Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Martine Eidissen Nymo
Innsendt dato
13. juni 2019
På vegne av
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Nord universitet
Målgruppe
Universitet / Høgskole (Offentlig)
Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3831

Læreplan i duodji

Om faget

Fagets relevans

Duodji/duodje/duedtie er et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal gi elevene kulturforståelse, praktiske ferdigheter og kunnskap om innovasjon og visuell kommunikasjon. Duodji/duodje/duedtie tar utgangspunkt i naturmaterialer og samenes, et arktisk urfolks, mangfoldige behov, uttrykkstrang og kunnskapsgrunnlag. I faget utvikler elevene evne til å uttrykke seg, ferdigheter i praktisk problemløsning og innsikt i visuell, materiell og immateriell kultur. Gjennom å delta i skapende prosesser får elevene erfaring med å forestille seg det som ennå ikke er, og et grunnlag for å medvirke i kultur- og samfunnsutvikling. Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer. Når elevene utforsker i egen kulturarv og i et mangfold av visuell og global kulturarv, vil de kunne se sammenhenger, skape mening og gjøre seg forstått i verdenen rundt seg. Faget forbereder elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav til praktiske ferdigheter, kompetanse i kreative prosesser og evne til å ta miljøbevisste valg. Læreplanen er forankret i samiske verdier, samisk språk, kultur- og samfunnsliv

Særskilt for faget er at eleven velger fordypning i en kunstdel eller håndverksdel på ungdomstrinnet. Fordypningen skal være praktisk og legge til rette for samarbeid med næringsliv og lokale aktører. Fordypningen omfatter om lag 30 timer og kan fordeles på ulike trinn etter lokale behov og rammer.

Duodji vuolggahuvvo luonddu ávdnasiin ja sámiid, árktalaš guovllu eamiálbmoga, máŋggabealat dárbbuin, suokkardanhuovas ja diehtovuođus. Oahppit besset gieđaiguin hábmet, hutkat čovdosiid, váldit ovddasvástádusa, árvvoštallat ávnnaslaš, visuealla ja immateriealla osiid duojis ja deaividit digitála reaidduiguin vai birgejit árgabeaivvis ja boahtte áiggi hástalusaiguin. Fága ovdánahttá ohppiid ávnnasipmárdusa, duddjondáiddu, kvalitehta oaidnima ja láhčá heivehuvvon oahpahussii, mii nanne ohppiid máhttindovddu ja addá bargomovtta. Duodji albmanahttá identitehta, gullevašvuođa ja čalmmustahttá olbmuid oktavuođaid ja iešguđetlágan birrasiid. Go oahppit diđoštit iežaset kulturárbbis ja dálá áiggi máŋggabealát visuealla ja globála kulturárbbis de sii fuobmájit oktasašvuođaid, ipmirdit, ja sáhttet gulahallat máilmmis mii sin birastahttá. Bistevaš luondu lea duoji vuolggasadji. Duodjefága ovdánahttá ohppiid guottuid birrasa ja servodaga guovdu, ja ohppiid gelbbolašvuođa áimmahuššat boahtteáiggi dárbbuid. Duodjefága erenoamašvuohta lea čiekŋudanbargu nuoraidskuvllas, mii galgá leat 20% oahpahusas. Oahppoplána gelbbolašvuođamihtut maŋŋel 10. ceahki leat vuolggasadjin čiekŋudanbargui. 

Kjerneelementer

Kjerneelementene i duodji/duodje/duedtie rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Håndverksferdigheter / duodjeferdigheter

Kjerneelementet håndverksferdigheter innebærer at elevene skal utvikle håndlag, praktiske ferdigheter og utholdenhet ved å bruke ulike redskaper og materialer. Elevene skal utvikle forståelse for materialers egenskaper, funksjonalitet og uttrykk gjennom eget skapende arbeid. De skal bruke harde, plastiske og myke materialer og digitale verktøy på en etisk, miljøbevisst og trygg måte gjennom hele skoleløpet.

