Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Martine Eidissen Nymo
Innsendt dato
13. juni 2019
På vegne av
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Nord universitet
Målgruppe
Universitet / Høgskole (Offentlig)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3831

Læreplan i kunst og håndverk

Om faget

Fagets relevans

Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og visuell kommunikasjon. I faget utvikler elevene evne til å uttrykke seg, ferdigheter i praktisk problemløsning og innsikt i visuell og materiell kultur. Gjennom å delta i skapende prosesser får elevene erfaring med å forestille seg det som ennå ikke er, og et grunnlag for å medvirke i kultur- og samfunnsutvikling. Faget forbereder elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav til praktiske ferdigheter, kompetanse i kreative prosesser og evne til å ta miljøbevisste valg.

Særskilt for faget er at eleven velger fordypning i en kunstdel eller håndverksdel på ungdomstrinnet. Fordypningen skal være praktisk og legge til rette for samarbeid med næringsliv og lokale aktører. Fordypningen omfatter om lag 30 timer og kan fordeles på ulike trinn etter lokale behov og rammer.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i kunst og håndverk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Håndverksferdigheter

Kjerneelementet håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid. De skal bruke harde, plastiske og myke materialer og digitale verktøy på en etisk, miljøbevisst og trygg måte gjennom hele skoleløpet. 

Kunst- og designprosesser

Kjerneelementet kunst- og designprosesser innebærer at elevene skal utvikle nysgjerrighet, kreativitet, mot, skaperglede, utholdenhet og evne til å løse problemer. Kjerneelementet vektlegger både åpne og utforskende prosesser, og stegvise prosesser med utvikling og innovasjon som mål. 

Visuell kommunikasjon

Kjerneelementet visuell kommunikasjon innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale- og tredimensjonale og digitale uttrykk. 

Kulturforståelse

Kjerneelementet kulturforståelse innebærer at elevene skal utforske samtidens visuelle kultur og kulturarv fra ulike verdensdeler som kilde til opplevelser og inspirasjon til egen skapende praksis. Elevene skal møte eksempler på og reflektere over hvordan kunst, håndverk og design speiler og er med på å forme kultur, samfunnsutvikling og folks identitet. Kunnskap om visuell og materiell kultur gir grunnlag for å ta bevisste valg som forbruker og medborger og i eget skapende arbeid.

Verdier og prinsipper

Skaperglede, utforskertrang og ansvarlig medvirkning er grunnleggende verdier for samfunnet og individet. Kunstneriske uttrykksformer og kreative læringsaktiviteter gir elevene kompetanse i møte med det ukjente og mulighet til å utvikle nye ideer og forestillinger gjennom utforskning og samhandling. Gjennom refleksjon over den materielle og visuelle verdenen vil elevene få grunnlag for å ta etiske og bevisste valg. Felles referanserammer og toleranse for kulturelt mangfold skapes gjennom forståelse av hvordan behov og identitet kommer til uttrykk i bilder, arkitektur og gjenstander. Elevene skal få erfaring med et mangfold innen norsk og samisk kunst, design og håndverk. Kunnskap om og erfaring med kunst- og håndverkstradisjoner og immateriell kultur gir grunnlag for å forvalte og videreutvikle kulturarven. 

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I kunst- og håndverksfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsning. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter, evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser, og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Dette kan bidra til å styrke elevens selvbilde og identitetsutvikling.

Demokrati og medborgerskap

I kunst- og håndverksfaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utfordres til å reflektere kritisk over kunst, design og materiell kultur og til å gi uttrykk for egne opplevelser, tanker og meninger. Gjennom arbeid med kreative og visuelle ytringer kan elevene utvikle evne til å tolke, medvirke og endre samfunnet de lever i.

Bærekraftig utvikling

I kunst- og håndverksfaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene gjennom praktisk skapende arbeid utvikler evne til å se forbedringer i produkter og til å utforske mer miljøvennlige levesett for framtiden. Elevenes erfaring med bruk og gjenbruk av materialer gir grunnlag for nyskaping. I arbeid med teknologi, materialer og produktutvikling kan elevene øke sin bevissthet om hvilken innvirkning naturen har på mennesker, og hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i kunst og håndverk er å kunne sette ord på og reflektere over estetiske opplevelser og skapende prosesser. Det innebærer å bruke fagbegreper i dialog, samtaler og muntlige presentasjoner. 

