Høring NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp
1. Innledning
Kunnskapsdepartementet ønsker innspill til utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Det overordnede formålet med utvalgets arbeid har vært å bygge et nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår. Og gi lokale og nasjonale myndigheter et bedre grunnlag for å velge de mest effektive virkemidler og tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.
Utvalget peker særlig på at flere faktorer på individnivå kan bidra til elevens skoleprestasjoner. Samtidig mangler kunnskap om hvordan kjønnsforskjeller på individnivå henger sammen med kjønnsforskjeller på systemnivå. De overordnede målene for utvalgets forslag til tiltak er likevel å redusere kjønnsforskjellene gjennom å bidra til en bedre skole for alle.
Vi vil gjerne ha innspill til om kunnskapsgrunnlaget og forslagene til løsninger og tiltak oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning. Departementet er også kjent med at flere kommuner/skoler har satt i gang tiltak som har hatt god virkning på å løfte guttenes resultater. Vi ber derfor om at dere beskriver slike tiltak og gjerne legger med lenker til resultater eller ressurser som kan være interessante å dele med andre. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tema eller tiltak.
Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.
Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.
2. Kunnskapsgrunnlaget
Vi ønsker din/deres vurdering om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i del III, kapittel 7-10, er dekkende.
NOU 2019:3 tar opp viktige tema og belyser problemstillinger som viser at dagens skolesystem svikter og ikke er tilrettelagt for det mangfoldet av elever den skal være til for.
Utvalget beskriver utagerende atferd som ADHD hos gutter og innagerende vansker som angst og depresjon hos jenter.
ADHD Norge vil gjerne opplyse utvalget om at ADHD deles inn i tre ulike kategorier:
- ADHD hovedsakelig hyperaktiv og impulsiv type
- ADHD hovedsakelig uoppmerksom type
- ADHD hovedsakelig kombinert type
Utvalget rapporterer at 4,7 % gutter og 1,7 % av jenter har ADHD. ADHD kombinert type er den mest vanlige, men flere jenter får diagnosen ADHD uoppmerksom type. Personer med ADHD uoppmerksom type forstyrrer sjelden sine omgivelser og kan derfor være vanskeligere å oppdage. De får ofte en ADHD-diagnose senere enn de som har ADHD kombinert type, hvor vi finner de fleste personer med ADHD. Forskningsgrunnlaget viser at forekomsten blant voksne menn og kvinner er likt, og dette gir grunn til å tro at personer med ADHD uoppmerksom type ikke blir oppdaget. Anerkjent forskning viser at tidlig identifisering og diagnostisering bedrer både livskvalitet og mestring i skolen. Behandling for ADHD er ofte medisiner, men også tilrettelegging i hjem og skole er av betydning, og da må kompetansen på ADHD bedres i skolen.
Utvalget rapporterer at de som er født sent på året har høyere sannsynlighet for å bli behandlet for hyperkinetiske forstyrrelser enn barn født tidlig på året. ADHD Norge vil presisere til utvalget at utredningene som gjøres av spesialisthelsetjenesten også må se på barnets modning når man utreder for ADHD. Det tar ofte mange år fra foreldrenes bekymring før barn og unge blir henvist til spesialisthelsetjenesten, i gjennomsnitt 4 år. Det tar også flere måneder i gjennomsnitt fra henvisning til diagnostisering og ytterligere tid før behandling utprøves. Dermed sikrer man at vanskene har stått over tid og gitt en funksjonsnedsettelse i hverdagen før diagnosen settes. ADHD Norge synes utvalget her er med på å opprettholde stigmaet rundt ADHD ved å omtale ADHD som en risikofaktor for å falle fra i skolen. Kan årsaken heller være at tilretteleggingen ikke er god nok?
Det henvises også til store forskjeller i utredningsgrunnlaget for ADHD og fylkesvise forskjeller i landet. ADHD Norge vil presisere at vi fortsatt ikke vet hvorfor det er slik, og at fagmiljøene avventer mer kunnskap og forskning for å kunne forstå hvorfor disse forskjellene mellom fylkene er så store.
