Læreplan i norsk
1. Om faget
1.1. Fagets relevans
Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Å lære faget norsk handler om å forstå og studere språket i bruk. Elevene skal utvikle språk for å tenke, kommunisere og lære. Faget bidrar til at elevene får tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold, og det ruster dem til å delta i demokratiske prosesser. Norskfaget forbereder elevene på et moderne arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.
1.2. Kjerneelementer i faget
Tekst i kontekst
Elevene skal lese tekster for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep der elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike modaliteter. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk, dansk og i oversatte tekster fra samisk og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevenes egen samtid.
Kritisk tilnærming til tekst
Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal utøve digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.
Muntlig kommunikasjon
Elevene skal få oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.
Skriftlig tekstskaping
Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangrer og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksformer. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.
Språket som system og mulighet
Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider av språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, men også kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter.
Språklig mangfold
Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.
1.3. Fagspesifikk tekst om hvordan verdigrunnlaget synliggjøres i faget
Demokrati, fellesskap og mangfold er grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Å kunne orientere seg kritisk og konstruktivt i en mangfoldig språk- og mediekultur står sentralt i norskfaget og er avgjørende for identitetsutvikling og sosial læring og for å utvikle fullverdig medborgerskap. I norskfaget står kulturelt og språklig mangfold i et spenningsforhold til nasjonal kulturarv. Dette spenningsforholdet skaper felles referanserammer, samtidig som det gir rom for ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for elevers dybdelæring. Et godt språklig fundament er en forutsetning for å utvikle engasjement, utforskertrang og skaperglede. Norskfaget bygger på at elevene skal utforske og reflektere kritisk over språk, tekst og kultur.
1.4. Tverrfaglige temaer i faget
Bærekraftig utvikling
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene kunnskap om hvordan tekster framstiller samspillet mellom mennesket og dets livsbetingelser lokalt, nasjonalt og globalt. Gjennom fagets tekstmangfold, kritisk lesing og dialog kan elevene utvikle forståelse for grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet og evne til å handle og påvirke gjennom språket.
Folkehelse og livsmestring
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene evnen til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger, noe som er viktig for psykisk helse og livsmestring. Litteraturen kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling.
Demokrati og medborgerskap
Gjennom arbeid med norskfaget utvikler elevene muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter for å delta i samfunnsdebatten. De utvikler også kompetanse i kritisk vurdering av tekst. Dette er viktig for å holde seg informert og gjøre seg opp egne meninger. Lesing av litteratur gir elevene erfaring med å leve seg inn i og forstå andre menneskers livssituasjon og perspektiver.
1.5. Grunnleggende ferdigheter i faget
Å kunne lese
Å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen og forståelsen av enkle tekster til å lese ulike typer tekster og med ulike formål. Norsk har særlig ansvar for å utvikle kompetanse i lesestrategier, skjønnlitterær lesing og kritisk vurdering av tekst.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formål, medium og mottaker. Norsk har særlig ansvar for at elevene utvikler kompetanse i skrivestrategier, rettskriving, tekstoppbygging og kreativ skriving.
Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte muntlige kommunikasjonssituasjoner. Norsk har særlig ansvar for å utvikle kunnskap om talespråket, muntlige sjangrer og retoriske strategier.
Å kunne regne
Regning i norsk innebærer å kunne lese og forstå tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder og å kunne skape multimodale tekster.
2. Kompetansemål
Etter 2. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem
- lytte til andre og ta ordet etter tur i samtaler
- bearbeide tekstopplevelser i samtaler, lek, rollespill og tegning
- beskrive og fortelle muntlig og skriftlig
- lage tekster som kombinerer skrift og bilder på en lekende og utprøvende måte
- skrive setninger med store og små bokstaver, punktum, spørsmålstegn og utropstegn
- skrive for hånd og med tastatur
- leke med rim, rytme, språklyder og stavelser
- vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav
- trekke språklyder sammen til ord
- lese store og små bokstaver
- lese med sammenheng og forståelse digitalt og på papir
- utforske og samtale om opphavet og betydningen til ord og uttrykk
- beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre
- utforske og samtale om eget talespråk
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk etter 2. årstrinn når de bruker det muntlige språket i lek og samhandling, og når de anvender språket til å bearbeide tekstopplevelser. Elevene viser forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav når de prøver ut skriving av ord og setninger og leser ord og enkle tekster med flyt. Videre viser elevene kompetanse når de kan undre seg over og utforske betydningen av ord og uttrykk i kjente og ukjente situasjoner. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner.
