Høring – forslag til endringer i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage
1. Om høringen
1.1. Innledning
I dette høringsnotatet legger Utdanningsdirektoratet frem forslag til endringer i forskrift av 16. desember 2005 om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Vi foreslår at «hovedopptak» fjernes fra §§ 3 og 6 og at «supplerende opptak» fjernes fra §§ 3, 4 og 6. Våre forslag til endringer innebærer at retten til å få underretning, begrunnelse og klage blir videreført. Samtidig blir retten til å kreve begrunnelse og til å klage utvidet til å gjelde alle søkere som i løpet av barnehageåret får avslag eller blir tildelt plass som ikke er første eller andre ønske, uavhengig av når det er søkt om plass eller hva kommunen eller den private barnehagen velger å kalle opptaket.
I høringsnotatet vil vi i punkt 2 gå igjennom gjeldende rett. I punkt 3 omtaler vi Utdanningsdirektoratets vurderinger og forslag. Vi går igjennom økonomiske og administrative konsekvenser i punkt 4. Forslag til endringer i forskriften står i punkt 5.
Frist for høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet er 6. april 2018.
Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. august 2018.
1.2. Bakgrunnen for forslaget
Bakgrunnen for forslaget er oppdragsbrev 12-17 fra Kunnskapsdepartementet.
Kravet om at kommunen skulle ha «minimum ett opptak i året» i barnehageloven § 12 a tredje ledd ble fjernet våren 2016, i forbindelse med utvidelsen av rett til barnehageplass.
I høringsnotat av 26 februar 2016 skrev departementet følgende (Høringsnotat om kortere ventetid til barnehageplass punkt 5):
Det følger av § 12a tredje ledd at kommunen skal ha minimum ett hovedopptak i året. Praksis viser at de fleste barn tas inn gjennom hovedopptaket, men at både kommunene og de private barnehagene har løpende opptak gjennom året. Departementet mener regelen om ett hovedopptak er unødvendig. Hvordan opptaket organiseres bør være overlatt til kommunen. Gjennom bestemmelsen om rett til barnehageplass, er barn sikret plass innen en bestemt frist. Kommunene er således uavhengig av bestemmelsen om «ett hovedopptak», pliktige til å sørge for plass innen den lovfestede retten inntreffer. Departementet foreslår derfor å fjerne bestemmelsen om at kommunen skal ha minimum ett opptak i året, jf. § 12a tredje ledd første setning. Det betyr at det ved eventuelle fremtidige endringer i når retten til barnehageplass inntrer, ikke er nødvendig å tallfeste antall opptak kommunen må ha.
Med bakgrunn i dette, har departementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å gå igjennom forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage og foreslå forskriftsendringer. Departementet viser til at siden «det ikke lenger er et krav i loven om at kommunen har minimum ett opptak i året (hovedopptak), bør forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage gjennomgås og oppdateres slik at den henger sammen med reglene om rett til barnehageplass og ikke legger unødvendige føringer for kommunen om antall opptak».
2. Gjeldende rett
Når et barn har rett til plass i barnehage fremkommer av barnehageloven § 12 a. Videre sier bestemmelsen at det er kommunen som fastsetter søknadsfrist til opptaket. Det er gitt bestemmelse om samordnet opptaksprosess i kommunen i § 12. I andre ledd står det at forvaltningsloven kapittel IV – VI ikke gjelder for opptak til barnehage. Bestemmelsen gir også hjemmel for at det kan gis forskrift om behandling av søknader om opptak til barnehage.
Det er gitt særlige saksbehandlingsregler som gjelder ved behandling av søknader om opptak av barn i barnehage i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Forskriften gjelder for «alle virksomheter som omfattes av barnehageloven», jf. § 1 andre ledd.
Forskriftens § 3 regulerer tildeling av plass. Om det er kommunen eller den enkelte barnehage som tildeler den enkelte plassen, avhenger av hvordan kommunen har samordnet opptaksprosessen i kommunen, jf. barnehageloven § 12. Tildelingen skal skje i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene, jf. første ledd. Det følger av barnehageloven § 7 fjerde ledd bokstav c og forskriftens § 2 at barnehagen skal ha opptakskriterier.
Videre sies det om hovedopptaket i forskriftens § 3 andre ledd:
Ved det årlige hovedopptaket skal alle søkere varsles skriftlig om hvorvidt og i hvilken barnehage de har fått tilbud om plass. Søkerne skal orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter § 4, retten til å klage etter § 6 og klagefristen etter § 9. Søkere som ikke har fått første ønske oppfylt, skal gis rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen.