Betegnelsen ADHD er en forkortelse for «Attention Deficit Hyperactivity Disorder» og symptomene er uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD Norge er en organisasjon for en gruppe barn med en såkalt høyfrekvent vanske, hvor ca. 3-5 % av barn under 18 år har en ADHD-diagnose. Dette betyr at det vil være minst en elev med ADHD i hver klasse og noe alle som arbeider i skolen vil måtte forholde seg til. Noen elever med ADHD har behov for spesialpedagogiske tiltak, mens andre elever med ADHD har behov for tilpasset opplæring. Likevel opplever ADHD Norge ulik kompetanse om ADHD på skolene, slik at i noen tilfeller kan pedagogen være med på å «trigge» uhensiktsmessig atferd, noe som kan tyde på en manglende kompetanse eller en uhensiktsmessig «holdning» til eleven som fører til diskriminering og krenkelser. Samtidig ser vi eksempler på pedagoger som har gode resultater både faglig og sosialt i arbeidet med elevene. De gode eksemplene må løftes frem. Med økt kompetanse kan skolens ansatte forebygge, se elevens ressurser, gi elevene kompetansefortrinn og dermed læring og utvikling i skolen.
Det stilles stadig nye krav til det å være elev i skolen i dag. PISA-undersøkelsene har vært premissleverandører for en del av denne utviklingen gjennom å peke på hva elevene må lære slik at Norge kan være konkurransedyktig på det internasjonale markedet i fremtiden. Ett resultat av dette er økende krav til at elevene skal bli selvstendige i sitt eget læringsarbeid.
En av lærerens viktigste oppgave er å bidra til at den enkelte elev styrker sin læringskompetanse, slik at de blir i bedre stand til å styre og kontrollere egen læring. Det ”å lære å lære” blir sentralt. Reformenes satsing på læringsstrategier er klart et uttrykk for dette. Læringsstrategier blir ofte knyttet til teori om selvregulering, og denne måten å forstå læringsstrategier på kommer tydelig til uttrykk i stortingsmeldingen Kultur for læring:
«Læringsstrategier kan defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid».
Selvregulering er et av kjerneproblemene for personer med ADHD, og definisjonen av læringsstrategier kan passe godt som en beskrivelse av hva mange med ADHD strever med. Å være selvstendig i sitt eget læringsarbeid handler om å ha kontroll over egen arbeidstid og egen arbeidsinnsats, motivasjon for arbeidet, utholdenhet til å gjennomføre det, selvtillit og personlig trygghet til å kunne påta seg læringsarbeidet.
Når elevene selv skal styre og regulere egen læring, har ikke elever med ADHD samme forutsetningene for å lykkes. Tilpasset opplæring med denne innsikten i mente, blir avgjørende for at elevene med ADHD gjennomfører opplæring på en god måte. Lærerne har allerede kompetanse til å bedre skolehverdagen for elever med ADHD. Når lærerne jobber mer systematisk og strukturert med de metodene de rår over, ligger løsningene ofte nærmere enn en tror. Samtidig vil tilpasningene være nyttige for de fleste elever, uansett diagnose.
LAVE FORVENTNINGER
Det stilles for lave forventninger til elever med ADHD. Elever med ADHD, TS eller autisme kan vise frustrasjon og tilkortkomming i skolen med uhensiktsmessig atferd. Skolen må derfor ha kompetanse om diagnoser og hva som kan ligge bak uttalt atferd. Mange elever opplever liten mestring og ekskludering fra klassemiljøet, som igjen starter med skolefravær. Mange faller utenfor, blir «skolevegrere» eller dropper ut av vgs. Skolen trenger en felles forståelse for diagnosene. Masteroppgave levert på INN i 2018 viser at lærerne har lave forventinger til elever med ADHD; Læreres vurdering av faglige og sosiale ferdigheter hos elever med ADHD-diagnose https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BRAGE11250%2F2578799&context=L&vid=HH&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&tab=default_tab&query=any,contains,masteroppgave%202018,%20nina%20holmen&sortby=rank&offset=0
MER KOMPETANSE OG EN FELLES FORSTÅELSE
Kompetanse i høgskole og universitetsutdanningene - høyfrekvente vansker må inn i utdanningene. I dag kan skolene velge selv hva de vil fokusere på. Det undervises ofte om atferdsvanskelige elever, mens ADHD ikke blir nevnt.
SOSIAL KOMPETANSE OG HOLDNINGER
Skolen handler ikke bare om fag, men også om å lære sosiale ferdigheter. Forskning viser at de elevene som viser gode sosiale ferdigheter også har gode faglige ferdigheter. Opplæringen må være mer helhetlig på begge områder. Barn med ADHD strever ofte med å forholde seg til venner, noe som kan føre til at de blir utestengt eller oversett. Det å ha et godt forhold til venner og familie har stor betydning for hvordan det går med barn med ADHD. Sosiale ferdigheter læres best sammen med jevnaldrende.