Utviklingen av muntlige ferdigheter i kunst og håndverk går fra å kunne fortelle om egne observasjoner og opplevelser til å kunne beskrive visuelle virkemidler, håndverk og kunst- og kulturhistoriske referanser.  

Å kunne skrive

Å kunne skrive i kunst og håndverk er å kommunisere visuelt gjennom tegn og symboler. Det innebærer også å kunne skrive tekster for å synliggjøre ideer, valg og meninger under det praktiske arbeidet. Videre omfatter det å kunne kombinere tekst og bilder i arbeid med layout og andre visuelle uttrykk.  

Utviklingen av å kunne skrive i kunst og håndverk går fra å sette sammen tekst, tegn og symboler til økt lesbarhet, tilpasning til formål og kreative sammenstillinger av visuelle virkemidler. 

Å kunne lese

Å kunne lese i kunst og håndverk er å tolke, forstå og vurdere visuelle- og materielle omgivelser. Å kunne lese tekniske tegninger og anvisninger er sentralt i praktisk problemløsning og for å kunne vurdere form, funksjonalitet og holdbarhet. 

Utviklingen av å kunne lese i kunst og håndverk går fra å gjenkjenne og avkode til å reflektere kritisk over visuelle virkemidler og kulturelle referanser.   

Å kunne regne

Å kunne regne i kunst og håndverk er å anvende matematiske fremgangsmåter i praktisk skapende arbeid. Det innebærer å ta nøyaktige mål, å beregne målestokk, volum og proporsjoner, og å utforske konstruksjon av mønster, form og rom. 

Utviklingen av å kunne regne i kunst og håndverk går fra å kunne følge angitt framgangsmåte til å bruke matematiske framgangsmåter som verktøy i egen problemløsning. 

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i kunst og håndverk innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser som kilde til inspirasjon og i skapende arbeid. Kjennskap til regler om opphavsrett og personvern når man bruker egne eller andres bilder, filmer og skapende arbeid er vesentlig på alle trinn. 

Utviklingen av digitale ferdigheter i kunst og håndverk går fra å benytte enkle digitale ressurser til å beherske og forme egne digitale produkter for å skape opplevelser og uttrykke følelser, ideer og meninger.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke håndverksteknikker og håndverktøy i utforming av tre, leire og tekstile materialer på en miljøbevisst og trygg måte 
  • utforske egenskaper ved materialer og dele sanseerfaringer 
  • undersøke visuelle uttrykk og bygge videre på andres ideer i eget skapende arbeid  
  • eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast 
  • fortelle gjennom tegning, maling og foto etter studier av form 
  • planlegge og bygge med naturmaterialer etter inspirasjon fra samiske- og lokale konstruksjonsprinsipper 
  • vise fram og presentere objekter gjennom utstilling eller samling 
  • skape fortellinger ved hjelp av digitale verktøy etter inspirasjon fra lokale og nasjonale kunstverk
  • forestille seg og beskrive framtiden gjennom tegning og modeller 

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de bruker hender og verktøy til å forme i forskjellige materialer, forteller gjennom visuelle medier og samtaler om opplevelser av bilder, gjenstander og bygninger. 

Læreren skal legge til rette for at elevene får tid til utprøvning og at de deler erfaringer fra eget skapende arbeid. Elevene skal oppleve at det å prøve og feile er en del av det å utvikle seg i faget. Læreren skal hjelpe elevene til å sette ord på hva de kan, hva de ikke kan, og hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin i faget. Tilbakemeldingene fra lærer skal støtte opp under mestring, skaperglede og evne til undring.  

Kompetansemål og vurdering 4. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke håndverktøy og sammenføyningsteknikker i tre, leire og tekstil på en miljøbevisst og trygg måte 
  • gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske muligheter, ta valg og lage egne produkter 
  • undersøke hvordan tradisjonshåndverk, inkludert samisk håndverk har utnyttet naturmaterialers egenskaper og lage enkle bruksgjenstander 
  • prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle til andre hvordan man i egen hverdag kan bidra til å ivareta natur og miljø 
  • samtale om bruksfunksjon og materialvalg i ulike bygninger, og lage skisser med forslag til ny arkitektur
  • tolke former og symboler fra ulike kulturer og bruke disse i visuelle uttrykk 
  • tegne form og dybde ved bruk av virkemidler som overlapping og forminskning 
  • bruke enkle komposisjonsprinsipper i fotografi og digitale verktøy 
  • utforske mangfold i motiv og visuelle uttrykk i kunst fra ulike verdensdeler og lage en digital presentasjon 
  • formidle og vise fram eget arbeid gjennom utstilling 

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 3. og 4. trinn når de prøver ut håndverksteknikker og visuelle uttrykk, deltar i skapende prosesser og vurdering av egne arbeider. Elevene skal på ulike måter få analysere og sette ord på hva bilder, gjenstander og bygninger forteller om funksjon, tilhørighet og menneskers tanker eller behov. 

