Inkluderende fellesskap for barn og unge
1. Innledning
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ønsker innspill på om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag og analyse oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring, statlig og lokalt støttesystem. Videre ønsker vi en tilbakemelding og vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole. Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tiltak, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud. Som vedlegg følger oversikt over spørsmålene i den digitale høringen.
Du/dere kan mellomlagre svaret på høringsuttalelsen, og du/dere kan også hoppe over spørsmål underveis.
Du finner Kunnskapsdepartementets høringsbrev nederst på siden.
Lenke til informasjon om høringskonferansene
Takk for at du/dere tar dere tid til å delta i høringsrunden.
2. Kunnskapsgrunnlaget
Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag som beskrives i rapportens Del 1, er dekkende.
Jfr. innledningen punkt 1.7.1 i rapporten.
Jfr. Del 1 kapittel 2 i rapporten
Jfr. Del 1 kapittel 3 i rapporten
Jfr. Del 1 kapittel 4 i rapporten
Jfr. Del 1 kapittel 5 i rapporten
Samfunnsviterne organiserer de fleste pedagogisk-psykologiske rådgiverne i PP-tjenesten i Oslo kommune. Akademikernes høringsuttalelse levert den 19.juni 2018 og Samfunnsviternes høringsuttalelse levert den 26.juni 2018 bygger begge på innspill fra våre medlemmer i Samfunnsviterne i Oslo PPT. Samfunnsviterne i Oslo PPT har imidlertid noen flere kommentarer og innspill, spesielt når det det gjelder ekspertgruppens forslag om nytt helhetlig system, forslag til regelverksendringer og vi har mer omfattende kommentarer og forslag når det gjelder alternative tiltak og systemendringer, derfor har vi behov for å levere en egen høringsuttalelse.
Samfunnsviterne i Oslo PPT er glade for en debatt som setter kvaliteten på det det spesialpedagogiske tilbudet i barnehager og skoler og kvaliteten i det pedagogisk-psykologiske hjelpesystemet på dagsorden. Vi mener ekspertgruppen har satt søkelyset på flere utfordringer innenfor disse systemene som vi kjenner godt igjen og som vi mener at det er viktig å gjøre noe med, noe vi selvsagt ønsker å bidra til. Vi mener likevel at store deler av virkelighetsbeskrivelsen og dermed også analysen i rapporten er svært mangelfull og unyansert. Samfunnsviterne i Oslo PPT har følgende kommentarer til rapportens kunnskapsgrunnlag når det gjelder PPTs mandat og når det gjelder sakkyndige vurderinger og om PPTs kompetanse:
- Om PPTs mandat slik det presenteres i rapportens kunnskapsgrunnlag
Ekspertgruppen problematiserer at Norge er det eneste Skandinaviske landet som er pålagt å organisere en pedagogisk-psykologisk tjeneste (jfr. opplæringsloven § 5-6). At Norge har en lovfestet rett til at barn og unge skal ha en pedagogisk-psykologisk utredning og en sakkyndig vurdering av en lovpålagt instans som er faglig og økonomisk uavhengig før det fattes vedtak om særskilte tiltak og tilrettelegginger, anser Samfunnsviterne i Oslo PPT som en styrke heller enn en svakhet fordi verken barnehagene eller skolene kan sette inn tilfeldige tiltak uten å ha utredet hva det enkelte barn eller den enkelte ungdom strever med og dermed har behov for. Vi mener at det har betydning at PPT er en faglig og økonomisk uavhengig instans som ikke kan instrueres av skolene eller skoleeier i sakkyndige vurderinger når det gjelder barns og unges behov. Vi kan ikke se at ekspertgruppen vektlegger denne autonomien i sitt kunnskapsgrunnlag.
Ekspertgruppen hevder følgende om PPTs såkalte systemrettede mandat (jfr. side 169 i rapporten): I 1998 ble opplæringslovene samlet til én lov, og PP-tjenesten fikk også tillagt oppgaven med å hjelpe de kommunale og private skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å inkludere alle elever, og det refereres her til Hesselberg & Tetzchner (2016). Som Samfunnsviterne allerede har påpekt i høringsuttalelsen av 26.06.18, var det system rettede mandatet som ble innført som et tilleggs mandat og hjemlet i opplæringsloven § 5-6 i 1998, begrenset til å gjelde for elever med særskilte behov, noe som fortsatt er gjeldende i dag. Dette ble problematisert i Djupedal utvalgets utredning (NOU 2015:2 Kapittel 17.4) og foreslått endret med ny lovhjemmel og utvidet til å gjelde for alle førskolebarn og elever. Samfunnsviterne støttet utvalget og argumenterte for at en slik mandatsendring vil kunne forsterke satsingsområdet tidlig innsats og i tillegg også bidra til økt forebyggende fokus, noe som vil være avgjørende for å kunne avhjelpe den andelen av elevene på 15-25% som har behov for tilpasset opplæring ut over det som kan gis innenfor den ordinære opplæringen.
- Kommentar ad. ekspertgruppens fremstilling av sakkyndig vurdering:
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at det er beklagelig at ekspertgruppen i sitt kunnskapsgrunnlag fremstiller utredningsfunksjonen og sakkyndighetsfunksjonen som er lagt til PPT som uviktig og at utredning er noe som skal prioriteres mindre i det foreslåtte nye systemet. Vi mener at sakkyndighetsarbeidet i PPT har fått en for ensidig beskrivelse i rapporten, noe som har fått konsekvenser for både analysen og forslagene til tiltak, noe vi mener er svært beklagelig.
I rapporten fremstiller ekspertgruppen PPT som et byråkratisk skrivebordsarbeidsom krever 80 % av PPTs arbeidstid. Dette bruker ekspertgruppen gjennomgående som en forklaring på at PPT står for langt unna førskolebarna / elevene. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener denne virkelighetsbeskrivelsen blir feil og lite gjenkjennbar og vi undrer oss også over tallgrunnlaget ekspertgruppen viser til i denne sammenhengen. En sakkyndig vurdering innebærer dog at det må skrives, men selve skrivingen er en oppsummering av selve utredningsarbeidet. Skrivingen er et sakkyndighetsarbeid med svært komplekse lovkrav som skal formuleres skriftlig. Det er fem punkter som kreves besvart i en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3; eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, elevens lærevansker og andre særlige forhold, realistiske opplæringsmål, om en kan hjelpe eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Disse punktene gjelder både for utredning og for tilråding, noe som betyr at det egentlig er ti lovkrav som PPT skal oppfylle når det skal utarbeides sakkyndig vurdering for en elev. Som en del av en sakkyndig vurdering skal det gjennomføres en pedagogisk-psykologisk utredning som tar sikte på å finne ut om det foreligger utviklings- / lærevansker, hva som er elevens læringspotensial, samtaler med eleven, dens foresatte og lærere og i tillegg suppleringer med eventuelle testundersøkelser og gjennomgang av skolens egne kartlegginger. I en utredning ligger det mye direkte arbeid både med det enkelte barn eller ungdom, men også undersøkelser i systemet rundt den enkelte, i samarbeid med systemet. Vi viser blant annet til Utdanningsdirektoratets egen beskrivelse av PPTs sakkyndighetsarbeid delt inn i ulike faser, en beskrivelse som stemmer godt med våre egne erfaringer som pedagogisk-psykologiske rådgivere. Vi mener at ekspertgruppen med fordel kunne beskrevet denne delen av PPTs arbeid mer nøyaktig.