Kunst- og designprosesser

Kjerneelementet kunst- og designprosesser innebærer at elevene skal utvikle nysgjerrighet, kreativitet, mot, skaperglede, utholdenhet og evne til å løse problemer. Kjerneelementet vektlegger både åpne og utforskende prosesser, og stegvise prosesser med utvikling og innovasjon som mål.

Visuell kommunikasjon

Kjerneelementet visuell kommunikasjon innebærer at elevene skal kunne lese, forstå og bruke det visuelle språket. Utvikling av tegneferdigheter er her helt grunnleggende for å kunne kommunisere ideer, erfaringer, budskap og sammenhenger. Elevene skal bruke visuelle virkemidler bevisst og eksperimenterende i todimensjonale- og tredimensjonale og digitale uttrykk. 

Kulturforståelse

Kjerneelementet kulturforståelse innebærer at elevene skal utforske samtidens visuelle kultur og kulturarv fra ulike verdensdeler som kilde til opplevelser og inspirasjon til egen skapende praksis. Elevene skal møte eksempler på og reflektere over hvordan kunst, håndverk og design speiler og er med på å forme kultur, samfunnsutvikling og folks identitet. Kunnskap om visuell og materiell kultur gir grunnlag for å ta bevisste valg som forbruker og medborger og i eget skapende arbeid.

Verdier og prinsipper

Skaperglede, utforskertrang og ansvarlig medvirkning er grunnleggende verdier for samfunnet og individet. Kunstneriske uttrykksformer og kreative læringsaktiviteter gir elevene kompetanse i møte med det ukjente og mulighet til å utvikle nye ideer og forestillinger gjennom utforskning og samhandling. Gjennom refleksjon over den materielle og visuelle verdenen vil elevene få grunnlag for å ta etiske og bevisste valg. Elevene skal gjennom utforskende arbeidsmetoder få historisk og kulturell innsikt og møte ulike håndverkstradisjoner og kunstuttrykk, slik at de kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og flerkulturelt felleskap der anerkjennelse av egen og andres duodji/duodje/duedtie-tradisjoner står sentralt. Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning som innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det man ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det man ser. Elevene skal gjennom forskjellige materialer og arbeidsprosesser lære om etiske og miljøbevisste valg for å utvikle respekt for natur og miljø. Kunnskap om og erfaring med kunst- og håndverkstradisjoner og immateriell kultur gir grunnlag for å forvalte og videreutvikle kulturarven.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I duodji/duodje/duedtie-faget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser, praktisk problemløsning og utholdenhet i møte med hverdagslivets utfordringer. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter, evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og å se muligheter i ukjente situasjoner. Arbeid med kunst, materiell og immateriell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde, identitetsutvikling, gir felles referanserammer og skaper mening i tilværelsen. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser, og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer.

Demokrati og medborgerskap

I duodji/duodje/duedtie-faget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utfordres til å reflektere kritisk over kunst, design og materiell kultur og til å gi uttrykk for egne opplevelser, tanker og meninger. Faget skal videreføre duodji/duodje/duedtie-kunnskaper fra tidligere generasjoner i et samtidsperspektiv. Gjennom arbeid med kreative og visuelle ytringer kan elevene utvikle evne til å tolke, medvirke og endre samfunnet de lever i.

Bærekraftig utvikling

I duodji/duodje/duedtie-faget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene gjennom praktisk skapende arbeid utvikler evne til å se forbedringer i produkter og til å utforske mer miljøvennlige levesett for framtiden.  Elevene skal praktisere bærekraftig tradisjonell kunnskap, der man henter og bearbeider naturmaterialer i egen produksjon. Elevenes erfaring med reparasjon, bruk og gjenbruk av materialer gir grunnlag for nyskapning. I arbeid med teknologi, materialer og produktutvikling kan elevene øke sin bevissthet om hvilken innvirkning naturen har på mennesker, og hvordan menneskets levesett påvirker naturen og klimaet.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i duodji/duodje/duedtie innebærer å sette ord på og reflektere over estetiske opplevelser og skapende prosesser. Det innebærer å bruke fagbegreper og særegne samiske uttrykk i dialog, samtaler og muntlige presentasjoner. 

