Høring om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring justert læreplan i kroppsøving når det gjelder svømming. Vi foreslår en mindre endring av formålet med faget og justering av enkelte kompetansemål. I tillegg har vi fire alternative forslag til definisjon av svømmedyktighet

Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende innspill til oss.

Høringsfristen er satt til 13. mars 2015.

Dere finner forslag til læreplan med sporendring som vedlegg til slutt i dokumentet.

Justert læreplan i kroppsøving skal gjelde for alle trinn i grunnskolen fra skoleåret 2015-2016.

Vi sender høringen på e-post til postmottak i sentrale organisasjoner. Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om å videresende høringen til dem.

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å justere kompetansemål om svømming i læreplanen for kroppsøving, og å høre ulike forslag til definisjon av svømmedyktighet.

Bakgrunnen for oppdraget er å styrke svømmeopplæringen slik at flere barn og unge lærer å svømme. Undersøkelser fra Norges Svømmeforbund (NSF) viser at om lag 50 % av norske tiåringer ikke innfrir dagens kompetansemål på fjerde trinn om å vere trygg i vatn og vere symjedyktig. Norge har en lavere prosentdel av tiåringer som kan svømme sammenlignet med andre nordiske land (Island og Sverige 96%). Norge har en høyere andel av drukning pr. 100.000 innbyggere i Norden (Norge 1,03, Sverige 0,84 og Island 0,62).

Fylkesmannen i Aust-Agder utarbeidet et nasjonalt tilsyn med svømmeopplæringen våren 2013 etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Resultatene viste store lokale forskjeller i omfanget av undervisningen og til dels store svikt på systemnivå.

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn.

 Etter dagens læreplan skal alle elever etter fjerde trinn være svømmedyktige.

Justeringene presentert under er forslag for å tydeliggjøre kompetansemålene om svømming, og de skal danne grunnlag for en felles forståelse av hva svømmedyktighet innebærer. Forslagene kan legge bedre til rette for en tidlig, systematisk og kontinuerlig opplæring i svømming.

For å skape sammenheng mellom formål og kompetansemål foreslår vi følgende:

• Inkludere ordet symjing i tredje setning i første avsnitt: Rørslekultur i form av leik, idrett, dans, symjing og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Bakgrunnen for justeringen er å synliggjøre at svømming er en del av en allsidig og livslang bevegelseskultur og at den har et livreddende formål.
   
• Inkludere ordet trygg i første setning i tredje avsnitt: Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. Bakgrunnen for justeringen er at ordet trygg innlemmer kompetansen i å vurdere sikkerhet og å berge seg selv.
   
• Inkludere ordet symjedugleik i siste setning i tredje avsnitt: Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, symjedugleik og friluftsliv. Bakgrunnen for justeringen er å vise svømming som ferdighet og å tydeliggjøre at det er en del av et allsidig bevegelsesrepertoar.

Vi presenterer fire alternativer til definisjon av svømmedyktighet hvor Utdanningsdirektoratet anbefaler alternativ 1.

Alternativ 1 - Utdanningsdirektoratets anbefaling:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rulle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs plukke opp ein gjenstand frå botnen med hendene, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt), symje 100 meter på rygg, og ta seg opp på land

Ferdighetene i alternativ 1 bygger på tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av svømmedyktighet, og de samsvarer i stor grad med ferdigheter i andre land som vi sammenligner oss med. Dette er blant annet uttrykt i Utdanningsdirektoratets støttemateriell som er utviklet i samarbeid med Norges Svømmeforbund, Norges Idrettshøgskole og Norges Livredningsselskap.