Tredje ledd omhandler supplerende opptak i løpet av barnehageåret:
Ved supplerende opptak i løpet av barnehageåret skal først søkere fra søkerlisten tilbys plass i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. Tildeling av plass skal skje skriftlig. Ved supplerende opptak skal kun søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet som ikke tilbys plass, underrettes skriftlig om at en ledig plass i barnehagen er tilbudt en annen, og gis orientering om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter § 4, retten til å klage etter § 6 og klagefristen etter § 9.
Departementet har uttalt i merknadene til bestemmelsen at det ikke er hensiktsmessig bruk av ressurser å underrette samtlige øvrige søkere på søkerlisten og gi dem klagerett. Videre sies det at «en omfattende klageadgang vil vanskeliggjøre en effektiv opptaksprosess og formålstjenlig ressursbruk» (rundskriv F-08/2006 s. 69).
Hvem som har rett til begrunnelse fremkommer i forskriftens § 4. De som kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass, er søkere som ved hovedopptaket verken får første eller andre ønske oppfylt. Det fremkommer av merknadene til § 4 at også søkere som får avslag på søknad om barnehageplass kan kreve skriftlig begrunnelse (rundskriv F-08/2006 s. 69). Søkere med lovfestet rett til prioritet etter barnehageloven § 13 kan i tillegg kreve begrunnelse ved et eventuelt supplerende opptak i ønsket barnehage dersom de ikke tilbys plassen.
En begrunnelse etter § 4 bør være så konkret som mulig, men den kan ikke gå utover taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13. Begrunnelsen kan gis samtidig med avslaget, selv om hovedregelen er etterfølgende begrunnelse. Dette følger av merknaden til bestemmelsen (rundskriv F-08/2006 s. 70).
Klageretten er omtalt i forskriftens § 6. Ved hovedopptaket er det søkere som har fått avslag på søknad om barnehageplass og søkere som ikke har fått sitt første eller andre ønske oppfylt, som kan klage. Ved supplerende opptak er det kun søkere med lovfestet rett til prioritet etter barnehageloven § 13 som kan klage. De kan klage dersom det skjer et supplerende opptak i ønsket barnehage og søkeren ikke tildeles plassen.
Det følger av merknadene til bestemmelsen at ved supplerende opptak «må den ledige plassen tildeles i samsvar med den enkelte barnehages fastsatte opptakskriterier med basis i ventelisten og eventuelle søkere med lovfestet rett til prioritet». Videre sies det at søkere som har rett til prioritet etter barnehageloven § 13 skal gis fortrinn til ledige plasser i barnehagen, og de gis derfor en klagerett (rundskriv F-08/2006 s. 71).
3. Utdanningsdirektoratets vurderinger og forslag
3.1. Antall opptak og tildeling av plass
Hovedopptak og supplerende opptak
Tidligere fremgikk det av barnehageloven § 12 a at kommunen skulle ha minimum ett opptak i året. Dette ble som nevnt over fjernet ved en lovendring i 2016.
Departementet mener det ikke er nødvendig å tallfeste antall opptak kommunen må ha. De viser til at det er mange kommuner som praktiserer et løpende opptak og at det bør være opp til kommunen å organisere opptaket.
Kommunen må sørge for at barn får plass innen de frister som følger av barnehageloven § 12 a og må fastsette «søknadsfrist til opptaket», jf. § 12 a fjerde ledd. Retten til plass vil falle bort dersom det ikke søkes innen fristen kommunen har fastsatt. Utover dette overlates det til kommunen hvordan den vil organisere opptaket.
I gjeldende forskrift er §§ 3, 4 og 6 bygd opp rundt at kommunen har hovedopptak og supplerende opptak. «Hovedopptak» nevnes ikke i § 4, men det følger av merknadene til bestemmelsen at § 4 første ledd gjelder ved hovedopptaket. For at forskriften skal henge sammen med reglene om rett til barnehageplass, foreslår vi at ordet «hovedopptak» fjernes fra forskriften.
Av samme grunn som over foreslår vi å fjerne «supplerende opptak» fra forskriften. Det innebærer at det ikke lenger vil bli gitt særlige bestemmelser som gjelder ved supplerende opptak. Kommunen har plikt til å tilby plass til alle barn som har rett til plass etter lovens § 12 a. Om barnehageplasser tildeles gjennom for eksempel «hovedopptak» og «supplerende opptak» eller kun ved løpende opptak, er opp til kommunen å avgjøre. Vi mener det derfor ikke er nødvendig å gi særskilte regler for supplerende opptak.