Ekspertgruppen hevder at de sakkyndige vurderingene som utarbeides av PPT kun brukes til å fatte enkeltvedtak. På denne måten fremstilles enkeltvedtak som noe uvesentlig av ekspertgruppen, noe vi finner meget spesielt. Enkeltvedtak har som hensikt å bidra til å ivareta barnas og elevenes rettsikkerhet og verne mot uheldige og uriktige avgjørelser. Vi mener at et enkeltvedtak om spesialundervisning basert på en sakkyndig vurdering har stor praktisk betydning for elever og deres foresatte fordi de har rett til å se hva vedtaket går ut på, hva det er basert på og de har muligheten til å klage på enkeltvedtaket. Videre skal en sakkyndig vurdering også legges til grunn for utarbeidelsen av individuelle opplæringsplaner (IOP) i henhold til opplæringsloven § 5-5.
Ekspertgruppen refererer til rapporter fra Felles Nasjonalt Tilsyn (2014–2017) som viser at PPT ikke gir tydelige tilrådninger i de sakkyndige vurderingene når det gjelder hvilken organisering av opplæringen som ivaretar elevens individuelle behov. Tilsynene har vist at flere av PPTs sakkyndige vurderinger ofte mangler tilrådninger om hvilken kompetanse som kreves hos undervisningspersonalet for å ivareta elevenes individuelle behov. Barneombudet peker også i sin rapport Uten mål og mening? (2017) på at det er store variasjoner når det gjelder kvaliteten på sakkyndige vurderinger fra PPT. De viser blant annet til at det fremgår i flere av de sakkyndige utredningene at PPT har snakket med skole og foreldre, men ikke med eleven selv. Mange av de sakkyndige vurderingene mangler en tydelig beskrivelse av elevenes potensial for utvikling og en beskrivelse av realistiske opplæringsmål, noe som kan føre til at elevene får et dårligere opplæringstilbud.
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at det er uakseptabelt at kvaliteten på de sakkyndige vurderingene som er undersøkt av Barneombudet og tilsynene er av så dårlig kvalitet som det har vist seg, men vi kan likevel ikke se at ekspertgruppen har grunnlag for å generalisere i den graden de gjør når de fremstiller sakkyndige vurderinger som ubetydelige for førskolebarn og skoleelevers pedagogiske opplæringssituasjon og dermed også deres behov for særskilte rettigheter. Vi mener at ekspertgruppens forslag om å fjerne retten til sakkyndig vurdering og dermed frata barn og unge retten til en faglig uavhengig pedagogisk-psykologisk utredning er helt urimelig og paradoksal sett i lys av den kunnskapen vi har i dag om hvordan ulike utviklings-, lærings- og psykisk / helserelaterte vansker arter seg og fordeler seg i barne- og ungdomsbefolkningen og som bidrar til redusert fungering i skolehverdagen og at det er flere elever som har behov for utredning og tilrettelegging enn de som mottar dette i dag. PPT er den viktigste 1. linje instansen når det gjelder nettopp å oppdage disse vanskene.
- Kommentar ad. PPTs kompetanse slik den fremstilles i rapporten:
PPTs utrednings- og sakkyndighetskompetanse omtales i rapporten som likeverdig med skolens og lærernes egen kartleggingskompetanse, noe som ikke er riktig. I PPT arbeider det pedagoger med fordypning i spesialpedagogikk eller pedagogisk psykologi og psykologer med høy utredningskompetanse inkludert test- og kartleggingskompetanse. Avstanden mellom de som arbeider i PPT og barnehagelærere / lærere når det gjelder utredningskompetanse i betydning avdekke utviklings- / lærevansker, er betydelig. Det er denne utrednings- og kartleggingskompetansen barnehagene og skolene etterspør hos PPT nettopp fordi de ikke innehar den selv. PPT er en viktig 1. linje instans når det gjelder å bidra til oppdagelse av vansker som krever tilrettelegginger i barnehagen / skolen, samtidig er PPT den viktigste instansen som bidrar til barn og ungdom som har behov for bistand fra spesialisthelsetjenestene, blir henvist dit. Vi ønsker også å presisere spesialisthelsetjenestene og habiliteringstjenestene krever grunnutredninger fra PPT før de iverksetter mer omfattende utredninger og vurderinger.
Jfr. Del 1 kapittel 6 i rapporten
Se våre kommentarer om synspunkter på ekspertgruppens foreslåtte regelverksendringer.
3. Analyse
Vi ønsker din/deres vurdering av om ekspertgruppens analyse av dagens situasjon er dekkende, jfr. kapittel 7 i rapporten.
Ekspertgruppens analyse viser at førskolebarn og elever med spesielle behov ikke blir møtt med tilstrekkelig pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i spesialundervisningen, noe Samfunnsviterne i PPT anser som det største problemet. Vi er også enige med ekspertgruppen om at det er et problem at det ventes for lenge før det iverksettes adekvate tiltak for å øke elevenes læringsutbytte. Vi deler også ekspertgruppens bekymring om at det i dag er langt flere elever som har behov for tilrettelegging ut over det ordinære opplæringstilbudet enn de som får dette i dag.
Samfunnsviterne i Oslo PPT støtter ikke ekspertgruppens hovedkonklusjon i analysedelen om at vi i dag har et lite funksjonelt og ekskluderende spesialpedagogisk støttesystem som mangler kompetanse på barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging -og at PPT og Statped som aktører i dette systemet, har egeninteresser i at disse systemene opprettholdes. Vi mener dette er en påstand som faller på sin egen urimelighet.