Bakgrunnen for alternativ 1 er at det er åtte sentrale ferdigheter som samlet danner grunnlag for svømmedyktighet:

1. Hoppe og stupe på dypt vann (fortrinnsvis begge deler)
2. Dykke fra overflaten, svømme under vann uten særlig ubehag
3. Skifte fra loddrett til vannrett (svømme) stilling
4. Svømme to svømmearter; en på mage og en på rygg
5. Puste avslappet og rytmisk slik at det blir optimalt for det aktuelle taket, og slik at kroppens leie blir så flat som mulig
6. Rulle fra mage til rygg og omvendt i vannrett leie
7. Snu seg til venstre og høyre både på mage og på rygg
8. Innta energisparende stilling (flyting) med så lite bevegelse som mulig

Å kunne svømme handler ikke bare om å komme seg fra A til B i vannet. Det innebærer alle aspekter av å bevege seg i og under vann på hensiktsmessige måter, gjøre vurderinger, holde ut og å kunne ta seg til overflaten. Et ufrivillig fall i vann innebærer at hodet kommer under vann. Mange barn mestrer teknisk å svømme, men blir utrygge og mister kontrollen hvis hodet kommer under vann. Derfor er det å kunne dykke en grunnleggende del av å være svømmedyktig. Sammenlignet med andre nordiske land er det også en ferdighet å kunne svømme en viss distanse for å kunne være svømmedyktig.

Alternativ 2:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rulle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt), symje 100 meter på rygg og ta seg opp på land

Bakgrunnen for alternativ 2 bygger på samme faglige begrunnelse som alternativ 1, bortsett fra at ferdigheten dykking mangler. Fordelen med alternativ 2 er at den ivaretar syv av de åtte sentrale ferdighetene for å kunne bli svømmedyktig. Ulempen ved alternativ 2 er at ferdigheten dykking mangler. Konsekvensen av å utelate dykking er at barn som teknisk mestrer å svømme, raskt blir utrygge og mister kontrollen hvis hodet kommer under vann.

Alternativ 3:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne symje 200 meter

Bakgrunnen for alternativ 3 er en synliggjøring av ferdigheten å kunne svømme en distanse, men ivaretar ikke noen av de åtte ferdighetene ved å være svømmedyktig. Sammenlignet med andre nordiske land har alternativ 3 distansen 200 meter, men skiller seg fra tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av svømmedyktighet, og det samsvarer ikke med definisjoner på svømmedyktighet i andre nordiske land.

Alternativ 4:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne symje 100 meter

Bakgrunnen for alternativ 4 er en synliggjøring av ferdigheten å kunne svømme en distanse, men ivaretar ikke noen av de åtte ferdighetene ved å være svømmedyktig. Alternativ 4 skiller seg fra tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av svømmedyktighet, og det samsvarer ikke med definisjoner på svømmedyktighet i andre nordiske land.

For å legge grunnlaget for å bli svømmedyktig foreslår vi justeringer av kompetansemålet etter 4. trinn. Videre foreslår vi justeringer etter 7. og 10. trinn for å tydeliggjøre kompetansemålene og for å legge grunnlag for progresjon i svømming i opplæringen.

Forslaget konkretiserer og tydeliggjør hva det vil si å være trygg i vann og kompetansemålet legger grunnlag for å bli svømmedyktig. Å gå fra å være vanntilvendt til å bli svømmedyktig innebærer å mestre de fire kjernefunksjonene: dykke, flyte, gli og framdrift.

Å være vanntilvendt er helt grunnleggende og nødvendig for å bli svømmedyktig. Vanntilvenning bør komme tidlig i barns utvikling, senest ved skolestart, på grunn av barns motoriske utvikling og fysiske og kognitive forutsetninger. Barnet er sensitivt og mest mottagelig for å lære å svømme i 5-7-årsalderen.

Å være vanntilvendt vil hjelpe eleven til å beholde roen og til å orientere seg ved fall uti vann. Å tidlig lære det grunnleggende kan hjelpe ved fall i vann i voksen alder. Jo senere disse ferdighetene blir trent, jo høyere blir terskelen både fysisk og psykososialt for elevene. Tidlig vanntilvenning har også en sosial betydning for inkludering og integrering og det er gunstig for å utvikle av svømmeferdigheten at skolene starter svømmeopplæring fra 1. trinn.