Vi foreslår likevel å videreføre at søkere som ikke fikk sitt førstevalg oppfylt skal gis rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen. Det kan være viktig for en søker å ha mulighet til å stå på søkerliste, for eksempel på grunn av beliggenheten til barnehagen eller på grunn av det pedagogiske tilbudet i barnehagen. Vi foreslår også å videreføre at kommunen eller barnehagen ved eventuelt senere opptak i løpet av barnehageåret, først skal tilby plass til søkere fra søkerlisten. Dersom det ikke videreføres at søkere fra søkerlisten skal tilbys plass først, vil det ikke være noe poeng i å gi søkere som ikke får sitt første ønske oppfylt rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen.
I punkt 3.4 Søkere med rett til prioritet etter barnehageloven § 13 vurderer vi rettighetene som etter gjeldende forskrift gjelder for disse søkerne ved supplerende opptak.
KS støtter at begrepene "hovedopptak" og "supplerende opptak" fjernes fra forskriften siden disse tidligere er fjernet fra barnehageloven. Endringen støtter opp under kommunens ansvar for å organisere opptak til barnehage ut fra lokale forhold og prioriteringer. Det vil være opp til den enkelte kommune hvilke begreper de ønsker å benytte for å beskrive sine opptaksprosedyrer. Se for øvrig våre merknader til forskriftsteksten.
KS støtter en videreføring av denne bestemmelsen slik at søkere får anledning til å be om å bli satt på søkerlisten til barnehagen de primært ønsker.
KS er usikre på om det er behov for en videreføring av bestemmelsen. Vi støtter at det skal være mulighet for å bli satt på søkerliste for de som ikke får sitt første ønske oppfylt. Opptak fra søkerlisten vil være styrt av retten til prioritet etter § 13 og de lokalt fastsatte opptakskriteriene. Det er opp til kommunen å definere hva som skal til for å bli satt på søkerlisten. Hvorvidt søkere som står på søkerliste til en bestemt barnehage som følge av tidligere avslag på sitt første ønske skal prioriteres framfor eventuelle nye søkere må framkomme av vedtektene til den enkelte barnehage.
Slik forslaget til revidert § 3 andre ledd, tredje og fjerde punktum er formulert, innebærer det at søkere som tidligere ikke har fått innfridd sitt førstevalg, skal prioriteres framfor andre søkere på søkerlisten. Samtidig sies det at opptaket skal følge de fastsatte opptakskriteriene. Dersom hensikten med bestemmelsen er å gi søkere som tidligere ikke har fått innfridd sitt første ønske en prioritet til plass framfor søkere som har kommet til senere, men med høyere prioritet i henhold til opptakskriteriene, vil bestemmelsen være uheldig. Det er opp til den enkelte barnehage å fastsette kriterier for opptak.
KS mener at ethvert opptak av barn må foretas med utgangspunkt i søkerlisten og at opptaket skal foretas i samsvar med fastsatte opptakskriterier. Det vil, etter vår oppfatning, først være aktuelt å prioritere tidligere søkere som ikke har fått sitt første valg innfridd dersom to eller flere søkere på søkerlisten står likt i forhold til øvrige opptakskriterier. Dette forutsetter at barnehagen ikke har gitt tidligere søkere prioritet framfor nye søkere i sine opptakskriterier . En formulering som indikerer at søkere som tidligere ikke har fått oppfylt sitt første ønske, skal prioriteres til første ledige plass, kan skape forventninger som ikke kan innfris.
Med bakgrunn i dette er vi usikre på om forslag til §3 andre ledd, siste punktum er nødvendig og ønskelig. Søkere som ikke har fått sitt første ønske innfridd vil likevel ha rett til å bli satt på søkerliste til den aktuelle barnehagen og vil bli vurdert i henhold til gjeldende opptakskriterier ved ledig kapasitet.
3.2. Underretning og begrunnelse
Forslaget til forskriftsendringer innebærer at det ikke lenger gjøres noe skille mellom opptak som gjøres ved «hovedopptak» og opptak som gjøres ved «supplerende opptak». Alle søkere vil gjennom forslaget ha rett til å få underretning om hvilken barnehage de har fått plass i, eller om de har fått avslag på søknad om plass. Dette vil gjelde uavhengig av når det søkt og uavhengig av hva opptaket kalles.