Læreren skal legge til rette for at elevene får utvikle og vise kompetanse gjennom varierte arbeidsmåter. Elevene skal oppleve at det å prøve og feile er en del av det å utvikle seg i faget. Læreren skal hjelpe elevene til å sette ord på hva de kan, hva de ikke kan, og hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin i faget. Gjennom konkrete tilbakemeldinger på håndlag, idéutvikling og bruk av visuelle virkemidler skal læreren skal støtte opp om elevenes skaperglede og faglige utvikling.

Kompetansemål og vurdering 7. trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke ulike teknikker, elektriske verktøy og håndverktøy i reparasjon, bearbeidelse og sammenføyninger av harde, plastiske og myke materialer på en trygg og miljøbevisst måte 
  • undersøke materialers egenskaper og funksjon i ulike gjenstander og vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk 
  • bygge og eksperimentere med stabile konstruksjoner 
  • bruke ulike digitale verktøy til å planlegge, dokumentere og presentere prosesser og produkter 
  • bruke ulike strategier for ideutvikling og problemløsning 
  • tegne form, flate og rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv 
  • utforske og sette ord på hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider 
  • analysere visuelle virkemidler i ulike medier og belyse et aktuelt tema gjennom foto eller infografikk
  • presentere et mangfold i folkedrakter, inkludert samiske klesplagg, og designe og lage et produkt med inspirasjon fra kulturarven 
  • undersøke hvordan kjønnsroller vises i populærkultur og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier 
  • gjenkjenne og programmere mønstersekvenser til visuelle uttrykk 
  • designe og lage en utstilling som viser fram prosess og produkt 

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn nå de når de bruker kreative strategier for å skape visuelle uttrykk og funksjonelle løsninger. Lærerens veiledning skal støtte opp under elevenes skaperglede, deres håndlag, mulighet til utforsking og problemløsning, og deres kompetanse i å bruke materialer og redskaper på en miljøbevisst og trygg måte. 

Læreren skal legge til rette for at elevene får utvikle og vise kompetanse gjennom varierte arbeidsmåter. Læreren skal hjelpe elevene til å sette ord på hva de kan, hva de ikke kan, og hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene medvirker i vurdering av visuelle virkemidler, kulturelle referanser og håndverkskvalitet i egne arbeider. I dialog om elevenes faglige utvikling skal læreren vektlegge både prosess og produkt. 

Kompetansemål og vurdering 10. trinn, fordypning kunst

Kompetansemål etter 10.trinn, fordypning kunst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke ulike verktøy og håndverksteknikker og egnet teknologi i reparasjon, bearbeidelse og sammenføyninger av harde, plastiske og myke materialer 
  • vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte 
  • utvikle løsninger gjennom en stegvis designprosess 
  • prøve ut hvordan ny teknologi kan gi muligheter for nye kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter 
  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy 
  • dokumentere og begrunne valg gjennom utstilling eller digitale uttrykk 
  • analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst og gjenstander, og eksperimentere med kulturelle referanser i eget skapende arbeid 
  • undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst utfordrer, og skape kunstuttrykk som stiller spørsmål ved utfordringer i samtiden 
  • reflektere kritisk over visuelle virkemidler og bruke disse bevisst og eksperimenterende i eget skapende arbeid 
  • lage skisser til fornyelse av lokale omgivelser og modellere arkitektoniske løsninger som ivaretar ulike behov og interesser 
  • søke inspirasjon fra ulike retninger innen kunst og visuell kultur, reflektere over bruken av visuelle virkemidler og skissere egne ideer
  • eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en kunstnerisk prosess og begrunne valg fra idé til ferdig resultat

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn nå de når de bruker kreative strategier og praktisk problemløsning i arbeid med visualisering og i arbeid med ulike materialer. 

