Inkluderende fellesskap for barn og unge
1. Innledning
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ønsker innspill på om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag og analyse oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring, statlig og lokalt støttesystem. Videre ønsker vi en tilbakemelding og vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tiltak, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud. Som vedlegg følger oversikt over spørsmålene i den digitale høringen.
Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.
Du finner Kunnskapsdepartementets høringsbrev nederst på siden.
Lenke til informasjon om høringskonferansene
Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.
2. Kunnskapsgrunnlaget
Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i rapportens Del 1, er dekkende.
Jfr. innledningen punkt 1.7.1 i rapporten.
Inkludering er snarere en prosess enn et mål. Målet bør være en subjektiv, opplevd følelse av tilhørighet og reelle muligheter til utvikling.
Jfr. Del 1 kapittel 2 i rapporten
Jfr. Del 1 kapittel 3 i rapporten
Myalgisk Encefalopati (ME) kan være den største sykdomsårsaken til fravær fra undervisning. For å unngå å støte bort elever som er for syke til å møte på skole bør det i større grad enn i dag lovhjemles rett til den undervisningen eleven kan nyttiggjøre seg, når de er friske nok til å nyttiggjøre seg undervisning. Tiltak kan være:
- Rett til fritak fra opplæringsplikt, men med fortsatt rett til tilrettelagt undervisning/spesialundervisning.
- Omvendt klasseromsundervisning, der nettbaserte løsninger muliggjør tilegnelse av kunnskap hjemmefra, når som helst på døgnet.
- Lærere som gir individuell undervisning hjemme hos eleven ved personlig oppmøte, eller via virtuell kontakt.
- Kunnskap om at oppmuntring = press for de sykeste elevene. De trenger likevel å vite at de ikke er glemt.
- Bedre kunnskaper om elevenes sykdom hos ordinært skolepersonell.
Jfr. Del 1 kapittel 4 i rapporten
Se forrige pkt.
ME er ikke skolevegring, og tiltak beregnet for skolevegring gjør ME-syke elever sykere. Kunnskaper om sykdommen og god somatisk oppfølging kan hjelpe til å diffrensiere.
Jfr. Del 1 kapittel 5 i rapporten
En betingelse for at rett til likeverdig tilbud skal ivaretas er en uavhengig, individuell, faglig fundert vurdering. Vi har et system i dag som har mulighet til å ivareta dette dersom de får gode nok betingelser til å utvikle sin kompetanse.
Jfr. Del 1 kapittel 6 i rapporten
At praktisering av regelverket ikke er tilfredsstillende betyr ikke at regelverket bør svekkes.
3. Analyse
Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens analyse av dagens situasjon er dekkende, jfr. kapittel 7 i rapporten.
4. Tiltak om et helhetlig system
Vi ønsker din/deres vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system, jfr. Del 2 kapittel 8 i rapporten
Vi er her opptatt av hvordan du/dere vurderer helheten av tiltak. Nedenfor vil du/dere få anledning til å kommentere enkeltområder og tiltak.
Mennesker er forskjellige, lærer forskjellig, og har ulike forutsetninger. For at undervisning skal gi utvikling for hver elev trengs ulike løsninger. En elev som trenger mye lyd for å lære går dårlig sammen med en som ikke tåler høye lyder. En elev som må bevege seg for å forstå vil være forstyrrende for en medelev som trenger full ro og konsentrasjon. For å oppleve tilhørighet trenger hver elev å kjenne at de har noen der som ser akkurat ham/henne, og forsøker å tilrettelegge for konsentrasjon og læring.
5. Områder for tiltak
I rapporten beskriver ekspertgruppen flere områder med tilhørende tiltak i del 2, kapittel 8. Er det enkelte områder for tiltak i det helhetlige systemet du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.
Jfr. punkt 8.2.1 i rapporten
Se forrige kommentar.
Jfr. punkt 8.2.2 i rapporten
Jfr. punkt 8.2.3 i rapporten
Noen mener at et samfunn sies å kunne måles på hvordan det tar vare på sine svakeste. Et regelverk som ikke tar vare på og tydeliggjør rettighetene til syke elever vil fremme det motsatte av likeverd.
Jfr. punkt 8.3.1 i rapporten
Jfr. punkt 8.3.2 i rapporten
Jfr. punkt 8.3.3 i rapporten
Jfr. punkt 8.3.4 i rapporten
Jfr. punkt 8.4 i rapporten
Jfr. punkt 8.5 i rapporten
6. Implementering
Jfr. rapportens kapittel 8
Jfr. rapportens kapittel 8
ME-foreldrene er imot å fjerne retten til spesialundervisning før det er et annet regelverk som særlig ivaretar rettighetene til langtidssyke barn og unge.
Dersom du/dere har forslag til andre alternative tiltak vil vi gjerne få høre om det.
ME-foreldrene ønsker at barn og unge med alvorlige sykdomsforløp, slik det kan være for ME-syke, har rett til en sykemelding fra opplæringsplikten, på samme måte som arbeidstakere kan sykemeldes fra sitt arbeid.
Systemet i dag kan ivareta dette ved at PPT blir bedt om en vurdering av fritak, og innhenter helseopplysninger til sin vurdering.
- Omvendt klasseromsundervisning (flipped classrom).
- Fleksible undervisningstilbud der oppmøte ikke er påkrevet.
- Filmede forelesninger, med oppgaver som kan gjøres hjemmefra.
7. Avsluttende spørsmål og kommentarer
Med de forutsetninger gruppen legger til grunn i rapporten vil vi gjerne vite i hvilken grad du/dere støtter ekspertgruppens forslag.
Ekspertgruppens forslag ser ikke ut til å ivareta de elevene som allerede stiller svakest i skolen. Vi mener at elevens opplevelse av deltakakelse i fellesskap ikke avhenger av at "alle" skal undervises under ett, men at hver blir sett, respektert, og har anledning til å danne vennskap med likesinnede og andre. Vi ser heller ikke at ekspertgruppen tar hensyn til at langtidssyke elever, ofte med svært svingende sykdomsforløp, har behov for et særlig vern.