3. Forslag og tiltak
I utredningen beskriver utvalget flere områder med tilhørende forslag og tiltak i del IV, kapittel 11 - 15. Er det enkelte områder av forslagene du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.
ADHD Norge er enig i utvalgets forslag, men er uenig i å overføre oppgaver og ressurser knyttet til forskning og kompetanseutvikling i Statped til enkelte universiteter eller høyskoler. ADHD Norge trenger kompetansen til Statped som er viktig for det spesialpedagogiske feltet og ikke minst for de elevene som har spesialpedagogiske behov i skolen. Statped er den eneste aktør som sitter på spisskompetanse innfor komplekse vanskeområder, også når komorbiditeten er stor. ADHD sammen med andre tilstander gjør tilretteleggingen for våre elever kompleks og PP-tjenesten har ikke denne kompetansen i dag. Å fjerne arbeidsoppgaver fra Statped vil være svært uheldig for fagmiljøet.
13.1 Innhold og tiltak i barnehagen: ADHD Norge støtter utvalgets forslag. I tillegg vil ADHD Norge fremme forslag om at man systematisk arbeider med tema som selvregulering i barnehagen. Utvalget nevner Størksen som definerer selvregulering som «Å kunne arbeide målrettet, motstå distraksjoner og tilpasse seg». Salvanes, Sandsør & Wollscheid gjorde i 2016 en litteraturgjennomgang av hvilke studier som evaluerer tiltak rettet mot å utvikle barns selvregulering. Flere studier viste til relativt store effekter på skoleresultater når man satte inn tiltak blant barn fra lavinntektsfamilier i førskolealder. Tiltak rettet mot elever på småskoletrinnet viste i liten grad effekt, mens de fant eksempler på tiltak rettet mot tenåringer som ga positiv effekt, spesielt om de fikk tett individuell oppfølging. Få av studiene undersøkte effekten av tiltakene over tid. Ingen av disse tiltakene var prøvd ut i Norge eller Norden. McClelland & Cameron (2011) beskriver barn som «effektivt» og fleksibelt takler sine tanker, emosjoner og handlinger, enklere vil klare å navigere i sosiale og faglige miljøer. Barn som ikke takler dette, kan få skolevansker senere i livet. Fleksibilitet handler om evnen til raskt å kunne endre kurs, håndtere forandringer, inngå kompromiss og tilpasse seg andres ideer. I tillegg handler fleksibilitet om å møte nye mennesker og miljøer, håndtere regel- og rutineforandringer, samt raske overganger mellom aktiviteter (Sjölund et al., 2018).
13.2 Pedagogiske sammenhenger mellom barnehage og skole: ADHD Norge er uenig i utvalgets forslag om å utrede tilbud om en integrert lærerutdanning på masternivå for siste del av barnehagen og begynneropplæringen i grunnskolen. ADHD Norge mener at kompetansen ligger der, men at skolen må lære av barnehagen. Småskoletrinnet må bli mer lek, da all forskning tilsier at barn lærer best med lekbasert læring, og det blir for mye stillesitting på skolen. Det må også være en lovendring som tilsier at skolen har plikt til å lytte til og gjennomføre vellykkede tiltak som barnehagen har gjennomført, og videreføre spesielle tiltak som det enkelte barn har nytte av. Om tilpasset opplæring og spesialrettede tiltak blir for utfordrende for skolen må det videre ses på om klassestørrelsene er for store i norsk skole.
13.3 Fleksibel skolestart: ADHD Norge anbefaler å videreføre dagens ordning og mener skolen må tilpasse seg mangfoldet de har.
13.4 En mer variert skoledag for alle elever: ADHD Norge er usikker på utvalgets forslag om en obligatorisk heldagsskole for alle elever på 1.-4. trinn og er enig med utvalgsmedlem Kirkebirkeland. En heldagsskole vil være uheldig for de elevene som ikke trives på skolen, som vegrer seg og som allerede bruker mye krefter på å passe inn i det timetallet de er der nå. ADHD Norge får i tillegg tilbakemeldinger fra medlemmer om at kompetansen på SFO/AKS er svært varierende, slik at foreldre velger å ta ut barna sine fra tilbudet på grunn av manglende forståelse og tilrettelegging.