Som Samfunnsviternes høringsuttalelse av 26.06.18 viser til, har det vært jobbet mye både på nasjonalt og lokalt nivå når det gjelder PPTs sakkyndighetspraksis den senere tid (for eksempel Utdanningsdirektoratets kvalitetskriterier, fylkesmennenesutdanningsavdelinger og i utdanningsinstitusjoner som tilbyr etter- og videreutdanning til PPT, for eksempel NTNU, SEVU PPT). Vi viser også til føringene i Statsbudsjettet for 2018 om at regjeringen ønsket å fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på det arbeidet PPT skal gjøre.
Det er derfor slik vi ser det,et stort paradoks at ekspertgruppen ønsker å avvikle PPT i sin nåværende form og i stedet etablere en tjeneste som slik vi tolker det, får et enda mer uklart mandat et mer utydelig rammeverk enn hva PPT har per i dag. Samfunnsviterne i Oslo PPT er sterkt bekymret for at vi ved en slik omstillingsprosess vil miste verdifull tverrfaglig kompetanse.
4. Tiltak om et helhetlig system
Vi ønsker din/deres vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system, jfr. Del 2 kapittel 8 i rapporten
Vi er her opptatt av hvordan du/dere vurderer helheten av tiltak. Nedenfor vil du/dere få anledning til å kommentere enkeltområder og tiltak.
Ekspertgruppens tanke om et helhetlig system for en inkluderende og pedagogisk praksis i barnehager og skoler er god men representerer ikke noe nytt tankegods. Slik vi ser det representerer dagens PPT allerede en del av et helhetlig system og svært mye av det arbeidet som gjøres av PPT gir god utvikling og gode resultater til barn og ungdom. Vi er enige med ekspertgruppen om at det er mange områder som må styrkes og forbedres, men helheten i ekspertgruppens forslag som bygger på en tredeling av innsatstyper er innsatser som fullt ut er realiserbar innenfor dagens rammer og system. Tredelingen av innsatser er faktisk er en form for inndeling av tjenestetilbud som allerede ivaretas av PPT i flere kommuner i dag.
Å legge om dagens PPT og allokere ressurser fra PPT og Statped til en generell pedagogisk veiledningstjeneste og til lokale støtteteam i barnehager / skoler slik ekspertgruppen foreslår, vil rasere det tverrfaglige kompetansemiljøet som er representert i PPT og Statped. Samfunnsviterne i Oslo PPT tror en slik omlegging vil medføre enda mer tilfeldig praksis enn hva vi har i dag. En generell veiledningstjeneste uten klare juridiske mandater kan ikke alene løse de utfordringene barn og ungdom strever med i barnehager / skoler. Det er helt nødvendig at kommunene har gode tverrfaglige lokale / interkommunale fagmiljøer som både kan utrede og veilede for å kunne utvikle god og likeverdig praksis, og med juridiske rammer som sikrer at kommunene er nødt for å prioritere dette arbeidet. Å dele opp utredningsfunksjoner og veiledende funksjoner og dele opp og gradere barn og unges behov slik ekspertgruppens modell i stor grad legger opp til, mener vi er svært uheldig. De fleste som arbeider i PPT har kompetanse på både utredning og veiledning. PPT er kanskje den viktigste instansen når det gjelder å bidra til oppdagelse av tidlige utviklingsvansker og vansker som krever tilrettelegginger i barnehagen / skolen. I tillegg er PPT en viktig instans for å sikre barn og unge får henvisning og hjelp av spesialisthelsetjenesten. Vi mener at denne funksjonen må styrkes slik at flere barn får avdekket sine vansker tidligere.
Barnehagene og skolene må ha tilgang på tilstrekkelige ressurser og kompetanse som kan garantere en uavhengig og helhetlig vurdering av førskolebarna og elevenes behov. Å omdisponere fagpersoner fra PPT og Statped og spre fagkompetansen som disse tjenestene representerer til barnehager og skoler, vil ikke bare bety at etablerte fagmiljøer forsvinner, men det vil ikke være tilstrekkelig med ressurser til å sikre barn og unge et likeverdig tilbud. I Oslo kommune vil det ikke være tilstrekkelig med fagpersoner til å kunne dekke det foreslåtte systemet selv om det tilføres ressurser fra det statlige pedagogiske støttesystemet. Når 1300 stillinger fordeles over hele landet slik det foreslås, vil det uansett bli en svært liten andel på hver skole og barnehage, og vi undrer oss over hvordan ekspertgruppen tenker at ressursene i tillegg til de lokale støttesystemene også skal kunne dekke en veiledningstjeneste.
Å gi skolenes rektor myndighet til å iverksette tiltak i form av særlige tilrettelegginger uten at en faginstans har vurdert behovene først og uten vedtaksfestelse med klageadgang i henhold til lovverket mener vi er helt uaktuelt. Som ekspertgruppen selv viser til i rapporten opplever de fleste rektorer selv at de har god nytte av PPTs sakkyndige vurderinger før de fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Ekspertgruppen er for uklare på om de mener iverksettelse av hjelp og tilrettelegginger, spesielt for elever med varige og store behov skal være en enkeltrettighet eller ikke, noe vi kommenterer ytterligere under punktet om regelverksendringer (punkt 5 vedr. kapittel 8.4 i rapporten).
5. Områder for tiltak
I rapporten beskriver ekspertgruppen flere områder med tilhørende tiltak i del 2, kapittel 8. Er det enkelte områder for tiltak i det helhetlige systemet du/dere har synspunkter på så kan dette utdypes nedenfor.
Jfr. punkt 8.2.1 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT er enige med ekspertgruppen om at barn og unge med behov for særlige tilrettelegginger skal ha rett til lærere med relevant og høy pedagogisk og / eller spesialpedagogisk kompetanse og de øvrige forslagene under punkt 8.2.1 i rapporten; tettpå barnet / eleven, tett samarbeid med foreldre og forskningsinformert opplæring. Dette fordrer at det utdannes og ansettes flere lærere med spesialpedagogisk og pedagogisk / psykologisk kompetanse i skolene.
Når det gjelder tidlig innsats og ekspertgruppens forslag om en obligatorisk kartlegging i 1. trinn er vi noe uenige og mener at tidlig innsats må baseres på mer enn en obligatorisk kartleggingsprøve. Kartlegging er etter vårt syn svært viktig men slike kartlegginger er dessuten allerede langt på vei implementert på de fleste skoler i dag, spesielt i Oslo er kartleggingstrengselen stor.