Etter 4. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- lytte til og lese tekster på bokmål og nynorsk og samtale om tekstenes mening og relevans for eleven
- utforske tekster gjennom samtale, skriving og dramaaktiviteter
- lese tekster med flyt og forståelse av innhold og formål
- samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster
- velge bøker fra biblioteket ut fra egne interesser og leseferdigheter
- holde muntlige presentasjoner
- beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig
- lage tekster som kombinerer ulike modaliteter
- skrive med funksjonell håndskrift
- skrive ulike typer setninger med komma og andre skilletegn
- utforske og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk
- utforske og samtale om hvordan ord er bygget opp av meningsbærende elementer
- bruke metaspråk om bøying av verb, substantiv og adjektiv
- reflektere over hvordan språkbruk tilpasses ulike situasjoner
- anerkjenne og utforske klasserommets språklige mangfold
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk etter 4. årstrinn når de bruker det muntlige språket i spontane og forberedte situasjoner, og deltar aktivt i samhandling. Elevene viser kompetanse ved å beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og ved å kombinere ulike modaliteter. Videre viser elevene kompetanse når de leser tekster med flyt og forståelse, og når de reflekterer over hvilken mening og relevans teksten har for dem. Elevene kan reflektere over og samtale om forskjeller mellom muntlig og skriftlig framstilling. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner.
Etter 7. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- lese tekster på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og reflektere over innhold og form i disse
- utforske og formidle tekster gjennom å opptre i roller
- vurdere hva som er fakta og fiksjon i tekster
- vurdere kilders pålitelighet og vise til kilder i egne tekster
- anerkjenne og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkt
- presentere fagstoff muntlig med og uten digitale verktøy
- arbeide kreativt i utformingen av muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangrer
- informere, argumentere og fortelle muntlig og skriftlig
- skrive med flyt på tastatur
- skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for ortografi, ordbøying og tegnsetting
- gi og få respons i skriveprosesser
- bruke kunnskap om ordklasser og syntaks i samtale om egne og andres tekster
- utforske og bruke språklige virkemidler og ulike modaliteter i egen tekstskaping
- gjenkjenne stammen i ord og beskrive endring i betydning når man legger til for- og etterstavelser
- samtale om forskjeller og likheter mellom målformene og utforske skriving på sidemålet
- utforske språklig mangfold i nærmiljøet og samtale om språklige forskjeller og likheter
- utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk etter 7. årstrinn når de leser, formidler og reflekterer over teksters innhold og form. De bruker ulike modaliteter og språklige virkemidler i utformingen av spontane og forberedte muntlige og skriftlige tekster. Elevene skal kunne samtale om forskjeller og likheter mellom målformene og mellom varieteter i det språklige mangfoldet i nærmiljøet. Videre viser elevene kompetanse når de reflekterer over sammenhengen mellom språk og identitet og når de anerkjenner andres meninger og begrunner egne standpunkt. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner.
Etter 10. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og kunne sammenligne og tolke tekstene ut fra historisk kontekst og elevens samtid
- delta i diskusjon og samtale om tekst med bruk av fagspråk
- bruke dramaaktiviteter til å uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster
- planlegge og gjennomføre ulike former for faglige presentasjoner og framføringer med og uten bruk av digitale verktøy
- informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig
- skrive tekster med funksjonell tegnsetting og mestre ortografi og ordbøying på hovedmål og sidemål
- bruke metaspråk om setningsoppbygning og ulike setningstyper i samtale om og bearbeiding av tekster
- beherske etablerte sjangernormer og eksperimentere med sjangrer på kreative måter
- lage multimodale tekster og reflektere over valg av modaliteter
- bruke kilder på en kritisk måte og mestre sitatteknikk
- gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
- forklare den historiske bakgrunnen for de to målformene og statusen til de offisielle språkene i Norge
- utforske og reflektere over språklig mangfold i Norge
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk etter 10. årstrinn når de begrunner egne standpunkt, utdyper innspill fra andre og bruker språklige virkemidler i utformingen av spontane og forberedte muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangrer og med ulike modaliteter. Elevene viser kompetanse når de anvender ulike strategier for å uttrykke seg i muntlige sammenhenger, leser tekster på bokmål og nynorsk og skriver i ulike sjangere på hovedmål og sidemål. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevens kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner. I halvårsvurderingen for 8. og 9. trinn skal læreren sette én karakter i norsk muntlig og én karakter i norsk skriftlig. Karakteren i norsk skriftlig skal settes på grunnlag av vurderingssituasjoner i både hovedmål og sidemål. Etter 10.årstrinn skal eleven ha standpunktkarakter i norsk muntlig, norsk hovedmål og norsk sidemål. Læreren skal sette standpunktkarakterer i hovedmål og sidemål ut fra en helhetsvurdering som er basert på et bredt utvalg elevtekster.
