ordning vil også komme jenter i tilsvarende situasjon til gode.
Utrede endrede opptakskrav til universitet- og høyskoler og nedskriving av studielån (s. 234)
erstatte dagens søknader fra høyere utdanningsinstitusjoner om bruk av tilleggspoeng og alternative opptakskriterier med felles søknader for studiesteder som tilbyr samme studieprogram i regi av Universitets- og høgskolerådet.
utrede konsekvenser av spesielle opptakskrav og andre særlige opptakskriterier for kjønnsforskjeller i høyere utdanning.
utrede en ordning for å nedskrive studielån for studieprogrammer der andel søkere med et kjønn utgjør under 20 prosent.
Ombudet er enig med utvalget i at: Virkemidler med få negative konsekvenser, som rekrutteringskampanjer, bør gjennomføres før mer inngripende virkemidler tas i bruk
(s. 233). Men Ombudet støtter også utvalget i at ved enkelte studier kan tilleggspoeng og alternative opptaksformer være virkningsfulle tiltak, men at det her må balanseres flere hensyn. I mange tilfeller kan imidlertid både tilleggspoeng og alternative opptaksformer være virkningsfulle tiltak, men det må tas hensyn til den direkte effekten på opptaket og hvordan tiltaket vil påvirke søkermassen. I tillegg vil Ombudet igjen understreke at det å innføre en ordning på et studium med ekstrapoeng for det underrepresenterte kjønn må vurderes opp mot likestilling- og diskrimineringsloven.