I Oslo PPT er det iverksatt svært gode rutiner for overgang barnehage / skole. Allerede før skolestart gjennomgås systemet for å sikre at alle barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller barn som har fått annen bistand fra PPT, enten får spesialundervisning (de med de største og vedvarende vanskene) i skolen eller en plan for tilrettelegging. Det startes et forpliktende samarbeid mellom PPT og de aktuelle skolene som skal ta imot skolestarterne allerede våren før skolestart. Det handler om å sikre at forståelse for det enkelte barns behov blir formidlet til skolene slik at lærerne kan legge til rette fra første skoledag. Disse tiltakene er målrettet og direkte knyttet til barnas utviklingsforsinkelser eller andre vansker og utfordringer.
Samfunnsviterne i Oslo PPT er enige med ekspertgruppen om at de pedagogiske prinsippene som skal ligge til grunn for en inkluderende praksis i barnehage og skole skal fokusere på resultater og barnas / elevenes fremgang, at den pedagogiske praksisen må være forskningsbasert og et nært samarbeid med foresatte skal ivaretas samt at barn og unges medvirkning og rett til å bli hørt i forhold til hva de selv tenker om sin egen skolesituasjon (jfr. Barnekonvensjonen), må inkluderes i all praksis. De nevnte prinsippene gjelder også i dag, men vi ser at det er nødvendig med en styrking på flere områder. Vi ser likevel ikke at disse prinsippene kan etterleves bedre i ekspertgruppens forslag til nytt system en innenfor de faglige systemene vi har i dag, tvert imot. Når ekspertgruppen samtidig foreslår å fjerne de juridiske rettighetene som kan sikre barna og elevene disse vilkårene, sammen med en rekke andre rettigheter som de har i dag, mener vi at summen av det systemet ekspertgruppen foreslår fremstår som uforsvarlig og lite gjennomtenkt
Jfr. punkt 8.2.2 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT er enige med ekspertgruppen om at kompetanseheving i barnehager og skoler er sentralt. Vi mener at dette skal være kontinuerlige satsinger, noe det også er i dag.
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at PPT må kunne tillegges en større veiledningsplikt og tilby flere og mer varierte hjelpetilbud både i systemet rundt men også direkte til barn og ungdom som strever -både i form av forebyggende tiltak og i form av direkte hjelp når det har oppstått eller utviklet seg til et problem. I Oslo PPT har vi etablert flere slike faglige team som arbeider direkte med både førskolebarn og skoleelever innen forspråkstimuleringstiltak, lesing / skriving, angst / tause og stille elever (barn med selektiv mutisme), dysleksikurs for ungdom og fagteam for skolevegring for å nevne noe. Våre erfaringer er at barnehagene og skolene ønsker at det tilbys mer av denne typen bistand fra PPT og vi erfarer at slike satsinger kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning til en viss grad.
Jfr. punkt 8.2.3 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at alle elever, inkludert elever med de største og sammensatte vanskene og de som har varige behov, skal ha et opplæringstilbud av høy kvalitet og med faglig utdannet personell som har kompetanse på de aktuelle diagnosene og funksjonshemmingene som er representert hos denne elevgruppen.
Vi mener at det er svært uheldig og muligens også diskriminerende å sette opp en liste over hvilke grupper barn og ungdom som har behov for varige og intensive individuelle tiltakfordi det alltid vil være barn og ungdom i barnehager / skoler som har varige og omfattende individuelle tilretteleggingsbehov, som ikke har de vanskene ekspertgruppen lister opp. I Oslo kommune benyttes et elevprissystem hvor noen utvalgte diagnoser som multifunksjonshemming, barneautisme og psykisk utviklingshemming genererer ekstra midler til skolene dersom elevene skal ha et tilbud på bostedsskolen og ikke i en by omfattende spesialskole- / gruppe. Vi ser at dette systemet ikke tar hensyn til elever med andre diagnoser men like store behov som denne elevgruppen, og vi vil på bakgrunn av dette advare mot at diagnoser og funksjonshemminger rangeres men at det er den enkeltes behov som styrer graden av tiltak.
Ekspertgruppen foreslår at gruppen elever med behov forvarige og omfattende individuelle tiltak skal sikres disse tiltakene uten den individuelle retten som denne gruppen elever har i dag. Dagens ordning krever at det skal fattes enkeltvedtak om spesialundervisning i henhold til forvaltningsloven før det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Ekspertgruppen viser til at likestillings- og diskrimineringsloven gir rett til individuell tilrettelegging i barnehagen og i skolen. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at retten til tilrettelegging i likestillings- og diskrimineringsloven ikke kan erstatte retten til spesialundervisning i opplæringsloven, da likestillings- og diskrimineringsloven ikke sier noe om hva som skal være innholdet eller et forsvarlig opplæringstilbud. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at ekspertgruppens forslag innebærer en betydelig og alvorlig svekkelse av barn og unges rettigheter.
Etter dagens gjeldende rett har alle elever i Norge rett til å få opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK-06). Hvis det skal gjøres avvik fra LK-06 for en enkelt elev, må et slikt avvik hjemles i et enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven §§5-1,5-5. Alle elever har rett til å ha sin opplæring med tilhørighet i en basisgruppe / klasse. Gruppene skal ikke inndeles ut fra faglig nivå (jfr. opplæringsloven § 8-2). Dersom skolen skal avvike fra dette må et slikt avvik fremkomme med tydelighet i en sakkyndig vurdering fra PPT og det skal beskrives i et enkeltvedtak. Samfunnsviterne i Oslo PPT ser ikke at ekspertgruppen har diskutert grundig nok hvordan det skal avgjøres og sikres hvilke avvik fra den ordinære opplæringens innhold (LK-06) og organisering (opplæringsloven § 8-2) som kan gjøres for elever med varige store og sammensatte vansker og behov, hvis man opphever den individuelle retten til spesialundervisning og dermed også retten til et enkeltvedtak. Ekspertgruppens forslag innebærer derfor at elever med de største vanskene og de med store og varige behov ikke kan gis avvik fra innholdet i læreplanverket verken når det gjelder innhold eller organisering, noe som innebærer en svekkelse av denne gruppens rettigheter i forhold rettighetene som de har i dag. Vi vil også presisere at det er mange elever som kan ha større eller mindre behov for avvik / unntak fra den ordinære opplæringens innhold og organisering selv om de ikke har varige og store behov.
Ekspertgruppen beskriver i rapportens punkt 8.2.3 at utredningsarbeidet for gruppen elever med store og varige behov skal legges til en pedagogisk veiledningstjeneste fremfor dagens PP-tjeneste. Vi finner dette forslaget underlig når ekspertgruppen likevel beskriver at denne tjenesten skal ivareta både det medisinske, psykologiske, spesialpedagogiske og spesialpedagogiske perspektivet hvilket er fagretninger som nettopp dagens PPT ivaretar og benytter i det etablerte tverrfaglige samarbeidet med spesialisthelsetjenestene.