Læreren skal legge til rette for at elevene kan utvikle mestring og skaperglede gjennom varierte utfordringer i praktisk skapende arbeid med idéutvikling, visuelle virkemidler og håndverksteknikker. I dialog om elevenes faglige utvikling skal fokus være på prosess og produkt, og på hvordan eleven bruker fagbegreper og reflekterer over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i kunst- og håndverk. Elevenes praktisk skapende arbeid ligger til grunn for standpunktvurdering i faget. Læreren skal vurdere elevenes idéutvikling, hensiktsmessig og miljøbevisst bruk av verktøy, redskaper og teknikker, og visuelle og håndverksmessige kvaliteter ved sluttprodukter. Elevenes kompetanse kommer også til uttrykk gjennom bruk av fagbegreper og refleksjon over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.  

Kompetansemål og vurdering 10. trinn, fordypning håndverk

Kompetansemål etter 10.trinn, fordypning håndverk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke ulike verktøy og håndverksteknikker og egnet teknologi i reparasjon, bearbeidelse og sammenføyninger av harde, plastiske og myke materialer
  • vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon og gjenbruk, og bruke materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte 
  • utvikle løsninger gjennom en stegvis designprosess 
  • prøve ut hvordan ny teknologi kan gi muligheter for nye kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter 
  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy 
  • dokumentere og begrunne valg gjennom utstilling eller digitale uttrykk 
  • analysere hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur, klestradisjoner, kunst og gjenstander, og eksperimentere med kulturelle referanser i eget skapende arbeid 
  • undersøke hvordan kunst, inkludert samisk kunst utfordrer, og skape kunstuttrykk som stiller spørsmål ved utfordringer i samtiden
  • reflektere kritisk over visuelle virkemidler og bruke disse bevisst og eksperimenterende i eget skapende arbeid 
  • lage skisser til fornyelse av lokale omgivelser og modellere arkitektoniske løsninger som ivaretar ulike behov og interesser 
  • undersøke muligheter innen håndverksteknikker og vise ulike alternativer i egen utprøving
  • utforske holdbarhet, funksjon og estetisk uttrykk gjennom praktisk problemløsning og begrunne valg fra idé til ferdig produkt

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetansen sin på 8., 9. og 10. trinn nå de når de bruker kreative strategier og praktisk problemløsning i arbeid med visualisering og i arbeid med ulike materialer. 

Læreren skal legge til rette for at elevene kan utvikle mestring og skaperglede gjennom varierte utfordringer i praktisk skapende arbeid med idéutvikling, visuelle virkemidler og håndverksteknikker. I dialog om elevenes faglige utvikling skal fokus være på prosess og produkt, og på hvordan eleven bruker fagbegreper og reflekterer over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes samlede kompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i kunst- og håndverk. Læreren skal planlegge for hvordan elevene skal få vist hvordan de mestrer utfordringer i praktisk skapende arbeid og løser oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Læreren skal vurdere elevenes idéutvikling, hensiktsmessig og miljøbevisst bruk av verktøy, redskaper og teknikker, og visuelle og håndverksmessige kvaliteter ved sluttprodukter. Elevenes kompetanse kommer også til uttrykk gjennom bruk av fagbegreper og refleksjon over estetiske uttrykk, kulturelle referanser og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.  

Vurderingsordning

10. trinn: Elevene skal ha én standpunktkarakter. 

Eksamensordningene i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere. 

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
Delvis enig

Handlingsrommet avhenger ikke bare av læreplanen. Klasse og gruppestørrelse, verkstedsfasiliteter, lærerens kompetanse og ikke minst TID (fagets timetall) er viktige faktorer som påvirker handlingsrommet. 


3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik den er beskrevet i overordnet del?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
Helt enig

Vi vil likevel kommentere at begrep som skapende læringsprosesser ikke er brukt her i fagplanen, men i Overordnet del (...) og vi er redd for at det kan oppstå en begrepsforvirring da læreplanen, altså fagplanene og Overordnet del (...) ikke er konsekvent i hvilke begreper som brukes. Her mikses kreative og skapende læringsprosesser om en annen, og i ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen kommer i tillegg begrepet estetiske læringsprosesser inn som et element i alle fag. Vi vil gjerne at begrepsbruken er konsekvent og gjenkjennelig i alle deler av læreplanen, og på tvers av fag.  