Utviklingen av muntlige ferdigheter i faget går fra å kunne fortelle om egne observasjoner og opplevelser til å kunne beskrive visuelle virkemidler, duodji/duodje/duedtie og kunst- og kulturhistoriske referanser.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i duodji/duodje/duedtie er å kommunisere visuelt gjennom å bruke samiske tegn og symboler. Det innebærer også å bruke tegning og tekst som uttrykksformer i alle faser i en skapende prosess, fra ideer, skisser og arbeidstegninger til dokumentasjon. Videre omfatter det å kunne kombinere tekst og bilder i arbeid med layout og andre visuelle uttrykk for å uttrykke følelser, tanker og meninger.

Utviklingen av å kunne skrive i faget går fra å kunne sette sammen tekst, tegn og symboler til å kunne øke lesbarhet, tilpasse tekst til formålet og å gjøre kreative sammenstillinger av visuelle virkemidler.

Å kunne lese

Å kunne lese i duodji/duodje/duedtie innebærer å kunne lese og forstå det visuelle språket, å kunne tolke tegn og symboler, ornamentikk, farger, form og mønstre. Å kunne lese innebærer også å tolke bruksanvisninger og andre beskrivelser for å forstå materialers egenskaper, hvordan verktøy skal brukes, og hvordan arbeidsprosesser foregår. 

Utviklingen av å kunne lese i faget går fra å gjenkjenne og tolke til å reflektere kritisk over visuelle virkemidler og kulturelle referanser.

Å kunne regne

Å kunne regne i duodji/duodje/duedtie innebærer å bruke tradisjonelle samiske målemetoder, andre målemetoder og regnemetoder. Det omfatter også å bruke geometriske grunnformer, å leke og eksperimentere med mønstre og å bruke perspektivtegning. Å kunne regne i duodji/duodje/duedtie omfatter dessuten å bruke proporsjoner og målestokk i skapende arbeid. 

Utviklingen av å kunne regne i faget går fra å kunne følge angitt fremgangsmåte til å bruke matematiske fremgangsmåter som verktøy i eget problemløsning.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i duodji/duodje/duedtie innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser i praktisk og kreativt skapende arbeid. Kjennskap til regler om opphavsrett og personvern når man bruker egne eller andres bilder, filmer og skapende arbeid er vesentlig på alle trinn. 

Utviklingen av digitale ferdigheter i faget går fra å bruke enkle digitale ressurser til å kunne beherske og forme egne digitale produkter for å skape opplevelser og uttrykke følelser, ideer og meninger.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke duodji/duodje/duedtie-teknikker og håndverktøy i arbeid med harde og myke materialer på en miljøbevisst og trygg måte
  • samle og oppdage verdien i naturmaterialer fra nærmiljøet og bruke dette i eget skapende arbeid
  • planlegge og bygge med naturmaterialer etter inspirasjon fra samiske og lokale konstruksjonsprinsipper 
  • eksperimentere med form, farge, rytme og kontrast
  • forestille seg og beskrive framtiden gjennom tegning og modeller 
  • undersøke samiske kunstverk og andre kulturuttrykk og bygge videre på andres ideer i egne visuelle fortellinger 
  • eksperimentere med materialer og lage en utstilling eller samling ved hjelp av digitale verktøy

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de bruker duodji/duodje/duedtie-teknikker og verktøy til å forme i naturmaterialer og andre materialer. Elevene viser også kompetanse når de forteller gjennom visuelle medier og samtaler om opplevelser av bilder, gjenstander og bygninger. 

Læreren skal legge til rette for at elevene får tid til utprøvning og at de deler erfaringer fra eget skapende arbeid. Elevene skal oppleve at det å prøve og feile er en del av det å utvikle seg i faget. Læreren skal hjelpe elevene til å sette ord på hva de kan, hva de ikke kan, og hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin i faget. Tilbakemeldingene fra lærer skal støtte opp under mestring, skaperglede og evne til undring.  