Jfr. punkt 8.3.1 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT er enige med ekspertgruppen om at kompetanseheving i barnehager og skoler er sentralt. Vi mener at dette skal være kontinuerlige satsinger, noe det også er i dag.
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at PPT må kunne tillegges en større veiledningsplikt og tilby flere og mer varierte hjelpetilbud både i systemet rundt men også direkte til barn og ungdom som strever -både i form av forebyggende tiltak og i form av direkte hjelp når det har oppstått eller utviklet seg til et problem. I Oslo PPT har vi etablert flere slike faglige team som arbeider direkte med både førskolebarn og skoleelever innen forspråkstimuleringstiltak, lesing / skriving, angst / tause og stille elever (barn med selektiv mutisme), dysleksikurs for ungdom og fagteam for skolevegring for å nevne noe. Våre erfaringer er at barnehagene og skolene ønsker at det tilbys mer av denne typen bistand fra PPT og vi erfarer at slike satsinger kan bidra til å redusere behovet for spesialundervisning til en viss grad.
Jfr. punkt 8.3.2 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener som sagt at det er en styrke for barn og elevers rettsikkerhet at Norge har en opplæringslov som pålegger kommunene å organisere en autonom og faglig og økonomisk uavhengig pedagogisk-psykologisktjeneste (jfr opplæringsloven § 5-6).Vi kan ikke se at ekspertgruppen vektlegger denne autonomien og vi ser heller ikke at førskolebarn og skolelevers rettigheter er ivaretatt i den foreslåtte nye pedagogiske veiledningstjenesten.
I ekspertgruppens forslag til en lokal pedagogisk veiledningstjeneste (jfr. side246 i rapporten) legges det opp til en stor reduksjon av antall førskolebarn og elever som skal ha rett til utredning av sine lærevansker. Samfunnsviterne i Oslo PPT vil advare mot forslaget. Det er flere barn og unge som har behov for utredning av PPT, ikke færre. En direkte følge dersom ekspertgruppens forslag om en pedagogisk veiledningstjeneste tas til følge, vil være at vi får en enorm opphopning av barne- / elevgrupper som ikke får utredet sine vansker og behov eller at de blir utredet for sent. Konsekvensen av dette er at enda flere elever enn i dag blir gående gjennom skolesystemet uten å få adekvattilrettelegging.
Behovet for utredninger i betydning å få hjelp av fagpersoner til å avklare hva slagsvansker som ligger til grunn for læringsutfordringer er større enn antall førskolebarn og skoleelever som mottar særlige tilrettelegginger i dag, noe ekspertgruppen også selv viser til i sin rapport. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener derfor at utredningstilbudet i PPT må økes og styrkes, ikke reduseres. Som vi foreslår og utdyper i punkt 6, bør det kunne være mulig å be PPT om utredninger og hjelp uten at dette nødvendigvis skal være som ledd i en sakkyndig vurdering og med tunge lovkrav som opplæringslovens § 5-3 -sakkyndigvurdering, legger opp til i dag.
En annen innvendig ved å redusere i dagens utredningstilbud slik ekspertgruppenforeslår, er at det vil åpnes opp for et større mangfold av private aktører meden økonomisk interessegevinst som verken barnehagene eller skolene har økonomitil å benytte seg av.
Ekspertgruppen mener at den pedagogiske veiledningstjenesten skal være tettere på, drive mermed systemrettet arbeid, samt utrede og analysere elever med store og varigebehov. Samfunnsviterne i Oslo PPT kan ikke se hvordan ekspertgruppens forslager annerledes enn det tilbudet vi har i dag, og vi ser heller ikke realismen ihvordan den pedagogiske veiledningstjenesten skal bruke betydelig mindre tid ogressurser enn det PPT allerede gjør i dag.
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at de pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for ekspertgruppens forslag om en pedagogiskveiledningstjeneste, er prinsipper som allerede ligger i PPTs mandater i dag,men uten juridisk forankring, noe vi ikke kan støtte.
Vi tror at det med en generell pedagogisk veiledningstjeneste, vil oppstå enda større tilfeldige former for praksis enn hva som er tilfellet i dag. Risikoen for at store deler av den tverrfaglige pedagogiske og psykologiske kompetansen som finnes i PPT i dag vil forvitres dersom den foreslåtte modellen innføres, er altfor stor. Vi kan helle ikke gi vår tilslutning ekspertgruppens forslag om å erstatte dagens PPT med en kommunal generell pedagogisk veiledningstjeneste som kun skal basere seg på system rettede tiltak og samtidig være uten juridisk forankring når vi samtidig vet at flere barn og unge har behov for å få utredet sine vansker og behov. Vi vil understreke at i henvisningene til PPT kommer det inn svært mange elevsaker hvor elevene ikke mener seg hørt, sett eller forstått av skolene. Å få bistand av en uavhengig part i slike situasjoner er av svært stor betydning for mange.
Jfr. punkt 8.3.3 i rapporten
Jfr. punkt 8.3.4 i rapporten
Jfr. punkt 8.4 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener ekspertgruppens forslag til regelverksendringer virker dårlig utredet og svært lite gjennomtenkt. Det er heller ikke gjort en analyse av hvordan de foreslåtte regelverksendringene vil slå ut i forhold til andre rettigheter som elever har i opplæringsloven. Det er flere rettigheter som krever sakkyndig vurdering av PPT; for eksempel gjelder dette for elever som skal ha utsatt eller fremskutt skolestart, fritak for opplæringsplikt, fritak for vurdering med karakter, rett til inntak til videregående skole med fortrinn og primært valgt utdanningsprogram for å nevne noen. Samfunnsviterne i Oslo PPT oppfatter ekspertgruppens forslag til regelverksendringer som en alvorlig svekkelse av førskolebarn og skoleelevers individuelle rettigheter. Vi har i det følgende flere synspunkter på de foreslåtte regelverksendringene:
· Ekspertgruppen foreslår å innføre en likelydende rett til medvirkning som er hjemlet i barnehagelovens § 3, i opplæringsloven og friskoleloven, noe Samfunnsviterne i Oslo PPT støtter. En rett til medvirkning for den enkelte elevs opplæringssituasjon vil kunne bidra til å styrke elevens individuelle rett til et godt psykososialt skolemiljø. Samfunnsviterne i Oslo PPT er som sagt enig i forslaget om en medvirkningsrett, men vi forstår ikke ekspertgruppens argumentasjon for at barn og unge i skolen skal ha sterkere rettigheter til et trygt og godt skolemiljø enn til å ha et godt og forsvarlig faglig læringsutbytte noe som blir resultatet dersom forslaget om å fjerne den enkelte elevs rett til spesialundervisning tas til følge.