13.5 Tilpasset opplæring for alle elever i grunnskolen: ADHD Norge er enig i utvalgets forslag. Samtidig som vi foreslår en veileder som beskriver hva god tilpasset opplæring kan være, konkretisere hva som ligger i begrepet «tidlig innsats» og sammenhengen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning.
14.1 Undervisningsfagene i grunnskolen: ADHD Norge mener det blir for sent å vente med faget utdanning og yrker til 10. trinn. Fagene utdanning, livsmestring og psykisk helse bør inngå i et samlet fag på hele ungdomstrinnet og det må være kvalifisert pedagogisk personale som underviser i dette sammen med tydelige læringsmål. Når det gjelder utvalgets forslag om å integrere sosiale og emosjonelle ferdigheter i undervisningsfagene er det uklart for ADHD Norge hva dette innebærer og om det er spesielle program som skal utprøves? Skolen skal lære elevene både faglige og sosiale ferdigheter jf. Opplæringsloven § 1-1 Formålet med opplæringen. ADHD Norge er positive til utvalgets forslag om å gjeninnføre valgfag i skolen.
14.2 Rettferdig vurderingssystem i grunnskolen: ADHD Norge er positive til utvalgets forslag om å kartlegge og evaluere underveisvurderingen på ungdomsskolen. Samtidig mener vi at det samme bør gjennomføres på videregående skole.
14.3 Læremidler som gir lærelyst for gutter og jenter: ADHD Norge mener utvalget her tenker for smalt. Læremidler kan være trykte, ikke-trykte og digitalt materiale, det er riktig. Men læremidler kan ikke innskrenkes til å være digitale, nasjonalt fastsatt og fagfellevurderte. Om pedagogen kan sitt fag må det være en pedagogisk frihet til å finne de læremidler som best kan eksemplifisere tema. ADHD Norge er uenig i utvalgets forslag og mener dette blir en overstyring av pedagogens yrkesrolle og frihet til arbeidsutfoldelse.
15.1 Utdanningsoverganger fra ungdomstrinnet: ADHD Norge er enig i utvalgets forslag om å tilby et utforskende skoleår med mulighet for å forbedre karakterer. Samtidig må det tillegges vekt på læring av sosiale ferdigheter og det å ta egne valg i et slikt skoleår. I tillegg må et slikt utforskende skoleår ledes av kvalifisert pedagogisk personale og klassestørrelsen ikke være for store.
15.2 Endringer i inntaksforskriften til vgo: Inntaksforskriften til vgo må endres slik at lavt presterende elever kan velge utdanningsprogram de i utgangspunktet er motivert for. ADHD Norge er ikke sikker på om dette skal gjøres slik utvalget foreslår gjennom karakterprogresjon, egnethet eller opptak basert på en kombinasjon av grunnskolepoeng og enkeltkarakterer eller opptaksprøve og intervju. ADHD Norge foreslår å endre reglene for særskilt opptak slik at det gjøres enklere for lavt presterende elever å komme inn på det utdanningsprogrammet de er motivert for.
15.3 Styrke kombinerte utdanningsløp i vgo: ADHD Norge er enig i utvalgets forslag om å utrede utdanningsløp som kombinerer yrkes- og studiekompetanse og yrkesfag med interesserebaserte programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Av erfaring velger noen elever påbygg til studiekompetanse i stedet for læreplass på grunn av redsel for å ikke mestre arbeidslivet, de velger det de kjenner fra før, altså et ekstra skoleår. Mange av elevene vil trenge hjelp i overgangen mellom skole og læreplass, støtte til å søke arbeidsplass og støtte til å klare å møte opp. ADHD Norge foreslår en egen koordinator som kan hjelpe elevene i overgangen, dette kan f.eks være skolens rådgiver eller lærer.
15.4 Lovfeste rett til læreplass: ADHD Norge er enig i utvalgets forslag om å lovfeste rett til læreplass for alle elever som fullfører vg 2 yrkesfag. Det er fylkeskommunens ansvar i dag og følge opp lærlingene sine gjennom Fagopplæringsseksjonen. Oppfølgingen av den enkelte skjer via Opplæringskontorene og Oppfølgingstjenesten (når man faller fra). ADHD Norge mener det må bli tydeligere hvilket ansvar Fagopplæringsseksjonen og Opplæringskontorene har, også til å finne andre muligheter om arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og lærling ikke fungerer. Opplæringskontorene må i tillegg koble på Oppfølgingstjenesten når det er nødvendig og det må stilles krav til samarbeid mellom tjenestene. Det finnes systemer i dag som må bli mer utadrettede.