5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
Helt enig

Svært god sammenheng. Teksten i fagets relevans peker tydelig på både kjerneelementene og de tverrfaglige temaene. Vi ser også at det innen de ulike kjerneelementene pekes på momenter i de tverrfaglige temaene og grunnleggende ferdigheter.

6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
Delvis uenig

Til tross for en betydelig reduksjon i antall kompetansemål  fra nåværende plan mener vi at det fortsatt er urealistisk at en skal kunne gå i dybden i løpet av det tilegnede timeantallet. Dette gjelder særlig på ungdomstrinnet.  Spesielt med tanke på at elevene skal reflektere, analysere, vurdere, utforske og prøve ut. Dette tar tid og krever i utgangspunktet flere timer. Kompetansemålenes omfang og kravene om tverrfaglighet, progresjon og dybdelæring kan vanskelig realiseres med et gjennomsnittlig uketimetall på 1,7 t/u for 1-7 trinn og 1.3 t/u for 8-10. trinn, målt i 60 min. enheter. På ungdomstrinnet, der 30 timer skal benyttes til fordypning i kunst eller håndverk og kompetansemålene til dels er svært omfattende, er omfanget lite realistisk i forhold til timetallet.

Støttemateriell, veiledning og anbefalinger fra Udir når det kommer til struktur og timefordeling kan kompensere for dette til en viss grad. Slik at en sikrer at det blir en noen lunde lik praksis på skoler rundt om i landet. 


7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Delvis enig

Ja, i utgangspunktet gjør den det, også fordi kompetansemålene har god progresjon. Det er det lave timetallet som kan være til hinder for dybdelæring, jamfør det NOU:15 og Meld. St. 28 peker på når det gjelder forholdet TID  -  DYBDELÆRING.

Samarbeid på tvers av fag og fagområder er ønskelig for å kunne legge til rette for dybdelæring. Vi reagerer derfor på at flere av de tverrfaglige temaene er tatt bort fra flere av hovedfagene. Dette er hos fag som er særlig relevante for samarbeid med fagområder innenfor kunst og håndverksfaget.

8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Helt enig

I sluttspurten av fornyelsen av faget vil vi oppmuntre til å se på planene for relevante fag som matematikk og naturfag for å bruke begrep som kan peke på disse fagene. Noe som kan legge føringer for samarbeid på tvers av fagområder.

9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
Helt enig

Vi støtter Kulturtanken (sett bort fra en liten endring) om å legge til noen setninger på de tverrfaglige temaene som i stor grad handler om opplevelse av kunst, noe som også bør være vektlagt i kompetansemålene. I tekstene om de tverrfaglige temaene ønsker vi derfor disse endringene:

Folkehelse og livsmestring:

«Opplevelser av kunst- og kulturuttrykk kan motvirke ensomhet og utenforskap ved å gi forståelse for mangfold og felles referanserammer.»

Demokrati og medborgerskap:

«Gjennom møter med kunst og kultur og i arbeid med kreative og visuelle ytringer, kan elevene utvikle evne til å tolke, medvirke og påvirke samfunnet de lever i.»

Bærekraftig utvikling:

«Elevenes kritiske undersøkelse av kulturelle- og kunstneriske praksiser og erfaring med bruk og gjenbruk av materialer gir grunnlag for nyskaping.»

11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
Helt enig

Vi merker oss at det er en vesentlig forskjell på læreplanen i Doudji og kunst og håndverk, spesielt med tanke på 2. årstrinn. Her ser vi at i planen for kunst og håndverk er det å fabulere og forestille seg vektlagt gjennom flere kompetansemål. Planen har ser ut til å ha en sammenheng med Rammeplanen for barnehagen under fagområdet Kunst, kultur og kreativitet, og språket er gjenkjennelig. 

12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
Helt enig

Kompetansemålene legger opp til at læreren har stort handlingsrom, med dette vil differensiering være mulig. Vi vil samtidig presisere at det kan være nødvendig med tilleggsressurser og støttemateriell for å sikre god tilpasset opplæring.

13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
Delvis enig

Strukturen/ rekkefølgen i kompetansemålene kunne med fordel ha vært konsekvent. Slik som kulepunkt 1, som på alle trinnene viser til håndverksteknikker og verktøy. Progresjon i håndverksteknikker og bruk av verktøy tydeliggjøres med dette. Slik mener vi at også de andre kompetanseområdene bør struktureres, slik at man tydelig ser hvilke progresjon som er tenkt fra læreplangruppene. Dette kan også lette arbeidet med lokale læreplaner. 