· Ekspertgruppen mener at det ikke er hensiktsmessig eller nødvendig med en individuell rett til spesialundervisning og at de førskolebarna / elevene som trenger noe ekstra i tillegg til eller istedenfor ordinær tilpasset opplæring, kan motta opplæring med bistand fra et lokalt pedagogisk støttesystem. Ekspertgruppen viser til at likestillings- og diskrimineringsloven gir rett til individuell tilrettelegging i barnehager og skoler. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at retten til tilrettelegging i likestillings- og diskrimineringsloven ikke kan erstatte retten til spesialundervisning i opplæringsloven. Vi mener at barn og ungdom med vansker og særskilte behov, enten dette er i liten eller stor grad, utgjør en gruppe elever som er svært sårbare og som i særlig grad trenger en lovfestet rett til spesialundervisning. Rettsikkerheten for denne gruppen trues dersom lovfestelse fjernes. Vi mener likevel at en rettighet i seg selv ikke er tilstrekkelig for å sikre barn og unge et hjelpetilbud av høy kvalitet. Derfor mener vi at kvaliteten må styrkes i flere ledd og gjennom bedre styring, styrking av ressurser og styrking når det gjelder krav til kompetanse og bemanning både i PPT og i barnehager / skoler.
Etter dagens gjeldende rett har skoleelevene i Norge rett til å få opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK-06). Hvis det skal gjøres avvik fra dette læreplanverket for en enkelt elev, må et slikt avvik hjemles i vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven §§ 5-1, 5-5. Det er PPT som utreder og tilråder hvilke avvik som kan eller skal gjøres i henhold til opplæringsloven § 5-3. Alle elever har rett til å ha sin opplæring med tilhørighet i en basisgruppe / klasse. Gruppene skal ikke inndeles ut fra faglig nivå (jfr. opplæringsloven § 8-2). Dersom skolen skal avvike fra dette må det fremkomme med tydelighet i enkeltvedtak om spesialundervisning etter sakkyndig råd fra PPT. Samfunnsviterne i Oslo PPT ser ikke at ekspertgruppen har diskutert hvordan det skal avgjøres og sikres hvilke avvik fra den ordinære opplæringens innhold organisering som kan gjøres for den enkelte elev, hvis man opphever den individuelle retten til spesialundervisning. I dag må foresatte og elever ungdomsskoleelever samt elever samtykke til spesialundervisning. Et krav om samtykke innebærer derfor en rett til å takke nei til at det skal gjøres avvik fra den ordinære opplæringen og det gis rett til å klage. Ekspertgruppen foreslår at dersom tiltakene som iverksettes for enkeltelever i det nye helhetlige systemet oppleves som mangelfulle av eleven eller foresatte, kan dette påklages til Fylkesmannen (ekspertgruppens forslag på side 258). Samtidig sier ekspertgruppen at det ikke lenger skal treffes enkeltvedtak vedrørende spesialundervisning. Det fremstår som fullstendig uklart for oss hvordan klageretten skal organiseres og fungere dersom det ikke skal treffes enkeltvedtak om en rettighet. Hvordan mener ekspertgruppen at Fylkesmannen skal overprøve noe som ikke er vedtaksfestet?
Jfr. punkt 8.5 i rapporten
Samfunnsviterne i Oslo PPT støtter ekspertgruppen når det gjelder forslagene i følgende punkter i rapporten: 8.5.1(lærerutdanningene og videreutdanning i spesialpedagogikk), 8.5.2(registrering av utdanningsdata på individnivå) og 8.5.3 (forsknings og utviklingsarbeid).
Om PPTs fagsystemer:
Dokumentasjon rundt PPTs nytte og kvalitet har potensial for forbedring ifølge ekspertgruppen som her refererer til Hustad & Fylling (2009). Samfunnsviterne i Oslo PPT støtter dette og mener at PPT burde benytte seg av et felles nasjonalt fagsystem, at det benyttes felles maler for sakkyndighetsarbeid og at man førte lik statistikk over det arbeidet som gjøres. Slik situasjonen er i dag har vi ikke nasjonal oversikt over hva slags vansker som det henvises mest og minst av til PPT, hvor mange barn / elever som henvises for ønske om sakkyndig vurdering eller annet, hvilke funn PPT gjør, og vi har heller ikke oversikt over hva slags former for spesialundervisning som tilrås. Vi mener det burde være viktig både for de nasjonale og lokale skolemyndighetene å vite noe om disse forhold for å kunne prioritere og styre ressursene mer målrettet.
6. Implementering
Jfr. rapportens kapittel 8
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at det bør prioriteres å styrke den spesialpedagogiske kompetansen nært barnet og nært eleven i betydningen at det må utdannes og ansettes flere førskolelærere og lærere med kompetanse på barn og ungdom med særlige behov. I tillegg bør det gjøres endringer i både utdanningen til grunnskolelærere og til lektorer slik at for eksempel spesialpedagogisk kompetanse legges som et minimum inn i de ulike læreplanene for utdanningene. Itillegg bør det også være mulig å ta master i spesialpedagogikk som en del avlektorutdanningen / lærerutdanningen på lik linje med master i andre fag somnorsk, engelsk, matematikk osv.
Jfr. rapportens kapittel 8
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at ekspertgruppens forslag om et helt nytt system ikke må tas til følge. Ekspertgruppens forslag om å overføre ansatte fra dagens PPT og Statped til de lokale støtteteamene og til den kommunale veiledningstjenesten er slik vi ser det et forslag som vil føre til alt annet enn et løft fordi det vil føre til for stor spredning av kompetanse og dermed mer tilfeldige former for praksis enn hva vi har i dag.
Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til spesialundervisning ikke må fjernes. Ekspertgruppen har ikke belegg for og de viser heller ikke til forskning som støtter opp under at dette kan gjøre situasjonen bedre for barn og ungdom med særskilte behov.
Dersom du/dere har forslag til andre alternative tiltak vil vi gjerne få høre om det.