Kompetansemål og vurdering 4. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • duddjot/duodjuhit/vitnesjidh med ulike grunnleggende teknikker og håndverktøy og bruke samiske målemetoder
  • undersøke hvordan man i duodji/duodje/duedtie utnytter naturmaterialers egenskaper til å dekke behov, og lage enkle bruksgjenstander
  • gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske muligheter, ta valg og lage egne produkter  
  • eksperimentere med geometriske grunnformer og mønstre fra duodji/duodje/duedtie i konstruksjon og som formelementer
  • tolke og samtale om farger, symboler og uttrykk fra samisk kunst og duodji/duodje/duedtie, og bruke disse i visuelle uttrykk
  • utforske mangfold i motiv og visuelle uttrykk i samiske, nasjonale og internasjonale kunstverk og lage en digital presentasjon
  • tegne form og dybde ved bruk av virkemidler som overlapping og forminskning
  • prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle til andre hvordan man i egen hverdag kan bidra til å ivareta natur og miljø 
  • undersøke lavvoens eller gammens tradisjonelle innvendige struktur, og lage en modell av en fremtidig sosial møteplass
  • formidle og vise fram eget arbeid gjennom utstilling 

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 3. og 4. trinn nå de når de prøver ut duodji/duodje/duedtie-teknikker og visuelle uttrykk, deltar i skapende prosesser og vurdering av egne arbeider. Eleven skal på ulike måter få analysere og sette ord på hva bilder, gjenstander og bygninger forteller om funksjon, tilhørighet, identitet og menneskers tanker eller behov. 

Læreren skal legge til rette for at elevene får utvikle og vise kompetanse gjennom varierte arbeidsmåter. Elevene skal oppleve at det å prøve og feile er en del av det å utvikle seg i faget. Læreren skal hjelpe elevene til å sette ord på hva de kan, hva de ikke kan, og hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin i faget. Gjennom konkrete tilbakemeldinger på håndlag, idéutvikling og bruk av visuelle virkemidler skal læreren støtte opp om elevenes skaperglede og faglige utvikling.

Kompetansemål og vurdering 7. trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • undersøke hvordan naturmaterialers egenskaper former funksjonelle og estetiske duodji/duodje/duedtie-produkter, og utnytte materialers egenskaper i eget skapende arbeid
  • bruke elektrisk verktøy for myke materialer og håndverktøy for myke og harde materialer til bearbeidelse og sammenføyninger
  • undersøke og eksperimentere med overskuddsmaterialer 
  • vurdere produkters kvalitet og holdbarhet, og gjenbruke og reparere materialer og gjenstander
  • duddjot/duodjuhit/vitnesjidh og designe bruksgjenstander gjennom å bruke ulike strategier for ideutvikling og problemløsning og lage utstilling
  • utforske og sette ord på hvordan duodji/duodje/duedtie, kunst og arkitektur kommuniserer stemninger, identitet og tilhørighet, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider 
  • analysere visuelle virkemidler i ulike medier og belyse et aktuelt tema gjennom foto eller infografikk
  • presentere et mangfold av samiske klestradisjoner i Sápmi/Sábme/Saepmie, og designe og lage et produkt med inspirasjon fra egen kultur
  • undersøke hvordan kjønnsroller vises i populærkultur og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier
  • gjenkjenne og programmere mønstersekvenser til visuelle uttrykk
  • tegne form, flate og rom ved hjelp av virkemidler som kontraster, skygge, proporsjoner og perspektiv
  • bruke ulike digitale verktøy til å planlegge, dokumentere og presentere prosesser og produkter 

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn nå de når de duddjot/duodjuhit/vitnesjidh og bruker kreative strategier for å skape visuelle uttrykk og funksjonelle løsninger. Lærerens tilbakemeldinger skal støtte opp under elevenes skaperglede, deres håndlag, deres evne til utforsking og problemløsning, og evne til å bruke materialer og redskaper på en miljøbevisst og trygg måte.