Søkerne skal også få informasjon om rett til etterfølgende begrunnelse. Vi foreslår å videreføre at det er søkere som ikke får sitt første eller andre ønske om plass oppfylt eller som får avslag på søknad om plass, som kan kreve begrunnelse. Denne retten blir med vårt forslag utvidet til å også gjelde søkere som får tildelt plass ved andre opptak enn det som etter gjeldende rett omtales som «hovedopptak». Om opptaket kalles «supplerende opptak», «løpende opptak» eller noe annet, har ingen betydning. Også søkere som søker om å bytte barnehageplass i løpet av barnehageåret vil etter vårt forslag få rett til å få begrunnelse dersom de får tildelt ny plass som ikke er første eller andre ønske. Vi mener det kan være viktig også for disse søkerne å få begrunnelse for opptaket. Søkerens rettssikkerhet er også en vektig grunn for å gi rett til begrunnelse, da søkeren får mulighet til å etterprøve om det er gjort en feil ved tildeling av plass. Kommunen vil med vårt forslag kanskje få noen flere saker å behandle enn tidligere, men vi mener hensynet til søkerens rettssikkerhet må veie tyngre.
Etter gjeldende forskrift har søkere med rett til prioritet etter barnehageloven § 13 rett til underretning og begrunnelse ved supplerende opptak, dersom ledig plass blir gitt til en annen søker. Vi vurderer rettighetene til søkere med rett til prioritet under punkt 3.4.
KS støtter ikke at retten til underretning og begrunnelse skal gjelde for alle søkere uavhengig av når det er søkt. KS mener at denne retten må ses i forhold til rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a og rett til prioritet etter § 13. Det er opp til kommunen å fastsette frister for søknad og hvordan opptaket organiseres. Retten må kun gjelde i forbindelse med de søknadsfrister som er fastsatt i kommunen og ikke uavhengig av når det er søkt.
Ved det som tradisjonelt kalles "løpende opptak" eller "supplerende opptak" vil det være urimelig at alle søkere som ikke får tilbud om plass i sin første eller andre prioritets barnehage skal gis en rett til begrunnelse og underretning hver gang det tas opp et nytt barn fra søkerlisten.
I praksis kommer det mange søknader om barnehageplass i løpet av et år, uavhengig av de frister som er fastsatt. Både kommunene og de private barnehagene er generelt opptatt av å utnytte kapasiteten best mulig og vil derfor fortløpende fylle opp ledig kapasitet. Dersom alle som står på søkerliste til den enkelte barnehage skal underrettes og ha krav på begrunnelse hver gang et barn tilbys barnehageplass, vil det, etter KS´skjønn medføre økt og unødvendig byråkratisering. Dersom direktoratets forslag om rett til underretning og begrunnelse skal gjelde uavhengig av når man har søkt og også for søkere som venter på bytte av barnehage, vil det medføre vesentlig merarbeid.
3.3. Klagerett
Klageretten for søkere som ikke får sitt første eller andre ønske om plass eller som får avslag på søknad om plass, foreslår vi å videreføre. Dette vil gjelde alle søkere, uavhengig av når det er søkt. Som for retten til begrunnelse, vil det heller ikke her ha noen betydning hva kommunen eller barnehagen kaller opptaket. Klageretten vil dermed, med vårt forslag, innebærer en utvidelse av gjeldende rett, hvor det kun kan klages ved hovedopptaket. Forslaget innebærer også at de som søker om å bytte barnehage i løpet av barnehageåret vil få rett til å klage dersom de får avslag eller dersom de ikke får første eller andre ønsket sitt oppfylt.
Vi mener de samme hensyn som er beskrevet over, under punkt 3.2, gjør seg gjeldende for hvorfor klageretten utvides til å gjelde flere søkere. Kommunene kan få noen flere klager enn tidligere, men det vil ikke være kompliserte saker å behandle for kommunene.
Klagerett for søkere som får avslag på søknad om plass
Klagerett for søkere som ikke tilbys plass gjelder i hovedsak søkere som har søkt etter søknadsfristen og søkere som søker om plass tidligere enn det de har rett til etter barnehageloven § 12 a. Klageretten vil også gjelde søkere som søker om å bytte barnehage i løpet av barnehageåret, men som ikke tilbys ny plass. Også søkere med rett til plass etter lovens § 12 a og som søker innen kommunens fastsatte søknadsfrist, men som likevel får avslag på plass, omfattes av retten.
Vi er usikre på om det er noen grunn til å videreføre en rett til å klage på avslag på søknad om barnehageplass. Forskriften er fra 2005, hvor barnehageplass var et stort knapphetsgode og hvor klageretten var viktig for å ivareta søkerens rettsikkerhet. Situasjonen i dag er en annen, og det er svært sjelden en kommune ikke oppfyller den lovfestede retten til plass barnehageloven § 12 a. I 2016 og 2017 var det for eksempel ingen barn som ikke fikk oppfylt retten til plass.