Etter Vg2 yrkesfag
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
De kursiverte målene er yrkesfagspesifikke
- uttrykke seg muntlig og skriftlig i relevante sjangrer fra eget utdanningsprogram
- bruke presis og relevant fagterminologi til å presentere, forklare og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram
- lese fagtekster fra eget utdanningsprogram på hensiktsmessige måter
- reflektere over innhold, form og formål i skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk
- reflektere over hvordan samtidstekster framstiller kulturmøter
- bruke kunnskap om retoriske appellformer og språklige virkemidler til å reflektere kritisk over sakprosatekster
- lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
- kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
- sammenligne særtrekk i norsk med samisk og andre språk og utforske hvordan språklige møter skaper språkendring
- skrive tekster på hovedmålet med god tekstbinding, ortografi og tegnsetting
- bruke ulike informasjonskilder på en kritisk og selvstendig måte og mestre reglene for kildebruk
- vurdere og revidere egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk etter Vg2 yrkesfag når de bruker relevant fagspråk til å presentere norskfaglige og tverrfaglige tema. De kan kommunisere presist og forståelig muntlig og skriftlig i ulike sjangere. I samtaler og diskusjoner kan elevene begrunne egne standpunkt, argumenterer selvstendig og saklig og anerkjenner andres argumenter. Videre viser elevene kompetanse når de kombinerer virkemidler og modaliteter kreativt og reflekterer kritisk over tekst og kildebruk. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner med relevans for eleven. Læreren skal sette én standpunktkarakter, der elevens skriftlige og muntlige kompetanse vektes likt.
Etter Vg1 studieforberedende
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
De kursiverte målene er spesifikke for studiespesialiserende utdanningsprogram
- skrive fagartikler om norskfaglige eller tverrfaglige emner
- forklare hvordan referent- og setningskoblinger skaper sammenhenger mellom setninger
- presentere norskfaglige og tverrfaglige emner muntlig med eller uten digitale verktøy
- reflektere over innhold, form og formål i skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk
- reflektere over hvordan samtidstekster framstiller kulturmøter
- bruke kunnskap om retoriske appellformer og språklige virkemidler til å reflektere kritisk over sakprosatekster
- lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
- kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
- sammenligne særtrekk i norsk med samisk og andre språk og utforske hvordan språklige møter skaper språkendring
- skrive tekster med god tekstbinding, ortografi og tegnsetting
- bruke ulike informasjonskilder på en kritisk og selvstendig måte og mestre reglene for kildebruk
- vurdere og revidere egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk etter Vg1 studieforberedende når de i samtaler og diskusjoner begrunner egne standpunkt, argumenterer selvstendig og saklig og anerkjenner andres argumenter. De kan bruke retoriske appellformer i diskusjoner og presentere norskfaglige og tverrfaglige emner på ulike måter. Videre viser elevene kompetanse i norsk når de skriver tekster i ulike sjangere på hovedmål og sidemål. Dette innebærer blant annet at elevene kan skrive artikler om norskfaglige eller tverrfaglige emner. Videre kan de kommentere sider ved innhold, form og formål i ulike tekster, kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt og bruke relevant fagspråk til å reflektere kritisk over sakprosatekster. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner. I halvårsvurderingen for Vg1 skal læreren sette én karakter i norsk muntlig og én karakter i norsk skriftlig. Karakteren i norsk skriftlig skal settes på grunnlag av vurderingssituasjoner i både hovedmål og sidemål.