Læreren skal legge til rette for at elevene får utvikle og vise kompetanse gjennom varierte arbeidsmåter. Læreren skal hjelpe elevene til å sette ord på hva de kan, hva de ikke kan, og hvordan de kan videreutvikle kompetansen sin i faget. Læreren skal legge til rette for at elevene medvirker i vurdering av visuelle virkemidler, kulturelle referanser og duodji/duodje/duedtie-kvalitet i egne arbeider. I dialog om elevenes faglige utvikling skal fokus være på både prosess og produkt.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn, fordypning kunst

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • sanke og bearbeide naturmaterialer, vite hvor og når materialet kan hentes og bruke materialet formålstjenlig
  • bruke ulike verktøy og duodji/duodje/duedtie-teknikker og egnet teknologi i reparasjon, bearbeidelse og sammenføyninger av harde, plastiske og myke materialer
  • vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon, redesign og gjenbruk, og bruke materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte
  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy
  • analysere ornamentikk fra et tradisjonelt duodji/duodje/duedtie-produkt og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en kunstnerisk prosess   
  • utvikle duodji/duodje/duedtie gjennom stegvise designprosesser og presentere arbeidet fra idé til produkt gjennom utstilling eller digitale uttrykk
  • prøve ut hvordan ny teknologi kan gi muligheter for nye kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter
  • reflektere over hvordan immateriell kulturarv gjenspeiles i duodji/duodje/duedtie og eksperimentere med kulturelle referanser i eget skapende arbeid
  • undersøke hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur og gjenstander, og modellere arkitektoniske løsninger som ivaretar ulike behov og interesser
  • søke inspirasjon fra ulike retninger innen kunst og visuell kultur, reflektere over bruken av visuelle virkemidler og skissere egne ideer  
  • undersøke hvordan samisk kunst utfordrer, og skape kunstuttrykk som stiller spørsmål ved utfordringer i samtiden

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn nå de når de bruker kreative strategier og praktisk problemløsning i arbeid med visualisering og i arbeid med ulike materialer. 

Læreren skal legge til rette for at elevene kan utvikle mestring og skaperglede gjennom varierte utfordringer i praktisk skapende arbeid med idéutvikling, visuelle virkemidler og duodji/duodje/duedtie-teknikker. I dialog om elevenes faglige utvikling skal fokus være på prosess og produkt, og på hvordan eleven bruker fagbegreper og reflekterer over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i duodji. Læreren skal planlegge for hvordan elevene skal få vist hvordan de mestrer utfordringer i praktisk skapende arbeid og løser oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Læreren skal vurdere elevenes idéutvikling, hensiktsmessig og miljøbevisst bruk av verktøy, redskaper og teknikker, og visuelle og håndverksmessige kvaliteter ved sluttprodukter. Elevenes kompetanse kommer også til uttrykk gjennom bruk av fagbegreper og refleksjon over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.  

Kompetansemål og vurdering 10. trinn, fordypning håndverk/duodji

Kompetansemål etter 10. trinn, fordypning håndverk/duodji

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • sanke og bearbeide naturmaterialer, vite hvor og når materialet kan hentes, og bruke materialet formålstjenlig
  • bruke ulike verktøy og duodji/duodje/duedtie-teknikker og egnet teknologi i reparasjon, bearbeidelse og sammenføyninger av harde, plastiske og myke materialer
  • vurdere materialers holdbarhet og muligheter for reparasjon, redesign og gjenbruk, og bruke materialer på en hensiktsmessig og miljøbevisst måte
  • visualisere form ved hjelp av frihåndstegninger, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy
  • analysere ornamentikk fra et tradisjonelt duodji/duodje/duedtie-produkt og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en kunstnerisk prosess
  • utvikle duodji/duodje/duedtie gjennom stegvise designprosesser og presentere arbeidet fra idé til produkt gjennom utstilling eller digitale uttrykk
  • prøve ut hvordan ny teknologi kan gi muligheter for nye kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter
  • reflektere over hvordan immateriell kulturarv gjenspeiles i duodji/duodje/duedtie og eksperimentere med kulturelle referanser i eget skapende arbeid
  • undersøke hvordan identitet og stedstilhørighet kommuniseres i arkitektur og gjenstander, og modellere arkitektoniske løsninger som ivaretar ulike behov og interesser
  • utvikle duodji/duodje/duedtie gjennom designprosesser og presentere arbeidet fra idé til produkt
  • undersøke muligheter innen duodji/duodje/duedtie-teknikker og vise ulike alternativer i egen utprøving

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetansen sin på 8., 9. og 10. trinn nå de når de bruker kreative strategier og praktisk problemløsning i arbeid med visualisering og i arbeid med ulike materialer. 