Justeringen skaper sammenheng mellom formålet og kompetansemålene og legger grunnlag for progresjon i svømming i læreplanen. Kompetansemålet kan tilpasses opplæring i ulike vannmiljø og kan sees i sammenheng med øvrige mål i kroppsøvingsfaget og med mål for andre fag.

Kompetansemålet er justert ved tillegg og bidrar til progresjon til 7. trinn. Elevene må vurdere og forklare egne muligheter og begrensninger og risiko ved å ferdes trygt i, ved og på vann. Under hovedområdet friluftsliv på 7. trinn skal eleven kunne utføre enkel førstehjelp, og det foreslåtte tillegget på 4. trinn vil bidra til progresjon. Elevene lærer og blir trygge på at de kan tilkalle hjelp, og hvordan de kan tilkalle hjelp.

Gjeldende kompetansemål er justert ved tillegg. Det å kunne svømme på ulike måter og i ulike plan er viktig for å kunne svømme rasjonelt og effektivt og for å kunne orientere seg i vannet. Sidesvømming er nødvendig for å kunne svømme i bølger og for å mestre ilandføring.

For å ivareta progresjon fra 4. trinn foreslår vi et nytt kompetansemål. Elevene kan øve under varierte værforhold med ulike krav til trygg ferdsel. Erfaringer viser at mange elever trenger mot til å si nei og mot til å tørre. Ved å inkludere dette kompetansemålet må elevene gjøre egne valg ut fra personlige forutsetninger i, ved og på vann. Ved fall uti vann drukner vi ikke først og fremst fordi vi eventuelt ikke kan svømme, men fordi vi ikke får luft. Ved fall i vann oppstår redsel og panikk og det er viktig å ha kjent på og øvd på utfordringen og følelsen, og å finne en strategi for å berge seg selv.

For å skape en systematisk og kontinuerlig progresjon av svømmedyktighet til 10. trinn justeres kompetansemålet.

Gjeldende kompetansemål er delt i to og er justert for å ivareta progresjon fra 7. trinn. Elevene har, når de er svømmedyktige, evne til å svømme på mage og rygg. For å ivareta progresjon og videreutvikling av ferdighetene kan eleven arbeide med varierte og effektive svømmeteknikker,- over og under vann. Ved bedre kjennskap til og erfaring med vannets egenskaper kan de lettere vurdere hvordan det er hensiktsmessig å svømme og bevege seg i vann, og etter hvert mestre mer krevende utfordringer.

Vi foreslår en tydeliggjøring av gjeldende kompetansemål for å ivareta progresjonen fra 4. og 7. trinn. Behovet for å finne aktiviteter som kan bli elevenes framtidige måte å bevege seg på, vektlegges. Kroppsøvingsfaget er et allmenndannende fag som skal oppmuntre til en fysisk aktiv livsstil og livslang aktivitetsglede. Det å ha innsats og lære seg å trene ut fra egne forutsetninger er nødvendig kompetanse i faget kroppsøving. Gjennom å svømme en lengre distanse over 200 meter basert på egen målsetting må eleven vurdere egne svømmeferdigheter, sette seg et mål og jobbe for å nå det.

Vi har presentert fire alternativer for svømmedyktighet hvor Utdanningsdirektoratet anbefaler alternativ 1. Undersøkelser fra NSF viser at sen svømmeopplæring hever terskelen for å bli svømmedyktig, og vi anbefaler at alternativ 1 går inn som kompetansemål på 4. trinn i læreplanen i kroppsøving grunnet barns motoriske utvikling. Barn er sensitivt og mest mottagelig for å lære å svømme i 5-7-årsalderen. Under følger en samlet oversikt over våre forslag til kompetansemål:

En tydeliggjøring av kompetansemålene knyttet til svømming kan føre til økt bevissthet om betydningen av å tilby en tidlig, systematisk og kontinuerlig svømmeopplæring for alle elever.

Målet for opplæringen i gjeldende læreplan i kroppsøving er at elevene skal kunne være trygge i vann og å være svømmedyktige etter 4. trinn. Forslaget til justert læreplan i kroppsøving vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for skoleeier.