Etter Vg2 og Vg3 - studieforberedende
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- gjøre greie for innhold, form og formål i et utvalg norrøne tekster i oversettelse og sammenlikne med tekster fra nyere tid
- reflektere over hvordan tekster fra 1500-, 1600- og 1700-tallet forholder seg til litterære tradisjoner, og vurdere om tekstene er aktuelle i dag
- analysere og tolke skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1800-, 1900- og 2000-tallet
- gjøre greie for hvordan tekster fra 1800- og 1900-tallet forholder seg til litterære tradisjoner, og sammenlikne disse med tekster fra nyere tid
- analysere og tolke svenske og danske tekster i originalspråk og sammenlikne med relevante norske tekster
- skrive essay som prøver ut tanker og ideer fra tekster
- skrive retoriske analyser av sakprosatekster
- skrive fagartikler som greier ut og drøfter norskfaglige emner
- skrive tekster med presist og nyansert ordforråd, god tekstbinding og korrekt tegnsetting på hovedmål og sidemål
- bruke fagkunnskap i samtaler og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner
- argumentere faglig i spontane og forberedte diskusjoner
- bruke kunnskap om grammatikk, tekst og sjanger til å forbedre egne tekster
- analysere modaliteter i ulike medier og samspillet mellom dem
- bruke metaspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt
- forklare hva som særpreger språksituasjonen og språkpolitikken i Norge sammenlignet med andre land i Norden
- gjøre greie for språklige endringer i Norge i dag og diskutere sammenhenger mellom språk, kultur og identitet
Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Elevene viser kompetanse i norsk når de kan drøfte norskfaglige emner, tolke tekster, bruke relevant fagspråk og reflektere kritisk og selvstendig rundt faglige spørsmål. I norsk muntlig viser elevene kompetanse når de kan bruke norskfaglige kunnskaper og ferdigheter i diskusjoner, samtaler og ulike former for presentasjoner, både i spontane og planlagte situasjoner. Læreren skal legge til rette for at elevene får utvikle og vise kompetansen sin gjennom ulike muntlige vurderingssituasjoner. I norsk skriftlig viser elevene kompetanse når de kan skrive tekster i ulike sjangere på hovedmål og sidemål. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner.
I halvårsvurderingen for Vg2 skal læreren sette én karakter i norsk muntlig og én karakter i norsk skriftlig. Karakteren i norsk skriftlig skal settes på grunnlag av vurderingssituasjoner i både hovedmål og sidemål. I halvårsvurderingen for Vg3 skal læreren sette én karakter i norsk muntlig, én karakter i norsk sidemål og én karakter i norsk hovedmål. Etter Vg3 skal eleven ha standpunktkarakter i norsk muntlig, norsk hovedmål og norsk sidemål. Læreren skal sette standpunktkarakterer i hovedmål og sidemål ut fra en helhetsvurdering som er basert på et bredt utvalg elevtekster. Etter Vg3 skal elevene ha obligatorisk eksamen i norsk hovedmål og trekkeksamen i norsk sidemål og norsk muntlig.
3. Vurdering
3.1. Fagspesifikk omtale av vurdering i fag
Opplæringen og vurderingen i faget skal være i tråd med overordnet del av læreplanverket. Læreren skal gjennom sin vurderingspraksis støtte opp under elevens dybdelæring, motivasjon og mestring.
Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering i faget. Kompetansemålene skal forstås i lys av formålsparagrafen i opplæringsloven, overordnet del og teksten Om faget.
Elevene skal medvirke i egen læring. De skal få muligheten til å vise kompetansen sin på ulike måter, reflektere over læringen og delta aktivt i vurderingen av eget arbeid. Læreren skal støtte og veilede eleven til å kunne sette seg mål og vurdere egen utvikling.
Underveisvurderingen i fag skal brukes som et redskap i læreprosessen, gi grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i faget. Den kompetansen eleven har vist underveis i opplæringen, er en del av grunnlaget for vurderingen når standpunktkarakteren i fag skal fastsettes.
I standpunktvurderingen skal læreren vurdere den samlete kompetansen i faget. Vurderingsgrunnlaget skal ivareta bredden i kompetansemålene i læreplanen. Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsettingen av standpunktkarakteren.
3.2. Sluttvurdering
I oppdragsbrev 32-18 fastslår Kunnskapsdepartementet at sluttvurderingen i faget ikke skal endres. Læreplangruppen får kun komme med anbefalinger som angår antall karakterer i underveisvurderingen. Læreplangruppen anbefaler at antall karakterer i underveisvurderingen i norskfaget på 8. og 9. årstrinn på ungdomstrinnet samt på Vg1 og Vg2 reduseres til to: én karakter i norsk muntlig og én i norsk skriftlig.
Synes du læreplanskissen generelt gir en tydelig retning for det eleven skal lære i faget?
Det viser no att at det vert lagt meir vekt på opplæring i språkstruktur enn tidlegare. Det er bra! Samtidig har eg eitt generelt synspunkt på dette området: Gjennom omtalar av korleis læreplangruppa har tenkt, har det komme fram at ein vil byrja med dei minste einingane i språket, altså lydane og fonologien, og gå vidare til morfologi og sidan til setningsstruktur. Her meiner eg at ein langt tidlegare òg kan leggja til rette for at elevane skal jobba med setningsstruktur. For er det ein ting borna har når dei byrjar på skulen som seksåringar, så er det (umedviten) grammatisk kunnskap om sitt eige språk. Det går an å jobba med å stokka om på setningsstrukturen og leggja til ulike funksjonsord på måtar som ungane med ein gong forstår. Tenk til dømes på skilnaden mellom Så stor du er! vs. Så stor er du. vs. Er du så stor? – sjølv små born forstår med ein gong kva tydingsskilnaden mellom setningane er, og det kan ein utforska og leika med utan at ein nødvendigvis treng å bruka grammatisk terminologi for å beskriva det. Og det vil fungera som førebuing for tekstskaping på ein heilt annan måte enn arbeid med orddanning – utan at eg dermed meiner det ikkje også er viktig.