Dersom et barn har rett til plass i barnehage etter barnehageloven § 12 a og søker innen kommunens fastsatte søknadsfrist, har ikke kommunen hjemmel til å avslå søknaden. Hvis kommunen ikke tilbyr et rettighetsbarn barnehageplass, må uansett fylkesmannen følge opp gjennom å veilede, føre tilsyn og eventuelt gi pålegg om retting, jf. barnehageloven § 9, for å sikre at kommunen oppfyller sine plikter.
Det er opp til kommunen om den vil tilby plass utover retten som følger av barnehageloven § 12 a, og mange kommuner gjør det. Søkere som ikke har rett til plass vil være søkere som har søkt etter søknadsfristen og søkere som søker om plass tidligere enn det de har rett til etter lovens § 12 a. Heller ikke søkere som har plass, som søker om å bytte barnehage i løpet av barnehageåret, vil ha rett til plass. En avgjørelse om at en søker ikke oppfyller retten til plass i § 12 a vil bygge på faktaopplysninger (fødselsdato eller søknadsdato) og ikke på skjønn. Det vil mest sannsynlig ikke være noe tvil om at avgjørelsen er riktig, og en klage vil ikke føre frem. Det kan derfor være grunn til at disse søkerne ikke gis en klagerett. Det er også klart at en søker som allerede har plass, ikke har en rett til å få plass i en ny barnehage i løpet av barnehageåret.
Dersom klageretten på avslag på søknad om barnehageplass fjernes, kan det oppleves som negativt for de som søker om plass. Det er en alminnelig rettsoppfatning at man kan klage dersom man får avslag på noe man har søkt om. Selv om det mest sannsynlig ikke vil være mange søkere som opplever at de får avslag på søknad om plass, og de som klager mest sannsynlig ikke vil få endret avgjørelsen, mener vi det av hensyn til søkerne bør være en mulighet til å klage dersom søknaden blir avslått. Vi foreslår derfor å videreføre muligheten til å klage på avslag på søknad om barnehageplass jf. vurderingen over.
Etter gjeldende forskrift kan søkere som har rett til prioritet etter barnehageloven § 13 klage ved supplerende opptak, dersom de ikke tilbys plass i den aktuelle barnehagen. Vi vurderer rettighetene til disse søkerne etter gjeldende forskrift under neste punkt.
KS støtter ikke at det skal være klagerett for alle søkere uavhengig av når det er søkt. KS mener at denne retten må ses i forhold til rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a og rett til prioritet etter § 13. Det er opp til kommunen å fastsette frister for søknad og hvordan opptaket organiseres. Klageretten må kun gjelde i forbindelse med de søknadsfrister som er fastsatt i kommunen og ikke uavhengig av når det er søkt.
Ved det som tradisjonelt kalles "løpende opptak" eller "supplerende opptak" vil det være i strid med formålet i forskriftens § 1 om en effektiv saksbehandling at alle søkere som ikke får tilbud om plass i sin første eller andre prioritets barnehage skal gis en klagerett hver gang det tas opp et nytt barn fra søkerlisten.
KS støtter at det skal være mulighet til å klage dersom man får avslag på søknad om barnehageplass. Klageretten må gjelde ved opptak som foretas etter de frister som er fastsatt av kommunen og ikke ved påfølgende opptak.
KS mener at klageretten må relateres til opptak i tilknytning til de frister som er fastsatt av kommunen. Det vil innebære vesentlig økt oppgavemengde for kommunen og barnehagene dersom alle på søkerliste skal underrettes og gis klagerett hver gang til det tilbys plass til et barn.
Ved det som tradisjonelt kalles "løpende opptak" eller "supplerende opptak" vil det være uhensiktsmessig at alle søkere som ikke får tilbud om plass i sin første eller andre prioritets barnehage skal gis en klagerett hver gang det tas opp et nytt barn. Det bør derfor presiseres i forskriften at klageretten gjelder kun ved opptak i forbindelse med de frister som er fastsatt av kommunen.
3.4. Søkere med rett til prioritet etter barnehageloven § 13
Barn med nedsatt funksjonsevne eller barn som det blir fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og § 4-4 andre og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage etter barnehageloven § 13. Søkere som omfattes av § 13 skal gå foran andre søkere ved tildeling av plass, men § 13 gir i seg selv ingen søker rett til barnehageplass. Rett til prioritet ble innført lenge før retten til barnehageplass ble innført i 2009. Retten til plass fremkommer av § 12 a og omfatter alle barn, også de som har rett til prioritet etter § 13. Søkere med rett til prioritet kan i dag ha fortrinnsrett på en bestemt plass.