Samfunnsviterne i Oslo PPT viser til våre synspunkter når det gjelder ekspertgruppens forslag til regelverksendringer og våre kommentarer ellers hvor vi begrunner hvorfor vi er helt uenig når det gjelder ekspertgruppens forslag om å avvikle PPT i nåværende form og fjerne retten til sakkyndig vurdering og fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
Under har vi noen forslag til alternative tiltak og systemendringer:
1) Opprettholde § 5-6 i opplæringsloven
Vi mener at alle kommuner fortsatt skal ha en plikt til å organisere en pedagogisk-psykologisk tjeneste slik det er definert i opplæringsloven § 5-6 . Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at det er en styrke at Norge har en lovpålagt økonomisk og faglig uavhengig hjelpetjeneste som både har en faglig og sakkyndig funksjon. Vi mener at en endring eller en justering av deler av PPTs mandat er en mer farbar vei å gå enn å erstatte dagens lovpålagte PP-tjeneste med en pedagogisk kommunal / lokal pedagogisk veiledningstjeneste slik ekspertgruppen foreslår.
· Utforme tydeligere kvalitetskrav til skole- /PPT-eier:
Samfunnsviterne foreslår i sin høringsuttalelse av 26.06.18 at det bør utformes mer konkrete kvalitetskrav som skoleeier / PPT-eier må forholde seg til i den enkelte kommune. Utfordringen i dagens system er at kommunene ikke har noen kriterier å forholde seg til når det gjelder utforming og organisering av PPT, det samme gjelder bemanningsnorm og arbeidsmåter, noe som kan forklare at det er store ulikheter på disse områdene rundt om i landet. Ved å utforme tydeligere kvalitetskrav samtidig med en bemanningsnorm vil vi større grad kunne harmonisere det samlede tjenestetilbudet og oppnå større grad av likeverdighet i de tjenestetilbudet uten å måtte gå til det skritt å legge om hele systemet slik ekspertgruppen foreslår. Videre mener Samfunnsviterne i Oslo PPT at PPT bør tillegges en større veiledningsplikt og en større oppfølgings funksjon samtidig med en forsvarlig bemanningsnorm med tydelige kompetansekrav til de som skal jobbe i tjenesten og at dette fremkommer eksplisitt i tjenestens mandat.
· Endringer av PPTs system-mandat
Når det gjelder ekspertgruppens forslag om en tredeling av innsatser, mener Samfunnsviterne i Oslo PPT at en slik inndeling fint kan la seg løse innenfor PPTs mandater slik disse er formulert i dag. Vi mener derimot at dagens todelte mandat; sakkyndighetsarbeidet versus det systemrettede arbeidet, fremstår somen noe kunstig dikotomi. Individarbeid foregår alltid med et systemfokus og vice versa. Vi mener derfor at dersom PPT skal ha et skille på et såkalt systemmandat og et individmandat i fremtiden, i betydning at det såkalte individmandatet gjelder for elever som skal ha en sakkyndig vurdering og utredes for behov for særlige tilrettelegginger etter opplæringsloven, må systemmandatet endres til å gjelde for alle elever.
PPT bør på lik linje med skolehelsetjenesten, være en tjeneste for alle førskolebarn og skolelever og bidra med pedagogiske og psykologiske hjelpetiltak til alle fremfor å begrense tilbudet til førskolebarn og skolelever med definerte særskilte behov. Vi viser igjen til Djupedal utvalgets utredning (NOU 2015:2, kapittel 17.4) hvor det systemrettede mandat, både i lov om barnehager § 19c og opplæringsloven § 5-6 ble foreslått endret med ny lovhjemmel og utvidet til å gjelde for alle barn / elever fremfor å begrenses til å kun å gjelde for de med definerte særlige behov. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at å utvide PPTs systemmandat, vil være et mer hensiktsmessig tiltak for å kunne avhjelpe den andelen av elevene på 15-25% som har behov for tilpasset opplæring ut over det som kan gis innenfor den ordinære opplæringen, enn å erstatte dagens lovpålagte PP-tjeneste med en generell pedagogisk veiledningstjeneste.
PPT har høy kartleggings- og utredningskompetanse og er en viktig 1. linje instans når det gjelder å bidra til tidlig oppdagelse av lærevansker og andre vansker som har betydning for læring og utvikling. Mange barn, deres foreldre, ungdom som henviser seg selv, personell i skoler og barnehager ønsker som regel å få en utredning i betydning å få en forståelse av hva det er barnet eller den unge strever med. De ønsker veiledning om tilrettelegging og de ønsker oppfølging av fagpersonene når det gjelder adekvate tilrettelegginger. Det er ikke alltid behovet for en utredning i PPT er relatert til spørsmål om spesialundervisning eller andre særskilt tilrettelegginger. PPTs utrednings funksjon er svært viktig og behovet for utredninger er større enn antall førskolebarn og skoleelever som mottar særskilte tilrettelegginger i dag. Derfor mener vi at ressursene til PPT må økes slik at vi kan utrede og ivareta flere barn og unge med vansker, enn hva vi gjør i dag, uavhengig av om det er aktuelt med spesialundervisningstiltak.
Vi tror at mange elever «avises» for utredning av pedagogisk-psykologisk tjeneste fordi det ikke kan dokumenteres at de mangler utbytte av den ordinære opplæringen / det ordinære barnehagetilbudet. Det må derfor være mulig for både skoler, elever og foreldre å henvise til PPT og be om en pedagogisk-psykologisk utredning og få en tilbakemelding om funn og aktuelle tilretteleggingstiltak som kan iverksettes, men der PPT kan svare på dette i enklere rapporter / tilbakemeldinger og der PPT kan tilby faglig bistand selv om hjelpen ikke nødvendigvis er knyttet til vedtak om spesialundervisning eller vedtak om tilpasset opplæring som er basert på en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3. Det vi mener med dette er at PPTs utrednings funksjon må kunne utvides og utnyttes bedre og være et tilbud til flere barn og unge. Vi tror at en endring i systemmandatet i større grad vil kunne ivareta flere som trenger utredning, hjelp og tilrettelegging.
2) Vedr. retten til sakkyndig vurdering og retten til spesialundervisning
Samfunnsviterne i Oslo PPT støtter ikke at retten til sakkyndig vurdering og retten til spesialpedagogisk hjelp (for førskolebarn) /spesialundervisning i skolen skal fjernes. Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er slik vi ser det, ett av flere virkemidler for at elever skal få en opplæring i samsvar med sine evner og forutsetninger. Vi støtter oss her til forslagene i Barneombudet (jfr. rapporten «Uten mål og mening?», 2016-2017), om at en forutsetning for at spesialundervisning skal virke, er at innholdet og omfanget er basert på forskning om hva som hjelper mot de ulike lærevanskene og utfordringene som barn og ungdom har, samt at den gis av kvalifiserte lærere. Vi foreslår følgende tiltak i den hensikt å forbedre og forenkle regelverket:
· Forenklede og tydeligere krav til sakkyndig vurdering og presisering av hva det betyr å ikke ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen:
De fem punktene som kreves besvart i en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3; (eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, elevens lærevansker og andre særlige forhold, realistiske opplæringsmål, om en kan hjelpe eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud), gjelder både for utredning og for tilråding noe som innebærer at det er ti lovkrav som PPT skal oppfylle når det skal utarbeides sakkyndig vurdering for en elev. Vi mener at dette er for komplisert til å kunne praktiseres på en god måte. Vi tror derfor at det kan være hensiktsmessig å utarbeide forenklede og tydeligere krav og retningslinjer til sakkyndig vurdering hvor det også beskrives nærmere hva det innebærer å ikke ha et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.