Heilt konkret meiner eg ein allereie etter 2. årstrinn kan leggja inn eit læringsmål omtrent som følgjer:
• utforske og samtale om hvordan ord henger sammen med hverandre og hvordan de sammen skaper betydning og betydningsnyanser
Eg ser i grunnen på eit slikt læringsmål som langt meir meiningsfullt enn følgjande som står no:
• utforske og samtale om opphavet og betydningen til ord og uttrykk
Etter 4. trinn føreslår eg eit læringsmål som følgjer:
- utforske og samtale om hvordan ord settes sammen til større enheter
Ein annan kunnskap borna kjem inn i skulen med som forslaget heller ikkje utnyttar, er den rolleleiken dei fleste born har halde på med i fleire år allereie. Rolleleiken er prega av språkstrukturelle verkemiddel (f.eks. regiytringar i preteritum og rolleytringar i presens) og i store delar av landet – eigentleg utanfor det sentrale austlandsområdet – føregår det dialektveksling mellom eigen dialekt (i regien) og (tilsynelatande) «oslodialekt» (i rollespelet). Dette er ein ressurs som norskfaget bør utnytta: Først etter 7. trinn kjem det eit læringsmål som potensielt kan røra ved dette fenomenet («utforske og formidle tekster gjennom å opptre i roller»).
For øvrig meiner eg språkleg mangfald også burde tematiserast tidlegare i skuleløpet. Det vil vera bra om ein etter 2. trinn tek inn følgjande læringsmål:
• samtale om språklig mangfold [ev. med spesifiseringa bokmål/nynorsk, nabospråk, minoritetsspråk]
Etter 7. trinn føreslår eg at følgjande står der det ukursiverte i første kulepunkt er henta frå utkastet (sjå også kommentaren om samisk innhald nedanfor):
- utforske språklig mangfold i nærmiljøet og samtale om språklige forskjeller og likheter mellom norske dialekter og mellom de nordiske språkene
- kjenne til utbredelsen av og noen kjennetegn ved de samiske språkene, kvensk, romani og romanes
- kjenne til norsk tegnspråk og situasjonen for døve og hørselshemmede i Norge
Eg trur det vil ha vore svært viktig at elevane har møtt språkleg mangfald på ulike måtar tidleg når dei mot slutten av skuleløpet skal arbeida meir omfattande komparativt arbeidet med dette temaet.
I det heile meiner eg at læreplanskissa – slik tradisjonen nok har vore – underkjenner mykje av den naturlege og umedvitne kunnskapen om språk som born har allereie i tidleg alder. Er det kanskje lærarane som manglar eller har gløymt denne kunnskapen? Har det drukna heilt i lærarutdanninga?
Synes du læreplanskissen er fornyet og tilstrekkelig fremtidsrettet?
På den eine sida ser eg på styrkinga av grammatikkopplæringa som framtidsretta. Det å læra elevane at språk har struktur, og at denne strukturen kan beskrivast, er også nyttig for forståinga av samhandlinga mellom menneske og maskin og korleis ein må stilla krav til teknologi som skal handsama språk.
Samtidig kan eg ikkje sjå at elevanes eige språk på nye medium vert tematisert nokon stad. Utanfor det sentrale austlandsområdet er til dømes "skriftleg dialekt" svært utbreidd blant ungdom og mange stader snarare regelen enn unnataket i private skrivepraksisar, med dei utfordringar – og moglegheiter! – det gir for skriftspråksopplæring. Ein oppvakt lærar finn ein heimel for å ta tak i dette gjennom følgjande læringsmål etter 7. trinn:
- utforske og bruke språklige virkemidler og ulike modaliteter i egen tekstskaping
Men eg tvilar likevel på at det er det ein har tenkt på når dette læringsmålet vart formulert, og eg trur det er lurt å få på plass noko som meir eksplisitt tematiserer private skrivepraksisar i elektroniske kommunikasjonskanalar (‘computer mediated communication’).