Etter gjeldende forskrift er barn med rett til prioritet gitt særlige rettigheter om underretning, begrunnelse og klage i forbindelse med supplerende opptak, jf. forskriftens § 3 andre ledd, § 4 andre ledd og § 6 andre ledd.
Vi mener det kan være grunn til at barn med rett til prioritet etter barnehageloven § 13 ikke lenger nevnes særskilt og at de ikke gis særlige rettigheter i de nevnte bestemmelsene når «supplerende opptak» fjernes. Søkere som er omfattet av § 13 har de samme rettighetene på plass etter § 12 a som andre søkere, og har fortsatt rett til prioritet ved opptak. Kommunen og private barnehager skal alltid gi prioritet til barn som er omfattet av § 13, også når plass gis ved et eventuelt etterfølgende opptak. Søkere som er omfattet av § 13 har også like rettigheter som andre søkere når det gjelder krav på underretning, begrunnelse og klage. Dette har ingen innvirkning på retten til prioritet til en bestemt plass i § 13. Det er kun retten til å få underretning og orientering om rett til begrunnelse og klage, dersom barnet står på venteliste og en ledig plass i barnehagen søkeren har søkt om plass i, blir gitt til en annen søker, som blir fjernet dersom barn med rett til prioritet etter § 13 ikke lenger nevnes særskilt i disse bestemmelsene.
På den andre siden er barn som har rett til prioritet etter § 13 en sårbar gruppe, og foreldrene har ofte utfordringer som andre foreldre ikke opplever. Vi mener at det er gode grunner til å videreføre den særlige retten disse søkerne har etter gjeldende rett til å få underretning, begrunnelse og klage dersom ledig plass i ønsket barnehage blir gitt til en annen søker. En videreføring av retten vil være med på å sikre at denne gruppen faktisk blir prioritert ved opptak. Etter vårt forslag vil dette gjelde i de tilfellene kommunen eller barnehagen har etterfølgende opptak i løpet av barnehageåret, som gjøres utenom det/de opptak kommunen har med søknadsfrist. Selv om dette mest sannsynlig ikke vil gjelde mange søkere, mener vi at hensynet til søkerne tilsier at denne rettigheten videreføres. Det kan for barn med rett til prioritet etter § 13 være særlige grunner til at plass i en bestemt barnehage er ønsket og det er derfor viktig at de får underretning, begrunnelse og mulighet til å klage dersom plassen i barnehagen er gitt til en annen søker, mens søkeren står på venteliste. Vi foreslår at det gis en egen bestemmelse som omhandler de særlige rettighetene til disse søkerne.
KS mener at retten til prioritet ved opptak også bør innebære særlige rettigheter for denne gruppen søkere. Det er positivt at Utdanningsdirektoratet i høringsnotatet framhever at alle barnehager, uavhengig av eierskap, skal prioritere disse søkerne ved ethvert opptak.
KS mener en egen bestemmelse for søkere med rett til prioritet er hensiktsmessig. Den foreslåtte bestemmelsen tydeliggjør, etter vårt skjønn, at det kun er barn med rett til prioritet etter barnehageloven § 13 som vil ha krav på underretning, begrunnelse og klagerett ved opptak som foretas "løpende" eller "etterfølgende" gjennom året. Det må tydeliggjøres i øvrige bestemmelser at en slik forståelse er korrekt.
Dersom alle søkere skal ha underretning, begrunnelse og klagerett hver gang et barn fra søkerlisten tas opp, som er en annen mulig forståelse av foreslåtte endringer, vil en egen bestemmelse for barn med rett til prioritet være unødvendig da den ikke gir andre rettigheter enn det alle på søkerliste vil ha.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Etter gjeldende forskrift skal alle søkere som ikke får sitt første eller andre ønske om plass oppfylt eller som får avslag på søknaden etter hovedopptaket, varsles skriftlig om dette. De skal samtidig orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse, retten til å klage og klagefrist. Ved supplerende opptak er det kun søkere med rett til prioritet etter barnehageloven § 13, som er gitt denne retten.
I forslaget er denne retten ikke knyttet til hovedopptak/supplerende opptak. Dette vil innebære at alle søkere som får avslag på sin søknad eller som ved tildeling ikke får sitt første eller andre ønske oppfylt, har krav på underretning og gis rett til etterfølgende begrunnelse og mulighet til å klage. Dette vil gjelde uavhengig av når det er søkt.