Læreren skal legge til rette for at elevene kan utvikle mestring og skaperglede gjennom varierte utfordringer i praktisk skapende arbeid med idéutvikling, visuelle virkemidler og duodji/duodje/duedtie-teknikker. I dialog om elevenes faglige utvikling skal fokus være på prosess og produkt, og på hvordan eleven bruker fagbegreper og reflekterer over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i duodji. Læreren skal planlegge for hvordan elevene skal få vist hvordan de mestrer utfordringer i praktisk skapende arbeid og løser oppgaver i kjente og ukjente situasjoner. Læreren skal vurdere elevenes idéutvikling, hensiktsmessig og miljøbevisst bruk av verktøy, redskaper og teknikker, og visuelle og håndverksmessige kvaliteter ved sluttprodukter. Elevenes kompetanse kommer også til uttrykk gjennom bruk av fagbegreper og refleksjon over estetiske uttrykk, kulturelle referanser, og funksjon og holdbarhet i egne og andres arbeider.  

Vurderingsordning

10. trinn: Elevene skal ha én standpunktkarakter. 

Eksamensordningene i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
Ikke svart
2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
Ikke svart
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik den er beskrevet i overordnet del?
Ikke svart
4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
Ikke svart
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
Ikke svart
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
Delvis enig

Til tross for en betydelig reduksjon i antall kompetansemål mener vi at det fortsatt er urealistisk at en skal kunne gå i dybden i løpet av det tilegnede timeantallet. Dette gjelder særlig på ungdomstrinnet.  Spesielt med tanke på at elevene skal reflektere, analysere, vurdere, utforske og prøve ut. Dette tar tid og krever i utgangspunktet flere timer. Støttemateriell, veiledning og anbefalinger fra Udir når det kommer til struktur og timefordeling kan kompensere for dette til en viss grad. Slik at en sikrer at det blir en noen lunde lik praksis på skoler rundt om i landet.

7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
Delvis enig

Slik kompetansemålene er utformet legger planen til rette for dybdelæring, men slik timeantallet er fordelt gjør det dette det vanskelig. Dette henger sammen med forrige spørsmål.

Vi reagerer også på at de tverrfaglige temaene er tatt bort fra flere av hovedfagene, og fag som er særlig relevante for samarbeid med kunst og håndverk. Dette legger ikke opp til samarbeid på tvers av fag i så stor grad som vi gjerne skulle sett. 

8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
Ikke svart
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
Ikke svart
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
Delvis enig

Vi støtter Kulturtanken (sett bort fra en liten endring) om å legge til noen setninger på de tverrfaglige temaene som i stor grad handler om opplevelse av kunst, noe som også bør være vektlagt i kompetansemålene for duodji. 

Folkehelse og livsmestring:

«Opplevelser av kunst- og kulturuttrykk kan motvirke ensomhet og utenforskap ved å gi forståelse for mangfold og felles referanserammer.»

Demokrati og medborgerskap:

«Gjennom møter med kunst og kultur og i arbeid med kreative og visuelle ytringer, kan elevene utvikle evne til å tolke, medvirke og påvirke samfunnet de lever i.»

Bærekraftig utvikling:

«Elevenes kritiske undersøkelse av kulturelle- og kunstneriske praksiser og erfaring med bruk og gjenbruk av materialer gir grunnlag for nyskaping.»

11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
Delvis enig

Kompetansemål og vurdering 2. trinn: Det er en ikke uvesentlig forskjell i kompetansemålene i kunst og håndverk og duodji på dette trinnet. Vi mener fortellingen, fabuleringen og det å forestille seg ikke vies stor nok plass i duodji-planen. Å legge til rette for dette er særlig viktig for de minste barna.

Følgende to læreplanmål fra K&H-planen finner ikke tilsvar i duodji-planen:

  • fortelle gjennom tegning, maling og foto etter studier av form
  • skape fortellinger ved hjelp av digitale verktøy etter inspirasjon fra lokale og nasjonale kunstverk.