Eg tykkjer eller det er lite framtidsretta at språkhistorie er så nedtona. Det er ingen læringsmål for grunnskulen som handlar om indre språkhistorie. For 10. trinn er det eitt læringsmål for ytre språkhistorie: forklare den historiske bakgrunnen for de to målformene og statusen til de offisielle språkene i Norge. For grunnskulen er det altså ingen krav til å ha vore innom verken norrønt eller mellomnorsk eller språkhistoriske utviklingar frå dei språkstega til moderne norsk. For vg2/vg3 kjem det derimot inn. Eg skal gi fire grunnar for at meiner det er synd å kasta språkhistorie ut på denne måten, og dei er:
- språkhistoriske perspektiv er ei støtte for arbeidet med talemål som framleis er med og eventuelt også nabospråk dersom det kjem inn i større grad
- dei aller fleste av oss går og trør i språkhistoria kvar einaste dag: Restar av det gamle språket ligg strødd rundt i landskapet i form av stadnamn, og arbeid med stadnamn kan både vera ei rik og engasjerande kjelde til læring og ikkje minst lokal forankring – Røyken er ikkje det same som røyken, og Grøtfjorden i Tromsø er ikkje fylt med graut.
- Arbeid med indre språkhistorie er også arbeid med språkstruktur, så slik er det ei kjelde til å opparbeida det metaspråklege medvitet.
- Og på same måte som språkhistoriske perspektiv er ei støtte for arbeidet med talemål og ev. nabospråk, er det også ei støtte for arbeidet med bokmål og nynorsk: Der den ytre språkhistoria forklarar den norske språkstoda, gir den indre språkhistoria heilt sentrale perspektiv på kvifor dei to målformene ser ut som dei gjer.
Synes du kompetansemålene uttrykker det viktigste elevene skal lære i faget på en tydelig måte?
Synes du læreplanskissen viser en god balanse mellom styring av innhold, og skolene og lærerens handlingsrom for valg av metoder og tilpasning til ulike elevgrupper?
Synes du verdigrunnlaget er ivaretatt i læreplanskissen?
Sjå siste kommentar nedanfor.
Synes du samiske verdier er nok belyst i læreplanskissen?
Står det noko om samiske verdiar i det heile?
Synes du de tverrfaglige temaene er godt ivaretatt i læreplanskissen?
Nei, ikkje godt nok.
Eg vil først trekka fram desse formuleringane i 1.3: «I norskfaget står kulturelt og språklig mangfold i et spenningsforhold til nasjonal kulturarv. Dette spenningsforholdet skaper felles referanserammer, samtidig som det gir rom for ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer.» Det er uklart kva for spenningsforhold ein siktar til her, og ein kan berre spekulera. Meiner ein til dømes at det er eit spenningsforhold i å både ta vare på dialektar og nynorsk og å samtidig tematisera det språklege mangfaldet som har komme med moderne innvandring til særleg dei større byane? Somme vil i så fall meina at det slett ikkje er noko spenningsforhold her. Her trengst det anten utdjuping/klargjering eller sletting!
Omtalen av dei tre temaa i forslaget som no er lagt fram, har elles noko svært instrumentelt over seg, og ingen stader kjem ein inn på samspelet mellom språk og samfunn og at språk i mange samanhengar blir eit symbol for kulturelle og etniske konfliktar med konsekvensar for både folkehelse og demokrati. Eit av dei fremste grepa i fornorskinga av den samiske og kvenske befolkninga, var å ta frå dei språka sine, og tapet av språket er noko av det mest smertefulle ein får høyra om av dei som opplevde fornorskinga anten sjølv direkte eller indirekte gjennom foreldre eller besteforeldre. Og når no nye generasjonar ønskjer å ta språket tilbake – som den fremste kulturmarkøren – møter det folkeleg motstand i majoritetsbefolkninga og i varierande grad også strukturell motstand frå styresmaktene, og språk blir med det ein arena for kulturkamp som rører ved demokrati, såvel som folkehelse og livsmeistring. (Ketil Lenert Hansen, UiT, har i si forsking funne at 35 % av den samiske befolkninga rapporterer å ha opplevd diskriminering mot 3,5 % av den norske majoritetsbefolkninga; fleire opplever det utanfor forvaltningsområdet for samisk språk enn innanfor, og innanfor forvaltningsområdet opplever dei som ikkje kan samisk, meir diskriminering enn dei som har språket. Sjå m.a. https://forskning.no/samfunnsmedisin-stress-etnisitet/2011/06/samer-stresses-av-mobbing) Parallellar kan her trekkast både til språkstriden (nynorsk vs. bokmål) og til korleis majoritetssamfunnet behandlar nye minoritetar – språk er ein faktor som rører ved mykje meir enn ferdigheiter.
Synes du læreplanskissen viser et realistisk omfang i faget og at læreplanen legger til rette for dybdelæring?
Synes du språket i læreplanskissen er klart og forståelig?