Statistikk tilgjengelig på udir.no viser at i 2016 hadde 84 % av kommunene en ordning med ett hovedopptak og supplerende opptak. 17 kommuner hadde kun ett hovedopptak, mens 39 kommuner hadde kun løpende opptak. 14 av kommunene hadde to hovedopptak og 17 kommuner hadde andre ordninger, for eksempel tre eller fire opptak i året eller flere hovedopptak med supplerende opptak (https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/barn-og-ansatte-bhg/kommunen-som-bhg-myndighet/#barnehageopptak).
Statistikken viser at de aller fleste kommuner har ett hovedopptak i løpet av våren og supplerende opptak i løpet av barnehageåret. Det er liten grunn til å tro at dette vil endres med forslaget i dette høringsnotatet. Det er ikke nytt at kommunene skal behandle klager som gjelder tildeling og avslag på søknad om barnehageplass. Kommunene har allerede et system for dette. De fleste av søkerne som vil ha rett til å få underretning, begrunnelse og klage etter forslaget, vil også ha det etter gjeldende forskrift. Dette er søkere som ved hovedopptaket ikke har fått sitt første eller andre ønske oppfylt eller som har fått avslag på søknaden. Det er rimelig å anta at det ikke vil være så mange søkere som klager ved senere opptak i løpet av barnehageåret, og at de potensielle klagesakene ikke vil være særlig vanskelige for kommunen å vurdere. Grunnlaget for avgjørelsen vil i de fleste tilfeller være at det er søkt for sent eller at søkeren ikke har lovfestet rett til plass og at det ikke er ledig plass / en annen søker har høyere prioritet. Forslaget vil derfor ikke medføre økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.
KS mener det er svært uklart hvordan forslagene til endring vil slå ut administrativt og økonomisk for kommunene. I beskrivelsene av de administrative og økonomiske konsekvensene, kan det se ut til at direktoratet mener at alle barn på søkerliste skal underrettes, gis rett til begrunnelse og klagerett hver gang et barn fra søkerlisten tilbys barnehageplass. Andre deler av høringsnotatet indikerer noe annet.
Dersom forståelsen skal være at ethvert barn på søkerliste skal underrettes, gis rett til begrunnelse og klagerett hver gang et annet barn tilbys plass når det blir ledig kapasitet i en barnehage, vil det medføre vesentlig økt oppgavemengde både for kommunene og barnehagene enn dagens regelverk tilsier. Det er tidligere omtalt av departementet i rundskriv F-08/2006 at en slik praksis ved supplerende opptak etter nåværende forskrift vil innebære uhensiktsmessig bruk av ressurser, vanskeliggjøre en effektiv opptaksprosess og en formålstjenelig ressursbruk. "Etter departementets mening er det ikke hensiktsmessig bruk av ressurser å underrette samtlige øvrige søkere på søkerlisten og gi dem klagerett. Tildelingen skal skje i samsvar med fastsatte kriterier, og en omfattende klageadgang vil vanskeliggjøre en effektiv opptaksprosess og formålstjenelig ressursbruk."
Forståelsen i rundskrivet må videreføres for de endringer som nå foreslås for å unngå vesentlig økning i administrative oppgaver i barnehagesektoren.
5. Forslag til forskriftstekst
Vi foreslår følgende endringer i forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Tildeling av plass
Tildeling av plass skal skje i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene.
Ved tildeling av plass skal søkerne underrettes skriftlig om hvilken barnehage de har fått plass i. Søkerne skal samtidig orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen i § 4, retten til å klage i § 6 og klagefristen i § 9. Søkere som ikke har fått sitt første ønske oppfylt, skal få mulighet til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen. Ved senere opptak i løpet av barnehageåret skal disse søkerne tilbys plass først, i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene.
Søkere som ikke tilbys plass, skal underrettes skriftlig om dette. Søkerne skal samtidig orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen i § 4, retten til å klage i § 6 og klagefristen i § 9.
Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a. Søkere med rett til prioritet ved opptak
Søkere med lovfestet rett til prioritet etter barnehageloven § 13 som ikke tilbys ønsket plass ved eventuelle senere opptak i løpet av barnehageåret, skal underrettes skriftlig dersom en ledig plass i barnehagen er tilbudt en annen. Søkeren skal i slike tilfeller orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse og retten til å klage, jf. andre ledd.