Jamfør teksten under Fagets relevans og Verdier og prinsipper mener vi kompetansemålene for de minste elevene ikke i tilstrekkelig grad ivaretar skaperglede og utforskertrang, samt elevenes evne til å uttrykke seg, forestille seg det som ennå ikke er, gjøre seg forstått i verden rundt seg.

2.årstrinn: Fortelling gjennom det digitale, og tegning er ikke tydelig uttrykket i planen for doudji. I tilknytning til dette savner vi en bedre progresjon i bruk av digitale verktøy. Og vil kommentere at det er en forskjell på å lage en digital presentasjon og det å utforske muligheter i digitale verktøy.

På 2. og 4. årstrinn savner vi å se at foto og komposisjonsprinsipper er nevnt i kompetansemålene. Dette stiller vi oss spørrende til.

12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
Helt enig

Kompetansemålene legger opp til at læreren har stort handlingsrom, med dette vil differensiering være mulig. Vi vil samtidig presisere at det kan være nødvendig med tilleggsressurser og støttemateriell for å sikre god tilpasset opplæring.

13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
Delvis enig

Vi savner en bedre progresjon i bruk av digitale verktøy. I tilknytning til dette vil vi kommentere at det er en forskjell på å lage en digital presentasjon og det å utforske muligheter i digitale verktøy.

Generelt vil vi kommentere at strukturen/ rekkefølgen i kompetansemålene kunne med fordel ha vært konsekvent. Slik som kulepunkt 1, som på alle trinnene viser til håndverksteknikker og verktøy. Progresjon i håndverksteknikker og bruk av verktøy tydeliggjøres. Slik mener vi at også de andre kompetanseområdene bør struktureres, slik at man tydelig ser hvilke progresjon som er tenkt. Dette kan også lette arbeidet med lokale læreplaner, som fagfornyelsen legger opp til at skolene må fortsette med.

 

14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
Ikke svart
15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
Ikke svart
16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
Ikke svart
17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?
Ikke svart
18. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?
Ikke svart
19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?
Ikke svart
20. Er samisk innhold i læreplanen godt forankret i samiske verdier, samisk språk og samisk kultur- og samfunnsliv?
Ikke svart
21. Det er nytt at elevene skal velge fordypning på ungdomstrinnet. Kommer det tydelig fram hva innholdet i denne fordypningen skal være?

Nei, det er uklart.


  • Er det de to siste kulepunktene i hver fordypningsdel som skal ligge til grunn for fordypningen?
  • Vil det være mulig og er det intensjonen at det i fordypningen skal føyes til andre kompetansemål fra de øverste tre kulepunktene?
  • Hvis ja på spørsmålet over: Skal hver enkelt elev kunne velge hvilke kompetansemål han/hun vil jobbe med? Eller skal hver lærer/skole kunne velge?
  • Tenkes fordypningen som en avsluttende del av kunst og håndverksfaget eller timene til fordypning i prinsippet tas i begynnelsen av ungdomstrinnet, eller fordeles på valgfritt tri
22. Legger læreplanen til rette for praktisk og skapende arbeid?
Ikke svart
23. Innovasjons- og entreprenørskapskompetanse kommer til uttrykk blant annet gjennom økt vekt på kreativitet, utforsking og nyskaping. Er innovasjon og entreprenørskap godt ivaretatt i læreplanen?
Ikke svart
24. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene? kommentar

7.trinn: Designe og lage en utstilling som viser fram prosess og produkt kommer ikke frem i noen kompetanse for doudji på 7.trinn. Vi foreslår derfor at kulepunkt nr. 5 i doudji erstattes med dette kompetansemålet for 7.trinn:

  • Douddjot (…) og designe bruksgjenstander gjennom å bruke ulike strategier for ideutvikling og problemløsning 
  • Designe og lage en utstilling som viser fram prosess og produkt 

Generelt vil vi si at kompetansemålene i stor grad er produktorientert. Vi er bekymret for at dette går på bekostning av opplevelsen av kunst, og det å uttrykke seg gjennom kunst. Derfor stiller vi spørsmål til hvorfor faget heter Doudji og ikke Kunst og doudji ?