Følgjande sjablonmessige formulering går att etter dei ulike hovudtrinna:
Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevenes kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner.
Eg tykkjer formulering er lite spesifikk og at ho såleis ikkje eigentleg seier så veldig mykje.
Hva er viktig å ivareta i en fagspesifikk omtale av vurdering i læreplanen uten å begrense lærernes handlingsrom?
Synes du grunnleggende ferdigheter er godt ivaretatt i læreplanskissen?
Synes du læreplanskissen viser en tydelig progresjon i faget?
Eg har først og fremst synspunkt her som gjeld læringsprogresjonen innanfor språkstruktur (grammatikk). Det sterkare fokuset på morfologi som er uttrykt, er bra, men eg trur det vil styrkast meir om ein også tek inn læringsmål om setningsbygning. Det vil styrka arbeidet med morfologi, men ikkje minst vil det også leggja til rette for arbeidet med retorikk og kommunikasjon. Eg etterlyser altså ein sterkare hermeneutisk progresjon. Sjå meir om dette ovanfor.
Synes du samisk innhold er ivaretatt i læreplanskissen?
Sjølv om det gjennom heile skuleløpet står at ein skal lesa tekstar i omsetjing frå samisk, gir det ingen garanti for at ein får kunnskap om samiske forhold i monaleg grad. Først på vg1 studspes og vg2 yrkesfag er det konkrete læringsmål som handlar om noko anna enn tekstar i omsetjing i og med at ein då skal «sammenligne særtrekk i norsk med samisk og andre språk og utforske hvordan språklige møter skaper språkendring». Det blir særs vanskeleg for lærarane å følgja opp dette læringsmålet dersom elevane aldri har vore borti noko om samisk språk tidlegare, og eg meiner det bør inn konkrete læringsmål om samiske språk etter 7. trinn. Eg meiner det også bør inn noko om dei andre historiske minoritetsspråka som Noreg har anerkjent gjennom Den europeiske pakta om regions- eller minoritetsspråk (sjå https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/midtspalte/minoritetssprakpakta/id86936/), dei nordiske nabospråka og norsk teiknspråk, og eg føreslår difor at ein legg til følgjande læringsmål etter 7. trinn:
- kjenne til utbredelsen av og noen kjennetegn ved de samiske språkene, kvensk, romani og romanes
- kjenne til norsk tegnspråk og situasjonen for døve og hørselshemmede i Norge
Eg føreslår også at læringsmålet om å utforska språkleg mangfald i nærmiljøet etc. får tillegget som er kursivert nedanfor:
- utforske språklig mangfold i nærmiljøet og samtale om språklige forskjeller og likheter mellom norske dialekter og mellom de nordiske språkene
Hadde det vært ønskelig med adskilte mål for elevenes skrivekompetanse på hovedmål og sidemål?
Åpner de foreslåtte målene på Vg2YF for god yrkesretting av norskfaget?
Er det hensiktsmessig å slå sammen Vg2 og Vg3 slik læreplangruppa foreslår?
Er dette et hensiktsmessig grep?
Dette rører ved spørsmålet ovanfor om det framleis bør vera felles skrivemål i hovudmål og sidemål. Det var ikkje noko eige kommentarfelt over, så kommentaren som følgjer bør lesast som ein kombinert kommentar til dei to spørsmåla.
Og samla sett handlar dette etter mitt syn om det som kanskje er det vanskelegaste av alle spørsmål ved norskfaget, nemleg at det er ein sentral del av forvaltninga av offisiell norsk språkpolitikk, vedteken av Stortringet, ein politikk som ser bokmål og nynorsk som juridisk likestilte og der begge skal vera samfunnsberande språk i landet. Som del av den politikken har det vore ein uttrykt ambisjon at alle skal læra begge dei norske skriftspråka, og difor føreskriv opplæringslova både opplæring i begge i skulen og eigen karakter i hovudmål og sidemål. Ei endring av denne ambisjonen vil etter mitt syn vera i strid med den offisielle språkpolitikken og difor ikkje akseptabel.