Som ekspertgruppen peker på, opplever også skolene at de har vansker med å identifisere elever med særskilte behov fordi opplæringsloven ikke avgrenser retten til spesialundervisning på annen måte enn med begrepet manglende / ikke tilfredsstillende utbytte, noe som fører til altfor store tilfeldigheter og skjønnsmessige variasjoner både når det gjelder henvisninger til PPT og i PPTs sakkyndige vurderinger. Betyr det å mangle / ikke ha et tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring for eksempel at en elev har lav måloppnåelse? eller betyr det at eleven strever / sliter (henger etter medelevene) med å nå kompetansemålene i dagens læreplan for sitt trinn? Eller innebærer det at eleven ikke mestrer kompetansemålene i dagens læreplan, altså er på et lavere nivå? Dette bør avklares.
· Tydeliggjøring av intensjon og formål med spesialundervisningen:
Dersom vi skal kunne oppnå målet om en bedre spesialundervisning i betydning at elever som får hjelpetiltak innenfor spesialundervisningsregelverket skal få et systematisk, likeverdig og forsvarlig opplæringstilbud og dermed lære mer og bedre, mener vi at regelverket i opplæringsloven må vris fra å være en unntaks- / avviksbestemmelse til å fokusere på hva elevene skal kunne motta og få av hjelpetiltak / særlige tilrettelegginger, ikke hva vi skal ta bort, fjerne og unnta dem fra, slik regelverket i stor grad legger opp til i dag. Fokuset må være på hvordan læringsutbyttet skal økes ikke minimeres. I dag tolkes spesialundervisningsregelverket utelukkende enten som avvik fra kompetansemål i fag i henhold til LK-06, noe som betyr at spesialundervisning enten gis som opplæring på et lavere nivå enn alderstrinnet, eller avvik fra den ordinære organiseringen av opplæringen i fag (altså avvik fra opplæringsloven § 8-2). I de fleste vedtakene om spesialundervisning er det avviksbestemmelsene relatert til enkeltfag som styrer innholdet i spesialundervisningen, ikke hvordan elevene skal lære mer og bedre, noe Samfunnsviterne i Oslo PPT mener er det største problemet med dagens spesialundervisning.
Avvik fra innholdet i læreplanen -altså at elever får opplæring utfra kompetansemål på et lavere trinn /nivå, redusert nivå eller at de får fritak for vurdering i fag eller bortvalg av fag, kan være det noen elever med store utfordringer trenger for å klare seg videre. Vi tror likevel at det bør ligge strenge vilkår for når PPT kan tilrå avvik fra innholdet i læreplanen etter opplæringsloven §§ 5-1, 5-5 for enkeltelever. Vi mener at det ikke må være tvil om at en elev får en bedre opplæring ved at eleven unntas læreplanverkets kompetansemål og det må være et krav om at PPT gjør en vurdering av elevens fremtidsutsikter i det videre utdanningsløpet dersom det skal anbefales avvik fra innhold i fag i en sakkyndig vurdering. Det samme gjelder for avvik fra opplæringsloven § 8-2. Samfunnsviterne i Oslo PPT mener at det er på disse to områdene det må settes strengere vilkår for når avvik fra innholdet i læreplanen og når en annen organisering av opplæringen skal kunne kalles spesialundervisning.
For noen elever, spesielt for barn og ungdom med varige og omfattende vansker og behov, er det helt nødvendig at de får individuelle lærings- og kompetansemål og dermed unntak fra bestemmelsene i LK-06. Denne retten har denne elevgruppen i dagens regelverk. Ekspertgruppens forslag fører til at elever med varige og store behov, får et dårligere rettsvern enn hva de har i dag da (jfr. våre innspill og kommentarer under synspunkter på varige og omfattende individuelle tiltak. Jfr. punkt 8.2.3 i rapporten).
Vi som representerer praksisfeltet mener at formålet og intensjonen med spesialundervisningen ikke bare må rettes mot avvik og unntak men også kompensatoriske opplæringstiltak og konkret pedagogisk støtte i utviklingen til de som har læringsutfordringer. Elever lærer ikke mer og fungerer ikke bedre dersom vi skal «hekte dem av» læreplanen eller redusere læringsmålene som det eneste tiltaket.
Samfunnsviterne i Oslo PPT foreslår derfor at retten til spesialundervisning videreføres men med en tydeliggjøring når det gjelder intensjon og formål hvor man for eksempel formulerer en intensjon med spesialundervisningen likelydende eller liknende som retten til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (jfr, § 19a i lov om barnehager). Formålet med spesialpedagogisk hjelp (op.cit.) i barnehagen er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Vi mener denne formuleringen dersom den tilpasses skolens generelle formål om læring vil kunne gi en større lovnad om konkret faglig hjelp rettet mot aktuelle vansker / problematikk og den er mer konkret enn dagens § 5-1 som sier at elever som mangler tilfredsstillende utbytte av opplæringen har rett på spesialundervisning. Vi tror at dette sammen med en endring av det system rettede mandatet langt på vei vil gi et bedre grunnlag for å ivareta ulike nivåer av innsatser i dagens etablerte system men på en på en bedre måte.
7. Avsluttende spørsmål og kommentarer
Med de forutsetninger gruppen legger til grunn i rapporten vil vi gjerne vite i hvilken grad du/dere støtter ekspertgruppens forslag.
Samfunnsviterne i Oslo PPT er helt uenig og støtter ikke ekspertgruppens forslagtil et nytt såkalt helhetlig system med de løse mandatene og rammene dettesystemet vil medføre samtidig med svekket rettsvern for barn og unge ibarnehager og skoler.
Vimener heller at det bør skje en videreutvikling av dagens system og en styringav den spesialpedagogiske kompetansen i skoler og barnehager. Vi mener deproblemene rapporten skisserer bedre kan løses innenfor rammene av dagens tverrfaglige pedagogisk-psykologiske støttesystem, enn gjennom de tiltakene som ekspertgruppen foreslår.