Søkere som omfattes av første ledd, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass, og kan klage på avgjørelsen dersom barnet ikke tilbys plass i den aktuelle barnehagen. Fristen for å klage fremkommer av § 9. Krav om begrunnelse avbryter fristen. Ny frist løper fra det tidspunktet søkeren har mottatt begrunnelse.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Rett til begrunnelse
Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått barnehageplass. Søkere som ved tildeling av barnehageplass verken får sitt første eller andre ønske om barnehageplass oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Klagerett
Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass og søkere som ved tildeling av barnehageplass verken får sitt første eller andre ønske om barnehageplass oppfylt, kan klage på avgjørelsen.
KS mener det er helt avgjørende med en tydeliggjøring og presisering, enten i forskriften eller i merknader til denne, når en rett til underretning, begrunnelse og klagerett oppstår.
Ved opptak foretatt i forbindelse med de frister for søknad som er fastsatt av kommunen, er det klart at både en rett til begrunnelse og rett til å klage bør gjelde på samme måte som i dagens forskrift. De som ikke får innfridd sitt første ønske eller ikke får tilbud om barnehageplass, skal få mulighet til å stå på søkerliste.
Det oppleves som uklart fra KS´ side om forslagene til endring i forskriften vil innebære at alle som står på søkerliste vil ha krav på underretning, etterfølgende begrunnelse og klagerett hver gang et barn fra søkerlisten tilbys plass. Når begrepene hovedopptak og supplerende opptak er fjernet, framstår det uklart når disse rettighetene inntrer.
Ut fra foreslått formulering til ny § 3a, kan det se ut som det er kun barn med rett til prioritet som gis rett til etterfølgende begrunnelse og klagerett ved "påfølgende opptak". KS tolker at begrepet "påfølgende opptak" viser til de situasjoner der det tas opp barn fra søkerliste utenom de ordinære søknadsfristene og etter første gangs behandling av en søknad. Dersom vi har tolket dette korrekt, innebærer dette at søkere uten rett til prioritet ikke kan kreve begrunnelse og ikke vil ha klagerett ved det som kan betegnes som "løpende opptak" eller "etterfølgende opptak" utenom de frister som er fastsatt av kommunen.
Dersom Utdanningsdirektoratet med sitt forslag mener det skal være slik at krav på underretning og klagerett inntrer hver gang det tas opp et barn fra søkerlisten for å utnytte kapasiteten i barnehagene, er KS i mot dette. En slik praksis vil innebære et unødvendig byråkrati, hindre en effektiv saksbehandling og effektivt opptak i kommunene og de private barnehagene.
Vi viser i den forbindelse til rundskriv F-08/2006 der det i merknadene til § 3 om supplerende opptak blant annet står: "Etter departementets mening er det ikke hensiktsmessig bruk av ressurser å underrette samtlige øvrige søkere på søkerlisten og gi dem klagerett. Tildelingen skal skje i samsvar med fastsatte kriterier, og en omfattende klageadgang vil vanskeliggjøre en effektiv opptaksprosess og formålstjenelig ressursbruk." KS forventer at denne tolkningen legges til grunn for opptak utenom den eller de frister som er fastsatt av kommunen når begrepene hovedopptak og supplerende opptak fjernes fra forskriften.
Forslaget til § 4 og § 6 bør ha lik ordlyd og gjøres så kort som mulig. Det er de samme søkerne som omfattes av de to paragrafene. KS mener at forslaget til § 6 er god og foreslår derfor at § 4 Rett til begrunnelse omformuleres til: "Søkere som får avslag på søknad om barnehageplass og søkere som ved tildeling av barnehageplass verken får sitt første eller andre ønske om barnehageplass oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen. Bestemmelsen gjelder for opptak i forbindelse med de søknadsfrister som er fastsatt av kommunen" Siste setning bør også legges til som siste setning i § 6.
Alle barnehager, uavhengig av eierskap, må bidra til å oppfylle retten til plass etter lov om barnehager § 12 a og retten til prioritet etter § 13. Alle barnehager skal prioritere barn etter § 13 først i sine opptakskriterier jf. forskriftens § 2. Det er ikke foreslått endringer i § 2 i denne høringen, men KS vil likevel påpeke at denne bør utvides til å også å inneholde krav om at barn med rett til plass skal prioriteres i alle barnehagers opptakskriterier. Det vil bidra til å ivareta kravet til likebehandling av kommunale og private barnehager i barnehageloven § 12: "Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres."
Den enkelte kommune må definere hvordan opptaket skal samordnes og hvordan det skal samarbeides om opptak av barn på søkerlister slik at barn med rett til plass eller rett til prioritet sikres barnehageplass uavhengig av hvem som eier barnehagen.