Utfordringa for norskfaget er såleis klar: Som ei generalisering gjeld det i dag at elevar ikkje blir like gode i nynorsk som i bokmål når dei går ut av den norske skulen. Det gjeld ikkje berre bokmålselevane, som altså har nynorsk som sidemål; det gjeld også nynorskelevane, altså dei som har bokmål som sidemål. Alle – i statistisk forstand – er best i bokmål! Saman med professor i sosiologi ved UiA, Morten Blekesaune, har eg akkurat gjennomført ein studie av standpunktkarakterar i 10. trinn i dei fire vestlandsfylka i perioden 2008-2017. 90 % av alle nynorskelevar bur på Vestlandet men dei utgjer samtidig berre 40 % av alle elevar i og med at byane på Vestlandet er bokmålsdominerte. Me delte kommunane inn i nynorskkommunar og bokmålskommunar og fann då at for nynorskkommunane gjaldt det at sidemålskarakteren var betre enn hovudmålskarakteren (snitt på 3,81 vs. 3,76). For bokmålskommunane er det omvendt (snitt på 3,66 vs. 3,89). Alle er altså best i bokmål. Og for ordens skuld: Justert for utdanningsnivå i den vaksne befolkninga er nynorskelevane, og då særleg jentene, betre i bokmål enn bokmålselevane sjølve. I alle fall om ein skal ta karakterane for god fisk.
Dette er ikkje noka stor overrasking. Me veit jo godt at bokmål dominerer det norske språklege landskapet og at nynorskelevar badar i bokmål medan bokmålselevar knapt nok får ein liten dusj i ny og ne. Og det definerer ei klar oppgåve for norskfaget: Opplæringa i det mindre brukte av dei to norske språka må styrkast. Bokmålselevane må jobba meir med sidemål og nynorskelevane må jobba meir med hovudmål.
Innføringa av tidlegare start med sidemål som kom i 2012, har vore eit steg i rett retning – for bokmålselevane – og dette ligg urørt i det noverande læreplanforslaget. Forslaget er at det berre skal vera to norskkarakterar i 8. og 9. trinn og vg1 og vg2, ein skriftleg og ein munnleg, er nytt.
Dette forslaget svarar på eit tydeleg rop frå lærarstanden, nemleg at to skriftlegkarakterar stel verdifull tid frå opplæringa. Men svarar det på den utfordringa skissert ovanfor? NIFU-rapporten om forsøka med ein skriftlegkarakter som kom no for kort tid sidan, konkluderer med nøgde lærarar. Han dokumenterer derimot ikkje effektar på læringsutbytet, og såleis heller ikkje noka styrking av nynorskopplæringa. Og det kjem fram at det er ein tendens til at arbeidet med sidemål vert nedprioritert i fråværet av eit eksplisitt vurderingskrav. Ja, den eine skriftlegkarakteren skal vera basert på vurderingar i både hovudmål og sidemål, men det vert ikkje sagt noko om kor mange av kvart.
Så det kan godt henda at denne endringa av vurderingsregimet gjer livet lettare for hardtarbeidande norsklærarar. Men det er etter mitt syn ikkje gitt at det vert noko positivt bidrag til å heva kompetansen i det mindre brukte av dei to norske skriftspråka. Eg skal likevel ikkje utelukka at det kan sameinast med ei styrking av nynorskopplæringa. Men det som først og fremst trengst, er ein ny langsgåande didaktikk for det mindre brukte språket. Og eigentleg veit me kva nøkkelen er: Ta språket i bruk. Implisitt læring. Lesa meir nynorsk, både i norskfaget og i andre fag. Skriva meir nynorsk. Byrja tidlegare.
På dette feltet er eg ikkje blåøygd. Eg forventar ikkje at ein samla lærarstand utan vidare vil støtta opp om ein slik dugnad. Men ein bør vera klar over dette: Det vil auka den allmenne språkkompetansen for alle elevar. Det fordrar meir konkret arbeid med sjølve språket og vil dermed stimulera det metaspråklege medvitet til elevane.
Som nemnt over er nynorskelevane betre i bokmål enn bokmålselevane sjølve når ein justerer for utdanningsnivå. Men dei er òg betre i engelsk og matematikk! Og hovudmålskarakteren er like god hjå nynorskelevane som hjå bokmålselevane når ein gjer denne justeringa. Så det er effekten av tospråklegheit.
Dette imperativet som eg forfektar her, ser eg i eit danningsperspektiv som heilt sentralt. Det handlar om å forvalta den offisielle norske språkpolitikken og den norske kulturarven slik den er bygd inn i den norske språkstoda. Korleis det best bør skrivast inn i den nye læreplanen, kan diskuterast, men eg meiner det som eit minimum bør inn eit tillegg om dette i avsnitt 1.1. Fagets relevans à la dette:
Faget er sentralt for å opprettholde norsk som samfunnsbærende språk i Norge og i forvaltningen av norsk språkpolitikk. Elevene skal lære å mestre begge de norske skriftspråkene, og norskfaget har et særlig ansvar for at dette målet nås.
I tillegg vil det ikkje skada om det kjem inn eksplisitte læringsmål som synleggjer at det må leggjast særleg vekt på opplæring i det mindre brukte av dei to norske skriftspråka.