Forslag til lokale læreplaner som viser anbefalt progresjonen i kompetansemålene, kan være aktuelt støttemateriell i tilknytning til læreplanene.

14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?

Vi legger merke til at matematikk har valgt å dele opp kompetansemålene i større grad enn mange av de andre fagene. Vi mener ikke at det er nødvendig i kunst og håndverk. Likevel ser vi en positiv effekt av dette i form av at det sikrer progresjon og at elevene får tilgang til alle fagområdene i fagplanen om de f.eks. i løpet av skolegangen bytter skole. Vi mener derfor at det vil være hensiktsmessig med tilleggsmateriell/støtteressurser i form av lokale læreplaner som kommer i tillegg til fagplanene. Vi ønsker at undervisningen skal være så likt som mulig fra skole til skole gjennom hele landet. Da vil en slik anbefaling i form av en lokal læreplan fra Udir være nyttig.   

18. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?

Forslag på ny tekst:

Kunst og håndverk er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal ivareta individets skaperglede og utforskertrang, så vel som samfunnets behov for kreative, deltakende og ansvarlige medborgere.

Faget skal gi elevene praktiske ferdigheter, kunnskap om innovasjon og visuell kommunikasjon og erfaring med et mangfold innen norsk, samisk og internasjonal kunst, design og håndverk.

Gjennom å delta i skapende læringsprosesser (estetiske læringsprosesser) og praktisk problemløsning får elevene erfaring i å forestille seg, uttrykke seg og utvikle bærekraftige løsninger, individuelt og sammen med andre.

Særskilt for faget er at eleven velger fordypning i kunst eller håndverk…(...) På den siste delen av teksten har vi ikke fokusert på, eller kommet med forslag til formuleringer.

19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?
Ikke svart
20. Det er nytt at elevene skal velge fordypning på ungdomstrinnet. Kommer det tydelig fram hva innholdet i denne fordypningen skal være?

Nei, det er uklart, og vi stiller derfor følgende spørsmål: 

  • Er det de to siste kulepunktene i hver fordypningsdel som skal ligge til grunn for fordypning i kunst eller håndverk?
  • Vil det være mulig og er det intensjonen at det i fordypningen skal føyes til andre kompetansemål fra de øverste tre kulepunktene?
  • Hvis ja på spørsmålet over: Skal hver enkelt elev kunne velge hvilke kompetansemål han/hun vil jobbe med? Eller skal hver lærer/skole kunne velge?
  • Tenkes fordypningen som en avsluttende del av kunst og håndverksfaget eller timene til fordypning i prinsippet tas i begynnelsen av ungdomstrinnet?

I tillegg mener vi at det er problematisk at lokale behov og rammer skal styre hva skolen tilbyr. Vi stiller oss da disse spørsmålene: Kan noen skoler velge bort håndverket om fasilitetene ikke er i orden, eller kunsten, hvis skolen ikke ser nytteverdien i den? Vi mener at det er uheldig at skolene selv skal få velge dette i så stor grad, slik den nye strukturen foreslår. Merk at vi ikke er imot å ha en fordypning på tiende trinn, men at slik strukturen foreligger vil det i praksis kunne bety at faget deles i for stor grad. 

21. Legger læreplanen til rette for praktisk og skapende arbeid?
Helt enig

Vi merker oss likevel at begrepet verksted er fraværende. Det er tankevekkende. Ord er makt. Verksted som begrep legger en viktig føring for å prioritere verkstedene som en særlig viktig rammefaktorer for utøvelsen av et praktisk og estetisk fag. Skal skolene velge å prioritere rammefaktorene likt i hele landet når det gjelder kunst og håndverk og (musikkrom for den del) må det ligge klare føringer i skolens viktigste styringsdokument. Vi vil også påpeke at vi behandler begrepet verksted i utvidet forstand, og mener at dette ikke trenger å være knyttet til et sløydsal eller tekstil- rom. Verksted kan like gjerne være ute i skogen eller i et tradisjonelt klasserom. 

22. Innovasjons- og entreprenørskapskompetanse kommer til uttrykk blant annet gjennom økt vekt på kreativitet, utforsking og nyskaping. Er innovasjon og entreprenørskap godt ivaretatt i læreplanen?
Helt enig
Ingen kommentar fra instansen
23. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene?
Ikke svart